Hva er galt med meg, annet enn angst?

[AnonymBruker]

Føler angst er et stort problem hos meg, men jeg hører om mange med angst som ikke har samme hindringene som meg i livet deres.

Nå vet jeg at dette er et forum, og forventer ikke faglige svar. Bare litt tanker fra andre.

For å forklare litt, så sitter jeg i hovedsak hjemme og gjør de samme tingene om igjen. Ikke helt likt hver gang, men går i de samme tingene.

Nå som jeg har ferie, står jeg opp, spiser frokost, reiser en tur til butikken/byen, spiser middag mens jeg ser serie. Så er det å henge på pc og mobil resten av kvelden. Kanskje trene et par ganger i uka.

Jeg har ikke venner, partner eller barn. Kun annen familie jeg besøker i helgene. Selv om det er ferie så reiser jeg ingen plass og gjør ikke noe spesielt.

En annen ting er at jeg føler meg dum. Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse små problemstillinger. Jeg problematiserer alt og overtenker. Hvis noen ber meg gjøre noe praktisk som krever litt, ser jeg som regel ikke hvordan jeg skal gjøre det og får panikk. Problemet føles uløselig. Er veldig usikker som person.

Jobber med barn og jeg sliter med lydnivået. Når barn maser blir jeg ofte stresset, jeg vet ikke hvordan jeg skal løse ting og jeg blir irritert. Blir generelt lett irritert.

I livet får jeg heller ikke ting til å skje. Har tenkt på både å kjøpe bolig og bil i lang tid, men noe i meg får meg ikke til å starte prosessesen. Jeg skjønner liksom ikke hvordan man gjør ting, hvor man starter.

Selv har jeg tenkt at jeg har mange forskjellige diagnoser, men jeg vet virkelig ikke. Er det bare angst, eller andre ting?

Anonymkode: 76a67...927

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat som deg. Har ingen diagnose, har aldri pratet med noen om det engang og presser meg alltid til å gjøre alt jeg er livredd for. Tror det er det man må om man skal få et bra liv, selv om det er sykt slitsomt.

Anonymkode: db4eb...37f

[AnonymBruker]

En ting er sikkert, ønsker du endringer i livet, så må du gjøre en endring.

Altså du kan ikke sitte hjemme og vente på at angsten eller overtenkingen går over av seg selv.

Du må selv gjøre endringen.

Om du bare vil sove, spise frokost, gå på butikken og spise middag mens du ser på serie, så fortsetter du med det.

Om du ønsker å reise en plass, så må du faktisk gjøre det. Og ja, du kan gjøre det alene. Du sier du har en annen familie du besøker i helgene, er dette mennesker som reiser litt? Kan du slenge deg på? 

Mitt tips, start i det små. Om det er vanskelig å gjøre ting, gjør en bitteliten endring idag. Istedenfor å spise middag hjemme, kan du gå på kafe og drikke en kaffe? Eller spise ett kakestykke? Hva med å istedenfor gå den samme veien til butikken idag, at du går til en annen butikk? Eller en omvei? ALT av endringer, er en start. 

Tørr du å reise på kino? Eller kanskje sitte på restaurant? 

Anonymkode: d3165...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Føler angst er et stort problem hos meg, men jeg hører om mange med angst som ikke har samme hindringene som meg i livet deres.

Nå vet jeg at dette er et forum, og forventer ikke faglige svar. Bare litt tanker fra andre.

For å forklare litt, så sitter jeg i hovedsak hjemme og gjør de samme tingene om igjen. Ikke helt likt hver gang, men går i de samme tingene.

Nå som jeg har ferie, står jeg opp, spiser frokost, reiser en tur til butikken/byen, spiser middag mens jeg ser serie. Så er det å henge på pc og mobil resten av kvelden. Kanskje trene et par ganger i uka.

Jeg har ikke venner, partner eller barn. Kun annen familie jeg besøker i helgene. Selv om det er ferie så reiser jeg ingen plass og gjør ikke noe spesielt.

En annen ting er at jeg føler meg dum. Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse små problemstillinger. Jeg problematiserer alt og overtenker. Hvis noen ber meg gjøre noe praktisk som krever litt, ser jeg som regel ikke hvordan jeg skal gjøre det og får panikk. Problemet føles uløselig. Er veldig usikker som person.

Jobber med barn og jeg sliter med lydnivået. Når barn maser blir jeg ofte stresset, jeg vet ikke hvordan jeg skal løse ting og jeg blir irritert. Blir generelt lett irritert.

I livet får jeg heller ikke ting til å skje. Har tenkt på både å kjøpe bolig og bil i lang tid, men noe i meg får meg ikke til å starte prosessesen. Jeg skjønner liksom ikke hvordan man gjør ting, hvor man starter.

Selv har jeg tenkt at jeg har mange forskjellige diagnoser, men jeg vet virkelig ikke. Er det bare angst, eller andre ting?

Anonymkode: 76a67...927

Alt trenger ikke å være en diagsnoe,men av hensyn til de uskyldige barna burde du bytte jobb.

Anonymkode: 95e72...353

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Føler angst er et stort problem hos meg, men jeg hører om mange med angst som ikke har samme hindringene som meg i livet deres.

Nå vet jeg at dette er et forum, og forventer ikke faglige svar. Bare litt tanker fra andre.

For å forklare litt, så sitter jeg i hovedsak hjemme og gjør de samme tingene om igjen. Ikke helt likt hver gang, men går i de samme tingene.

Nå som jeg har ferie, står jeg opp, spiser frokost, reiser en tur til butikken/byen, spiser middag mens jeg ser serie. Så er det å henge på pc og mobil resten av kvelden. Kanskje trene et par ganger i uka.

Jeg har ikke venner, partner eller barn. Kun annen familie jeg besøker i helgene. Selv om det er ferie så reiser jeg ingen plass og gjør ikke noe spesielt.

En annen ting er at jeg føler meg dum. Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse små problemstillinger. Jeg problematiserer alt og overtenker. Hvis noen ber meg gjøre noe praktisk som krever litt, ser jeg som regel ikke hvordan jeg skal gjøre det og får panikk. Problemet føles uløselig. Er veldig usikker som person.

Jobber med barn og jeg sliter med lydnivået. Når barn maser blir jeg ofte stresset, jeg vet ikke hvordan jeg skal løse ting og jeg blir irritert. Blir generelt lett irritert.

I livet får jeg heller ikke ting til å skje. Har tenkt på både å kjøpe bolig og bil i lang tid, men noe i meg får meg ikke til å starte prosessesen. Jeg skjønner liksom ikke hvordan man gjør ting, hvor man starter.

Selv har jeg tenkt at jeg har mange forskjellige diagnoser, men jeg vet virkelig ikke. Er det bare angst, eller andre ting?

Anonymkode: 76a67...927

Noen tanker rundt dette. Har du fastlege? Kanskje de kan henvise deg til psykolog for samtale. Dersom du jobber litt m/selvtillit blir mange ting bedre/lettere i hverdagen din.

. Kanskje det som skal til for å hjelpe deg i gang m/ulike prosjektene du er inne på. Just saying….Lykke til♥️

[AnonymBruker]

Til og med fagpersoner har problemer med å skille de ulike diagnosene, og mange får feil diagnoser fordi det største symptomtrykket får størst fokus. Du kan feks lese om engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse. Du sier du er veldig usikker. Usikkerheten kan også bygge på at du gjennom livet har fått tilsnakk, påpek, kjeft, irettesettelse på grunn av mangelen på logisk tenking. Er det et problem som kommer av lav IQ? Eller utviklingsforstyrrelse som adhd og autisme? Har du angst og usikkerhet FORDI du mangler logisk tenking eller FORSVINNER logikken fordi stressnivået går i taket? 

Uansett diagnose så er nøkkelen selvinnsikt. Hvilket problem leder til økte symptomer? Hva kom først, høna eller egget? 

Når du vet det så er det lettere å finne tiltak for å bedre hverdagen. 

Anonymkode: cc25f...d19

[AnonymBruker]

Hva scorer du på AQ-testen?

Anonymkode: 450e7...566

[AnonymBruker]

 

https://www.google.com/amp/s/www.tengel.no/asperger-syndrom-test/

 

Anonymkode: 450e7...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2023 den 20.04):

 

https://www.google.com/amp/s/www.tengel.no/asperger-syndrom-test/

 

Anonymkode: 450e7...566

Den må jeg ta.

Anonymkode: 76a67...927

[AnonymBruker]

Tafatt, kanskje?

Anonymkode: 8d760...18a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2023 den 20.04):

 

https://www.google.com/amp/s/www.tengel.no/asperger-syndrom-test/

 

Anonymkode: 450e7...566

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Den må jeg ta.

Anonymkode: 76a67...927

Fikk 26, som er på grensen. 26-31 er visst i grenseland.

Anonymkode: 76a67...927

[Florence N]

On 7/10/2023 at 12:47 PM, AnonymBruker said:

Føler angst er et stort problem hos meg, men jeg hører om mange med angst som ikke har samme hindringene som meg i livet deres.

Nå vet jeg at dette er et forum, og forventer ikke faglige svar. Bare litt tanker fra andre.

For å forklare litt, så sitter jeg i hovedsak hjemme og gjør de samme tingene om igjen. Ikke helt likt hver gang, men går i de samme tingene.

Nå som jeg har ferie, står jeg opp, spiser frokost, reiser en tur til butikken/byen, spiser middag mens jeg ser serie. Så er det å henge på pc og mobil resten av kvelden. Kanskje trene et par ganger i uka.

Jeg har ikke venner, partner eller barn. Kun annen familie jeg besøker i helgene. Selv om det er ferie så reiser jeg ingen plass og gjør ikke noe spesielt.

En annen ting er at jeg føler meg dum. Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse små problemstillinger. Jeg problematiserer alt og overtenker. Hvis noen ber meg gjøre noe praktisk som krever litt, ser jeg som regel ikke hvordan jeg skal gjøre det og får panikk. Problemet føles uløselig. Er veldig usikker som person.

Jobber med barn og jeg sliter med lydnivået. Når barn maser blir jeg ofte stresset, jeg vet ikke hvordan jeg skal løse ting og jeg blir irritert. Blir generelt lett irritert.

I livet får jeg heller ikke ting til å skje. Har tenkt på både å kjøpe bolig og bil i lang tid, men noe i meg får meg ikke til å starte prosessesen. Jeg skjønner liksom ikke hvordan man gjør ting, hvor man starter.

Selv har jeg tenkt at jeg har mange forskjellige diagnoser, men jeg vet virkelig ikke. Er det bare angst, eller andre ting?

Anonymkode: 76a67...927

Du kan lese litt om Asberger. Et hovedforskjell er: Savner du mange venner og et sosialt liv, eller synes du det er egentlig er best alene?

Om du ikke kjenner deg igjen i de spesielle faktorene der, så kan det hende ut "bare" har et kjedelig liv. Det er så lett å havne ii et gjentagende hverdagsmønter og vanskelig å bryte ut. Kan være at du må ta deg selv i nakken og endre på noe. Du prokastinerer kanskje endel? I stedet for å få gjort noe nyttig.. det får man ofte dårlig humør av.

Du er ikke dum. Fordi du formulerer det fint skriftlig. Det klarer ikke dumme folk.

Kanskje har du ikke så stor selvtillit? Dette kan også jobbes med ved å finne ut hva du trives med, hva du er god på, utvikle dette videre. Øve på sosial kontakt.
Kanskje er noe problemet at du har en jobb du vantrives i? Lydnivået i f.eks en barnehage ér ille!

[AnonymBruker]

Diagnose spiller ingen rolle, det viktigste er at du kommer deg på beina igjen. 

Anonymkode: 586f7...e83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2023 den 17.57):

Alt trenger ikke å være en diagsnoe,men av hensyn til de uskyldige barna burde du bytte jobb.

Anonymkode: 95e72...353

Stakkars barn? De lider ikke under dette.

Anonymkode: 76a67...927

[AnonymBruker]

On 7/10/2023 at 5:57 PM, AnonymBruker said:

Alt trenger ikke å være en diagsnoe,men av hensyn til de uskyldige barna burde du bytte jobb.

Anonymkode: 95e72...353

Dette var undøvendig trolling.

Anonymkode: 2680f...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Stakkars barn? De lider ikke under dette.

Anonymkode: 76a67...927

Så du tror ikke barna merker at TS er irritert?

Anonymkode: 324d8...069

[AprilLudgate]

Jeg tenker du med fordel kan utreder for adhd eller autisme.

Du fyller alle kriterier vil jeg jo si. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette var undøvendig trolling.

Anonymkode: 2680f...b8d

Trolling? Jeg er seriøst. Man jobbet ikke med barn når ma lar egne problemer gå ut over de. Ferdig snakka!

Anonymkode: 95e72...353

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Stakkars barn? De lider ikke under dette.

Anonymkode: 76a67...927

Selvsagt gjør de det. Og har man så lite manglede selvinnsikt er det ennå en grunn til å bytte jobb.

Anonymkode: 95e72...353

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2023 den 17.57):

Alt trenger ikke å være en diagsnoe,men av hensyn til de uskyldige barna burde du bytte jobb.

Anonymkode: 95e72...353

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så du tror ikke barna merker at TS er irritert?

Anonymkode: 324d8...069

 

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Trolling? Jeg er seriøst. Man jobbet ikke med barn når ma lar egne problemer gå ut over de. Ferdig snakka!

Anonymkode: 95e72...353

 

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Selvsagt gjør de det. Og har man så lite manglede selvinnsikt er det ennå en grunn til å bytte jobb.

Anonymkode: 95e72...353

Spør Ts spesifikt om h*n skal bytte jobb? Har dere så tungt for det?

Sånne som dere er bare ute etter å finne et eller annet å krangle på. Få dere et liv. Dere vet i VELDIG liten grad hvordan ts` irritasjon påvirker barna. Dere vet ikke om hun sier noe, er frekk, blir sint eller kanskje bare sukker og stønner når det skjer. Kanskje er ts blid utad og lar ikke irritasjonen vises. Kanskje er hun blid og fornøyd 95 % av tiden.

Uansett får dagens veike barn lære seg at folk er forskjellige. Det har de bare godt av. Noen har kortere lunte (det gjelder vel strengt tatt dagens barn med alskens diagnoser også), noen er hyggeligere, noen er smartere, noen er morsommere osv.

Dere høres ut som noen mødre som er redd for at de pinglete barna deres som ikke tåler noe, blir utsatt for en sur voksen (men det har de vel allerede opplevd hjemme). For en forferdelig skjebne det må være!

Anonymkode: 4fd22...5e6