Når man har vært en ass tidligere i livet med skilsmisse og blitt venneløs. Hvordan bli glad i seg selv igjen og få andre til å bli det?

[AnonymBruker]

Da mener jeg helt tomt. Ingen av de jeg hadde vil gi meg en ny sjanse. Kanskje to tre, men det er alltid kun enveis initiativ fra min side og jeg blir aldri bedt med på noe av det de gjør. 

Funnet ut hva jeg har gjort feil tidligere, jeg har ikke oppført meg bra. Er veldig klar over det nå og har skiftet adferd til det bedre. 

Men jeg kan gå i månesvis uten å snakke fysisk med et menneske. Jeg er alene med unntak av "venninnene" jeg nevnte. Men det er som sagt dårlige vennskap hvor jeg har fått høre at jeg baktales og ryktene går. Men det er rart hva man finner seg i når man er ensom.

Men sliter veldig med å bli glad i meg selv og få tilbake selvtillitten selv med 8 mnd terapi. I møte med nye mennesker føler jeg meg nå som en taper for jeg har virkelig ingen. Hadde tenkt rødt lys jeg også hvis noen kom å sa at de ikke hadde venner. Og enda verre hvis det var en flørt/mann.

Men man må jo begynne et sted? 

Jeg bare vet ikke hva jeg skal svare når nye mennesker spør om tema venner. For meg er det dessverre ikke mye mer å si enn, nei jeg har ikke venner jeg. 

Så jeg vil spørre dere, er det alltid sånn at en venneløs person er 100% dårlige nyheter og en man bør holde seg unna? 

Anonymkode: 61ed0...a50

[Topsi]

Hva med å ikle bry deg om de som var før. Du har trolig brent alle.bruer. Men det finnes andre måter å skaffe venner på. Frivillig arbeid der du viser din nye væremåte? Nye fritidsaktiviteter som ikke er knyttet til ditt tidligere nettverk?

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Da mener jeg helt tomt. Ingen av de jeg hadde vil gi meg en ny sjanse. Kanskje to tre, men det er alltid kun enveis initiativ fra min side og jeg blir aldri bedt med på noe av det de gjør. 

Funnet ut hva jeg har gjort feil tidligere, jeg har ikke oppført meg bra. Er veldig klar over det nå og har skiftet adferd til det bedre. 

Men jeg kan gå i månesvis uten å snakke fysisk med et menneske. Jeg er alene med unntak av "venninnene" jeg nevnte. Men det er som sagt dårlige vennskap hvor jeg har fått høre at jeg baktales og ryktene går. Men det er rart hva man finner seg i når man er ensom.

Men sliter veldig med å bli glad i meg selv og få tilbake selvtillitten selv med 8 mnd terapi. I møte med nye mennesker føler jeg meg nå som en taper for jeg har virkelig ingen. Hadde tenkt rødt lys jeg også hvis noen kom å sa at de ikke hadde venner. Og enda verre hvis det var en flørt/mann.

Men man må jo begynne et sted? 

Jeg bare vet ikke hva jeg skal svare når nye mennesker spør om tema venner. For meg er det dessverre ikke mye mer å si enn, nei jeg har ikke venner jeg. 

Så jeg vil spørre dere, er det alltid sånn at en venneløs person er 100% dårlige nyheter og en man bør holde seg unna? 

Anonymkode: 61ed0...a50

«Meg-meg-meg». Så: du har oppført deg så dårlig at du har støtet alle fra deg og setter nå deg selv i offer rollen siden du ikke har noen venner lenger. Etter 8 mnd med terapi, har du fått en diagnose? 

[Rødstrupa]

Flott å høre at du har fått selvinnsikt og hjelp gjennom terapi. Du må nok sakte men sikkert bygge opp nye vennskap. Det går an å si at: vet du, jeg har gjort/sagt dumme ting før og det fikk konsekvenser. Det er en tid for alt. De nye vennene du nå etablerer vil oppleve deg som den personen du er nå. En ok utgave av deg selv.

Lykke til🤗

[AnonymBruker]

Det er helt ok og vanlig å ikke ha venner. Det betyr ikke at noen er «taper». 

Anonymkode: 6ab5a...dce

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (Akkurat nå):

«Meg-meg-meg». Så: du har oppført deg så dårlig at du har støtet alle fra deg og setter nå deg selv i offer rollen siden du ikke har noen venner lenger. Etter 8 mnd med terapi, har du fått en diagnose? 

Ærlig talt. TS tar ansvar for handlingene sine, har sett sine feil, og vært i en endringsprosess. Man trenger ikke feile noe/ha en dignose selv om man har oppført seg dårlig. Jeg har vært gjennom det selv pga underliggende traumer, og det er uhyre vanskelig å skulle bryte mønster.

TS, kudos til deg som ber om hjelp. Vet du, du har nå en gyllen mulighet til å møte nye venner som er riktig for deg. 
T I L G I   deg selv, dette er så viktig. Om noen spør deg om dine venner, kan du evnt svare "jeg hadde en lang tid hvor jeg strevde for mye, slik at jeg mistet nettverket mitt. Nå ønsker jeg å bygge nye broer", f.eks

Oppsøk miljøer hvor du kan dyrke hobbyer og kan møte likesinnende. Liker du å gå turer, meld deg inn i turistforeningen. Fotoklubber hvis du liker å ta bilder, interiør, ja du skjønner greia. Det er fullt mulig å bygge opp et nettverk igjen, bare vær tålmodig. 

Anonymkode: 4b210...aea

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ærlig talt. TS tar ansvar for handlingene sine, har sett sine feil, og vært i en endringsprosess. 

Anonymkode: 4b210...aea

Jeg leser det annerledes. Tenker det lett kunne vært innlegget til en narsissist/psykopat. Det er klassisk slik deres verdensbilde fremstår. Min mening. 

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (3 minutter siden):

Jeg leser det annerledes. Tenker det lett kunne vært innlegget til en narsissist/psykopat. Det er klassisk slik deres verdensbilde fremstår. Min mening. 

Kan du utdype? 

Anonymkode: 6ab5a...dce

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan du utdype? 

Anonymkode: 6ab5a...dce

Ts tildeler den delen av at hen har vært «en ass» ganske liten vekt, og sier at «de vil ikke tilgi meg, kanskje to, tre, men de baksnakker meg». Disse «to tre» er dermed ikke så viktige. De «teller ikke». 

- Og ja: det er vel kanskje ikke så rart om du i følge deg selv har vært «en ass». 
Om du blir skilt og mister hele nettverket ditt men trengte 8 måneder med terapi for å få noen andre til å fortelle deg at du gjør noe som er ugreit  så er det en ganske heftig indikator på at man er selvsentrert kombinert med fraværende selvinnsikt.
 

Det skjer nesten ikke at «hele» nettverket skyr noen og vedkommende må få en terapeut til å fortelle vedkommende hvorfor.

Nå er fokus til TS å finne noen ny og «stakkars meg» som bare har disse vennene igjen som baksnakker meg (til tross for at jeg vet jeg har behandlet alle rundt meg så dårlig at de ikke makter meg) 

Til slitt: De fleste får flere varsel/beskjed fra omgivelsene før de blir skilt, kuttet ut av familie eller vennekrets.
 

At «alle» gjør dette uten å sende signaler er høyst usannsynlig.

Likevel har ikke TS «tatt hintet» før hen sitter igjen med ingen; og er da nå mest opptatt av å finne noen ny sånn at det ikke skal skape potensielt «røde flagg» til dem hen skulle ønske å imponere. («En flørt» J.f tråden) 

Venner er ikke et objekt du skal vise frem for å Imponere naboen. Det er ikke noe du «samler på» Det er noe du har for din egen del fordi det gir mening og innhold i livet. Derfor er det hver enkelt sitt behov som avgjør om man har en, to eller ti. Det er lite å spore av den tankegangen i TS sitt innlegg.

Det handler lite om «hva er viktig for meg» og mest om «hva vil andre tenke om meg»-  som igjen er klassisk narsissist perspektiv. 

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (3 minutter siden):

Ts tildeler den delen av at hen har vært «en ass» ganske liten vekt, og sier at «de vil ikke tilgi meg, kanskje to, tre, men de baksnakker meg». Disse «to tre» er dermed ikke så viktige. De «teller ikke». 

- Og ja: det er vel kanskje ikke så rart om du i følge deg selv har vært «en ass». 
Om du blir skilt og mister hele nettverket ditt men trengte 8 måneder med terapi for å få noen andre til å fortelle deg at du gjør noe som er ugreit  så er det en ganske heftig indikator på at man er selvsentrert kombinert med fraværende selvinnsikt.
 

Det skjer nesten ikke at «hele» nettverket skyr noen og vedkommende må få en terapeut til å fortelle vedkommende hvorfor.

Nå er fokus til TS å finne noen ny og «stakkars meg» som bare har disse vennene igjen som baksnakker meg (til tross for at jeg vet jeg har behandlet alle rundt meg så dårlig at de ikke makter meg) 

Til slitt: De fleste får flere varsel/beskjed fra omgivelsene før de blir skilt, kuttet ut av familie eller vennekrets.
 

At «alle» gjør dette uten å sende signaler er høyst usannsynlig.

Likevel har ikke TS «tatt hintet» før hen sitter igjen med ingen; og er da nå mest opptatt av å finne noen ny sånn at det ikke skal skape potensielt «røde flagg» til dem hen skulle ønske å imponere. («En flørt» J.f tråden) 

Venner er ikke et objekt du skal vise frem for å Imponere naboen. Det er ikke noe du «samler på» Det er noe du har for din egen del fordi det gir mening og innhold i livet. Derfor er det hver enkelt sitt behov som avgjør om man har en, to eller ti. Det er lite å spore av den tankegangen i TS sitt innlegg.

Det handler lite om «hva er viktig for meg» og mest om «hva vil andre tenke om meg»-  som igjen er klassisk narsissist perspektiv. 

TS forklarer at det er de gjenværende vennene  og ikke de som har forsvunnet, som baktaler, parallelt med at de liksom skal være vennene hennes etter alt som har skjedd. Vet du, i skilsmisse er det ikke så rent uvanlig at man mister nettverket sitt, også når man ikke har vært en "ass".

Når man står "midt opp i det" og oppfører seg dårlig, så er det ikke alltid lett å se at det er det man er. TS har gått i terapi og fått hjelp, og ber om innspill her for hvordan komme seg videre. Det er det som er temaet for tråden, hvordan bygge opp livet sitt igjen. 

Frykt for hva andre vil tenke om en når man har vært gjennom noe sånt, er da helt normalt. Og TS snakker da ikke om å imponere noen, men er engstelig for at ingen vil ha henne når de får høre at hun ikke har venner. Dette er da helt normalt.

Vi kan alle gjøre feil, vi vet ikke hva som har skjedd TS som har skapt den tidligere oppførselen. Det kan være traumer, biopolaritet, osv. TS har tatt ansvar og ønsker råd om hvordan håndtere veien videre. Du er mer opptatt av å rette pekefinger og vri på det TS sier. Det er ihvertfall ikke TS som er narsissisten her..

Anonymkode: 4b210...aea

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (10 minutter siden):

Ts tildeler den delen av at hen har vært «en ass» ganske liten vekt, og sier at «de vil ikke tilgi meg, kanskje to, tre, men de baksnakker meg». Disse «to tre» er dermed ikke så viktige. De «teller ikke». 

- Og ja: det er vel kanskje ikke så rart om du i følge deg selv har vært «en ass». 
Om du blir skilt og mister hele nettverket ditt men trengte 8 måneder med terapi for å få noen andre til å fortelle deg at du gjør noe som er ugreit  så er det en ganske heftig indikator på at man er selvsentrert kombinert med fraværende selvinnsikt.
 

Det skjer nesten ikke at «hele» nettverket skyr noen og vedkommende må få en terapeut til å fortelle vedkommende hvorfor.

Nå er fokus til TS å finne noen ny og «stakkars meg» som bare har disse vennene igjen som baksnakker meg (til tross for at jeg vet jeg har behandlet alle rundt meg så dårlig at de ikke makter meg) 

Til slitt: De fleste får flere varsel/beskjed fra omgivelsene før de blir skilt, kuttet ut av familie eller vennekrets.
 

At «alle» gjør dette uten å sende signaler er høyst usannsynlig.

Likevel har ikke TS «tatt hintet» før hen sitter igjen med ingen; og er da nå mest opptatt av å finne noen ny sånn at det ikke skal skape potensielt «røde flagg» til dem hen skulle ønske å imponere. («En flørt» J.f tråden) 

Venner er ikke et objekt du skal vise frem for å Imponere naboen. Det er ikke noe du «samler på» Det er noe du har for din egen del fordi det gir mening og innhold i livet. Derfor er det hver enkelt sitt behov som avgjør om man har en, to eller ti. Det er lite å spore av den tankegangen i TS sitt innlegg.

Det handler lite om «hva er viktig for meg» og mest om «hva vil andre tenke om meg»-  som igjen er klassisk narsissist perspektiv. 

Jeg kunne utdypet mer men da blir jeg fort gjenkjent. Jeg har lenge visst at jeg har vært en ass og konsekvensen ble at alle snudde meg ryggen. Terapi har jeg fått fordi jeg var inni et mørke hvor jeg ikke så noe vei ut. Det var på grunn av alvorlige depresjoner, ikke stakkars meg som du skriver. I terapien lærte de oss at vi er verdifulle selv om vi har lite eller kommer fra ingenting og det hjalp meg en stund. Men jeg klarer ikke tenke sånn i praksis, jeg føler meg liten og at folk mister interessen når de skjønner at jeg er en ensom ulv. Det med vennene trekker jeg tilbake egentlig for de er ikke venner. Men de snakker i det minste til meg hvis jeg spørr selv om de har bevist at de snakker like mye bak ryggen min. Likevel påstår jeg ikke at jeg er noe bedre menneske enn de.Jeg har gjort og sagt mye dumt som jeg tar ansvar for men psykopat eller narsisist tviler jeg på at jeg er.

Anonymkode: 61ed0...a50

[AnonymBruker]

TS, hør på det anonym aea skriver (og overse den fulle uglen...).

Jeg har pga. flyttinger og påfølgende sykdom vært mye alene, helt alene. Har måttet starte på nytt flere ganger.

Mitt viktigste innspill, i tillegg til det anonym aea skrev i sitt første svar, er å tenke på det å bygge nettverk som en prosess som alltid bør jobbes med og at det tar tid å bygge opp nære relasjoner.

Folk går så i sine egne rutiner at det kan ta å bli kjent med folk, og de som man tror blir venner viser seg kanskje å ende kun som bekjente, mens andre man ikke opprinnelig tenkte man ville kunne bli venner med kan bli uvurderlige venner.

Jeg tror det også er viktig å ikke låse seg til én venn, om man får en venn. Det er helt naturlig, men jeg tror det lett kan bli for tett. Så det å fortsette å bygge nettverk, det tror jeg er viktig, slik at du har flere å spille på fremover, i hvert fall noen bekjente og ikke minst, egne interesser. Man blir jo også veldig sårbar om den ene man har er for opptatt i kortere eller lengre perioder til å møtes. Og så tror jeg vi trenger en rekke ulike personer i livene våre. Vi trenger en eller få som vi kan være veldig nære med, vi trenger venner til ulikt "bruk"/interesser.

Og ikke minst, vi trenger egne interesser, som kan gi oss noe i seg selv, uten at vi er avhengig av andre.

 

Ut fra hovedinnlegget ditt leser jeg at du har hatt flere nære og flere venner tidligere. Det betyr at du, Ts, egentlig har gode ressurser i deg til å bygge vennskap. Den evnen har du fremdeles, selv om du har gått gjennom en vond periode som også har kostet deg venner. Men skal du finne tilbake til den gode siden av deg selv - evnen til å danne vennskap - så tror jeg du kanskje må frigjøre deg fra de som nå har trukket seg unna deg.

Vennskap kommer i ulike former gjennom livet. Noen kan komme som barndomsvennskap som holder hele livet, selv om man kan gå lange perioder, til og med år, uten å møtes. Noen kan komme til senere. Noen møtes som voksne. Og så er det noen venner som er der en periode av livet, som var viktige der og da, men som faller fra av ulike grunner.

Jeg tenker at de som har trukket seg unna deg, de er venner som var der i en periode av livet ditt. Sett pris på det som var positivt, for det var med på å forme deg. Og gi slipp. Vennskap er som kjærlighet, man kan ikke tviholde det fast. Og det er ikke alltid at det som virket som varig faktisk er det.

Mitt forhold til vennskap ble enklere og mer avslappet i prosessen med å finne nye venner og bygge nettverk, etter at jeg virkelig tok inn dette.

Men altså, du vet at du egentlig har evnen til å skape vennskap, så det skal du ikke tvile på, selv om livet ditt ble veldig tøft og du nå står nesten uten venner. For det å vite at du har evnen, det er noe du skal minne deg selv på.

Tenk imidlertid gjennom hvordan du ønsker ulike vennskap skal være. Hva mener du er naturlig å gi i et vennskap, hva ønsker du deg av vennskap, hvilken venn ønsker du å være, hvilke verdier er det viktig at du og venner har felles osv.

Jeg tror det viktigste for deg nå, det er å skape deg mer innhold i eget liv. Så sjekk ut frivillig arbeid (der er det veldig mye forskjellig, så du kan garantert finne noe som du vil like). Og begynn å bygge opp igjen eget liv med andre interesser også, meld deg på et kurs eller inn i en organisasjon/forening for noe du liker å gjøre eller noe du har lyst å lære deg. Til høsten er det jo masse som starter. Pass på at du også tar vare på deg selv ellers, tren og vær i fysisk aktivitet og ha et noenlunde sunt kosthold, tenk snilt om deg selv, vær snill mot deg selv, lik deg selv slik du er i dag. Du har lært mye av den prosessen du har vært gjennom. Tøff læring, men jeg tipper at du nå trolig er mer reflektert, mer moden enn du var før alt det vonde startet å prege livet ditt for mye. Så kanskje kommer det en dag hvor du ser at enda så tøft dette har vært, så brakte det noe bedre med seg etterhvert. Det er kanskje vanskelig å se akkurat nå, men med alt du har vært gjennom og alt du har lært gjennom dette, så har du mulighet til å skape deg et bedre liv nå, Ts, og et liv med nye gode venner, et godt nettverk.

Tenk at dette er en spennende reise, å finne nye venner og bygge opp et nytt nettverk. Det kan føles ensomt og frustrerende, du kan føle det er umulig. Men kunsten er å da akseptere at det tar tid, at du derfor må gi deg selv tid, og at det er en del prøving og feiling. Vær også bevisst på alle de små hverdagsøyeblikkene hvor du kan komme i prat med andre. Kom med en hyggelig kommentar, tør å ta initiativ til en prat. Vær oppriktig interessert i andre mennesker.

Og igjen - start med en hobby, noe som kan være sosialt, gå på utstillinger, konserter, ting som skjer i lokalmiljøet, finn noe du liker å holde på med. Og bli med i frivillig arbeid, der er det ofte et godt miljø og positive mennesker - og ofte mennesker som vet at livet ikke alltid går på en rett motorvei, men kan ta de merkeligste omveier og endre retninger helt, de er ofte vant med å møte personer der de er NÅ.

(Og skulle noen spørre ang. det med venner - vær ærlig, uten å være utleverende. Fortell at du var syk over flere år og at det i en slik situasjon er lett for at vennskap endrer seg, at du nå derfor starter litt på nytt for å finne nye venner som du kanskje her mer felles med nå, og at du også har tenkt å ta opp interesser du har hatt lyst å lære. Og etter det er det greit å spørre om den du snakker med vet om xxx aktivitet finnes der dere bor, om den vet noe om miljøet, eller om den har noen forslag til noe som er fint å gjøre. Folk kan ledes ganske enkelt over til å prate om noe annet, bare de tror de har fått et slags svar og så blir avledet til å fokusere på noe annet.)

 

Jeg har troen på deg, du er moden, reflektert, du har lært mye om deg selv, du har evnen til å skape vennskap. Gå ut og gjør positive ting som du har lyst til, tenk snilt om deg selv og vær snill med deg selv. Vær oppriktig interessert i andre. Og aksepter at ting tar tid når du skal danne nye vennskap og bygge deg et nytt nettverk. Lykke til ❤️

Anonymkode: 3588c...087

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (7 timer siden):

Jeg leser det annerledes. Tenker det lett kunne vært innlegget til en narsissist/psykopat. Det er klassisk slik deres verdensbilde fremstår. Min mening. 

 

Full Ugle skrev (7 timer siden):

Ts tildeler den delen av at hen har vært «en ass» ganske liten vekt, og sier at «de vil ikke tilgi meg, kanskje to, tre, men de baksnakker meg». Disse «to tre» er dermed ikke så viktige. De «teller ikke». 

- Og ja: det er vel kanskje ikke så rart om du i følge deg selv har vært «en ass». 
Om du blir skilt og mister hele nettverket ditt men trengte 8 måneder med terapi for å få noen andre til å fortelle deg at du gjør noe som er ugreit  så er det en ganske heftig indikator på at man er selvsentrert kombinert med fraværende selvinnsikt.
 

Det skjer nesten ikke at «hele» nettverket skyr noen og vedkommende må få en terapeut til å fortelle vedkommende hvorfor.

Nå er fokus til TS å finne noen ny og «stakkars meg» som bare har disse vennene igjen som baksnakker meg (til tross for at jeg vet jeg har behandlet alle rundt meg så dårlig at de ikke makter meg) 

Til slitt: De fleste får flere varsel/beskjed fra omgivelsene før de blir skilt, kuttet ut av familie eller vennekrets.
 

At «alle» gjør dette uten å sende signaler er høyst usannsynlig.

Likevel har ikke TS «tatt hintet» før hen sitter igjen med ingen; og er da nå mest opptatt av å finne noen ny sånn at det ikke skal skape potensielt «røde flagg» til dem hen skulle ønske å imponere. («En flørt» J.f tråden) 

Venner er ikke et objekt du skal vise frem for å Imponere naboen. Det er ikke noe du «samler på» Det er noe du har for din egen del fordi det gir mening og innhold i livet. Derfor er det hver enkelt sitt behov som avgjør om man har en, to eller ti. Det er lite å spore av den tankegangen i TS sitt innlegg.

Det handler lite om «hva er viktig for meg» og mest om «hva vil andre tenke om meg»-  som igjen er klassisk narsissist perspektiv. 

Fy faen🫣 Med denne tolkningen er det strengt talt du som høres ut som noen form av psykopat, ikke TS. Snakk om å tolk og overanalysere alt i den mest negative rettning😳🫣

Anonymkode: 32f73...957