Hva er galt med meg ? Noen ganger elsker jeg han, noen ganger vil jeg klaske til han, liker jeg han eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg er så forvirra på mine følelser, fordi når noen nevner navnet hans blir jeg plutselig interessert i samtalen og vil bli med å snakke om han lenge, jeg tenker på han så si hver dag, gråter noen ganger når jeg savner han. Men når jeg er med han så orker jeg noen ganger ikke å snakke lenge med han eller litt, han har sagt selv det ikke virker som jeg liker han fordi jeg bare ignorerer han og er ikke like mye på han, som han er. Men jeg tror jeg er kjempe forelska, så skjønner ikke hvorfor jeg føler på den måten, at jeg vil litt vekk fra han, og ikke orker å bli sammen med han, men inni hodet mitt er jeg forelsla i han. Og han har sagt ting før som har gjort med irriterert så når jeg ser på han irl får jeg bare sinne problemer innvendig og vil klaske til han. Har så blanda følelser om han, liker han på avtsand på en måte, hvorfor er det slik? Noen som vet ?

Anonymkode: 39cea...5a8

[Kaudervelsk]

At su får så sterke følelser, også negative, knyttet til ham er jo et «bevis» på at han er viktig for deg. At han beveger noe i deg. At han ikke er en du lett kan ignorere.

 

Forelskelse/kjærlighet er ikke en absolutt følelse. Det er vanlig å ikke være like «på» 100% av tiden, og det er vanlig at han kan være mer på en dag mens du er mer på en annen dag. Du bør heller spørre deg selv: beundrer jeg ham? Respekterer jeg ham? Synes jeg han har gode verdier, og gir han meg noe jeg ikke får andre steder? 
 

Jeg skjønte ikke helt fra innlegget ditt om dere er sammen eller ikke, men hvis du er forelska i han så tenker jeg: kjør på. Livet er for kort til å ikke teste det ut. Hvis dere allerede er sammen, så er det helt vanlig at sånne irritasjonsøyeblikk kommer når man har væet sammen en liten stund. Det er sunt! Det betyr at du føler deg trygg nok på ham til å kjenne på de følelsene.

Men: hvis du irriterer deg over han fordi han er en drittsekk som oppfører seg dårlig, så er det en helt annen sak. Det er uansett ikke noe galt med deg! Så håper jeg du prøver å være tålmodig og lytte til dine egne behov, og si ifra når du trenger alenetid. Det er bedre for deg, ham og forholdet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er så forvirra på mine følelser, fordi når noen nevner navnet hans blir jeg plutselig interessert i samtalen og vil bli med å snakke om han lenge, jeg tenker på han så si hver dag, gråter noen ganger når jeg savner han. Men når jeg er med han så orker jeg noen ganger ikke å snakke lenge med han eller litt, han har sagt selv det ikke virker som jeg liker han fordi jeg bare ignorerer han og er ikke like mye på han, som han er. Men jeg tror jeg er kjempe forelska, så skjønner ikke hvorfor jeg føler på den måten, at jeg vil litt vekk fra han, og ikke orker å bli sammen med han, men inni hodet mitt er jeg forelsla i han. Og han har sagt ting før som har gjort med irriterert så når jeg ser på han irl får jeg bare sinne problemer innvendig og vil klaske til han. Har så blanda følelser om han, liker han på avtsand på en måte, hvorfor er det slik? Noen som vet ?

Anonymkode: 39cea...5a8

Det er vel fordi du er en kvinne🤔

Anonymkode: 81f80...34f

[Starwitch]

Kaudervelsk skrev (3 minutter siden):

At su får så sterke følelser, også negative, knyttet til ham er jo et «bevis» på at han er viktig for deg. At han beveger noe i deg. At han ikke er en du lett kan ignorere.

 

Forelskelse/kjærlighet er ikke en absolutt følelse. Det er vanlig å ikke være like «på» 100% av tiden, og det er vanlig at han kan være mer på en dag mens du er mer på en annen dag. Du bør heller spørre deg selv: beundrer jeg ham? Respekterer jeg ham? Synes jeg han har gode verdier, og gir han meg noe jeg ikke får andre steder? 
 

Jeg skjønte ikke helt fra innlegget ditt om dere er sammen eller ikke, men hvis du er forelska i han så tenker jeg: kjør på. Livet er for kort til å ikke teste det ut. Hvis dere allerede er sammen, så er det helt vanlig at sånne irritasjonsøyeblikk kommer når man har væet sammen en liten stund. Det er sunt! Det betyr at du føler deg trygg nok på ham til å kjenne på de følelsene.

Men: hvis du irriterer deg over han fordi han er en drittsekk som oppfører seg dårlig, så er det en helt annen sak. Det er uansett ikke noe galt med deg! Så håper jeg du prøver å være tålmodig og lytte til dine egne behov, og si ifra når du trenger alenetid. Det er bedre for deg, ham og forholdet.

Ja vil si han er viktig for meg, men det gjør meg forvirra om jeg liker han eller ikke når jeg ikke har så stor respekt for han, jeg viser det ikke ihvertfall, jeg kan gå flere dager uten om å snakke med han, men fortsatt tenke på han. Jeg vil at vi bare skal elske hverandre, men er redd jeg på en måte bare blir lurt av han og da blir jeg bare toxic og drit, jeg tror ikke han prøver å lure meg, jeg klarer bare ikke å vise at jeg faktisk elsker han på den måten jeg gjør. Om vi klemmer hverandre og viser mye kjærlighet føler jeg behov for å trekke meg litt i noen dager, og det skjønner jeg ikke. Fordi jeg vil jo egentlig ikke føle på disse følelsene og det er det som får meg til å tenke om jeg liker han eller ikke, for det er noen ting jeg gjør som man ikke gjør om han er forelska i noen, men samtidig har jeg sterke følelser for han.

[Starwitch]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er vel fordi du er en kvinne🤔

Anonymkode: 81f80...34f

Hva har det noe å gjøre med at jeg er en kvinne ?

[Kaudervelsk]

Starwitch skrev (27 minutter siden):

Ja vil si han er viktig for meg, men det gjør meg forvirra om jeg liker han eller ikke når jeg ikke har så stor respekt for han, jeg viser det ikke ihvertfall, jeg kan gå flere dager uten om å snakke med han, men fortsatt tenke på han. Jeg vil at vi bare skal elske hverandre, men er redd jeg på en måte bare blir lurt av han og da blir jeg bare toxic og drit, jeg tror ikke han prøver å lure meg, jeg klarer bare ikke å vise at jeg faktisk elsker han på den måten jeg gjør. Om vi klemmer hverandre og viser mye kjærlighet føler jeg behov for å trekke meg litt i noen dager, og det skjønner jeg ikke. Fordi jeg vil jo egentlig ikke føle på disse følelsene og det er det som får meg til å tenke om jeg liker han eller ikke, for det er noen ting jeg gjør som man ikke gjør om han er forelska i noen, men samtidig har jeg sterke følelser for han.

Ja, jeg skjønner. Det er skummelt å like noen! Kanskje du har tillitsvansker? Jeg kjenner meg litt igjen i det du beskriver, men jeg tenker at hvis du har så sterke positive følelser også, så liker du jo ham helt klart. Du bare har behov for å ta ting sakte, altså være for deg selv etter en dag med mye kjærlighet for eksempel. Du virker mer stresset enn at du ikke liker ham!