Hvordan vil dere som har en tryggere tilknytningsstil enn meg opplevd en tilsvarende situasjon?

[AnonymBruker]

Her er angst/lav selvfølelse/usikker tilknytningsstil og engstelig unnvikende personlighetstype  og hvordan JEG opplever det i dag: 

Hvordan vil dere som har en tryggere tilknytningsstil opplevd en tilsvarende situasjon?

Jeg har møtt og datet en mann 2 ganger siste uken. siden torsdag+helgen har han vært borte på et arrangement, men tekstet meg et par ganger at han gleder seg sykt til å se meg igjen.  Vi er 40ish.

Idag kom han hjem igjen, men har ikke tatt kontakt. Jeg sendte han en melding og spurte om vi skulle treffes i kveld. Det er nå 5 timer siden, og han har ennå ikke svart.  Han har vært aktiv og postet på sosiale medier i mellomtiden.  Jeg har prøvd å gjøre andre ting i dag, men er totalt obsessed.  og redd. jeg får ikke gjort veldig mye annet for å avlede meg selv. 

Jeg blir redd, kjempekjempetrist og litt sint.  og veldig skuffet. Hadde gledet meg og tok det nesten forgitt at vi kom til å sees i dag.  Jeg tenker han har dumpa meg, er uinteressert, har møtt en annen dame eller hva som helst. Jeg tenker at det er meg det er noe galt med . igjen. har llyst å bare slette, blokke og sende han en melding om at jeg ikke er interessert i dette noe mer. 

 

Jeg sier ikke at dette er en "frisk" måte av meg,  å forholde seg til en ny date på . men det er sånn jeg opplever det ...

Jeg er engstelig unnvikende personlighetstype og trenger mye nærhet og trygging i startfasen av en relasjon.  Nå er jeg bare utrygg og trist. 

Anonymkode: ec4d3...9a2

[AnonymBruker]

Hørte fra ham nå, han hadde ikke sett meldingen.

 

Fair enough.  Det kan skje. 

Men jeg har mistet piffen av det. Tillitt nede på minus, tenker han ikke er interessert nok.  At jeg ikke er bra nok. (Selv om ikke noe av dette nødvendigvis er tilfelle)

Anonymkode: ec4d3...9a2

[AnonymBruker]

Skjerp deg. Hvis du fortsetter sånn kommer alle dine spådommer (din intuisjon) å bli realisert. 
 

Hilsen, en som er pårørende til ei som kun forventer verste mulige resultat. 

Anonymkode: fe75a...529

[AnonymBruker]

Uff er akkurat som deg. Husker en episode da jeg og mannen var nye. Vi skulle trene sammen og han var 20 min for sen uten å gi beskjed. Jeg mistet helt fatningen. Var sikker på at jeg var dumpet. Ble kvalm og uvel. Hvis avtalen var at han skulle ringe på et visst klokkeslett ble jeg stresset, svettet og ukonsentrert i firkant. (Kanskje være enn deg) Heldigvis taklet mannen min dette (og flere liknende situasjoner) Det tok faktisk flere år før jeg var trygg. Nå skal vi gifte oss. 

Anonymkode: 7d6c5...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hørte fra ham nå, han hadde ikke sett meldingen.

 

Fair enough.  Det kan skje. 

Men jeg har mistet piffen av det. Tillitt nede på minus, tenker han ikke er interessert nok.  At jeg ikke er bra nok. (Selv om ikke noe av dette nødvendigvis er tilfelle)

Anonymkode: ec4d3...9a2

Du har mistet piffen fordi han ikke svarte på sekundet? Da må du jobbe med deg selv og forventningene dine. 

Anonymkode: b6d02...0cf

[AnonymBruker]

Jeg hadde antatt at han ikke hadde sett meldingen og lagt godviljen til grunn.

 

Det syns jeg du også bør gjøre. Du skjønner jo at du har et problem. Neste steg for deg er å ta ansvar for deg selv.

Anonymkode: c3e65...e63

[AnonymBruker]

For å være ærlig så syns jeg det er altfor krevende og masete å ville møtes samme dag som han kom hjem fra tur. Har man vært borte på et arrangement er det godt å komme hjem til å bare være seg selv, ta av seg den sosiale maska og ikke ha noen planer på noen dager. At han ikke svarte skulle du ikke lagt noe personlig i, om han så hadde sett meldingen og bare lagt vekk telefonen ville det hatt med hans eget behov for å koble av å gjøre og ikke med at han ikke liker deg å gjøre. Mye bedre å svare på en melding når man har overskudd til å tenke på noe koselig å skrive og når man klarer å forholde seg til andre personer og legge planer, og ikke når man er utslitt og knapt har fått tid til å pakke ut. 

Ta det med ro, du overdriver dette veldig og det at du nå har fått lyst til å blokke han og avslutte alt er bare en forsvarsmekanisme fordi du ikke vil bli såret. Lar du den forsvarsmekanismen kontrollere deg så kommer du aldri til å få en nær relasjon med noen. 

Til å bare ha møttes to ganger er du altfor tilknyttet og nervøs. Du må tenke mere logisk på det, at dere bare holder på å bli kjent og at hva som helst kan skje, også at du ikke liker han lenger. Ikke sett han på en pidestall bare fordi det indre barnet i deg så gjerne vil bli elsket. Ta ting som det kommer, ikke analyser og tenk noe, bare nyt stundene sammen og se hva som skjer. 

Anonymkode: c25c0...462

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig glad for at dere bekrefter at min kroppslige reaksjon på situasjonen ikke er normal. 

Jeg vet at jeg må jobbe med egen tankegang. Prøve legge godviljen til og lære meg å ha litt tro på folk og slappe av i situasjonen. 

Men det er ikke enkelt. Det er ikke noe jeg bsre kan bestemme meg for. Jeg må antagelig høste gode erfaringer samtidig som jeg prøver å puste med magen. 

 

Anonymkode: ec4d3...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

For å være ærlig så syns jeg det er altfor krevende og masete å ville møtes samme dag som han kom hjem fra tur. Har man vært borte på et arrangement er det godt å komme hjem til å bare være seg selv, ta av seg den sosiale maska og ikke ha noen planer på noen dager. At han ikke svarte skulle du ikke lagt noe personlig i, om han så hadde sett meldingen og bare lagt vekk telefonen ville det hatt med hans eget behov for å koble av å gjøre og ikke med at han ikke liker deg å gjøre. Mye bedre å svare på en melding når man har overskudd til å tenke på noe koselig å skrive og når man klarer å forholde seg til andre personer og legge planer, og ikke når man er utslitt og knapt har fått tid til å pakke ut. 

Ta det med ro, du overdriver dette veldig og det at du nå har fått lyst til å blokke han og avslutte alt er bare en forsvarsmekanisme fordi du ikke vil bli såret. Lar du den forsvarsmekanismen kontrollere deg så kommer du aldri til å få en nær relasjon med noen. 

Til å bare ha møttes to ganger er du altfor tilknyttet og nervøs. Du må tenke mere logisk på det, at dere bare holder på å bli kjent og at hva som helst kan skje, også at du ikke liker han lenger. Ikke sett han på en pidestall bare fordi det indre barnet i deg så gjerne vil bli elsket. Ta ting som det kommer, ikke analyser og tenk noe, bare nyt stundene sammen og se hva som skjer. 

Anonymkode: c25c0...462

Takk❤

Anonymkode: ec4d3...9a2

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Skjerp deg. Hvis du fortsetter sånn kommer alle dine spådommer (din intuisjon) å bli realisert. 
 

Hilsen, en som er pårørende til ei som kun forventer verste mulige resultat. 

Anonymkode: fe75a...529

Er det ditt barn du er pårørende for som er sånn som forventer seg verst mulig resultat? Man blir sånn av din holdning.

Anonymkode: e10aa...ec5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg er egentlig glad for at dere bekrefter at min kroppslige reaksjon på situasjonen ikke er normal. 

Jeg vet at jeg må jobbe med egen tankegang. Prøve legge godviljen til og lære meg å ha litt tro på folk og slappe av i situasjonen. 

Men det er ikke enkelt. Det er ikke noe jeg bsre kan bestemme meg for. Jeg må antagelig høste gode erfaringer samtidig som jeg prøver å puste med magen. 

 

Anonymkode: ec4d3...9a2

Jeg har desorganisert tilknytningsmønster. Ville reagert som deg. Har du lest "Hekta på et håp om kjærlighet" av Sissel Gran? Anbefales. Er også et youtube-foredrag. Lykke til <3

Anonymkode: e10aa...ec5

[AnonymBruker]

1. Gi ham litt tid og rom. Man trenger ikke ha kontakt absolutt hele tiden. Selv om det er forståelig at man ønsker dette når man er interessert i noen

2. Jeg syns det virker som om du ser etter tegn til å droppe ham. Slutt med det. Det er ok å se etter røde flagg, men leter du etter "tegn" til at dette forholdet ikke fungerer kommer du til å finne dette.

Senk skuldrene, nyt å bli kjent med ham. Gi forholdet en sjanse! 

Ettersom dere blir kjent ville jeg vært ærlig med ting du strever med. 

Anonymkode: 98c98...730

[AnonymBruker]

Hvis jeg har vært bortreist eller travel i flere dager, så liker jeg å slappe av hjemme den dagen jeg kommer hjem. Forventer derfor at andre og kanskje har det behovet, og ville i utgangspunktet ikke spurt om en date samme dag.

Jeg synes derfor du overreagerer. Ta det rolig, og ikke døm den andre parten for hardt 😊

Anonymkode: 4b79a...9d5