Er dette forholdet dødfødt?

[AnonymBruker]

Jeg (K50) har vært sammen med en jevnaldrende mann i snart to år. Jeg forstod ganske tidlig i relasjonen at vi har våre forskjeller, men i det store og det hele har vi det jevnt godt sammen. Sexlivet er litt så-som-så pga hans potensutfordringer, men han er flink til å kompensere på annet vis. Vi har slitt litt med kommunikasjonen underveis, men er blitt flinkere til å snakke sammen. Jeg sliter litt med at han har et voldsomt temperament, han kan fare fort opp om det blir uenigheter - men han roer seg fort igjen og er god på å snakke om ting.

Jeg kjenner på følelsen av at dette ikke er helt rett - samtidig har jeg jo kommet i en alder hvor jeg ikke kan velge og vrake. Det føles som om de bra mennene på min alder er tatt for lengst, og jeg føler ikke for noen Tinder-runder eller å gå på leit. Kjæresten min har mange gode kvaliteter, så jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg ikke klarer å slå meg til ro med at dette er bra nok?

Kanskje har det med at jeg i mine tidligere forhold har følt meg så sikker på at det skulle være oss for alltid, og så ble det ikke slik? (Rus + utroskap fra deres side). Jeg er vant med store oppturer og dype bølgedaler - kan det være derfor noe som er jevnt bra føles litt kjedelig? Er det alltid feil om man er i tvil? Har ikke lyst til å avslutte med ham heller, er bare redd for at jeg egentlig befinner meg i feil forhold? 

Anonymkode: 9634d...6f2

[AnonymBruker]

Det høres ut som du kjeder deg.

Anonymkode: 947ea...fe3

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid feil om man er i tvil. Du skriver slev at du er farget av tidligere opplevelser med forhold med store bølgedaler og oppturer. Vil du egentlig ha det slik? Eller ønsker du et mer stabilt og jevnt forhold? 

Anonymkode: 4c869...2d7