14 år sammen, jeg føler jeg er underernært på kos og oppmerksomhet

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg er gift på 6. året og vært sammen i straks 14 år. 
Jeg har følt på en viss ensomhet over lengre tid og nå føler jeg vel kanskje at det er mye gi og ta i forholdet, hvor det er jeg som gir.

Vi har hatt en tøff tid bak oss med ufrivillig sekundær barnløshet, vi går per dags dato gjennom IVF, har tre avbrutte forsøk bak oss. 
Det ligger vel litt i kortene at jeg er nok litt mer investert i IVF og gjør så godt jeg kan å skjerme han for blant hormoner, sprøyter osv. Jeg liker ikke å være til bry. 

Mannen min har mye frihet i forholdet og gjør som han vil. Han har mye av den sosiale biten via gaming og spiller hver kveld fra ca. Kl. 21.00 til han går og legger seg. Vi legger oss aldri samtidig. For meg er det viktig at han skal ha den friheten han trenger, for jeg vil ikke være den kona som sier hva han kan/ikke kan gjøre. 

I det siste har det vært veldig mye gaming på han, i tillegg til mye sosialt ved både festing og gutteturer. 2 utenlandsturer i år pluss noen hytteturer med gutta (noe som i for seg er helt greit).

Jeg har nok kanskje vært litt «nægete» i det siste med at jeg har ønsket til at han bidro litt mer hjemme. Han er en trøtt type og trenger mye søvn (så han er avhengig av lur på ettermiddagen). I denne perioden mens han sover lager jeg middagen, gjør unna lekser med barnet, tar oppvasken og rydder generelt i huset. (Han gjør ting han også altså, det er bare det at arbeidsfordelingen er litt skjevt fordelt). Vi begge jobber 100% med like lang reisevei (så det går lilsom ikke å «skylde» det heller) 

MEN det jeg syns er vanskelig er at til tross for at han kan gjøre som han vil, og at jeg har bidratt litt mer i hjemmet enn han i det siste er at jeg får ingen takk. For meg hadde det betydd så mye med: «tusen takk for at du ryddet og lagde mat i dag så jeg fikk tatt meg en powernap. Det setter jeg utrolig pris på», men jeg får ikke det en gang. 
i tillegg så er det ingen kos, oppmerksomhet eller fysisk berøring. Før fikk jeg ofte en klapp på rompa, og han alltid vært raus med komplimenter. 

Nå er det jeg som tar intiativet til sex (ofte med avslag fra hans side) og det er jeg som er raus med komplimenter. I det siste har jeg også overrasket han med gaver. Klær, sko, spill (gaming) og festivalbilletter som jeg samarbeidet med en kamerat av han (så de to kunne dra sammen)

Det er ikke det at jeg forventer å få noe tilbake, men noe oppmerksomhet eller gester hadde jeg satt så pris på. 

I dag samlet jeg til meg litt mot og snakket med han om følelsene mine. At det er tomt for kos og nærhet, og at jeg savner det og trenger det!  Det er generelt lite kos og kyss (og lite tafsing). 

Videre fortalte jeg hvordan jeg hadde det og at jeg følte meg litt ensom i forholdet. Jeg nevnte at jeg savner litt oppmerksomhet og ikke minst sex. Svaret jeg fikk til dette var at vi hadde sex for 4 uker siden (noe som stemmer). 
Videre nevnte jeg at jeg savnet oppmerksomhet og kos. Til svar fikk jeg at det var jo ikke så lenge siden vi var ute å spiste. Jeg ble litt paff for den middagen han snakket om var i januar da jeg tok han med ut for å feire bursdagen hans. Etter det så har vi ikke vært ute å spist.
Han sa da gikk vi jo nærme hverandre og holdt rundt hverandre. Men vi gikk nærme hverandre pga det regnet og vi hadde kun en paraply.
 

Jeg vet vi er to forskjellige personer med ulikt kjærlighetsspråk, og jeg vet at jeg garantert høres sutrete ut nå. Det er bare det at det tærer på. 
 

Det hører med til historien at da vi ble sammen var dette en ekstremt romantisk mann som ga meg blomster og sjokolade til både valentinesday, bursdag. I tillegg til at han overasket meg ofte med blomster på jobb. 
 

jeg har vel litt kjærlighetssorg, for jeg savner virkelig den «gamle» mannen min😢 

så kjære dere som leser dette: Har dere noen tips og råd til meg? 

Anonymkode: e3bf4...47f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mannen min og jeg er gift på 6. året og vært sammen i straks 14 år. 
Jeg har følt på en viss ensomhet over lengre tid og nå føler jeg vel kanskje at det er mye gi og ta i forholdet, hvor det er jeg som gir.

Vi har hatt en tøff tid bak oss med ufrivillig sekundær barnløshet, vi går per dags dato gjennom IVF, har tre avbrutte forsøk bak oss. 
Det ligger vel litt i kortene at jeg er nok litt mer investert i IVF og gjør så godt jeg kan å skjerme han for blant hormoner, sprøyter osv. Jeg liker ikke å være til bry. 

Mannen min har mye frihet i forholdet og gjør som han vil. Han har mye av den sosiale biten via gaming og spiller hver kveld fra ca. Kl. 21.00 til han går og legger seg. Vi legger oss aldri samtidig. For meg er det viktig at han skal ha den friheten han trenger, for jeg vil ikke være den kona som sier hva han kan/ikke kan gjøre. 

I det siste har det vært veldig mye gaming på han, i tillegg til mye sosialt ved både festing og gutteturer. 2 utenlandsturer i år pluss noen hytteturer med gutta (noe som i for seg er helt greit).

Jeg har nok kanskje vært litt «nægete» i det siste med at jeg har ønsket til at han bidro litt mer hjemme. Han er en trøtt type og trenger mye søvn (så han er avhengig av lur på ettermiddagen). I denne perioden mens han sover lager jeg middagen, gjør unna lekser med barnet, tar oppvasken og rydder generelt i huset. (Han gjør ting han også altså, det er bare det at arbeidsfordelingen er litt skjevt fordelt). Vi begge jobber 100% med like lang reisevei (så det går lilsom ikke å «skylde» det heller) 

MEN det jeg syns er vanskelig er at til tross for at han kan gjøre som han vil, og at jeg har bidratt litt mer i hjemmet enn han i det siste er at jeg får ingen takk. For meg hadde det betydd så mye med: «tusen takk for at du ryddet og lagde mat i dag så jeg fikk tatt meg en powernap. Det setter jeg utrolig pris på», men jeg får ikke det en gang. 
i tillegg så er det ingen kos, oppmerksomhet eller fysisk berøring. Før fikk jeg ofte en klapp på rompa, og han alltid vært raus med komplimenter. 

Nå er det jeg som tar intiativet til sex (ofte med avslag fra hans side) og det er jeg som er raus med komplimenter. I det siste har jeg også overrasket han med gaver. Klær, sko, spill (gaming) og festivalbilletter som jeg samarbeidet med en kamerat av han (så de to kunne dra sammen)

Det er ikke det at jeg forventer å få noe tilbake, men noe oppmerksomhet eller gester hadde jeg satt så pris på. 

I dag samlet jeg til meg litt mot og snakket med han om følelsene mine. At det er tomt for kos og nærhet, og at jeg savner det og trenger det!  Det er generelt lite kos og kyss (og lite tafsing). 

Videre fortalte jeg hvordan jeg hadde det og at jeg følte meg litt ensom i forholdet. Jeg nevnte at jeg savner litt oppmerksomhet og ikke minst sex. Svaret jeg fikk til dette var at vi hadde sex for 4 uker siden (noe som stemmer). 
Videre nevnte jeg at jeg savnet oppmerksomhet og kos. Til svar fikk jeg at det var jo ikke så lenge siden vi var ute å spiste. Jeg ble litt paff for den middagen han snakket om var i januar da jeg tok han med ut for å feire bursdagen hans. Etter det så har vi ikke vært ute å spist.
Han sa da gikk vi jo nærme hverandre og holdt rundt hverandre. Men vi gikk nærme hverandre pga det regnet og vi hadde kun en paraply.
 

Jeg vet vi er to forskjellige personer med ulikt kjærlighetsspråk, og jeg vet at jeg garantert høres sutrete ut nå. Det er bare det at det tærer på. 
 

Det hører med til historien at da vi ble sammen var dette en ekstremt romantisk mann som ga meg blomster og sjokolade til både valentinesday, bursdag. I tillegg til at han overasket meg ofte med blomster på jobb. 
 

jeg har vel litt kjærlighetssorg, for jeg savner virkelig den «gamle» mannen min😢 

så kjære dere som leser dette: Har dere noen tips og råd til meg? 

Anonymkode: e3bf4...47f

Hvorfor gidder du å holde ut? Det er ikke normalt at han drar ut med andre og ikke med deg. Og at han spiller hver kveld istedet for å gjøre noe med deg. Og at han ikke vil ha sex... stakkars deg. 💖

Anonymkode: d39dd...fb9

[AnonymBruker]

Hadde han ingen forståelse for dine følelser når du prøvde å prate med han? Hva ble konklusjonen, skulle han jobbe med disse tingene? Jeg tenker at du hverfall har sagt ifra om dine behov nå, så da får det være opp til han å følge opp. Hvis han ikke gir en innsats for å bedre forholdet nå så virker det som at han har gitt opp. Kanskje parterapi kan hjelpe? 

Anonymkode: 7b77b...b9f

[AnonymBruker]

Tldr; mannen i forholdet har et liv, og ikke hun. Hun er heller ikke så interessant lenger for han og de er nok sammen av gammel vane. I tillegg gjør jo ingen innsats for å være attraktiv for han fordi som statistikken sier oss er ikke kvinner seksuelt interessert i mannen lengre etter noen år.

Anonymkode: aab79...28a

[AnonymBruker]

Høres ut som han lovebombet deg da dere ble sammen,  og at du nå ser hans sanne slappe jeg. Som han hadde sett alle klisjeene på TV hvordan man kan date en dame med blomster og oppmerksomhet, men ikke har noe manus på hvordan man oppfører seg som en voksen mann i et forhold, og/eller gir fullstendig blaffen og bare bruker deg som hotell.

Han høres veldig umoden ut. Var dere veldig unge dere møttes, og så har han av en eller annen grunn ikke blitt mer voksen med alderen? Har han en diagnose? Ut i fra beskrivelsen fikk jeg assosiasjoner til  en 12 åring som bor hjemme med mor, gamer og leker med vennene sine.

Anonymkode: fff4f...586

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hvorfor gidder du å holde ut? Det er ikke normalt at han drar ut med andre og ikke med deg. Og at han spiller hver kveld istedet for å gjøre noe med deg. Og at han ikke vil ha sex... stakkars deg. 💖

Anonymkode: d39dd...fb9

Vi har hatt det veldig bra sammen og 14 år er lenge. Jeg er jo fortsatt veldig tiltrukket av han og elsker han 

Anonymkode: e3bf4...47f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hadde han ingen forståelse for dine følelser når du prøvde å prate med han? Hva ble konklusjonen, skulle han jobbe med disse tingene? Jeg tenker at du hverfall har sagt ifra om dine behov nå, så da får det være opp til han å følge opp. Hvis han ikke gir en innsats for å bedre forholdet nå så virker det som at han har gitt opp. Kanskje parterapi kan hjelpe? 

Anonymkode: 7b77b...b9f

Han har en tendens til å komme i forsvar. Men sånn har han vært hele veien. Han mener jo at han gjør ting, og han kan glimte til med å f.eks brette klær, eller henge opp lampen for meg osv. 

Jeg har nevnt parterapi. Men han ser ikke helt problemet siden han og vi har det bra sammen. 
vi krangler veldig sjeldent

Anonymkode: e3bf4...47f

[Bombasi]

Skjønner godt at du føler deg ensom i dette forholdet. Virker som han setter seg selv og gamingen sin langt, langt før deg og livet deres. At du har holdt ut så lenge sammen med han er dagens spørsmål.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Tldr; mannen i forholdet har et liv, og ikke hun. Hun er heller ikke så interessant lenger for han og de er nok sammen av gammel vane. I tillegg gjør jo ingen innsats for å være attraktiv for han fordi som statistikken sier oss er ikke kvinner seksuelt interessert i mannen lengre etter noen år.

Anonymkode: aab79...28a

Hmm.. kanskje ikke jeg som forstod helt? 
men nå kan jeg bare snakke for meg selv. Men jeg har et eget liv. Jeg trener, har treningsdater med venninner, har jevnlige vinkvelder i halvåret. Venninnegjengen min er veldig aktive så vi går ofte turer så jeg får mye sosialt utløp den veien. Så det er jo ikke sånn at jeg sitter hjemme å venter på han. Når han dro på hyttetur med gutta så dro jeg og en venninne på hinderløp. Og når det kommer til det attraktive, jeg jo en innsats for at han skal like det han ser. 

Anonymkode: e3bf4...47f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Høres ut som han lovebombet deg da dere ble sammen,  og at du nå ser hans sanne slappe jeg. Som han hadde sett alle klisjeene på TV hvordan man kan date en dame med blomster og oppmerksomhet, men ikke har noe manus på hvordan man oppfører seg som en voksen mann i et forhold, og/eller gir fullstendig blaffen og bare bruker deg som hotell.

Han høres veldig umoden ut. Var dere veldig unge dere møttes, og så har han av en eller annen grunn ikke blitt mer voksen med alderen? Har han en diagnose? Ut i fra beskrivelsen fikk jeg assosiasjoner til  en 12 åring som bor hjemme med mor, gamer og leker med vennene sine.

Anonymkode: fff4f...586

Jeg var 19 og han var 21, så det var jo ikke så veldig tidlig. Jeg vet ikke om han akkurat lovebombet meg. Han var veldig romantisk helt fram til vi giftet oss, og etter det så har det bare blitt mindre og mindre dessverre 😕 

hehe, ikke noe annen diagnose enn mild ADHD 🤣 

Men ja, han har nok alltid vært litt mer glad j fest og morro enn det jeg har vært. 
ikke missforstå jeg kan ta meg en tur ut med jentene i ny og ne jeg også, men jeg setter nok litt mer pris på kvalitetstid enn hardfylla (og mannen heller nok litt mer mot det siste) 

Anonymkode: e3bf4...47f

[AnonymBruker]

For meg høres det ikke ut som du er «nægete» som du sier - for meg høres det ut som du har gitt og gitt og gitt i mange år uten å få i nærheten av hva du fortjener tilbake. Skjønner så godt at du vil gi ham frihet og ikke mase og sånt, men den mannen trenger virkelig å få opp øynene og forstå at hjem og barn faktisk er 50% hans ansvar også! Blir så FRUSTRERT av mannfolk som ALDRI vokser opp! Jeg synes faktisk at spilling er noe en bør forstå at skal komme i tredje rekke, ETTER ektefelle og barn, det skal ikke være førstepri!!! Skjønner også så godt at det er sårt og vanskelig for deg å ta ting opp med han. 
 

Vi hadde det litt likt her for en stund siden. Da tok jeg kontakt med familievernkontoret og ba om å få en par-samtale. Mannen nektet først å være med. Da sa jeg «greit, da nekter jeg å prøve å snakke med deg flere ganger». Han ble med til slutt, og takk og lov for det. Vi fikk det mye bedre etter å ha fått hjelp til å se våre egne kommunikasjonsmiønstre litt utenfra. 
 

Håper du får mange gode råd her, og at du og dere får det bedre! Oppdater gjerne her etterhvert. 

Anonymkode: 40e85...b2c

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (6 minutter siden):

Skjønner godt at du føler deg ensom i dette forholdet. Virker som han setter seg selv og gamingen sin langt, langt før deg og livet deres. At du har holdt ut så lenge sammen med han er dagens spørsmål.

Vi har jo hatt mange herlige år sammen da. Der vi har opplevd mye sammen! Og han er en herlig mann. Det er bare det at han har sluttet med den fysiske biten og jeg trenger det nok mer enn han fortsatt

Anonymkode: e3bf4...47f

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi har jo hatt mange herlige år sammen da. Der vi har opplevd mye sammen! Og han er en herlig mann. Det er bare det at han har sluttet med den fysiske biten og jeg trenger det nok mer enn han fortsatt

Anonymkode: e3bf4...47f

Høres ut som om at det er lenge siden disse herlige årene... Og den mannen du ble sammen med er ikke den mannen du er med nå.

Og at du ikke får tilfredsstilt den fysiske biten henger i hop med det første jeg skrev: han setter seg selv og sin gaming foran deg og dere. Premissene hans i forholdet har endret seg. Og jeg tror neppe at du vil lykkes med å "mase" deg til nærhet når han ikke evner å ta initiativ til det når du ber om det.

[AnonymBruker]

Oj. Det høres jo ikke ut som det beste utgangspunktet for å få barn sammen🫣

Anonymkode: 027b9...03f

[AnonymBruker]

Parterapi - NÅ. Før dere får barn. Du fortjener en mann som ser deg, og som setter pris på deg, og som gir deg det du trenger. 

Anonymkode: 26c4b...eb6

[AnonymBruker]

Han er ferdig med deg. Fri deg fra han, han er ikke den han utgangen for. Det du ser nå er det du får. Han kommer til å ende tilbake der uansett hvor mye han prøver å få deg til å bli når du sier fra. 

Anonymkode: c7495...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Parterapi - NÅ. Før dere får barn. Du fortjener en mann som ser deg, og som setter pris på deg, og som gir deg det du trenger. 

Anonymkode: 26c4b...eb6

De har nok allerede barn. Sekundær infertilitet betyr at man har problemer med å få et barn til.

Anonymkode: 69e41...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Vi har hatt det veldig bra sammen og 14 år er lenge. Jeg er jo fortsatt veldig tiltrukket av han og elsker han 

Anonymkode: e3bf4...47f

Jeg skjønner den. Håper det ordner seg for deg.

Anonymkode: d39dd...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

For meg høres det ikke ut som du er «nægete» som du sier - for meg høres det ut som du har gitt og gitt og gitt i mange år uten å få i nærheten av hva du fortjener tilbake. Skjønner så godt at du vil gi ham frihet og ikke mase og sånt, men den mannen trenger virkelig å få opp øynene og forstå at hjem og barn faktisk er 50% hans ansvar også! Blir så FRUSTRERT av mannfolk som ALDRI vokser opp! Jeg synes faktisk at spilling er noe en bør forstå at skal komme i tredje rekke, ETTER ektefelle og barn, det skal ikke være førstepri!!! Skjønner også så godt at det er sårt og vanskelig for deg å ta ting opp med han. 
 

Vi hadde det litt likt her for en stund siden. Da tok jeg kontakt med familievernkontoret og ba om å få en par-samtale. Mannen nektet først å være med. Da sa jeg «greit, da nekter jeg å prøve å snakke med deg flere ganger». Han ble med til slutt, og takk og lov for det. Vi fikk det mye bedre etter å ha fått hjelp til å se våre egne kommunikasjonsmiønstre litt utenfra. 
 

Håper du får mange gode råd her, og at du og dere får det bedre! Oppdater gjerne her etterhvert. 

Anonymkode: 40e85...b2c

Tusen tusen takk for tilbakemeldingen! Ja, til sist handler det vel om kommunikasjon og prioriteringer  Og så godt å høre at det ble bedre for dere etter prat med familievernkontoret  
 

Anonymkode: e3bf4...47f

[PM75]

Du er så opptatt av å ikke stille krav at du utsletter deg selv! Sett deg selv i førersetet, slutt å dille med han & still krav!