Episoder som får deg til å angre på valget av partner

[AnonymBruker]

Har du hatt noen sånne øyeblikk, der det føles så tungt at du angrer? Kanskje det er en første gang du opplever en adferd som du ikke tåler. Eller kanskje det er en konflikt eller irritasjonsmoment som dukker opp for 147. gang.

Og du stopper opp og tenker... skal jeg virkelig ha det sånn her? Skal jeg leve med dette resten av livet? Der hjertet synker helt ned i magen og du tenker, hvorfor giftet jeg meg med denne personen? Skaffet hus og fikk barn sammen med akkurat den personen. Og føler deg så fastlåst.

Hvor ofte skjer det deg? Går det over? Eller tok du grep og gikk?

Anonymkode: 27c35...b95

[AnonymBruker]

Det skjedde med eksen. Da våknet jeg på natta og så på han og tenkte «skal jeg virkelig ha det sånn resten av livet?» Vi var forlovet og hadde et barn. Men jeg gikk. Og det var helt utrolig befriende! Har aldri angret. Og jeg vokste så mye på de årene jeg var singel etterpå. Men han var virkelig grusom. 
 

Nå hender det jeg tenker om nåværende samboer at herregud, skal han være så treig resten av livet 😂 Men det er med kjærlighet. Har aldri angret på at jeg valgte han. Føler meg ivaretatt på alle måter. 

Anonymkode: 0c11e...8c6

[AnonymBruker]

Når han lar barna sine (ikke mine) oppføre seg dårlig uten irettesettelse, feks om de snakker frekt til meg. Da lurer jeg på hvordan han selv kan være en så fantastisk person, så sjarmerende og høflig, men ikke ønske det samme for barna sine (og deres fremtidige partner etc.). Har flere ganger vurdert å gå fra ham pga at vi har så ulik oppdragerstil…

Anonymkode: 8f8b4...7f5

[AnonymBruker]

Når han er gjerrig ovenfor både venner og  fremmede. Får lyst til å synke ned i bakken og den følelsen kommer enda mer hver gang det skjer. 

Anonymkode: f1f23...918

[AnonymBruker]

Ja, jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre med det. Det finnes ikke perfekte mennesker men noen ganger blir jeg veldig sliten og stresset av det

Anonymkode: 330a2...524

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ja, jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre med det. Det finnes ikke perfekte mennesker men noen ganger blir jeg veldig sliten og stresset av det

Anonymkode: 330a2...524

Ja, det er vanskelig... hvis man har det bra mye av tiden så tenker man at kanskje det går greit. 

Anonymkode: 27c35...b95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja, det er vanskelig... hvis man har det bra mye av tiden så tenker man at kanskje det går greit. 

Anonymkode: 27c35...b95

Ja, nettopp.  Også er man jo ikke perfekt selv. I tillegg så er det kanskje naivt å tro at man kan finne en perfekt partner. 

Anonymkode: 330a2...524

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg ganske ofte nå om dagen. Det svinger fra fantastisk til ønske om skilsmisse i løpet av samme måned. Men det skyldes at vi har dine & mine barn - og alle 4 er i tenårene. Det er ekstremt slitsomt! Og jeg ønsker meg mer fred & ro. Og mannen min blir også grinete av å ha det slik, så da er han ikke så attraktiv for meg. Men jeg tipper han opplever det samme om meg, så der stiller vi likt 😉

Anonymkode: c5aea...60e

[AnonymBruker]

Denne traff. Sitter midt i det ja. Mange episoder. Så og si alle i den andres alkoholrus.  Utrolig nedverdigende å bli skjellt ut, beskyldt for ting, og blitt tillagt egenskaper man ikke har. Dette har ødelagt utrolig mye. Respekt og nærhet blir borte. Og det har gjort MEG til en avholdsperson. Bare snakk om alkohol kan gi meg fysiske kvelningsfornemmelser og pustebesvær.  Jeg vil bare vekk. 

Jeg er 45. 

Anonymkode: 0ec7c...279

[AnonymBruker]

Hadde følt det en god stund at jeg var siste prioritet, hver gang jeg tok det opp endte det opp med lovnader om bedre dager eller så fikk jeg skylden. Følte lenge jeg ble skjult for omverdenen og jeg hadde ingen plass i hans liv. Siste samtalen ble det sagt at dette var igrunn min feil og derfor kunne han ikke bli mer etablert med meg. Brukte år på og bare rykke tilbake til start, sitte å vente på gjerdet som årene gikk.

Det gjorde vondt å strekke en strek, for jeg hadde hele tiden hatt han i fremtids drømmene mine. Endte opp med at jeg fant ut at han var lykkeligere uten meg og slo opp. Har ikke hørt noe siden, så jeg hadde rett i magefølelsen jeg hadde. Han mente aldri å bli mer seriøs med meg, så det får være en leksjon for min del.

Anonymkode: 56741...1cf

[AnonymBruker]

Det skjer ganske ofte faktisk. Og i vinter var jeg helt bestemt på at jeg ikke gadd mer. Jeg gjorde det slutt, lette etter leilighet i måneder og forberedte meg mentalt på å gå. Vi hadde time på fvk, men jeg var egentlig ferdig allerede da. Etter årevis med at han ikke forsto min frustrasjon eller tok eierskap over egne handlinger. Plutselig skjedde noe i terapien. Øynene hans åpnet seg og behandleren klarte å få han til å bli noe mer åpen for å ha fokus på det emosjonelle. Det er enda en struggle, han sliter enda med det samme som før, men når jeg sier ifra så tar han det imot på en ny måte. Sier takk for at jeg sier ifra osv. Så jeg er her enda. Men siden det kommer til å bli en lang prosess for han å komme i mål med å være en mer emosjonelt tilgjengelig person så er det ensomt på veien. Og jeg lurer absolutt på hvorfor jeg egentlig ønsker dette for meg selv. 

Anonymkode: e49be...488

[Gjest Sprite]

Ja hadde det sånn hver dag med eksen egentlig. Forskjellige ting.

Alt fra at jeg gikk alene på tur med vårt felles barn,og tenkte at dette er ikke sånn det skal være. Mens jeg så andre gikk i par sammen med barna sine.

Tenker på dette hver gang jeg ser familier ute på tur med barna sine, men da tenker jeg TAKK GUD jeg er singel nå og ikke singel men i et forhold.

Lørdagskveldene gikk ofte til at han gjorde sine ting mens jeg satt alene å så på serie. La meg alene,sto opp med barnet alene.

Heldigvis er dette forholdet over og jeg ikke lenger tenker disse tankene. 

Den tanken som du snakker om, den der "skal jeg virkelig ha det sånn?" er utrulig vond og ødeleggende for livskvaliteten. Og er den kommet forsvinner den ikke før du tar drastiske valg. Min erfaring 

[Millinea]

Mange stunder her hvor jeg angrer, spesielt når jeg ser hva mennene til venninnene min gjør for dem.. Matlaging, husoppgaver, daglige oppgaver, romantiske ting. Har det ok i forholdet, men vet jeg kunne fått det bedre med noen andre. Har ikke krefter og ork til å starte på nytt. Føler jeg har investert for mye i forholdet etter snart 20 år. Er så teit å si, men sånn har det blitt 😔. Misunner de som har vilje og kraft til å gå.

[AnonymBruker]

Da min x begynte å legge mitt barn for hat ble det stopp. 
Hun var 9 år og en stille og enkel unge så det var blodig urettferdig. 
Men han var rett og slett sjalu på henne og han la ikke skjul på det heller. 
Grøsser ved tanken i dag. 
Dessverre har det satt seg i henne og selv om det er mange år siden nå så husker hun dette som traumatisk 😢 

 

Anonymkode: d35e1...43c

[AnonymBruker]

Ja. Han har sviktet meg da jeg trengte han aller mest. Han har aldri tatt ansvar for relasjonen vår og har vært emosjonell utilgjengelig. Det har derfor vært noen episoder der jeg tenker at det aller mest ensomme i denne verden, må være å være ensom i et forhold. Jeg har forsøkt, mange ganger, å snakke med han. Men jeg når ikke inn. 
 

Nå går jeg. 

Anonymkode: 0ddd2...a8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Da min x begynte å legge mitt barn for hat ble det stopp. 
Hun var 9 år og en stille og enkel unge så det var blodig urettferdig. 
Men han var rett og slett sjalu på henne og han la ikke skjul på det heller. 
Grøsser ved tanken i dag. 
Dessverre har det satt seg i henne og selv om det er mange år siden nå så husker hun dette som traumatisk 😢 

 

Anonymkode: d35e1...43c

Herregud stakkars. Hva gjorde han sånn spesifikt? 

Jeg spør fordi jeg var i en lignende situasjon, bare ikke med direkte hat. Men mer mislik,og det kan være like forferdelig for barnet

Anonymkode: 1f8b2...ed1

[AnonymBruker]

Millinea skrev (På 9.7.2023 den 8.22):

Mange stunder her hvor jeg angrer, spesielt når jeg ser hva mennene til venninnene min gjør for dem.. Matlaging, husoppgaver, daglige oppgaver, romantiske ting. Har det ok i forholdet, men vet jeg kunne fått det bedre med noen andre. Har ikke krefter og ork til å starte på nytt. Føler jeg har investert for mye i forholdet etter snart 20 år. Er så teit å si, men sånn har det blitt 😔. Misunner de som har vilje og kraft til å gå.

I feel you ❤

Anonymkode: 0ec7c...279

[AnonymBruker]

Tok grep å gikk (eller jeg kasta han ut bokstavelig talt)
Har det fantastisk nå 3 år etter

Anonymkode: d9589...c67

[AnonymBruker]

Jeg har det slik, ofte. Vi er heldigvis ikke gift eller har barn sammen, men er forlovet med planer om å dele resten av livet sammen. Vi er begge voksne (rundt 50), så jeg tenker gjerne at sjansen for å finne en bedre match i min alder er liten. Samtidig: han er "alltid" sliten, har vondt her og der, lei, irritert (på verden rundt seg), og det tapper meg for glede og energi. Sexlivet er heller ingen ting å skryte av, så jeg blir ordentlig deppa av å tenke på om dette skal være livet mitt, resten av livet. (Det føles ikke som noe jeg kan leve med.)

Anonymkode: b580e...bc2

[exictence]

Da er det utrolig viktig at man kjenner på- og veier opp positive og negative sider, og om man virkelig vil ha det sånn videre. Man får ikke bare positivt i et forhold, det er sikkert. Men hvor tungt veier det negative? Veier det negative mest, ja, så gå videre. Det er viktig og det beste for deg.

Det var en som sa at hun var glad hun var singel. Det kan være fint å være singel som å være i forhold. Men det er nå sikkert at som singel går man også noen ganger og funderer på om det er sånn man vil ha det resten av livet (ikke det å være singel i seg selv, men sånn man har det), akkurat som i forhold vil man også alltid noen ganger fundere på om det er sånn man vil ha det resten av livet.

Jeg har funnet meg en snill og god mann. Han viser det på mange måter at han er glad i meg. Han viser det også sin måte med å være romantisk og kjøpe blomster til meg, være gentleman, vise omsorg  og hensyn. Dette er så deilig, og jeg setter utrolig stor pris på det.

Men jeg savner at han gir meg komplimenter, sier at jeg er fin, legger merke til at jeg har ny kjole og sånne ting. Det hadde vært så koselig å høre.

Endret 13. juli 2023 av exictence