Frykten for å være "hverdagslig" og for barnslig

[Gjest Inverto]

Jeg velger å poste dette her fordi Samliv forumet er et kaos akkurat nå.
Dette emnet inneholder 2 spørsmål. Før jeg starter så nevner jeg at om du har lest mine nylige innlegg fra Mai til
dags dato, så kjenner du sikkert til meg og min situasjon innen romanse og dating.
Om ikke, så kan du besøke profilen min

SPØRSMÅL: Er det godt nokk å være en god person?
Jeg er ikke en spennende fyr og heller ikke episk. Om jeg hadde vært i et forhold,
ser jeg for meg en helt vanlig hverdagsrutine med jobb, ferie og tid med kjæresten. Og selvsagt 
å dra ut å spise med henne eller finne på noe (dates). Det jeg forsøker å si er at jeg er ikke den
som går på skydiving og andre dramatiske ting. Jeg er selvsagt åpen for det, men jeg er ikke
den type partner man vil få et episk, dynamisk og hektisk liv med.
Det eneste jeg kan tilby er: kjærlighet, intimitet, humor, ærlighet og samtaler av en
dyp, ukonvensjonell, emosjonell og filosofisk type. Med andre ord; jeg er en vanlig mann.
Jeg er ikke spesiell og heller ikke spennende. Er dette godt nokk?
Eller krever den alminnelige kvinnen mer enn indre kvaliteter?
Er det godt nokk å være en god person som er tilstede når det trengs?

SPØRSMÅL 2: Hvordan vet jeg om jeg er for barnslig for et forhold?
Jeg har bare vært i ett (dårlig) kortvarig forhold på vgs i 2010. Det teller virkelig ikke.
Så mao så har jeg null erfaring. Jeg sliter ikke i livet og heller ikke å kommunisere med folk,
så jeg har ikke inntrykket av å være en generelt barnslig eller "underutviklet" person.
Men jeg er litt usikker på om jeg er "voksen" nokk for et forhold.
Spesifikt om jeg er voksen nokk til å takle emosjonelle kriser. Jeg har ingen problem med
å gi trøst og emosjonell støtte (selv om den kan være litt stiv), men jeg antar at det kreves mye mer enn gode ord og emosjonell støtte?

Det uheldige her er jo det at det ikke finnes kurs eller skoler som har programmet
"Learn how to Solve Emotional Crisis in Romantic Relationships 101" XD
Jeg føler at den eneste måten å trene seg opp på der, er å faktisk tørre å begi seg ut på et forhold!
Det er jeg villig til! Men er damer villige til det? Eller må alt med meg være "perfekt" og laid-out før vi stifter forhold?

[AnonymBruker]

Jeg er mann, men jeg har sett noe av det du skriver, og jeg kjenner meg igjen. 

Du er antagelig nok, for temmelig mange der ute. Problemet er det samme som for alle, nemlig å møte den personen. Det som må skje, er at begge føler at de har gjort en god deal. Ikke nødvendigvis et kupp, men "jeg var heldig, som møtte deg".  Ofte skjer dette via utfyllende egenskaper, og motsetninger som tiltrekker hverandre. 

Manglende forholdserfaring, kan tildels kompenseres for med annen sosial omgang, personalhåndtering, omsorgsjobber etc. Hvordan du håndterer kriser og følelser, kan også leses på. Du vil måtte tilpasse deg person og situasjon uansett, men du kan finne et sett med responser, som ikke ødelegger helt for deg. 

Anonymkode: 9d406...2df

[AnonymBruker]

Inverto skrev (53 minutter siden):

Det uheldige her er jo det at det ikke finnes kurs eller skoler som har programmet
"Learn how to Solve Emotional Crisis in Romantic Relationships 101" XD

Du har virkelig ikke sett hva som finnes av samlivsbøker, og videoer? 

Samlivskurs finnes også, men er stort sett myntet på par, og ikke enslige😉

Anonymkode: 9d406...2df

[Gjest Inverto]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Manglende forholdserfaring, kan tildels kompenseres for med annen sosial omgang, personalhåndtering, omsorgsjobber etc. Hvordan du håndterer kriser og følelser, kan også leses på. Du vil måtte tilpasse deg person og situasjon uansett, men du kan finne et sett med responser, som ikke ødelegger helt for deg. 

Anonymkode: 9d406...2df

Det er sant. Jeg har noen ganger gitt emosjonell støtte og råd til venner før.
Tror du det teller som litt "trening"? Omsorgsjobber høres jo flott ut.
Men jeg er livredd for å gjøre noe dumt/flaut og ikke være god nokk

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Samlivskurs finnes også, men er stort sett myntet på par, og ikke enslige😉

Anonymkode: 9d406...2df

Tenk om en fant sin partner på et samlivskurs XD romantisk

[AnonymBruker]

Hvordan er det de ser for deg de fleste forhold er egentlig? De fleste forhold er jo hverdagslige og vanlige.

Og det med å være barnslig, altså det er lett å kanskje tråkke i salaten her feks om du ikke bidrar hjemme osv så vil det gi kvinnen en følelse av at du er en tenåringssønn fremfor en voksen mann.

Anonymkode: 487c9...70c

[Gjest Inverto]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Og det med å være barnslig, altså det er lett å kanskje tråkke i salaten her feks om du ikke bidrar hjemme osv så vil det gi kvinnen en følelse av at du er en tenåringssønn fremfor en voksen mann.

Anonymkode: 487c9...70c

Åja selvsagt! Nei jeg klarer meg fint selv. Faktisk så hadde jeg trivdes i et særboerskap.
Så da skjønner du sikkert hvor selvstendig jeg er.
Jeg klarer meg fint selv og dama mi behøver absolutt ikke å rydde etter meg og lage mat (om vi bodde sammen).
Jeg har ingen behov for "tradwives" eller gamledage stereotyper.
Jeg ordner ting fint selv

[AnonymBruker]

Man må ikke hoppe i fallskjerm for å være interessant som en partner nei. 

Hvorvidt du er moden nok til å håndtere vanskelige følelser er umulig for oss å vite, men ut fra mange av dine andre kommentarer her inne virker du veldig umoden, barnslig og til dels kvinnefiendtlig i holdninger, selvom du skriver godt og positivt når du omtaler deg selv i egne tråder. Jeg gikk fem på og trodde du var en oppegående og snill fyr helt til jeg begynte å se hvordan du kommenterte i andre tråder rundt på forumet her. Det er kanskje noe å ta til deg, for ingen damer syns en mann med barnslige og kvinnefiendtlige holdninger er så aktuell som partner. 

Anonymkode: 0bfe8...3b0

[Gjest Inverto]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man må ikke hoppe i fallskjerm for å være interessant som en partner nei. 

Hvorvidt du er moden nok til å håndtere vanskelige følelser er umulig for oss å vite, men ut fra mange av dine andre kommentarer her inne virker du veldig umoden, barnslig og til dels kvinnefiendtlig i holdninger, selvom du skriver godt og positivt når du omtaler deg selv i egne tråder. Jeg gikk fem på og trodde du var en oppegående og snill fyr helt til jeg begynte å se hvordan du kommenterte i andre tråder rundt på forumet her. Det er kanskje noe å ta til deg, for ingen damer syns en mann med barnslige og kvinnefiendtlige holdninger er så aktuell som partner. 

Anonymkode: 0bfe8...3b0

Uff. Kvinnefiendtlig nå igjen?

[AnonymBruker]

Du virker vanlig ja (men kaaansje så vidt innom spektrumet for ADHD eller austistisk?) og så virker du kansje litt barnslig på måten du ordlegger deg pga smiles og skrivefeil. 

Det kvinner er opptatt av i min mening, er empati og i hvor stor grad du viser at du bryr deg om andre. Mange menn er ganske selvopptatte) og så jobb og boevne ( du kan ta vare på barn på en selvstendig måte uten å trenge at kvinnen ordner opp for deg, du er selvstendig, har lappen, greier deg økonomisk alene uten å pådra deg kredittkortgjeld) 

Anonymkode: 820f6...0e0

[AnonymBruker]

Inverto skrev (12 timer siden):

Jeg velger å poste dette her fordi Samliv forumet er et kaos akkurat nå.
Dette emnet inneholder 2 spørsmål. Før jeg starter så nevner jeg at om du har lest mine nylige innlegg fra Mai til
dags dato, så kjenner du sikkert til meg og min situasjon innen romanse og dating.
Om ikke, så kan du besøke profilen min

SPØRSMÅL: Er det godt nokk å være en god person?
Jeg er ikke en spennende fyr og heller ikke episk. Om jeg hadde vært i et forhold,
ser jeg for meg en helt vanlig hverdagsrutine med jobb, ferie og tid med kjæresten. Og selvsagt 
å dra ut å spise med henne eller finne på noe (dates). Det jeg forsøker å si er at jeg er ikke den
som går på skydiving og andre dramatiske ting. Jeg er selvsagt åpen for det, men jeg er ikke
den type partner man vil få et episk, dynamisk og hektisk liv med.
Det eneste jeg kan tilby er: kjærlighet, intimitet, humor, ærlighet og samtaler av en
dyp, ukonvensjonell, emosjonell og filosofisk type. Med andre ord; jeg er en vanlig mann.
Jeg er ikke spesiell og heller ikke spennende. Er dette godt nokk?
Eller krever den alminnelige kvinnen mer enn indre kvaliteter?
Er det godt nokk å være en god person som er tilstede når det trengs?

SPØRSMÅL 2: Hvordan vet jeg om jeg er for barnslig for et forhold?
Jeg har bare vært i ett (dårlig) kortvarig forhold på vgs i 2010. Det teller virkelig ikke.
Så mao så har jeg null erfaring. Jeg sliter ikke i livet og heller ikke å kommunisere med folk,
så jeg har ikke inntrykket av å være en generelt barnslig eller "underutviklet" person.
Men jeg er litt usikker på om jeg er "voksen" nokk for et forhold.
Spesifikt om jeg er voksen nokk til å takle emosjonelle kriser. Jeg har ingen problem med
å gi trøst og emosjonell støtte (selv om den kan være litt stiv), men jeg antar at det kreves mye mer enn gode ord og emosjonell støtte?

Det uheldige her er jo det at det ikke finnes kurs eller skoler som har programmet
"Learn how to Solve Emotional Crisis in Romantic Relationships 101" XD
Jeg føler at den eneste måten å trene seg opp på der, er å faktisk tørre å begi seg ut på et forhold!
Det er jeg villig til! Men er damer villige til det? Eller må alt med meg være "perfekt" og laid-out før vi stifter forhold?

På tide å legge vekk Reddit og dårlige Youtube videoer.

 

Litt stiv🤣

 

Men siden du sikkert er på <3Jordan Peterson ❤️ Redditer, så sjekk ut noen for sosialt keitete folk og aspier. 

 

 

 

Anonymkode: a392e...655

[Gjest Inverto]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du virker vanlig ja (men kaaansje så vidt innom spektrumet for ADHD eller austistisk?) og så virker du kansje litt barnslig på måten du ordlegger deg pga smiles og skrivefeil

Anonymkode: 820f6...0e0

Ja jeg er på autismespekteret. Og jeg liker ikke at folk diskriminerer meg på det. Indirekte eller direkte. Jeg sier ikke at du gjør det. Bare en heads up

Kommer aldri til å slutte å bruke emoticons i casual sammenhenger! Hadde vært noe annet i profesjonelle tekster

[tøydokka]

De fleste som er i forhold er helt vanlige folk. De driver ikke med fallskjermhopping, toppturer eller luksusreiser hver helg. Du må ikke sammenligne deg med det folk poster på sosiale media, for det er oppkonstruert innhold. Folk flest poster heller ikke så mye har jeg inntrykk av, det er noen få som poster veldig mye. Og ofte iscenesatt innhold som skal gi inntrykk av et spennende og glamorøst liv. Vanlige folk har ikke behov for å søke oppmerksomhet på denne måten. Folk flest lever vanlige, middelmådige liv, de går på en mer eller mindre samfunnsnyttig jobb for å få penger som de må bruke med vett, de handler tilbudsvarer i butikken, går på trening, tar unna det verste rotet som full skittentøyskurv, oppvask, skrikende nødvendig renhold, har kanskje en givende hobby og ellers ligger på sofaen med serie, film, gaming eller annet slakt tidsfordriv. De som har partner og/eller barn krangler om bagateller. Og sånn er det for de fleste, og de fleste er god nok for et forhold med en person de trives med. Og forresten, så sliter veldig mange med et eller annet. Lett autisme, rusproblematikk, adhd, depresjoner, spiseforstyrrelser og sa jeg angst? De som forventer en perfekt partner får ingen. 

Du stilte 2 spørsmål, første; er det godt nok å være en god person? Ja. Men da kommer spørsmålet "hva er en god person?" Er det en mann som donerer alle pengene sine til veldedige organisasjoner av godhet om han dermed ikke kan bidra med løpende utgifter til felles økonomiske utgifter? Noen vil nok mene at de er en god person om de prioriterer sånn, men det er ikke noe som hadde funket for meg. 

Det andre spørsmålet går på om du er voksen nok. Ja, viss du har vilje til å utvikle deg vil jeg si. Det å bli "voksen" er en læringsprosess og det er lov å feile underveis. Husk at partneren din sjeldent vil ønske en guttunge som hun må oppdra og være mor nr 2 for. Kommuniser, lytt, gi beskjed om du ikke forstår hva hun mener, og jobb med utfordringer. 

[AnonymBruker]

Nå er det jo slik at de fleste kvinner ikke er spesielt spennende heller.

Mange har TV-serier som hobby...

Når du slutter å tenke at gjennomsnittsnordmannen har spennende liv, så er det lettere å komme i kontakt med andre.

 

Anonymkode: 3de0c...3e8

[Gjest Inverto]

tøydokka skrev (1 time siden):

Du stilte 2 spørsmål, første; er det godt nok å være en god person? Ja. Men da kommer spørsmålet "hva er en god person?" Er det en mann som donerer alle pengene sine til veldedige organisasjoner av godhet om han dermed ikke kan bidra med løpende utgifter til felles økonomiske utgifter? Noen vil nok mene at de er en god person om de prioriterer sånn, men det er ikke noe som hadde funket for meg. 

Det andre spørsmålet går på om du er voksen nok. Ja, viss du har vilje til å utvikle deg vil jeg si. Det å bli "voksen" er en læringsprosess og det er lov å feile underveis. Husk at partneren din sjeldent vil ønske en guttunge som hun må oppdra og være mor nr 2 for. Kommuniser, lytt, gi beskjed om du ikke forstår hva hun mener, og jobb med utfordringer. 

Du taler sannheten! Jeg er enig. Når det gjelder det jeg har sitert her....

En god person i denne sammenheng mener jeg er en partner som lytter, er ærlig og lojal, vil det beste, er villig til å lære og utvikle seg selv. Noe som jeg mener jeg er i stand til og er villig til

Det svarer også på den andre paragrafen sitert

[AnonymBruker]

Cluet er å finne den dama som synes du er spennende og 'episk' som den du er. 

Han siste jeg datet (det ble ikke forhold fordi han ønsker seg unger og jeg ikke skal ha flere) er en helt vanlig mann med en helt vanlig jobb og helt vanlige interesser. For meg var han spennende i massevis fordi jeg var interessert i ham, og han ble bare mer spennende og 'episk' etter hvert som jeg ble mer kjent med ham.

Nå er han en av mine beste venner, og jeg synes fortsatt han er 'episk' selv om spenningen som kom av tiltrekning har dabbet noe av.

Anonymkode: 7e3d7...be7

[AnonymBruker]

Inverto skrev (7 timer siden):

Ja jeg er på autismespekteret. Og jeg liker ikke at folk diskriminerer meg på det. Indirekte eller direkte. Jeg sier ikke at du gjør det. Bare en heads up

Kommer aldri til å slutte å bruke emoticons i casual sammenhenger! Hadde vært noe annet i profesjonelle tekster

Jeg forstår ikke hva du mener "bare en heads up" i forhold til at jeg diskriminerer. Er selv på det spektrumet. Du får være mer direkte om jeg skal fatte deg, hehe. 

Du ønsket selv å diskutere om du virket barnslig, og jeg kom med mine observasjoner. Om du evner å se på deg selv med et konstruktivt syn, så greier du å vurdere selv også. Kan det være du bruker overdrevent mye smilies i forhold til aldersgruppen du sikter deg mot, feks. Er det damer på 30+ så kan det være de foretrekker menn som fremtrer modent. 

Jeg had selv ADHD og er veldig leken, men er ønsker og en mann som reflekterer over seg selv uten at det oppstår en egosentrisk krise. Som voksen må man kunne tenke over sin egen oppførsel og ønske å vokse og bli bedre og bedre. Dette greier man bare om man er åpen for tilbakemeldinger og tenker at ja jeg er ikke perfekt, jeg er god nok, og jeg kan bli bedre og bedre. 

I en dating setting så er det skikkelig viktig for meg å kunne tekste med personen uten et hav med kryptiske rekker av ☺️☺️☺️☺️🙄🙄😆👌 det blir bare slitsomt å tyde i lengden. 

 

Anonymkode: 820f6...0e0

[tøydokka]

Inverto skrev (6 timer siden):

Du taler sannheten! Jeg er enig. Når det gjelder det jeg har sitert her....

En god person i denne sammenheng mener jeg er en partner som lytter, er ærlig og lojal, vil det beste, er villig til å lære og utvikle seg selv. Noe som jeg mener jeg er i stand til og er villig til

Det svarer også på den andre paragrafen sitert

Du er i utmerket god stand til å være i et seriøst og livslangt forhold med den rette kvinnen.  Den rette kvinnen har sannsynligvis noen uvaner eller personlighetstrekk som du kan finne utfordrende eller rett og slett turn off.. Det er en god ide å tenke gjennom hva du ønsker og trenger, ikke bare analysere egne "feil"  Den rette personen vil du bare klikke med, og dere driver ikke og leter etter  "feil" på hverandre. 

[Gjest Inverto]

tøydokka skrev (13 minutter siden):

Du er i utmerket god stand til å være i et seriøst og livslangt forhold med den rette kvinnen.  Den rette kvinnen har sannsynligvis noen uvaner eller personlighetstrekk som du kan finne utfordrende eller rett og slett turn off.. Det er en god ide å tenke gjennom hva du ønsker og trenger, ikke bare analysere egne "feil"  Den rette personen vil du bare klikke med, og dere driver ikke og leter etter  "feil" på hverandre. 

Den er jeg enig i og jeg forstår. Jeg vil bare offisielt si: jeg er ikke perfekt og jeg er fullt 
klar over at her på forumet kan min tekstlige oppførsel være barnslig  slik som noen sa her.
Men tro meg, mitt tekstlige meg representerer virkelig ikke mitt sanne jeg nøyaktig

Jeg er som sagt ikke perfekt og kanskje jeg ikke er en "god" person heller.
Men jeg prøver så godt jeg kan såfall og jeg vil da påstå at jeg ikke er slem xD
Jeg bryr meg om mine nære, er ærlig og ønsker genuint å utvikle meg som person.
Dette mener jeg er kvaliteter som vil føres over i mitt liv som en partner også.