Jeg drar aldri på jobbfest igjen...

[AnonymBruker]

Jeg har holdt er ganske profesjonelt forhold til alle mine kollegaer frem til der var en liten lønningspils jeg ikke skulle blitt med på. Jeg ble etterhvert ganske full og begynte å snakke om veldig private ting om fortiden min og min traumatiske oppvekst med to kollegaer. Den ene har jeg så vidt snakket med på jobb.. nå vet de jo "alt" om meg, og jeg husker ikke alt jeg sa, så jeg vet ikke nøyaktig hva de vet engang. Det er veldig ubehagelig. Jeg var jo så glad for at jeg var så å si anonym på arbeidsplassen, og nå er jeg ikke det lenger. Klarer så vidt å se dem i øynene. Jeg er 30 år gammel og ikke 17... huff, føler det ødela hele imaget mitt. De må jo tenke jeg ikke har sosiale antenner. Ville bare skrive det for å få det ut. 🤮

Anonymkode: 0e471...17a

[Intervence]

Et lite tips: "Ikke bland alkohol med kollegaer!" 🤣

[AnonymBruker]

Intervence skrev (2 minutter siden):

Et lite tips: "Ikke bland alkohol med kollegaer!" 🤣

Det har jeg funnet ut av 😮‍💨

Anonymkode: 0e471...17a

[Helene1982]

Fylleangst varer i maks 3 dager. den triste sannheten er at som regel bruker andre veldig lite tid på å tenke på hva du har sagt og gjort. Om man ikke har driti ut eller skadet andre enn seg selv, kan man ta det på fyllekvota ved spesielle anledninger.

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (Akkurat nå):

Fylleangst varer i maks 3 dager. den triste sannheten er at som regel bruker andre veldig lite tid på å tenke på hva du har sagt og gjort. Om man ikke har driti ut eller skadet andre enn seg selv, kan man ta det på fyllekvota ved spesielle anledninger.

Desverre så er dette snart 2 mnd siden, men det hjemsøker meg allikevel innimellom. Spesielt når jeg ser at jeg skal jobbe med en av de, eller begge. 

Anonymkode: 0e471...17a

[Kvinnenavn]

Noen ganger kan det være fint å bli litt kjent med folk på et mer personlig plan, også på arbeidsplassen. Tipper de bare følte de endelig fikk vite litt mer om deg og at det gjør deg mer tilnærmelig. Ikke bekymre deg 

[AnonymBruker]

Trøst deg med at mange har gjort verre. Angsten vil gå over etter hvert.

Anonymkode: 4abe6...c49

[AnonymBruker]

Du har vært «anonym» lenge på jobb. Med andre ord, din «traumatiske fortid» er det eneste disse (og mange andre) vil forbinde det med. Kleint

Anonymkode: d87a5...5d4

[AnonymBruker]

Kvinnenavn skrev (Akkurat nå):

Noen ganger kan det være fint å bli litt kjent med folk på et mer personlig plan, også på arbeidsplassen. Tipper de bare følte de endelig fikk vite litt mer om deg og at det gjør deg mer tilnærmelig. Ikke bekymre deg 

Ja, kanskje de føler det, men så ødelegger jeg det ved å lott ubevisst sikkert virke veldig kelin og enda mer tilbakeholden enn før på jobb. Klarer jo ikke se dem i øynene lenger. De har ikke oppført seg rart imot meg på jobb i ettertid, men jeg klarer bare ikke å oppføre meg normalt etter det. 

Anonymkode: 0e471...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du har vært «anonym» lenge på jobb. Med andre ord, din «traumatiske fortid» er det eneste disse (og mange andre) vil forbinde det med. Kleint

Anonymkode: d87a5...5d4

Yes. Jeg vet det. 

Anonymkode: 0e471...17a

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Desverre så er dette snart 2 mnd siden, men det hjemsøker meg allikevel innimellom. Spesielt når jeg ser at jeg skal jobbe med en av de, eller begge. 

Anonymkode: 0e471...17a

Jeg er rimelig sikker på at du tenker mer på dette enn nødvendig. det er som med foredrag – de beste må gjøre noen feil før de gjør noe bra. Ingen liker de som kun skryter og er feilfrie. Jeg ville adressert elefanten i rommet neste gang dere treffes, eller latt jobbfest være jobbfest om du greier å legge det bak deg.

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (1 minutt siden):

Jeg er rimelig sikker på at du tenker mer på dette enn nødvendig. det er som med foredrag – de beste må gjøre noen feil før de gjør noe bra. Ingen liker de som kun skryter og er feilfrie. Jeg ville adressert elefanten i rommet neste gang dere treffes, eller latt jobbfest være jobbfest om du greier å legge det bak deg.

Var jo en over her som bekreftet at det faktisk er veldig kleint. De forbinder jo meg nå kun med "en traumatisk oppvekst". 

Anonymkode: 0e471...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Var jo en over her som bekreftet at det faktisk er veldig kleint. De forbinder jo meg nå kun med "en traumatisk oppvekst". 

Anonymkode: 0e471...17a

Det var jeg som skrev det

Og det er jo helt riktig. De ante ikke hva greia med deg var før festen, mens np er du huj med den trau.. oppveksten.. Æsj. Har ingen råd til deg

Anonymkode: d87a5...5d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var jeg som skrev det

Og det er jo helt riktig. De ante ikke hva greia med deg var før festen, mens np er du huj med den trau.. oppveksten.. Æsj. Har ingen råd til deg

Anonymkode: d87a5...5d4

Ja, du har sagt det én gang alerede så du trenger ikke gni det inn heller. Ingen råd? Dø kanskje ? 

Anonymkode: 0e471...17a

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Var jo en over her som bekreftet at det faktisk er veldig kleint. De forbinder jo meg nå kun med "en traumatisk oppvekst". 

Anonymkode: 0e471...17a

Det å ha en traumatisk oppvekst er ikke kleint. Om din traumatiske oppvekst er klein for andre, må de slite med det selv. Vi har alle vårt, og forteller om det i eget tempo. jeg forstår at du ikke vil at det skal definere deg, men du er deg. Og du gjør jobben din på tråss av det du har opplevd. Det burde du være stolt av. Og om du forteller om det på en jobbfest – hva så? det endrer ikke din kompetanse eller arbeidsevne.

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det var jeg som skrev det

Og det er jo helt riktig. De ante ikke hva greia med deg var før festen, mens np er du huj med den trau.. oppveksten.. Æsj. Har ingen råd til deg

Anonymkode: d87a5...5d4

Og du er den som er kjip og ikke skriver hele setninger. Mitt råd til deg er: ta deg sammen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det var jeg som skrev det

Og det er jo helt riktig. De ante ikke hva greia med deg var før festen, mens np er du huj med den trau.. oppveksten.. Æsj. Har ingen råd til deg

Anonymkode: d87a5...5d4

Æsj. Til sånne som deg som nyter å sparke folk i mens de ligger nede. Ts søker trøst og støtte, ikke en som spyr ut enda mer drit enn hva hen allerede kjenner på selv.

Tipper du har dine rykter blant dine kolleger selv…og neppe av den sympatiske sorten.

Anonymkode: ee211...c16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, du har sagt det én gang alerede så du trenger ikke gni det inn heller. Ingen råd? Dø kanskje ? 

Anonymkode: 0e471...17a

Jøss, det var da svært så dramatisk. Du spurte ikke etter noen råd i hi ditt, du ville bare få det ut 🤮

Gni det inn og gni det inn frøken traumatisk oppvekst. Du har driti deg ut, det er kleint med mennesker som ikke sier en dritt på jobb, men vrenger hjertet (og magesekken) på fylla.. Har et råd til deg, ikke dø da, SÅ ille er det faktisk ikke

Anonymkode: d87a5...5d4

[Kvinnenavn]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja, kanskje de føler det, men så ødelegger jeg det ved å lott ubevisst sikkert virke veldig kelin og enda mer tilbakeholden enn før på jobb. Klarer jo ikke se dem i øynene lenger. De har ikke oppført seg rart imot meg på jobb i ettertid, men jeg klarer bare ikke å oppføre meg normalt etter det. 

Anonymkode: 0e471...17a

Prøv å ikke skamme deg og prøv å være litt åpen. Du må bare løfte hodet ditt og huske på at disse må du forholde deg til videre og bare prøv igjen å lage et bredere inntrykk enn du har gjort til nå. Det er veldig mange som har vonde opplevelser og det er veldig uvanlig å synes noen er helt idiot, fordi noen forteller om noe av dette. De har nok bare fått litt sympati med deg, på grunn av det. Det går bra 🩶

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (Akkurat nå):

Det å ha en traumatisk oppvekst er ikke kleint. Om din traumatiske oppvekst er klein for andre, må de slite med det selv. Vi har alle vårt, og forteller om det i eget tempo. jeg forstår at du ikke vil at det skal definere deg, men du er deg. Og du gjør jobben din på tråss av det du har opplevd. Det burde du være stolt av. Og om du forteller om det på en jobbfest – hva så? det endrer ikke din kompetanse eller arbeidsevne.

Nei, det er vel ikke arbeidsevnen min jeg er redd for at de skal dømme, men meg som person og at de skal syntes at jeg er et trasig menneske som ikke har noe annet å komme med enn negativitet og triste ting. Han ene av dem har jeg vært på fest med flere ganger før og bare vært glad og happy og jeg kjenner han bedre. Han vet at jeg ikke er en sånn "tung" person, men han andre kjenner jeg ikke. Det hele startet med at han snakket om at jeg er så stille på jobb også sa jeg at jeg ikke har tenkt så mye over det selv også ballet det seg på etterhvert. Han snakket om familien sin og hvor glad han er for den, og jeg begynte å bable om at han er heldig som har en så stabil og fin familie og at jeg ikke akkurat hadde det samme og bla bla.. jeg hadde en begynnende depresjon da denne lønningspilsen var, og det var dumt av meg å drikke alkohol da, spesielt med jobben, men trodde jo at jeg skulle bli i bedre humør av det. 

Anonymkode: 0e471...17a