Trasstroll på tre

[philippa starck]

Min til nå eksemplariske datter på tre år har til nå vært et lite vidunder. Men da hun begynte i barnehagen for en måned siden, forvandlet hun seg fra å være en liten engel til å få både horn og hale. Hun skriker (og da mener jeg SKRIKER) når vi skal hjem fra barnehagen, vil ikke sitte i bilen, vil ikke ha sele på, vil ikke hjem, vil ikke NOE. Normalt kan man snakke fornuft til jenten, men nå er dette helt utelukket. Så kommer samme leksa ved leggetid. Hyl og skrik - og det ender med at trusler om at hun skal bli satt på trappen blir gjennomført. Det hjalp - en stund. I går BA hun selv om å bli satt på trappen. Hva gjør man da??

Hvis vi lar henne hyle og skrike for seg selv en stund, skal man jo sjekke innom med jevne mellomrom og spørre om hun er blitt snill. (det har jeg nemlig lært av Nannyhjelpen... ) Men når hun rett og slett ikke BLIR det, og klokken er laaaangt over leggetid og mamma lurer på om det går an å selge henne på finn.no - hva gjør man da?? :klø:

Og: dette går vel over?? Men når?

Hilsen en utslitt mor som trenger hjelp mens hun ennå ser det komiske i situasjonen....

[Gjest Gjest]

synes ikke noe om nannyhjelpen eg. Barn er jo snill...? kan og tenke meg å senlge barna mine til tider.

Dette er nok en test av dere, gi henne litt tid, mye nytt og for all del vær konsekvent.

[Gjest Gjest]

Her funker det helt utmerket med å si at hvis hun ikke slutter å oppføre seg sånn, så er det nattenatt. Rett i senga. Vet mange er imot at sengen skal brukes til såkalt "negative" assosiasjoner, men det blåser jeg faktisk i. For det er ingen problemer i den forstand her. Hun elsker fremdeles sengen sin, leker oppi der på dagtid, og legger seg fint om kveldene. Men hun vil derimot ikke gå og legge seg klokken 4! Og det må hun hvis hun er klin umulig. Har lagt henne i sengen 2-3 ganger, etter det har det vært nok å si; Hvis du ikke gir deg nå er det sengetid. Og da slutter hun tvert. -Er ikke vanskelig mer.. sier hun og snart kommer englefjeset.

Andre tips er å overse henne når hun skriker. Hvis du er hjemme kan du sitte deg ned i sofaen og late som du er dypt fascinert av en avisartikkel eller noe. Med en gang hun slutter, kan du se på henne og smile og si; Skal vi tegne? eller et eller annet som hun synes er kjekt. Dette for å vise henne at det er ikke HUN du ikke vil ha noe med å gjøre, men når hun oppfører seg slik, så er det ikke akseptabelt.

Jeg passet en jente som var forferdelig bortskjemt og skrikete. Trodde jeg skulle bli gal. Brukte denne taktikken på henne, og det tok ikke lange tiden før foreldrene kom å spurte meg hva jeg gjorde med henne, for hun var som et nytt menneske :-D

Det gjelder å være konsekvent, gi MASSE ros og positiv oppmerksomhet, og gi tydelig beskjed om hvilken oppførsel som er akseptabel. Man kan prate med barnet og fortelle at man er glad for at hun er så snill og god jente, men sånn og sånn oppførsel er ikke greit. Bruk aldri ordet slem. BArnet er ikke slemt fordi om det av og til oppfører seg ille. BArnet er snilt og godt, men gjør av og til ting som ikke er greit.

Lykke til.

[Gjest en mor på besøk]

Det enkleste: Slutt å tenke på det som en maktkamp. Hun er ikke VANSKELIG. Hun finner ut av ting, det går opp for henne at hun selv er herre over sitt eget liv. Tenk på trassen som noe "positivt". Det hjelper faktisk!