Endometriose-helvete! Holder ikke ut mer!

[AnonymBruker]

Hei! Jeg fikk mensen da jeg var bare 7 år gammel. Nå nærmer jeg meg 40 og med årene har jeg fått sterkere blødninger og mer intens smerter, spesielt i nedre del av rygg og mage, ligger ofte i fosterstilling i sengen og griner av smerter og noen ganger er det så jævlig at jeg rett og slett ønsker å dø! Blødningene er kraftige og uregelmessige. Jeg kan ikke bruke vanlige bind, ihvertfall ikke når jeg sover, for da ser det ut som noen har begått et mord pga alt blodet i senga. Jeg får alltid en "forvarsel" om at mensen er på vei 1-2 uker i forveien med disse smertene og symptomer som svimmelhet, tretthet og kraftige humørsvingninger. Alle leger jeg har vært hos har enten hevet på skuldrene og sagt de ikke vet hva dem skal gjøre. Sagt jeg må bare leve med det (er sånn det er å være kvinne sa han) eller kalt meg hypokonder fordi dem ikke fant noe galt og ble irtitert på at jeg kastet bort deres dyrbare tid. Eneste de har funnet på hver prøve som er blitt tatt er at jeg hadde kraftig jern/blodmangel og ga beskjed om å kjøpe jern-tabeletter på apoteket og ta nye blodprøver etter 1-2 uker. Jeg er sykemeldt hver eneste måned og både sjefen og kollegere er sure på meg fordi jeg er så mye vekke fra jobb. Og når jeg er på jobb må jeg ofte sette/legge meg ned fordi jeg er mye plaget med svimmelhet.

Jeg var hos en lege i forrige måned på Rikshospitalet og hun ringte meg for noen dager siden og kunne fortelle meg at jeg hadde noe som kalles Endometriose. Det var og funnet celleforandringer så jeg må ta flere prøver. På grunn av Endometriose så vil jeg ha problemer med å bli gravid, og jeg forsto det og slik at hvis jeg fjernet eggstokkene så ville jeg bli frisk fra dette smertehelvete men da ville jeg aldri kunne få noe barn og jeg ville komme tidligere i overgangsalderen.

Typen har nylig reist hjem til sin egen leilighet, sur som ei fele etter nok en krangel mellom oss. Han trenger en pause, var drittlei av at jeg støtt og stadig bare lå i ei seng og klaget og syntes synd på meg selv, han fikk aldri noe (jeg har en feeling at det var beskjeden om ingen barn som skremte han vekk) Om det blir slutt mellom oss nå vet jeg ikke, men det hjalp virkelig ikke at han dro i et raseri og sa han måtte ha pause....

Så nå ligger jeg her i senga alene med intense smerter og mørke tanker om å bare gjøre en ende på alt samma. Jeg har tatt både ibux og paracet for smertene uten at det hjelper. Jeg holder seriøst ikke ut mer! 😭 Er det noen som går gjennom det samme smertehelvete og har noen gode råd som hjelper?

Er takknemlig for all råd/hjelp jeg kan få! 😭

Anonymkode: b9a73...665

[AnonymBruker]

Lite råd eller hjelp herfra annet enn synpati og å råde deg til å ta kontakt med endometrioseforeningen.

De har både informasjon, forståelse og kanskje råd om veien videre.

Det lindrer ikke smertene nå men det kan kanskje være et steg på veien mot hjelp som funker.

Anonymkode: 2c0c7...b1b

[AnonymBruker]

Nei, å fjerne eggstokkene gjør ikke slutt på endometriosen dessverre.

Anonymkode: 174e2...f62

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg har endometriose for jeg har aldri vært utredet, men jeg hadde så intense menssmerter at det eneste jeg klarte å gjøre var å ligge i senga i fosterstilling. Fikk nesten ikke puste så vondt var det. Begynte på p-sprøyte da jeg var 17 og ble kvitt både mens og smerter. Er 44 nå.

Anonymkode: a261b...096

[Matas]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

Mental Helse: 116 123 

Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Matas, moderator.