"Trist" når barna blir voksne.

[AnonymBruker]

Vell, det er jo egentlig ikke trist. Men, det er litt leit å gi slipp på dem. 

Vi har tre barn, som er tett i alder. Nå blir de voksne på likt alle tre. 

Det er godt å se at de har blitt fornuftige, flinke og arbeidsomme. Men det er litt vanskelig å ikke være en del av det daglige livet dem lengre. 

Selv om de har vært ungdommer, og brukt mye tid med venner og på rommet, har jeg jo sett de så og si hver dag. Nå kan det gå mange uker mellom hver gang jeg ser et par av de. Snakkes litt på tlf, men ikke så ofte.  Vill ikke mase. 

Ja, jeg vet det er en del av livet, og jeg vet at de er til låns. Men dette er noe jeg må venne meg til. Livet mitt har jo stort sett dreiet seg om dem de siste 22 årene. 

Flere som synes det er en overgang å få voksne barn? 

Anonymkode: cae6e...6a5

[AnonymBruker]

Ja! Mister en del av min ‘mamma’ identitet. 

Anonymkode: 7239b...cf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja! Mister en del av min ‘mamma’ identitet. 

Anonymkode: 7239b...cf2

men du klarer det

Anonymkode: 6bbc9...d4f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er deilig at dem har flytta ut jeg. Endelig så kan jeg bare tenke på meg selv. Gjøre som jeg vil. Ha sex når jeg vil og hvor jeg vil i huset. Nei det er helt topp. Men så er jeg relativ ung enda da. Så om det har noe med det å gjøre da. Var 41 når begge flytta. 

Anonymkode: 337da...735

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt nydelig at sønnen min har blitt ungdom og etterhvert skal bli voksen. Så mye mer rolige dager, jeg er ferdig med alt som har med småbarnstida å gjøre. Merker at mine egne behov får mer plass enn før og at jeg er friere ☺️ Jeg elsker ham akkurat like høyt i dag, men det er så spennende å se hvordan han utvikler seg ut av barnet og inn i ungdommen ☺️ 

Anonymkode: 0ea80...b27

[AnonymBruker]

Det er litt vemodig når de gror til, men det er godt også  

Det er så stor aldersforskjell mellom mine, at jeg føler innimellom at jeg "aldri blir ferdig"

Jeg rakk ikke helt å kjenne etter når den eldste flyttet, da jeg var midt i småbarnsperioden med yngste. 

Vil tro det blir sårt når sistemann skal ut av redet, men det er jo noen år til enda. Hun er bare 10. 

Anonymkode: 44056...da3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Gruer meg sånn til barna blir eldre. Jeg elsker dette livet med barna mine. Må finne en hobby som kan gjøre meg opptatt når den tid kommer så barna faktisk får fred fra meg. 

Anonymkode: 41148...e26

[Snok1]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Flere som synes det er en overgang å få voksne barn? 

Det er definitivt en overgang, men det er også en deilig bekreftelse og anerkjennelse at de er flyvedyktige.

[AnonymBruker]

Mine barn er 11 og 8 år og jeg gruer meg allerde. Jeg har allerede bestemt meg for enten at vi skaffer hund, eller så kommer vi til å reise bort ofte når barna blir store. Noe må vi gjøre. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å slite med empty nest syndrom. 

Anonymkode: f579d...aed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg synes det er deilig at dem har flytta ut jeg. Endelig så kan jeg bare tenke på meg selv. Gjøre som jeg vil. Ha sex når jeg vil og hvor jeg vil i huset. Nei det er helt topp. Men så er jeg relativ ung enda da. Så om det har noe med det å gjøre da. Var 41 når begge flytta. 

Anonymkode: 337da...735

Hva har alder med det å gjøre? Jeg var 60 da yngste flyttet ut, var veldig fint for det😊

Anonymkode: ba4b5...01f

[lillegumman]

Dere som IKKE led av "empty nest syndrom" , hva syntes dere var deilig med at de flyttet ut , og har dere fortsatt god kontakt? 

[AnonymBruker]

Det gode er jo at man får ny gnist i forholdet. Man bytter fokus fra barn til mann igjen og her blomstrer kjærligheten mer enn noensinne.

Jeg har råd til å reise mer når barna ikke lengre skal med.

Lage hva en vil til middag uten å ts hensyn til barnas særheter.

Ta meg et glass vin når jeg har lyst på selv om lysten faller på en tirsdag kl 17. Det gjorde jeg aldri når barna bodde hjemme.

Det triste er at man ikke har så tett kontakt lengre. Jeg er som TS og vil ikke mase, de må få lov å nyte livet uten at mor er en del av det daglige.

Anonymkode: d20c3...536

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg synes det er deilig at dem har flytta ut jeg. Endelig så kan jeg bare tenke på meg selv. Gjøre som jeg vil. Ha sex når jeg vil og hvor jeg vil i huset. Nei det er helt topp. Men så er jeg relativ ung enda da. Så om det har noe med det å gjøre da. Var 41 når begge flytta. 

Anonymkode: 337da...735

Jeg er også en relativt ung mor, er 37 og eldstemann er 15, så vil nok være på omtrent samme alder som deg når han flytter ut. Jeg har begynt å føle meg "gammel" fordi barna er så store. De fleste jeg kjenner på min alder har småbarn, mens jeg har tenåringer, og jeg føler da at siden jeg er i en annen fase enn dem, er jeg eldre enn dem, hvis du skjønner hva jeg mener? Vet ikke helt om jeg klarer å forklare det godt nok... Noen andre unge foreldre med samme følelse?

Anonymkode: 38f96...4f8

[Brunello]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det gode er jo at man får ny gnist i forholdet. Man bytter fokus fra barn til mann igjen og her blomstrer kjærligheten mer enn noensinne.

Jeg har råd til å reise mer når barna ikke lengre skal med.

Lage hva en vil til middag uten å ts hensyn til barnas særheter.

Ta meg et glass vin når jeg har lyst på selv om lysten faller på en tirsdag kl 17. Det gjorde jeg aldri når barna bodde hjemme.

Det triste er at man ikke har så tett kontakt lengre. Jeg er som TS og vil ikke mase, de må få lov å nyte livet uten at mor er en del av det daglige.

Anonymkode: d20c3...536

Mange får det motsatte av ny gnist i forholdet. Barnas tilstedeværelse har for mange vært det som har definert forholdet og holdt foreldrene sammen. Når de flytter ut, er forholdet mer eller mindre slutt.

Det viktige er å dyrke andre interesser enn barna også når barna bor hjemme.

[AnonymBruker]

lillegumman skrev (1 time siden):

Dere som IKKE led av "empty nest syndrom" , hva syntes dere var deilig med at de flyttet ut , og har dere fortsatt god kontakt? 

Veldig god kontakt, men vi krangler aldri lenger. Deilig å kunne være gode venner uten å bo oppå hverandre. Nå er det ingen gnisninger, kun god stemning☺️

Anonymkode: ba4b5...01f

[AnonymBruker]

Eldste har flytta ut for noen år siden. Koser oss veldig når han er hjemme.

Minsten på 16 år bor ennå hjemme, men har han bare 50%, så gradvis tilvenning.  Har det "travelt" de ukene han er hos sin far, så det blir ikke kjedelig!

Anonymkode: d99aa...b54

[AnonymBruker]

Gruer meg til det, ønsker å ha familien min rundt meg jeg

Anonymkode: 7bfcf...c48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva har alder med det å gjøre? Jeg var 60 da yngste flyttet ut, var veldig fint for det😊

Anonymkode: ba4b5...01f

Sa ikke at det hadde noe å gjøre. Jeg skrev min situasjon og sa at kanskje det hadde noe med det å gjøre for min del. Jeg elsker at dem er ute. Og håper det er noen år før eventuelt noen barnebarn kommer. Har ikke lyst å binde meg opp enda. 

Anonymkode: 337da...735

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er også en relativt ung mor, er 37 og eldstemann er 15, så vil nok være på omtrent samme alder som deg når han flytter ut. Jeg har begynt å føle meg "gammel" fordi barna er så store. De fleste jeg kjenner på min alder har småbarn, mens jeg har tenåringer, og jeg føler da at siden jeg er i en annen fase enn dem, er jeg eldre enn dem, hvis du skjønner hva jeg mener? Vet ikke helt om jeg klarer å forklare det godt nok... Noen andre unge foreldre med samme følelse?

Anonymkode: 38f96...4f8

Forstår hva du mener ja. Mange av mine venner på min alder har småe barn. Og de av mine venner som har barn på samme alder som mine er en del år eldre enn meg. De jeg omgår mest med har barn hjemme enda. Så jeg føler jeg er langt foran dem i livet som gjør jeg føler meg eldre. Men det er alltid meg dem ringer når dem skal finne på noe på sparket fordi dem vet jeg kan gjøre ting med en gang. Men jeg nyter livet. Er så godt. Og jeg har fantastisk vennskap med mine barn. Ingen krangling lenger. Og dem ringer om råd. For før så var jeg bare teit som ikke forstod noen ting😂😂

Anonymkode: 337da...735

[Eva-Lena]

Jeg grudde meg til den dagen de skulle flytte ut helt fra de var små. Jeg ønsket at de aldri ville flytte hjemmefra.

Så kom begge i tenårene og jeg ble helt alene om ansvaret for de. Sakte men sikkert begynte jeg å glede meg til de flyttet ut. Jeg var ganske mettet av diskusjoner, rot og krangling nesten hver dag.

Nå bor de hver for seg og har blitt foreldre selv. Jeg savner ikke å ha de hjemme, men ser de ofte. Vi har ett godt forhold og det er veldig koselig når begge kommer på besøk samtidig.

jeg synes det er veldig koselig å ha barnebarn som jeg ser ofte også. Jeg kjører og henter i bhg, har de på overnatting og vi leker og synger sammen.

Jeg er veldig glad jeg er ferdig med barn. Nå låner jeg barnebarn når jeg vil og kjenner det er deilig å slappe av etter å ha passet de en hel helg.