Typen er iskald etter små ubetydelige "krangler"

[AnonymBruker]

Jeg våknet i dag tidlig og begynte å gråte fordi jeg drømte om faren til en kompis som døde brått da vi var 12. Det var mitt første møte med døden, og det å drømme om han og familien gjorde meg veldig emosjonell. Jeg fortalte samboer om drømmen og gråt fremfor han i sengen. Han lå med hodet på puta og så på telefonen sin, og ga ikke noe særlig respons på det jeg fortalte han. Jeg nevnte dette og sa at jeg hadde satt pris på om han la fra seg telefonen når jeg fortalte han dette. 

Han la fra seg telefonen, så på meg - men ga ingen særlig respons. Da jeg var ferdig med å fortelle så så han fortsatt på meg uten å si noe, og jeg sa at jeg var ferdig og at han kunne ta opp telefonen. Han sa "om jeg gjør det så begynner du bare å snakke igjen". Dette var veldig sårende. Han mener at jeg snakker for mye og at jeg er for emosjonell tydeligvis - men han nevner aldri disse tingene utenom når vi krangler. Istedenfor å lytte til meg og fortsette dagen så er han nå helt kald og vil ikke snakke med meg. Jeg har forsøkt å lage kaffe til han, si unnskyld (selv om jeg egentlig ikke engang tenker jeg har noe å si unnskyld for) og forsøke å få han i bedre humør - uten respons eller hell.

Jeg er så lei av at han alltid kommer med tidenes skyllebøtte om jeg forsøker å si fra på en rolig og fin måte. Jeg tenker ikke at det er mye å forvente å få en respons på det jeg forteller, eller at han i hvert fall kan si "jeg skal bare fullføre det jeg driver med på telefonen, gi meg 2 min og jeg skal lytte til deg". Det å ta til seg ting jeg sier er vanskelig for han, og han mener at det er jeg som er problemet. At det får være grenser hvor emosjonell man skal være, og at han ikke orker å deale med det. 

Vi tilbringer også nesten ingen tid sammen grunnet jobbene våre, og ting har vært utrolig bra lenge. Derfor er det utrolig urettferdig at han mener at jeg alltid skal ha hans oppmerksomhet - og han sier også at jeg må skaffe meg mitt eget liv. Jeg har jo det! Jeg har jobb, venner og de siste helgene har jeg gjort noe sammen med dem hver dag - fordi han jobber. Jeg ser han ikke mer enn kanskje 15 min om morgenen om han våkner når jeg drar på jobb, og ellers kun en dag hvor vi begge har fri og en gang i uka etter at jeg er ferdig på jobb. I tillegg skal jeg reise bort en ukes tid selv om vi har felles ferie - nettopp fordi han har bestemt at den første uken skal han spille playstation? Jeg aksepterer det og gir han space til å ha den uka for seg selv, men det virker som at uansett hva så er det ikke bra nok.

Anonymkode: 4c7bb...0e1

[PM75]

Hvorfor er dere samboere hvis han ønsker at dere skal tilbringe minst mulig tid sammen? 
 

Hvis min mann hadde sagt at han skulle bruke en hel uke av vår felles ferie til å spille PlayStation, så hadd jeg ledd godt og tenkt at det var en morsom spøk. For menn gjør ikke slik. Guttunger gjør det. 

[Millinea]

Kan du ikke spørre han hvorfor han er sammen med deg og hva det er han liker ved deg? Ogspørre deg selv hvorfor du er sammen med han når dere ikke tilbringer tid sammen. Han gir deg tydeligvis ikke det du trenger i et forhold.

[AnonymBruker]

PM75 skrev (4 minutter siden):

Hvorfor er dere samboere hvis han ønsker at dere skal tilbringe minst mulig tid sammen? 
 

Hvis min mann hadde sagt at han skulle bruke en hel uke av vår felles ferie til å spille PlayStation, så hadd jeg ledd godt og tenkt at det var en morsom spøk. For menn gjør ikke slik. Guttunger gjør det. 

Ja, det er et godt poeng. Utfordringen her er all den kjærligheten vi har for hverandre på tross av dette. Stort sett har vi det veldig bra, men når det ikke er bra så er det skikkelig dårlig. Jeg vet at jeg kan stole helt på han og han hjelper meg dersom jeg trenger det. Vanligvis så trøster han meg og stiller opp, men han sier at han er sliten for tiden og trenger mer tid for seg selv. Han jobber ekstremt mye, så det er forståelig - men han har jo tid for seg selv nesten hver dag. Han sier at han har lite å gi nå, og at jeg må ha forståelse for det. Jeg har det til en viss grad, men vi er jo faktisk i et forhold - så noe må jeg jo kunne forvente.

Anonymkode: 4c7bb...0e1

[AnonymBruker]

Millinea skrev (7 minutter siden):

Kan du ikke spørre han hvorfor han er sammen med deg og hva det er han liker ved deg? Ogspørre deg selv hvorfor du er sammen med han når dere ikke tilbringer tid sammen. Han gir deg tydeligvis ikke det du trenger i et forhold.

Jeg skal virkelig spørre han. Noen ganger lurer jeg selv på hvorfor han er sammen med meg, slik som i dag. Jeg føler meg skikkelig lite verdt i tilfeller som dette. 

Jeg må ta en prat med han når ting har roet seg ned. 

Anonymkode: 4c7bb...0e1

[Gjest Sprite]

Jeg skjønner ikke helt hva du får utav å være i et forhold med en sånn person?

[AnonymBruker]

Sprite skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner ikke helt hva du får utav å være i et forhold med en sånn person?

Det som er så vondt er at han ikke alltid er sånn. Hadde han alltid vært på den måten så hadde jeg gått fra han. Men samtidig så elsker jeg han veldig høyt, og i dette innlegget kommer bare negative sider frem. Han har også gode kvaliteter som jeg verdsetter høyt, men han har mye å jobbe med følelsesmessig. 

Anonymkode: 4c7bb...0e1

[Gjest Sprite]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det som er så vondt er at han ikke alltid er sånn. Hadde han alltid vært på den måten så hadde jeg gått fra han. Men samtidig så elsker jeg han veldig høyt, og i dette innlegget kommer bare negative sider frem. Han har også gode kvaliteter som jeg verdsetter høyt, men han har mye å jobbe med følelsesmessig. 

Anonymkode: 4c7bb...0e1

Jeg tenker jo at om det emosjonelle behovet ditt ikke blir møtt,hva har man i det forholdet å gjøre? Er jo en ganske vesentlig ting å få dekket da,i et forhold.

[AnonymBruker]

Sprite skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker jo at om det emosjonelle behovet ditt ikke blir møtt,hva har man i det forholdet å gjøre? Er jo en ganske vesentlig ting å få dekket da,i et forhold.

Du har et poeng. Jeg har vel et håp om at ting kommer til å endre seg, men jeg vet ikke om det kommer til å gjøre det.. Han skal begynne å jobbe mindre og gjøre noen endringer utover høsten, så får vi se. 

Anonymkode: 4c7bb...0e1

[Gjest Sprite]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du har et poeng. Jeg har vel et håp om at ting kommer til å endre seg, men jeg vet ikke om det kommer til å gjøre det.. Han skal begynne å jobbe mindre og gjøre noen endringer utover høsten, så får vi se. 

Anonymkode: 4c7bb...0e1

Tviler STERKT på at det hjelper. Altså hallo. 
Han kan ikke være en god kjæreste fordi han jobber? Slutt a.. han ønsker ikke å være en god kjæreste. Punktum. 

[AnonymBruker]

Han er for emosjonelt umoden og utilgjengelig til å være i et forhold. Dette er ikke kjærlighet 

Anonymkode: bd78d...321

[AnonymBruker]

Sprite skrev (13 minutter siden):

Tviler STERKT på at det hjelper. Altså hallo. 
Han kan ikke være en god kjæreste fordi han jobber? Slutt a.. han ønsker ikke å være en god kjæreste. Punktum. 

Han sa faktisk unnskyld i skrivende stund.. 

Anonymkode: 4c7bb...0e1

[Gjest Sprite]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han sa faktisk unnskyld i skrivende stund.. 

Anonymkode: 4c7bb...0e1

Så bra da! 

Men da foreslår jeg at du stiller han til veggs og spør hvorfor han ikke kan møte deg bedre i situasjonene,istedet for å komme å si unnskyld etterpå.

Og om dette skjer igjen,så er disse unnskyldningene hans manipulasjon og ikke noe annet!

[AnonymBruker]

Jeg ville dumpet denne typen. Bedre å være alene, enn å være med en kald fyr.

Anonymkode: c7a7c...a7d

[AnonymBruker]

Her er dere bare forskjellige. Jeg hadde virkelig ikke giddet ligge i senga å høre på at noen gråter over "faren til en venn som døde for hundre år siden"... Da er folk alt for emosjonell for meg, og jeg trekker meg unna raskt... Og jeg vil ikke måtte starte dagen med å trøste noen for slike filleting, jeg hadde blitt sur.

Anonymkode: 22745...212

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her er dere bare forskjellige. Jeg hadde virkelig ikke giddet ligge i senga å høre på at noen gråter over "faren til en venn som døde for hundre år siden"... Da er folk alt for emosjonell for meg, og jeg trekker meg unna raskt... Og jeg vil ikke måtte starte dagen med å trøste noen for slike filleting, jeg hadde blitt sur.

Anonymkode: 22745...212

Enig i dette. Litt voldsom start på dagen at damen ligger og gråter i senga pga en drøm. Jeg hadde heller stått opp og tatt meg en dusj og en kopp kaffe for å få den drømmen ut av systemet enn å involvere mannen min i det. Det var bare en drøm.

Anonymkode: 1550a...180

[Gjest Sprite]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig i dette. Litt voldsom start på dagen at damen ligger og gråter i senga pga en drøm. Jeg hadde heller stått opp og tatt meg en dusj og en kopp kaffe for å få den drømmen ut av systemet enn å involvere mannen min i det. Det var bare en drøm.

Anonymkode: 1550a...180

Men dette er jo på siden av poenget. Uansett hvordan personer reagerer på ting så må man jo klare å oppføre oss i forhold til den man har valgt å være sammen med!

Om man er glad i en person så oppfører man seg jo støttende og omsorgsfull om personen gråter.

Er fullstendig enig i at TS sin oppførsel her er litt teit, hadde sikkert blitt irritert selv. Men man agerer ikke på den følelsen når mennesket man er glad i gråter og er lei seg..

[AnonymBruker]

Sprite skrev (Akkurat nå):

Men dette er jo på siden av poenget. Uansett hvordan personer reagerer på ting så må man jo klare å oppføre oss i forhold til den man har valgt å være sammen med!

Om man er glad i en person så oppfører man seg jo støttende og omsorgsfull om personen gråter.

Er fullstendig enig i at TS sin oppførsel her er litt teit, hadde sikkert blitt irritert selv. Men man agerer ikke på den følelsen når mennesket man er glad i gråter og er lei seg..

Men det kan bli litt for mye hvis hun har for vane og gråte av de minste ting, og da blir man litt lei etterhvert og det påvirker selvsagt flere aspekter av forholdet. 

Anonymkode: 0113f...0b2

[AnonymBruker]

No offense, men du høres forferdelig irriterende ut. Hadde jeg våkna av at typen ligger og griner over en dau fyr som døde for X antall år siden, hadde jeg himlet med øyene. Hadde i alle fall ikke giddet å høre på sutringa. 

Anonymkode: b28dc...c57

[Gjest Sprite]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men det kan bli litt for mye hvis hun har for vane og gråte av de minste ting, og da blir man litt lei etterhvert og det påvirker selvsagt flere aspekter av forholdet. 

Anonymkode: 0113f...0b2

Ja jo det er sant.