Vokse opp med narsissistiske foreldre

[AnonymBruker]

Dere som vokste opp med en eller to narsissistiske forelder. Hvordan var det for deg? Hvordan har det påvirket deg som person? 

Jeg har to barn med en narsissistisk mann. 

Dette er en diagnose som har blitt satt etter at han var utredet for annen psykisk lidelse. Så ikke noe jeg har funnet på. 

Jeg har skilt meg fra han og frem til for ett år siden bodde begge barna hos far med en 50/50 ordning. 

Eldste barnet nektet etter hvert å være der og samværet ble redusert før det nå ikke eksisterer noe samvær mellom de i det hele tatt. 

Jeg ser jo hvordan dette har påvirket eldste barnet, men yngste barnet er fortsatt hos far 50%

Det jeg lurer litt på er hvordan jeg som mor møter barna mine på best mulig måte. 

Jeg savner informasjon og kunnskap om hvordan jeg kan være en motvekt til fars væremåte slik at barna mine blir minst mulig preget av å ha en slik far på sikt. 

Er det noen som vil dele noen erfaringer med å vokse opp med slike foreldre som kanskje kan gi meg noen gode råd på veien? Barna er 15 og 9 år gamle så de er heldigvis ganske «store» 

Anonymkode: 82c94...0e6

[Andro]

Det beste rådet er å orientere om tilstanden og symptomene, så de skjønner at det ikke er de selv det er noe galt ved. Hjelpe barna å lage motstrategier og å bearbeide de kipe tingene de opplever.

Noe av det viktigste er å få dem til å skjønne at de ikke skal bli med på spill der navlebeskueren prøver å spille dem opp mot hverandre, deg eller andre de har nær.

Normale foreldre driver co-parenting, narsissister driver counterparenting, leste jeg en psykolog skrive.
Andre skilte har en samarbeidspart, du har en motspiller. Det kan være krevende, også for barna.

Endret 10. juli 2023 av Andro

[AnonymBruker]

Jeg er helt fucka og må lære livet på nytt. Alle mine forhold har vært med utilgjengelige personer som ble på grensa til mishandling eller mishandlet meg, fordi jeg hadde så innprentet denne versjonen av kjærlighet fra en forelder som behandlet meg helt likt.

Jeg gikk i terapi i 12 år, har diagnosen ptsd, siden Cptsd ikke har en kode enda. 

Det kommer til å ta hele livet mitt å kunne leve et stabilt normalt liv, jeg bærer dette med meg dessverre. 

Anonymkode: 25943...930

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere som vokste opp med en eller to narsissistiske forelder. Hvordan var det for deg? Hvordan har det påvirket deg som person? 

Jeg har to barn med en narsissistisk mann. 

Dette er en diagnose som har blitt satt etter at han var utredet for annen psykisk lidelse. Så ikke noe jeg har funnet på. 

Jeg har skilt meg fra han og frem til for ett år siden bodde begge barna hos far med en 50/50 ordning. 

Eldste barnet nektet etter hvert å være der og samværet ble redusert før det nå ikke eksisterer noe samvær mellom de i det hele tatt. 

Jeg ser jo hvordan dette har påvirket eldste barnet, men yngste barnet er fortsatt hos far 50%

Det jeg lurer litt på er hvordan jeg som mor møter barna mine på best mulig måte. 

Jeg savner informasjon og kunnskap om hvordan jeg kan være en motvekt til fars væremåte slik at barna mine blir minst mulig preget av å ha en slik far på sikt. 

Er det noen som vil dele noen erfaringer med å vokse opp med slike foreldre som kanskje kan gi meg noen gode råd på veien? Barna er 15 og 9 år gamle så de er heldigvis ganske «store» 

Anonymkode: 82c94...0e6

Bare 3 år til så trenger ikke yngstemann å være der heller. Det er vel your best bet.

Anonymkode: 646f1...960

[AnonymBruker]

Men hvorfor kjemper du ikke mer for å beholde yngste hjemme hos deg som hovedomsorgsperson?

Anonymkode: 646f1...960

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men hvorfor kjemper du ikke mer for å beholde yngste hjemme hos deg som hovedomsorgsperson?

Anonymkode: 646f1...960

Det gjør jeg, vi er i en rettsprosess både med eldste og yngste. Men det tar tid og yngste har i prosessen gitt utrykk for at h*n ønsker å være 50/50 hos oss begge så da tar det dessverre lengre tid. 
Det er virkelig med tungt hjerte jeg leverer barnet på samvær annenhver uke. 
 

Anonymkode: 82c94...0e6

[AnonymBruker]

Andro skrev (44 minutter siden):

Det beste rådet er å orientere om tilstanden og symptomene, så de skjønner at det ikke er de selv det er noe galt ved. Hjelpe barna å lage motstrategier og å bearbeide de kipe tingene de opplever.

Noe av det viktigste er å få dem til å skjønne at de ikke skal bli med på spill der navlebeskueren prøver å spille dem opp mot hverandre, deg eller andre de har nær.

Normale foreldre driver co-parenting, narsissister driver counterparenting, leste jeg en psykolog skrive.
Andre skilte har en samarbeidspart, du har en motspiller. Det kan være krevende, også for barna.

Du, det var veldig godt beskrevet. Og noe jeg har følt på hele veien, men egentlig ikke klart sette ord på. Det at man ikke har en samarbeidspartner, men heller en motspiller. 

Har lest meg opp på narsissisme og hva dette innebærer. Men finner ikke så mye rundt temaet om å være den andre omsorgspersonen i en slik relasjon og hva jeg bør si/ikke si og gjøre for å bygge opp barna. 

Takk for innspill. 
 

Anonymkode: 82c94...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg er helt fucka og må lære livet på nytt. Alle mine forhold har vært med utilgjengelige personer som ble på grensa til mishandling eller mishandlet meg, fordi jeg hadde så innprentet denne versjonen av kjærlighet fra en forelder som behandlet meg helt likt.

Jeg gikk i terapi i 12 år, har diagnosen ptsd, siden Cptsd ikke har en kode enda. 

Det kommer til å ta hele livet mitt å kunne leve et stabilt normalt liv, jeg bærer dette med meg dessverre. 

Anonymkode: 25943...930

Dette var trist å lese og vondt å lese. 
Vokste du opp med to foreldre som var slik? 
Har du noen tanker om hva som i så fall kunne vært gjort annerledes fra den andre forelderen for at du skulle kunne fått en litt bedre barndom? 

Anonymkode: 82c94...0e6

[AnonymBruker]

Skal vel noe til at begge foreldre innehar diagnosen narsissist. Usannsynlig parsammensetning. Hvis du vet hvordan narsissister opererer for å skaffe seg en partner. 

Anonymkode: 557df...0e4

[AnonymBruker]

Vokst opp med én. Alt var andres feil, ingenting var bra nok, hadde jeg gjort 9 fantastiske ting men 1 dårlig så ble det dårlige fokuset, guilt-tripping, hersketeknikker, trusler og latterliggjøring…stilte aldri opp på noe som helst som var viktig for meg (måtte blant annet gjennom en alvorlig operasjon da jeg var 12 og hen orket ikke ta seg fri fra jobb så ble slik at naboen (!!!) ble med istedet).
 

Jeg måtte bryte kontakten eller så hadde jeg ikke levd i dag, psyken ble helt brutt ned og er nok relasjonsskadet for alltid. Har klart meg greit ene og alene fordi jeg har hatt null kontakt i 20 år, med god hjelp fra politiet som hjelper meg med kontaktforbud om hen likevel klarer å finne en måte å «stikke» meg på. 

 

Anonymkode: ed02c...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Dette var trist å lese og vondt å lese. 
Vokste du opp med to foreldre som var slik? 
Har du noen tanker om hva som i så fall kunne vært gjort annerledes fra den andre forelderen for at du skulle kunne fått en litt bedre barndom? 

Anonymkode: 82c94...0e6

En narssist og en alkoholiker som drakk for å komme unna det. Typisk slike relasjoner, en som dekker over for den andre eller ikke gjør noe fordi de ikke makter eller klarer. 

Det jeg hadde trengt er at min tafatte forleder tok meg og til helvete bare flytta. 

Men de holdt sammen, og jeg kom ikke unna før jeg var 18 og det var for sent. 

Anonymkode: 25943...930

[AnonymBruker]

Søk på co-parenting/counterparenting with a narcissist på youtube så ser du hvordan du skal forholde deg på best mulig måte. Du har allerede gjort noe av det beste du kan gjøre i en sånn situasjon, nemlig å skille deg! Ikke alle tør eller orker det.❤️

Anonymkode: 8ad35...4a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2023 den 21.19):

Dere som vokste opp med en eller to narsissistiske forelder. Hvordan var det for deg? Hvordan har det påvirket deg som person? 

Jeg har to barn med en narsissistisk mann. 

Dette er en diagnose som har blitt satt etter at han var utredet for annen psykisk lidelse. Så ikke noe jeg har funnet på. 

Jeg har skilt meg fra han og frem til for ett år siden bodde begge barna hos far med en 50/50 ordning. 

Eldste barnet nektet etter hvert å være der og samværet ble redusert før det nå ikke eksisterer noe samvær mellom de i det hele tatt. 

Jeg ser jo hvordan dette har påvirket eldste barnet, men yngste barnet er fortsatt hos far 50%

Det jeg lurer litt på er hvordan jeg som mor møter barna mine på best mulig måte. 

Jeg savner informasjon og kunnskap om hvordan jeg kan være en motvekt til fars væremåte slik at barna mine blir minst mulig preget av å ha en slik far på sikt. 

Er det noen som vil dele noen erfaringer med å vokse opp med slike foreldre som kanskje kan gi meg noen gode råd på veien? Barna er 15 og 9 år gamle så de er heldigvis ganske «store» 

Anonymkode: 82c94...0e6

Mitt beste tips er å få vekk barna fra den faren om han er stygg med de. Om han er en god far som tar tak i problemene sine og får hjelpen han trenger så søk sammen hjelp med barna så de får mestring til å håndtere det. Men utifra eldstemann høres det ikke ut som far er en god far?

Hadde 2 narssistiske foreldre, og jeg sliter den dag i dag! Kan absolutt ikke anbefale at andre barn vokser opp sånn! De blir påvirket på så mange måter og tar det med seg selv i sitt samliv osv. 

Still opp for de om de vil kutte kontakten. En narsisst gjør alt for seg selv. Bryr seg ikke om andre. 

 

Anonymkode: 5b5b2...33c

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at moren min er narsissist. For hvis hun hadde oppført seg på nøyaktig samme måte på jobb, så tviler jeg på at hun ville ha klart å holde på denne jobben helt til hun kunne pensjonere seg. 

Det er vel ikke mulig å bare skru AV eller PÅ narsissismen, alt ettersom man er hjemme med oss barna - eller om man er på besøk hos øvrige slektninger / på arbeidsplassen sin / eller ute på noe annet.  

Anonymkode: 58370...31b