Hvor mange samboere går fra hverandre, og hvorfor?

[AnonymBruker]

Finner lite statistikk på dette. Er det vanlig at samboerskap tar slutt oftere eller sjeldnere enn når man er kjærester i voksen alder? Hvorfor pleier det ta slutt? 

Noen sier at samboerskap dreper parforholdgnisten, fordi mannen ofte blir lat på å prøve, og det blir ofte mindre sex. Hva er deres erfaringer? 

Anonymkode: 7714e...a25

[AnonymBruker]

For mitt vedkommende var det gnisten og spenningen som forsvant. Alt ble så dagligdags, det var ikke spennende å se hverandre nakne lenger, se hverandre etter jobb lenger osv. Jeg følte meg kvelt av manglende alenetid men den biten hadde nok gått bedre om vi hadde hatt større sted enn en liten toroms leilighet uten mulighet for å trekke oss vekk fra hverandre. 

Han var utro så det ble dråpen. 

Anonymkode: fa00f...142

[Gjest Sprite]

Han var en narsissist så det var greia for meg 

[Andro]

Samboerskap har noe flere brudd enn ekteskap, og det er vel logisk. Man kjenner ikke folk på ordentlig før man har bodd sammen, og ganske mange stryker "i prøvetida". Andre endrer personlighet når de føler at den andre er fanga, noen blir late og unnvikende, andre blir manipulerende eller aggressive.

Alt man gjør for hverandre i et forhold må ses som et slags forspill. Man kan ikke slutte å gi komplimenter, vaske badet, gi oppmerksomhet eller vise hverandre seksuell interesse, og forvente at den andre fortsetter i forholdet. 
Mitt inntrykk er at særlig menn tror at et forhold er en done deal når man flytter sammen, og at de da kan sette seg ved TVn eller pc-en og overlate livet og heimen til en samboer eller kone, uten å reise hverken pikken, riva eller vaskeskaftet etterpå. Det går ikke. 

Forhold handler om å gjøre hverandre godt, gjensidighet, hver dag - uansett hvor mange år som går.
Å slutte å gjøre halvdelen av fellesoppgavene eller bruke tid på kjæresten er en avskjedssøknad.

[AnonymBruker]

Andro skrev (6 minutter siden):

Samboerskap har noe flere brudd enn ekteskap, og det er vel logisk. Man kjenner ikke folk på ordentlig før man har bodd sammen, og ganske mange stryker "i prøvetida". Andre endrer personlighet når de føler at den andre er fanga, noen blir late og unnvikende, andre blir manipulerende eller aggressive.

Alt man gjør for hverandre i et forhold må ses som et slags forspill. Man kan ikke slutte å gi komplimenter, vaske badet, gi oppmerksomhet eller vise hverandre seksuell interesse, og forvente at den andre fortsetter i forholdet. 
Mitt inntrykk er at særlig menn tror at et forhold er en done deal når man flytter sammen, og at de da kan sette seg ved TVn eller pc-en og overlate livet og heimen til en samboer eller kone, uten å reise hverken pikken, riva eller vaskeskaftet etterpå. Det går ikke. 

Forhold handler om å gjøre hverandre godt, gjensidighet, hver dag - uansett hvor mange år som går.
Å slutte å gjøre halvdelen av fellesoppgavene eller bruke tid på kjæresten er en avskjedssøknad.

Hvor lenge varer normalt "prøvetiden" i et samboerskap? Hva er det vanskeligste tidspunktet for at samboerskap uten barn ryker fordi det ikke funket fra start? Hvor lang tid før man er ganske "etablerte"?

Anonymkode: 7714e...a25