Gå imot barnets ønske?

[AnonymBruker]

Far har ikke avtalt noe ferie i år med meg angående barnet, han visste når jeg skulle ha ferie, i tillegg har jeg måttet betale ekstra for sfo siden jeg ikke hørte noe fra han. Nå kommer han en uke før ferien starter å sier at han ønsker å ha barnet den ene uken jeg har ferie. Jeg syns ikke det er riktig når han har hatt mange måneder på å avtale ferie, da kunne jeg fortalt han hvilke uker det passet best med tanke på å slippe unna kostnader med sfo og i tillegg få kabalen til å gå opp med tanke på at det er mange uker fri. Jeg har måttet bruke familie og venner for å få ting til å gå opp. Syns det er dårlig gjort at når jeg endelig har ferie så prøver han å ta i fra meg etterlengtet tid med barnet.

Det er alltid jeg som må gi og være imøtekommende, får aldri noe tilbake. Barnet ønsker ikke å reise til far de ukene som vi har ferie sammen, men jeg føler nå at sier jeg nei eller forklarer at barnet ikke har lyst så blir han sint og truende. Han lytter ikke ett sekund til hva barnet selv ønsker, det er kun han som gjelder. 

Selv om jeg helst vil ha barnet selv i ferien min, så spurte jeg i hvertfall barnet hva det ville og fikk et svar. 

Skal jeg bare gå imot barnets ønske og sende barnet til far fordi far nærmest krever det? 

Jeg prøvde pent å minne han på at jeg har ferie med barnet selv da, men det var tydeligvis ikke viktig. Fikk bare nye krav. 

Anonymkode: 0284d...03a

[AnonymBruker]

Lurer du faktisk på dette?

Anonymkode: 41925...dc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Lurer du faktisk på dette?

Anonymkode: 41925...dc6

Ja, det gjør jeg faktisk. 

Jeg vet at far blir sur på meg om jeg sier at det passer dårlig eller forklarer at barnet ikke ønsker dette selv. 

Jeg føler at far trenger meg opp i et hjørne hvor det eneste riktige svaret er: ja selvfølgelig kan du det. 

Jeg vil jo helst ha ferietid sammen med barnet når vi ellers har en hektisk hverdag. Endelig noen dager å nyte sammen. 

Anonymkode: 0284d...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det gjør jeg faktisk. 

Jeg vet at far blir sur på meg om jeg sier at det passer dårlig eller forklarer at barnet ikke ønsker dette selv. 

Jeg føler at far trenger meg opp i et hjørne hvor det eneste riktige svaret er: ja selvfølgelig kan du det. 

Jeg vil jo helst ha ferietid sammen med barnet når vi ellers har en hektisk hverdag. Endelig noen dager å nyte sammen. 

Anonymkode: 0284d...03a

Du tar selvsagt din ferie med barnet. Slutt å diskutere med far. Han har fått sin sjanse. Han kan få ferie når din er ferdig .

Anonymkode: 3e127...c46

[AnonymBruker]

Få en avtale med familievern-kontoret asap slik at en nøytral part kan hjelpe dere.. slikt skal jo være klarert for lenge siden med veker, helger osv..

Anonymkode: 20188...6b7

[AnonymBruker]

Barnet vil ikke, du vil ikke, og far har vært idiot.

Nei, du sender selvfølgelig ikke barnet til far på kort varsel og i din og barnets ferie, når han kommer i siste liten.

At han forlanger og kjefter får han bare gjøre.

Foreslå en uke som passer for deg og barnet, så viser du vilje nok til å samarbeide.

Har dere samværsavtale? Hva står det i denne?

Om den blir tatt opp igjen - sørg for å få inn detaljert punkt omkring hvordan avtaler skal inngås, og konkrete datoer (og gjerne ned på klokkeslett) for når far senest kan gi lyd fra seg 

Løsere avtaler om ei uke på sommeren holder ikke når en har med kranglefanter å gjøre.

 

Anonymkode: 85903...7a3

[Rufs]

"Den uken har vi desverre planer så det går ikke. I uke x, y og z har vi ingen planer og du kan velge fritt mellom de."

(Bare det å ha ferie sammen er planer.)

[AnonymBruker]

Jeg antar at det er en historie med den faren som gjør at du blir konfliktsky og ikke greier å sette grenser overfor ham.

Men jeg tenker at dette er noe du bare må stå i, sette grense.

IKKE gå inn i en diskusjon med ham.

Vær saklig, si at neste år må han være tidligere ute med å komme med ønske om ferie med barnet. Dette valgte han ikke å gjøre i år, derfor er det beste for barnet at det får gjennomføre de planene dere har lagt for ferien. Far kan velge å ha barnet før og etter, men ikke akkurat i ferien din og barnet nå har planlagt å ha sammen.

Og så sier du at du mer enn gjerne møter ham på familievernkontoret, om han bestiller time der, så kan dere få satt opp en ny skriftlig avtale om samvær. Forsøker han å krangle, bare gjenta deg selv - Nei, nå har vi planlagt ferie, du har selv valgt å ikke ville planlegge, da må du ha samvær/ferie med barnet andre uker i sommer. For barnet er forutsigbarhet viktig, og nå kommer du og barnet til å gjennomføre ferien som planlagt. Ring familievernkontoret, så tar vi et møte der etter ferien. Si fra når du har fått tidspunkt for avtalen der.

Ikke gå inn i mer diskusjon med ham.

Og for ditt barns skyld - DU MÅ stå i dette, du må sette grenser. Du kan ikke sende barnet til far i ferien du og barnet skulle ha sammen, når barnet ikke en gang ønsker å dra til far. DIN plikt er å beskytte barnet ditt, og da må du gjøre din del.

Du kan med fordel godt bestille time til familievernkontoret selv, for jeg antar at far ikke kommer til å gjøre det, slik han er. Men da vil han i det minste bli kalt inn, og vil han ikke møte der, da sier det også litt - og du kan da heller bruke timen for å få råd til hvordan du best kan beskytte barnet ditt når far er så urimelig.

Rett deg opp, pust dypt, senk skuldrene - sett grenser på en saklig måte.

Ønsker deg og barnet en fin ferie sammen ❤️

Anonymkode: 47b1c...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du tar selvsagt din ferie med barnet. Slutt å diskutere med far. Han har fått sin sjanse. Han kan få ferie når din er ferdig .

Anonymkode: 3e127...c46

Han har "passet på" å ha ferie akkurat samme uker som meg. Jeg har visst når jeg skulle ha ferie helt siden i fjor. Om jeg ikke gir han den ene uka så får han ikke noe sommerferie med barnet. 

Føler ikke dette er min feil, men hans som ikke har kommunisert med meg i det hele tatt de siste månedene. Han har heller ikke vært interessert i å møte barnet disse månedene så lenge ikke alt handler om hva far vil. Barnet har ikke hatt lyst til å reise til farens nye bosted hvor han har flyttet inn hos ei barnet ikke kjenner, far går kun med på samvær med overnatting på nytt bosted. Jeg har foreslått andre alternativer som gjør barnet mer trygg før han må på overnatting på det nye stedet. 

Det er umulig å prate med han, fvk hjalp ikke stort mer. De gjorde ting bare enda verre. 

Anonymkode: 0284d...03a

[AnonymBruker]

Hvis barnefaren får det han vil når han vil, så lærer han seg ikke at oppførselen hans har konsekvenser. Du må sette ned foten. Forklar at han har hatt mange sjanser til å avtale samvær og at du ikke bare kan hoppe når han ber deg om det. Blir han sint og truende tar du opp samtalen og så gir du det til politiet med en anmeldelse.

Anonymkode: d6de8...a28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Få en avtale med familievern-kontoret asap slik at en nøytral part kan hjelpe dere.. slikt skal jo være klarert for lenge siden med veker, helger osv..

Anonymkode: 20188...6b7

De er dessverre ikke så nøytrale som de skulle vært. Vi har vært der. Vi har en samværsavtale, men ikke akkurat angående hvilke uker i sommerferien barnet skal til far. I tillegg følger ikke far opp de andre feriene heller som han skal ha barnet.

Anonymkode: 0284d...03a

[AnonymBruker]

Rufs skrev (6 minutter siden):

"Den uken har vi desverre planer så det går ikke. I uke x, y og z har vi ingen planer og du kan velge fritt mellom de."

(Bare det å ha ferie sammen er planer.)

Takk, godt å høre at det holder å si at vi dessverre har planer. Han prøvde seg på at helgen uansett er pappahelg, men han har ikke fulgt opp noe samvær i det siste uansett. I tillegg har sommerferien aldri blitt avbrutt fordi det er hans helg før. 

Anonymkode: 0284d...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Han har "passet på" å ha ferie akkurat samme uker som meg. Jeg har visst når jeg skulle ha ferie helt siden i fjor. Om jeg ikke gir han den ene uka så får han ikke noe sommerferie med barnet. 

Føler ikke dette er min feil, men hans som ikke har kommunisert med meg i det hele tatt de siste månedene. Han har heller ikke vært interessert i å møte barnet disse månedene så lenge ikke alt handler om hva far vil. Barnet har ikke hatt lyst til å reise til farens nye bosted hvor han har flyttet inn hos ei barnet ikke kjenner, far går kun med på samvær med overnatting på nytt bosted. Jeg har foreslått andre alternativer som gjør barnet mer trygg før han må på overnatting på det nye stedet. 

Det er umulig å prate med han, fvk hjalp ikke stort mer. De gjorde ting bare enda verre. 

Anonymkode: 0284d...03a

Litt på siden av trådens tema.

Hvis han ikke følger opp avtalt samvær - sørg for å få vurdert bidrag på nytt, for om han betaler bidrag etter en bestemt prosent, men velger å ikke ha barnet likevel, da skal han betale mer bidrag. Pass på at du dokumenterer alt du kan. Kontakt Nav jo før jo heller.

Anonymkode: 47b1c...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg antar at det er en historie med den faren som gjør at du blir konfliktsky og ikke greier å sette grenser overfor ham.

Men jeg tenker at dette er noe du bare må stå i, sette grense.

IKKE gå inn i en diskusjon med ham.

Vær saklig, si at neste år må han være tidligere ute med å komme med ønske om ferie med barnet. Dette valgte han ikke å gjøre i år, derfor er det beste for barnet at det får gjennomføre de planene dere har lagt for ferien. Far kan velge å ha barnet før og etter, men ikke akkurat i ferien din og barnet nå har planlagt å ha sammen.

Og så sier du at du mer enn gjerne møter ham på familievernkontoret, om han bestiller time der, så kan dere få satt opp en ny skriftlig avtale om samvær. Forsøker han å krangle, bare gjenta deg selv - Nei, nå har vi planlagt ferie, du har selv valgt å ikke ville planlegge, da må du ha samvær/ferie med barnet andre uker i sommer. For barnet er forutsigbarhet viktig, og nå kommer du og barnet til å gjennomføre ferien som planlagt. Ring familievernkontoret, så tar vi et møte der etter ferien. Si fra når du har fått tidspunkt for avtalen der.

Ikke gå inn i mer diskusjon med ham.

Og for ditt barns skyld - DU MÅ stå i dette, du må sette grenser. Du kan ikke sende barnet til far i ferien du og barnet skulle ha sammen, når barnet ikke en gang ønsker å dra til far. DIN plikt er å beskytte barnet ditt, og da må du gjøre din del.

Du kan med fordel godt bestille time til familievernkontoret selv, for jeg antar at far ikke kommer til å gjøre det, slik han er. Men da vil han i det minste bli kalt inn, og vil han ikke møte der, da sier det også litt - og du kan da heller bruke timen for å få råd til hvordan du best kan beskytte barnet ditt når far er så urimelig.

Rett deg opp, pust dypt, senk skuldrene - sett grenser på en saklig måte.

Ønsker deg og barnet en fin ferie sammen ❤️

Anonymkode: 47b1c...7a5

Du har helt rett i at det er en historie med far som gjør det vanskelig å sette grenser mot han. 

Vi har dessverre vært flere turer på fvk, det hjelper ikke. Vi har fått en av de som ikke holder seg nøytral. Personen klarer ikke å se problemene, tenker ikke på barnets beste. Kommer ikke med råd som går på barnets beste. 

Takk, alt jeg ønsker meg er en fin ferie med barnet ❤️ har hatt alt daglig omsorg i alle år så sommerferien er liksom litt hellig for oss. Tiden vi kan være sammen uten stress og mas.

Anonymkode: 0284d...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvis barnefaren får det han vil når han vil, så lærer han seg ikke at oppførselen hans har konsekvenser. Du må sette ned foten. Forklar at han har hatt mange sjanser til å avtale samvær og at du ikke bare kan hoppe når han ber deg om det. Blir han sint og truende tar du opp samtalen og så gir du det til politiet med en anmeldelse.

Anonymkode: d6de8...a28

Har prøvd å sette ned foten, gjør jeg det så truer han meg med å skulle kontakte fvk, bv, politiet bare for å "skremme" meg. Skulle virkelig ønske jeg hadde opptak av samtalene med han for han klikker i vinkel om han ikke får det akkurat sånn han har planlagt.

Anonymkode: 0284d...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Litt på siden av trådens tema.

Hvis han ikke følger opp avtalt samvær - sørg for å få vurdert bidrag på nytt, for om han betaler bidrag etter en bestemt prosent, men velger å ikke ha barnet likevel, da skal han betale mer bidrag. Pass på at du dokumenterer alt du kan. Kontakt Nav jo før jo heller.

Anonymkode: 47b1c...7a5

Han betaler ikke for seg som han skal nå heller, ofte jeg får bidragsforskudd. Han ville vi skulle ha privat avtale den gangen vi gikk fra hverandre. Er meget glad for at vi ikke har det. Da hadde jeg ikke sett ei krone, men måtte garantert fremdeles ha sendt med alt mulig for at barnet skulle koset seg hos far. Har sendt med både klær og sko, tvspill, andre leker i alle år. Barnet har alltid sagt at det er kjedelig hos far for der er det ikke noe å gjøre, ikke noe å leke med. 

Anonymkode: 0284d...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Far har ikke avtalt noe ferie i år med meg angående barnet, han visste når jeg skulle ha ferie, i tillegg har jeg måttet betale ekstra for sfo siden jeg ikke hørte noe fra han. Nå kommer han en uke før ferien starter å sier at han ønsker å ha barnet den ene uken jeg har ferie. Jeg syns ikke det er riktig når han har hatt mange måneder på å avtale ferie, da kunne jeg fortalt han hvilke uker det passet best med tanke på å slippe unna kostnader med sfo og i tillegg få kabalen til å gå opp med tanke på at det er mange uker fri. Jeg har måttet bruke familie og venner for å få ting til å gå opp. Syns det er dårlig gjort at når jeg endelig har ferie så prøver han å ta i fra meg etterlengtet tid med barnet.

Det er alltid jeg som må gi og være imøtekommende, får aldri noe tilbake. Barnet ønsker ikke å reise til far de ukene som vi har ferie sammen, men jeg føler nå at sier jeg nei eller forklarer at barnet ikke har lyst så blir han sint og truende. Han lytter ikke ett sekund til hva barnet selv ønsker, det er kun han som gjelder. 

Selv om jeg helst vil ha barnet selv i ferien min, så spurte jeg i hvertfall barnet hva det ville og fikk et svar. 

Skal jeg bare gå imot barnets ønske og sende barnet til far fordi far nærmest krever det? 

Jeg prøvde pent å minne han på at jeg har ferie med barnet selv da, men det var tydeligvis ikke viktig. Fikk bare nye krav. 

Anonymkode: 0284d...03a

Virker som han forsøke å saboterer din tid med barnet med vilje. Var han slik da dere var samme også? Var det ett bittert brudd?

Han kan selvfølge ikke kreve dette. Du har gitt ham mange sjanser til å komme med sine ønsker og han har fått vite i god tid når du skulle ha ferie. Hadde det gått så langt at det ble en rettsak ut av dette (som det jo selvfølgelig ikke blir), hadde du garantert vunnet. 
 

Bare nekt og fortell ham hvorfor. Om han ikke er lettere tilbakestående, så skjønner han at han ikke kan harselere med deg og barnet på denne måten. Og laget han brøk ut av dette, risikerer han bare å skyve barnet lengre bort fra seg.

Anonymkode: c5377...ca7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Virker som han forsøke å saboterer din tid med barnet med vilje. Var han slik da dere var samme også? Var det ett bittert brudd?

Han kan selvfølge ikke kreve dette. Du har gitt ham mange sjanser til å komme med sine ønsker og han har fått vite i god tid når du skulle ha ferie. Hadde det gått så langt at det ble en rettsak ut av dette (som det jo selvfølgelig ikke blir), hadde du garantert vunnet. 
 

Bare nekt og fortell ham hvorfor. Om han ikke er lettere tilbakestående, så skjønner han at han ikke kan harselere med deg og barnet på denne måten. Og laget han brøk ut av dette, risikerer han bare å skyve barnet lengre bort fra seg.

Anonymkode: c5377...ca7

Han har alltid vært sånn. Han har alltid prøvd å sabotere. Han er viktigst, sånn har det alltid vært. Hverken jeg eller ungene har vært spesielt viktig for han. Kun når han skal få det som han vil. Selve bruddet var ikke så bittert, men han var veldig bitter da jeg ett år senere fikk meg kjæreste og mente at han måtte jeg ha drevet med mens vi var sammen. Noe jeg ikke gjorde. Han prøvde virkelig å ødelegge det nye forholdet mitt, mens jeg kun var opptatt av å samarbeide knirkefritt og det fungerte, men kun fordi jeg gjorde akkurat som han ba meg om. 

Virker dessverre som han er lettere tilbakestående da han aldri klarer å forstå hvorfor jeg står på mitt eller svarer som jeg gjør. Det han sier er det som skal skje hver eneste gang. 

Anonymkode: 0284d...03a

[Gjest WhisperingWind]

Du setter foten ned og sier nei. Og booker nytt møte med familievernkontoret og mekling. 

Ha en krystall klar samværsavtale  og så er det hans jobb å følge den planen. 

Han må innse at han ikke kan kreve barnet når det passer han. Enkelt og greit. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja, det gjør jeg faktisk. 

Jeg vet at far blir sur på meg om jeg sier at det passer dårlig eller forklarer at barnet ikke ønsker dette selv. 

Jeg føler at far trenger meg opp i et hjørne hvor det eneste riktige svaret er: ja selvfølgelig kan du det. 

Jeg vil jo helst ha ferietid sammen med barnet når vi ellers har en hektisk hverdag. Endelig noen dager å nyte sammen. 

Anonymkode: 0284d...03a

Da svarer du . Nei det er min uke, desverre. Litt sent å komme med ferie ønske nå, så lenge etterpå. Du kan få hvilken uke du vil av " nevnt aktuelle uker"

Anonymkode: 321a2...750