Hvordan holde ut dagene?

[AnonymBruker]

Andre som har det sånn? Ingen gleder og ingen mening, hvordan motiveres til å holde ut? 

Jeg vil ikke ta livet mitt, ettersom jeg har barn. Noen som er i samme situasjon og har noen måter å tenke på som hjelper dere gjennom de lange dagene, ukene osv.? 

Jeg går til psykolog og har prøvd fem typer antidepressiva uten at det hjelper. Nå tar jeg ingenting, annet enn Ritalin mot ADHD. 

Anonymkode: 995ab...222

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Andre som har det sånn? Ingen gleder og ingen mening, hvordan motiveres til å holde ut? 

Jeg vil ikke ta livet mitt, ettersom jeg har barn. Noen som er i samme situasjon og har noen måter å tenke på som hjelper dere gjennom de lange dagene, ukene osv.? 

Jeg går til psykolog og har prøvd fem typer antidepressiva uten at det hjelper. Nå tar jeg ingenting, annet enn Ritalin mot ADHD. 

Anonymkode: 995ab...222

Er du deprimert er det jo litt rart at legen ikke har sett på å heller bytte ut Ritalin med annen sentralstimulerende medisin? Har hørt flere si de blir deprimerte av Ritalin..

Går selv kun på Wellbutrin og den har dempet angsten og de verste depressive dagene. Ellers;

- Interesser. Hva liker du å gjøre? 

- Ha en fast døgnrytme. 

- Trening. Gå en tur i skogen/fjellet. Tren hardt i minimum 30 min daglig.

 

Anonymkode: 3cc7b...49f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er du deprimert er det jo litt rart at legen ikke har sett på å heller bytte ut Ritalin med annen sentralstimulerende medisin? Har hørt flere si de blir deprimerte av Ritalin..

Går selv kun på Wellbutrin og den har dempet angsten og de verste depressive dagene. Ellers;

- Interesser. Hva liker du å gjøre? 

- Ha en fast døgnrytme. 

- Trening. Gå en tur i skogen/fjellet. Tren hardt i minimum 30 min daglig.

 

Anonymkode: 3cc7b...49f

Har vært deprimert i fire år, bare brukt Ritalin i seks måneder. Har som nevnt også prøvd fem forskjellige antidepressiva, uten effekt. Så vet ikke om det bare ikke virker på meg. 

Jeg liker ingenting lenger, har ikke funnet glede i noe på flere år. Er på jobb hver dag, og leverer i barnehagen, så døgnrytmen er alltid lik. Er alenemamma, så hard trening er dessverre vanskelig å få til. Men sykler til og fra jobb og trener når jeg får det til. Synes imidlertid jeg ofte blir verre av trening og tur, så prioriterer det ikke så hardt 😕

Men setter veldig pris på svar 😊 

-TS

Anonymkode: 995ab...222

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har vært deprimert i fire år, bare brukt Ritalin i seks måneder. Har som nevnt også prøvd fem forskjellige antidepressiva, uten effekt. Så vet ikke om det bare ikke virker på meg. 

Jeg liker ingenting lenger, har ikke funnet glede i noe på flere år. Er på jobb hver dag, og leverer i barnehagen, så døgnrytmen er alltid lik. Er alenemamma, så hard trening er dessverre vanskelig å få til. Men sykler til og fra jobb og trener når jeg får det til. Synes imidlertid jeg ofte blir verre av trening og tur, så prioriterer det ikke så hardt 😕

Men setter veldig pris på svar 😊 

-TS

Anonymkode: 995ab...222

Ok. Men har du prøvd annen ADHD medisin? Er du diagnostisert i voksen alder eller som barn med Adhd? 4 år er lenge og det høres jo nesten mer ut som Dystemi, ikke depresjon.. Men om det er depresjon; Hva utløste denne tror du? Selv måtte jeg bytte jobb, få døgnrytme på plass og kutte ut enkelte relasjoner i livet mitt. Følelsen av å være "fast" i livet gjør meg deprimert. 

Det krever mye for å jobbe seg ut av en depresjon! Sender deg gode tanker, så bra du tar grep for barnet din sin skyld. 

Anonymkode: 3cc7b...49f

[AnonymBruker]

Hei du!

Dette føles veldig gjenkjennelig.. Har det også sånn. Går på aduvanz for adhd.

Ble utredet i voksen alder. Men hadde nok allerede dratt på meg utbrenthet/depresjon før jeg fikk utredning for adhd. Men siden jeg er såpass fullt fungerende (tilsynelatende), så fikk jeg bare medisiner og et lykke til. Nevropsykologen ønsket egentlig at jeg fikk samtaler på dps, men de har vel ikke kapasitet. Å jeg ble ikke prioritert siden jeg jo er i full jobb. 

Har fått tilbud om sykmelding i 4 år nå av legen, men ingenting annet. Det har jeg takket nei til, da jeg tror jeg hadde blitt enda verre. Men jeg føler ikke særlig glede lenger, gråter lett, føler alt er tungt. Skikkelig dårlig selvtillit og selvnedbrytende tankemønster. Angst for å ikke tilfredsstille på alle arenaer. Noe som gjør at jeg aldri slapper av.

Har det litt sånn "vil ikke leve men vil ikke dø". Jeg vil bare ha en pause..

Jeg har ikke turt å bestille noen legetime å spør om antidepressiva... Men har vært på nippet flere mnd. i vinter/vår/sommer..

Har du noe avlastning til barnet ditt?

Går du fortsatt til psykolog? Hjelper det ingenting?

Ingen hjelp herfra altså, men du er ikke alene.. Kanskje det hjelper å lese..

🌸

Anonymkode: 15d4c...14c

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2023 den 21.09):

Andre som har det sånn? Ingen gleder og ingen mening, hvordan motiveres til å holde ut? 

Jeg vil ikke ta livet mitt, ettersom jeg har barn. Noen som er i samme situasjon og har noen måter å tenke på som hjelper dere gjennom de lange dagene, ukene osv.? 

Jeg går til psykolog og har prøvd fem typer antidepressiva uten at det hjelper. Nå tar jeg ingenting, annet enn Ritalin mot ADHD. 

Anonymkode: 995ab...222

Its all in the head…. Håper du med tid og stunder føler mer mening med tilværelsen. Det gjelder å fokusere på ting som faktisk er bra i livet ditt. Alle får vi vår dose av vanskelige hendelser/utfordringer. Det gjelder å holde ut, det pleier å bli bedre.

Du får sikkert gode/nyttige råd fra psykolog. Det gjelder å bruke de. Lykke til♥️

Endret 12. juli 2023 av Rødstrupa

[AnonymBruker]

Kanskje du kunne startet med noen hobbyer slik at du får noe å fylle dagene med?

Anonymkode: c441f...899

[Matas]

Kjære trådstarter,

Jeg stenger denne tråden nå, da vi ikke kan vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. I dette tilfellet ville det heller vært best om du fikk et profesjonelt svar, og det vil du bare få om du kontakter lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. 

Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

Mental Helse: 116 123 

Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Matas, moderator. 

 

Endret 12. juli 2023 av Matas