Å jeg blir så lei! Det føles som om jeg har et ekstra barn, istedenfor en mann som hjelper til. Jeg må mase på han hele tiden. Er lei!!!

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Merket det etter første, men spesielt etter andre. Han blir latere og latere.

Jeg kan spørre han pent om han f.eks skal klippe plenen. Jada sier han. Skal ta den i dag. Er plenen klippet 3 dager senere tror du? Neida!

Hvor tror du han setter skitten oppvask når oppvaskmaskinen har skitne ting? På benken av alle naturlige steder!

Å hva hvis jeg har sagt til han at på lørdag ås skal vi det og det. Hva gjør han da? Han ser på tv, spiller eller gjør andre ting. Når jeg påpeker at vi skal gjøre det og det, som vi snakket om for noen dager siden, så har han enten glemt det, eller han mener at det kan vi ikke ha snakket om, for det husker han ikke!

Skitne klær da? Hvor er det naturlig å legge det? Joda, på gulvet på baderommet, eller på soverommet så klart. I følge han vel og merke. Og jeg kan fortsette....

Og en merkelig vane som har kommet i det siste er at jeg faktisk må påpeke til han at han ikke trenger å gå rundt i boxer! Hjemme har man da i alle fall en shorts på seg!

Jeg merker at jeg mister mer og mer lysten på han. Han blir som et tredje barn vi ikke har.

Har dere noen tips til hvordan jeg skal håndtere dette? Om det hjelper....

Han jobber periodevis mye og lønnen hans er god, men jeg syns ikke det rettferdiggjør at det er hele tiden jeg som må ta det tredje skiftet også. Nå har vi ferie og jeg kjenner egentlig bare at jeg vil ta med barna og dra hjem til min mor!

Kan dette i det hele tatt reddes?

Anonymkode: 87f08...63e

[Gjest Refreng]

Sette opp en plan med ulike arbeidsoppgaver og fordel ansvaret? For eks å vaske klær kan kanskje han ta seg av, for det kan han gjøre når det passer han, selv om han har vært på jobb. Etter planen er ferdig må du konsekvens ignorere hans ansvarsområder. Det blir opp til han.

Noen ganger tar kvinner alt ansvaret for organisering og planlegging. De vet alt som må gjøres i huset til enhver tid. Men det betyr også at mannen har 0 peiling på hva som trengs å gjøres. Med mindre han blir fortalt det, så har han bare en blank firkant i hodet der du ville hatt 30 ting som trengs å gjøres. Det er ikke nødvendig for han å finne ut hva som må gjøres og lagre det på minne- for du gjør det.

Mental load kaller det de på engelsk, vet ikke hva det norske uttrykket er. Det er veldig slitsom å ha all den mentale loaden når man er 2 og flere i huset.

[AnonymBruker]

Du kan enten fortsette som du gjør. eller du kan sette han ned i fullstendig alvor å si noe a la: 

"jeg kommer til deg som en partner som snakker til sin voksne partner. Jeg merker at du glemmer ekstremt mye, og mangler tiltak til å se oppgaver som må gjøres, og effekten av det er at jeg føler at du skaper meg jobb for meg, og går rundt som en virreløst barn. Jeg kjenner at det er belastende for min lyst på deg og all min godvilje overnfor deg begynner å bli sliten, hva foreslår du at vi gjør sammen for å fikse opp i dette?"

Å så kan du legge til på slutten : "dette er IKKE meg som generelt bare maser/nagger. Dette er meg som for FULLT alvor sier varsko, og om du ikke tar dette til deg NÅ så vil jeg ikke høre et ord om at du ikke skjønner noen ting når jeg forlater deg, Dette er en skikkelig hemsko i livet mitt" 

 

Idk prøv det ? Om det ikke virker bare dra, du får mindre å vaske opp da. 

Anonymkode: e411b...218

[AnonymBruker]

Slutt i hvert fall å vaske hans klær. 

Også må du snakke med han og fortelle hvor nærme dere er samlivsbrudd.

Anonymkode: 6e57d...7bd

[AnonymBruker]

Parterapi siden han ikke hører på deg.

Anonymkode: 41387...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du kan enten fortsette som du gjør. eller du kan sette han ned i fullstendig alvor å si noe a la: 

"jeg kommer til deg som en partner som snakker til sin voksne partner. Jeg merker at du glemmer ekstremt mye, og mangler tiltak til å se oppgaver som må gjøres, og effekten av det er at jeg føler at du skaper meg jobb for meg, og går rundt som en virreløst barn. Jeg kjenner at det er belastende for min lyst på deg og all min godvilje overnfor deg begynner å bli sliten, hva foreslår du at vi gjør sammen for å fikse opp i dette?"

Å så kan du legge til på slutten : "dette er IKKE meg som generelt bare maser/nagger. Dette er meg som for FULLT alvor sier varsko, og om du ikke tar dette til deg NÅ så vil jeg ikke høre et ord om at du ikke skjønner noen ting når jeg forlater deg, Dette er en skikkelig hemsko i livet mitt" 

 

Idk prøv det ? Om det ikke virker bare dra, du får mindre å vaske opp da. 

Anonymkode: e411b...218

Noe sånt mener jeg også du må si. Du må rett og slett si det helt klart og tydelig. Sånn vil jeg ikke ha det.

Å lage lister osv mener jeg ikke har noen hensikt med en som kommer til å overse det helt. Da blir du igjen en som må kordinere og administrere. Du vil ha er en voksen mann som tar ansvar sammen med deg.

 

Anonymkode: 89bf3...e39

[AnonymBruker]

Si at dere stikker til din mor i morgen. I morgen så kan han være med. Hvis han har "glemt" det, så får han bli hjemme. Da får du litt tid uten han. Hvis det føles deilig og du får masse energi, så er det gjerne ikke noe mer å hente i dette forholdet enn pengene hans.

Anonymkode: c42c4...5e5

[AnonymBruker]

Dette er jo respektløst ovenfor deg. Alt han ikke gjør, betyr at du. må gjøre det. Slik gjør man ikke mot en man er glad i. Det hadde jeg fortalt han. 

Nå er min mann en god del hakk over dette. Men vi endte likevel i en situasjon der jeg var hjemmets administrator. Det å to ganger måtte be en voksen mann om å vaske badene, ta meg selv i å si "nå må du begynne å gjøre deg klar for å kjøre....", eller høre kl 18 "hva er det til middag i dag?". Da klikket det til slutt. Så;

1) vi har fordelt alle oppgavene mellom oss. Han vasker bad, jeg vasker klær, jeg lager middag, han rydder opp og handler. Og vi vet når det skal gjøres.

2) vi har felles, elektronisk kalender og handleliste. Alt legges inn her, og den følges.

3) vi har anerkjent at jeg tar mye av ad-hoc oppgavene, som å fikse gaver, avtale ting, etc. Han kompenserer med å ta mer av de faste og rutinepregede oppgavene.

4) alle plukker selvfølgelig opp etter seg selv, og man plukker også med for andre om man beveger seg mot kjøkken eller bad. 

5) planlegginstmøte hver søndag, der vi snakker gjennom uka, og skriver opp ting i felles kalender. Her fordeles også alle oppgaver som ikke inngår i de faste. 

 

Hadde mannen droppet å gjøre ting etter plan. Ikke bidratt til eller forholdt seg til lister. Og fortsatt brukt meg som hushjelp. Da hadde det for meg vært brudd. 

Anonymkode: 59b61...4e9

[AnonymBruker]

en venn av meg valgte å legge alle partnerens klær i en boss sekk etterhver tsom hun plukket dem opp rundt omkring i huset og når han en dag kom og lurte på hvorfor hans tøy ikek ble vasket sa hun det var fordi de aldri havnet i kurven og gav han posen.. 
😎

Anonymkode: d2d78...b73

[AnonymBruker]

Men du, hvorfor kaller du det "hjelpe til"? Er han også "barnevakt" innimellom?

Det heter; "gjør sin del" 

Anonymkode: 59b61...4e9

[Carrot]

Ba han sette opp forslag til arbeidsfordeling hjemme, evt gi han en liste over ting som gjøres hver dag / uke og be han velge sitt ansvarsområde.. Kjøp noe slikt som dette og skriv på og heng det på veggen der han ser det..

Glasstavle PEGGY, ukesplanlegger, H450 B450 mm, hvit | AJ Produkter

[AnonymBruker]

Må du rette på han når han gjør ting også, fordi det ikke er bra nok? Eventuelt gjøre jobben han gjorde feil - en gang til - så det blir riktig?

Tror du han setter pris på at du kaller han for et barn?

Du høres slitsomt ut.

Anonymkode: 396aa...830

[AnonymBruker]

Hadde ikke giddet. Er nok hushjelp med å rydde opp etter ekte barn.

Anonymkode: 85796...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Må du rette på han når han gjør ting også, fordi det ikke er bra nok? Eventuelt gjøre jobben han gjorde feil - en gang til - så det blir riktig?

Tror du han setter pris på at du kaller han for et barn?

Du høres slitsomt ut.

Anonymkode: 396aa...830

Hun må jo gjøre det han "gjør" om igjen når han legger klær på gulvet, setter kopper på benken osv. Tror du han vasker bad nøye eller støvsuger under sofaen når han ikke engang tar eget rot? Hun høres slitsom ut, ikke få meg til å le. Han burde ikke sette pris på å bli kalt et barn og derfor burde han agere ut fra at han faktisk er en voksen, en far. 

 

Anonymkode: 135b2...0c3

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Må du rette på han når han gjør ting også, fordi det ikke er bra nok? Eventuelt gjøre jobben han gjorde feil - en gang til - så det blir riktig?

Tror du han setter pris på at du kaller han for et barn?

Du høres slitsomt ut.

Anonymkode: 396aa...830

Hvis han ikke vil bli kalt for et barn bør han slutte å oppføre seg som et.

[AnonymBruker]

Jeg er sikker på at hvis han hadde bodd alene hadde han spist i boxeren hele tiden å. TS

Anonymkode: 87f08...63e

[AnonymBruker]

Altså, mannfolk går det 15 av på dusinet! Han der hadde jeg lett byttet ut. Bra spesielt å subbe rundt i boxershorts hjemme på dagtid og å strø om seg med skitne klær og tallerkener 🤢

Anonymkode: 9a73b...d4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Må du rette på han når han gjør ting også, fordi det ikke er bra nok? Eventuelt gjøre jobben han gjorde feil - en gang til - så det blir riktig?

Tror du han setter pris på at du kaller han for et barn?

Du høres slitsomt ut.

Anonymkode: 396aa...830

Så hva er ditt forslag til løsning lurer jeg på?

La mannen sitte og spille hele dagen mens TS gjør alt arbeidet sånn at mannen skal bli fornøyd?

Anonymkode: 1fbad...114

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Merket det etter første

men tenkte løsningen var enda et barn? 

Kanskje "løsningen" er den samme denne gangen? Har du vurdert å få enda en unge med slabbedasken din?

Behold han så lenge som mulig.

Anonymkode: fbb57...8d2

[Mykmann41]

Her er det på plass med en samtale om forventningsavklaringer. Du må fortelle han hva du kan akseptere og hva du ikke kan akseptere av oppførsel i deres felles hjem. Han må bidra med sin del og dette må dere snakke dere gjennom som voksne mennesker. Dersom han ikke klarer å prate med deg om dette og være med på å drive Familien AS med de kjedelige pliktene som følger av dette så har du jo da to valg:

- Resignere og akseptere at det er slik. Kanskje det likevel er verdt det siden dere har mye annet fint som er felles og verdt å ta være på. Da må du også øve på å gi slipp på irritasjonen over hans latskap

- Ta opp kampen ta de konflikten som kommer når du ikke lenger gidder være hans hushjelp. Evt med det utfallet at dere ikke blir enige og må til familieterapaut, eller i verste fall at dere ikke kan være sammen lenger om dette.