Diagnostikk som accessory

[Somarfugelen]

Det virker den dag i dag som om det har blitt trendy å få seg en slags psykiatrisk diagnose.

Vi liker alle å tenke på oss selv, hva som gjør oss til oss og hva identiteten vår er, dette er helt naturlig, men det virker som at psykisk sykdom har tatt over rollen som tidligere ble spilt av sternetegn og MBTI. Dette er ikke bra. Psykisk sykdom, personlighets-og utviklingsforstyrrelser, er ikke en spøk, det finnes folk som er ute av stand til å leve normale liv på grunn av disse. Autisme er en reell ting som ødelegger livskvaliteten til de som har det, du har ikke autisme til tross for at du så 3 sesonger av en fjernsynserie i strekk, ei heller har du adhd fordi du ikke klarer å lese ferdig en bok, og du er ikke skitzofreniker på grunn av at du tror at 5G gjør folk sterile. Det du driver med er å lete etter medisinske unnskyldninger for din egen dårlige atferd, samt en måte å skille deg ut fra mengden. 

Det er ingen utfordring å få seg en diagnose, jeg kunne selv sikkert skaffet meg et halvt dusin, men det har jeg ikke behov for. 

Det er også farlig å sette merkelapper på seg selv, ettersom man selv begynner å tro på dem, setter seg selv i en bås og underbevisst påtar seg ytterligere dysfunksjonelle atferdsmønstre for å rettferdiggjøre merkelappen. " Jeg kan ikke sosialisere alminnelig, jeg har autisme". Derfor prøver en heller ikke, er en felle man kan gå i. 

Det er viktig å huske på at diagnose er verktøy for å kartlegge følelser, impulser og tankemønstre vi alle besitter i varierende grad, på lik linje som at alle er bittelitt homofile har også alle bittelitt av hver enkelt sinnslidelse, og, som sagt, med nok standhaftighet kan alle skaffe seg en hvilken psykisk diagnose de ønsker. Det er når disse trekkene er til stede i så stor grad at det er vanskelig å opprettholde normal funksjon at det er et behov for diagnostikk, og når du med vilje går inn for å få deg en episk ny diagnose du kan vise til hver gang du oppfører deg som en dritt sidestilles de som faktisk lider. Enda verre er de som legger seg inn over småting eller som blåser opp sine egne problemer på grunn av at popkulturen i økende grad romantiserer psykiatri, disse setter liv i fare ved å ta plass fra de som faktisk trenger akutt hjelp. Nekter å tro at psykiatrien den dag i dag plutselig har blitt så full som den har blitt organisk, dette er utelukkende takket være TikTok og folk som vil føle seg som tragiske rollefigurer. 

Har selv en slektning som har alvorlig autisme som knapt kan fungere, og har jobbet med en som fikk barndommen ødelagt av en unødvendig diagnose og tilrettelegging han ikke hadde behov for. Diagnoser er subjektive, i forbindelse med både lege og pasient, politiske, og de er ikke naturskapte fenomener som faktisk finnes eller har en innvirkning på noe som helst ut over vår egen oppfatning av dem. 

Få dem ut av hodene deres, så skal dere se at de forsvinner, i 99% av tilfeller. 

[AnonymBruker]

Slutt.

Ikke skyv foran deg din alvorlig syke autistiske nevø for å hetse andre. 

Anonymkode: c49ed...237

[Somarfugelen]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Slutt.

Ikke skyv foran deg din alvorlig syke autistiske nevø for å hetse andre. 

Anonymkode: c49ed...237

Hvem hetser jeg? 

Dette er et prososialt innlegg om observerbare trender, og lignende har blitt publisert av nrk.

https://www.nrk.no/ytring/alle-de-syke-ungdommene-1.16452807

[AnonymBruker]

Jeg har en hel drøss med diagnoser, inkludert autisme. Merkelig nok går jeg ikke rundt å skryter av alle de trendy merkelappene mine likevel. Faktisk skammer jeg meg. Er redd for å stigmatiseres. Redd for at folk skal synes jeg er hun rare autisten med ocd. Derfor har jeg ikke fortalt det til noen, kun mine aller aller nærmeste.

Dessverre har både utviklingsforstyrrelser og psykisk uhelse mye stigma hengende ved seg. De fleste med reelle diagnoser går ikke rundt og skryter av de.

Anonymkode: e192a...fa0

[AnonymBruker]

Det burde ikke være så lett å få diagnosen autisme.

 

Anonymkode: 5e582...375

[AnonymBruker]

Min utredning tok fire måneder og var ved et autismesenter. Jeg har aldri fungert i arbeidslivet, og er svært redusert i hverdagen. 

Jeg bekymrer meg for at jeg ikke skal bli tatt alvorlig hvis masse oppegående folk får diagnosen.

Anonymkode: 5e582...375

[AnonymBruker]

Helt enig. Hvis 50 % av befolkningen skal ha autisme og adhd diagnoser er det jo dette som er normaltilstanden da. Uansett så må man innføre livsmestring som eget skolefag slik at ikke absolutt alle skal gå og be om utredninger for alt de synes er vanskelig i livet sitt. Diagnoser bør være forbeholdt de som overhodet ikke fungerer.

Anonymkode: 78617...339

[AnonymBruker]

Ca 1 % i Norge er på autismespekteret og ca 3-5 % en adhd diagnose. Trend? Mye snakket om kanskje..

Anonymkode: 3ab78...c6d