Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har en hund på 12 år som har fått en del helseproblemer. Det går bare en vei, og snart må vi la henne få slippe. Jeg gruer meg forferdelig til den dagen. Dere som har vært i samme situasjon, hvordan takle det? Både dagen hos dyrlegen og tiden etterpå? Jeg er så redd for å bli fullstendig knust i lange tider etterpå. Går det over, blir man glad igjen…

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Gjest Elooon
Skrevet

Jeg har mistet to hunder med få års mellomrom. Den siste for ikke lenge siden og det var ikke ventet så ble både sjokk og sorg. Gråt veldig første dagen. Etter det har jeg vært trist og mange tanker hvorfor det skjedde nå. Det er alltid vondt å miste dyra for de blir en del av familien og det er lov å gråte, være sint, det er lov å takle det på sin måte. Det finnes ingen regel for hvordan folk skal takle det og reagere for det varierer fra person til person. 

Det går over, man blir glad igjen, men savnet vil alltid være der. Man må prøve å tenke på alle de gode minnene og åra man har hatt sammen med kjæledyret sitt. De blir aldri glemt og vil alltid leve videre i hjertet og minnene. 

Skrevet

Jeg å grudde meg til den dagen. Han var så avhengig av meg, han var lille skyggen min. Han ble plutselig dårlig over natten. Betennelse i hjertet så jeg bestemte meg for at han skulle få slippe siden han var så gammel. Den dagen var veldig tung. Ble litt sånn holde meg opp for barna sin del. De var relativ voksen men de bodde hjemme enda. Jeg bestemte meg for å kremere han. Og det var den beste avgjørelsen for min del. Jeg og minsta leverte han selv. Han lå i fanget hennes på vei dit. 23 timer etter vi hadde levert han så var han tilbake i huset og urnen står på favoritt plassen hans i vinduet. 

Skrevet (endret)
Gojenny skrev (1 time siden):

Jeg har en hund på 12 år som har fått en del helseproblemer. Det går bare en vei, og snart må vi la henne få slippe. Jeg gruer meg forferdelig til den dagen. Dere som har vært i samme situasjon, hvordan takle det? Både dagen hos dyrlegen og tiden etterpå? Jeg er så redd for å bli fullstendig knust i lange tider etterpå. Går det over, blir man glad igjen…

Jeg har en hund på 13 år som jeg også gruer meg til må avlives ❤️ Heldigvis er han fortsatt sprek og har ingen store helseproblemer, som jeg vet om. 

Men så er det jo sånn at hunder og katter ikke lever like lenge som oss. Det er synd, men sånn er det. 

Når jeg måtte avlive min forrige hund, så gikk jeg rett i kjelleren i 1 ukes tid.... 😥 Men etterhvert blir sorgen lettere og man kan huske tilbake på de gode minnene ❤️ Jeg tror man rett og slett bare må ta tiden til hjelp ❤️ Nyt tiden du har igjen med hunden din og skjem henne gjerne bort litt ekstra 😊

Sorgen går over og det blir bedre etterhvert 😊 Prøv å fokuser på alle de fine tingene du har gjort sammen med hunden din i alle disse årene. Og ikke på det faktum at hun er syk ❤️

Endret av Mardina
  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...