Overvekt hos sønn, 12 år

[GMT800]

Har en sønn på 12. Verdens beste - hyggelig og (stort sett) pliktoppfyllende, flink på skolen, masse venner, sosial, alt det der. Men han har nesten hele livet hatt et vektproblem. Jeg innrømmer at vi ikke har vært veldig flinke til å ta ordentlig tak i det her i huset, og det har nok vært både rikelig med mat og ikke voldsomme mengder fysisk aktivitet.

Vi har lite ferdigmat/fastfood, men mye hjemmelaget og forsåvidt sunt. Han spiser det man kan kalle godt, og har alltid gjort det. Han har i tillegg alltid vært mer interessert i bøker, data, teknikk og natur enn i sport og idrett. I tillegg innrømmer jeg at vi i hele familien nok er litt vel glad i kos i form av spiselig.

Han er ikke voldsomt, sykelig stor, men helt klart er det ganske rikelig med ekstra kilo, noe som synes godt over hele kroppen. Selv er han klar over det, selvfølgelig, men har aldri gitt uttrykk for at det er noe problem. Han er gjennomsnittlig høy for alderen og helt frisk. Ikke med på noe sport eller trening, men går/sykler til og fra skolen og er en god del med på tur i sommerhalvåret.

Hvordan tenker dere vi bør håndtere dette? På den ene siden tenker jeg at han har det helt fint som han har det, på den andre siden ser jeg at han nok ikke bør fortsette å legge på seg så mye mer fett fremover. Jeg vil definitivt ikke påføre noe dårlig kroppsbilde eller komplekser, eller dårlig samvittighet.

Noen tips?

[AnonymBruker]

Tenker at dere som familie må begynne å leve mer aktivt, og ellers begrense kosen og det usunne. Guttebarn streker seg i høyden når de kommer i full pubertet og med litt mer aktivitet og bedre kost så vil det gå seg til. Finnes jo mange alternativer til de tradisjonelle sportene, finnes det ikke noe som er interessant for han? Dere kan jo også gå på treningssenter sammen, eller gå turer (men ikke belønne med usunn kost). 

Anonymkode: 7d1b3...2df

[AnonymBruker]

Jeg tror at dette er noe du må snakke med legen om skal jeg være ærlig. Jeg syntes ikke du skal ta eventuelle slankeråd for en 12 åring fra fremmede på nettet. Jeg føler meg iallefall ikke kvalifisert til å svare på det, men håper dere tar kontakt med legen

Anonymkode: 50aa1...48c

[Lorieen]

Han spiser det som serveres hjemme - ergo er det i kostholdet i heimen dere må sette inn støtet. Én porsjon middag. Mer fokus på proteiner og grønt. Kutt ned på sukker og mel. Kun én «kosedag» i uka. Ta ham med på aktivitet. 

[AnonymBruker]

Uten begrensning på matmengde og ingen aktivitet= klar sannsynlighet for økende overvekt.  Ta kontakt med ernæringsfysiolog og start et mer aktivt liv.  

Anonymkode: 5a4d8...fd6

[AnonymBruker]

Posjonsberegning, for hele familien. Mat er bare mat, man trenger bare nok, mat er ikke kos, trøst, belønning og underholdning, tidsfordriv eller viktig alltid, som regel er det bare mat. 
Det er ikke farlig å være sulten, tvert i mot er det bare bra hvis man er sulten før måltidene. Man skal bare spise til man er passe mett, og det reguleres ved posjonsberegning til alle. 

Anonymkode: a3cae...ce6

[AnonymBruker]

Jeg syns det er veldig flott at du innrømmer at dere er en inaktiv familie som elsker å kose dere med mat. For det er jo der dere alle virkelig må ta tak. Det er ikke farlig å være sulten, og man skal slutte å spise når man er mett, ikke når man er kvalm. Ikke bruk mat som belønning, og hele familien bør gjøre sitt beste for å finne glede i fysisk aktivitet. Fokuser på gleden ved å være ute når dere er ute, ikke på hvor deilig det var å komme seg inn igjen og å kose seg med tusenvis av kalorier. 

Anonymkode: dc5b0...7ff

[AnonymBruker]

Vær forsiktig å snakke om kropp og slanking foran barnet, for det kan gi feil signaler. Forhør deg med en lege, om hvordan du skal gå frem. Eller snakke med en ernæringsfysiolog som hele familien kan gå til? 

Men hva med å posjonere ut maten før dere spiser. Slik at gryter eller fat ikke står på bordet. 

Vær mer aktive i sammen noe som er gøy for hele familien. 

Anonymkode: 352de...2ae

[AnonymBruker]

Vi er ikke de sunneste vi heller, og barna er ikke overvektige. Men har sett at eldste har lagt på seg litt. Han er forøvrig bare 7 år. Vi nevner ikke kropp og utseende et ord, men fokusere på å fortelle hva kroppen trenger. "Tennene og kroppen liker ikke for mye sukker, man kan bli syk." "Kroppen trenger forskjellige vitaminer og ulik mat har ulike vitaminer, derfor må vi spise litt forskjellig." Osv. Melk til frokost og kvelds (elsker melk), vann ellers. "Det er vann vi skal drikke om vi er tørst." Det kan bli protester, men det aksepteres helt fint. 

Anonymkode: 78401...130

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Posjonsberegning, for hele familien. Mat er bare mat, man trenger bare nok, mat er ikke kos, trøst, belønning og underholdning, tidsfordriv eller viktig alltid, som regel er det bare mat. 
Det er ikke farlig å være sulten, tvert i mot er det bare bra hvis man er sulten før måltidene. Man skal bare spise til man er passe mett, og det reguleres ved posjonsberegning til alle. 

Anonymkode: a3cae...ce6

Jeg har et slikt forhold til mat men blir ofte fortalt at jeg nesten bedriver omsorgssvikt mot barna mine. Fordi vi har flest kjedelige måltider og stort sett bare skeier ut i helger og ved besøk. Har begynt å tvile på meg selv....

Anonymkode: 0a77a...dd4

[AnonymBruker]

Vi har vært/er i samme situasjon med en gutt på samme alder. Problemet har egentlig bestått i at han er så glad i mat, og han kan spise tilnærmet ubegrenset mengde av mat han virkelig liker. I tillegg kommer nok litt uheldig genetikk. Vi endte med å løse det gjennom å begynne å begrense matmengdene han får, primært til middag. Selv om maten er sunn, blir det jo mange kalorier når mengdene er store! Vi snakker  om å slutte å spise når magen sier at man er mett, ikke bare fortsette å spise bare fordi det er godt. Når man er i bursdag, er det nok med ett eller to stykker sjokoladekake. Han trenger ikke spise fem, bare fordi det er igjen og det er godt. Det er lurt å forsøke å gjøre noe med det før puberteten - hvis et barn er overvektig gjennom puberteten, vil det statistisk sett ofte være det i voksenlivet også. I perioden rett før puberteten strekker de seg mye, og sånn sett kan man få litt «gratis». For vår del har det virkelig hjulpet - han er fremdeles ikke «slank», men mye nærmere normalvektig/tilnærmet innenfor normalen. 
Men det er vanskelig. Vi har vært redde for å påføre ham spiseforstyrrelser. Men det viktige er jo at barna lærer å styre matinntaket selv. Om få år kan ikke vi lenger gjøre det for ham. 

Anonymkode: 45549...d83

[AnonymBruker]

Har hatt to barn med samme utfordring. Eldste er nå 17 og er nesten undervektig i følge bmi etter at høydeveksten kom for fullt. Nest eldste er 14. Han har i år begynte å vokse i lengden, og er blitt betydelig slankere. 

Hadde oppfølging i helse med begge to, hovedsakelig på grunn av andre forhold. Legene (både fastlege og spesialist) var opptatt av å innarbeide gode vaner hos barnet som litt fysisk aktivitet jevnlig, samt et normalt, sunt kosthold. Det var ingen som var bekymret for vekten i seg selv, bare at denne ikke skulle fortsette å øke ukontrollert. De sa at det ville jevne seg ut når høyden kom, og det hadde de absolutt rett i. 

Anonymkode: d607e...a92

[AnonymBruker]

Det kommer vel ann på hva slags fysisk aktivitet man egentlig forsøker å legge inn også da. Jeg hadde foreldre som utelukkende gikk på tur, overhodet ingenting annet. Selv om det dukket opp for eksempel annonser i lokalavisen eller lignende, med treningsstudio i området som hadde ettermiddager / kvelder med spesifikke tilbud, deriblant ting som var rettet mot ungdommer. Men dette var overhodet ikke interessant å betale for. Selv om foreldrene mine hadde relativt god lønn. Hvis det virkelig hadde vært "dårlig råd" som var problemet, så kunne de heller kuttet ut snusen og røyken, pluss alkoholen, til dem selv. 

Å gå til den lokale svømmehallen var også fullstendig utelukket. Å gjøre bil i femten eller tjue minutter hver vei, pluss å betale femti kroner eller hundre kroner per person for en kveld i bassenget, det ønsket de aldri å være med på. Det var jo selvfølgelig mye enklere for dem å bare gå seg en kort tur i nærområdet. Men så ble de sure fordi man ikke klarte å holde samme tempo som dem hele tiden. De ønsket selvfølgelig å gå kjappest mulig, sånn at man blir kjappest mulig ferdig også. Det eneste resultatet man egentlig fikk fra dette, var vel at man vokste opp med å mislike denne "treningen" de la opp til.  

Anonymkode: 755c5...b11

[GMT800]

Takk for svar! Det jeg synes er den største utfordringen er ikke vekten hans her og nå, det går nok greit isolert sett, men hvordan prøve å unngå at han, når han om noen år har mer tilgang til penger, og enda senere skal ordne sin egen mat, ender med godteri, brus og fast food hver eneste dag. Har tenkt at om det blir "sulteforing" nå, har det ikke noe formål med tanke på vaner til senere.

Han er nesten bunnløs på både mat (middag og brødskiver) og snacks, men jeg har ikke klart å finne ut hvordan gjøre noe med dette annet enn å ikke ha søte fristelser i hus annet enn i helgene og å ikke lage så mye mat at det er fri flyt av mengde middag.

Men - de dagene det har vært fint vær nå har vi prøvd å få til å gå en tur slik at han får inn litt aktivitet! Det har fungert bra, slik at ikke hele dagen blir i sofa og gamingstol, noe som fort skjer om han ikke følges opp litt på fridager. Det virker som han synes det er ganske ok selv om tur ikke er så spennende, god mulighet til å snakke sammen også. Har også gitt ham oppdrag hjemme av typen klippe plenen, vaske bilen, være med på diverse praktiske ting slik at aktivitetsnivået stiger litt. Skal prøve å høre litt om det er noe han liker å gjøre av aktivitet det går an å gjøre organisert etter ferien.

Jeg innrømmer gjerne at vi som familie må ta noen grep også, det blir jevnt over mye kos og god mat, men har begynt å så smått dreie det litt slik at mengdene blir mer moderate.

 

[Gjest Refreng]

Som du sier så er det nok lurt å sluttet å bruke snacks som kos. Det er en dårlig uvane også hos voksne, så dere selv vil få positiv uttelling av det. Begrense det til 1 dag i uka. Jeg har selv hatt dårlige spisevaner, så i begynnelsen kan det føles vanskelig. Man tenker at den snacksen er veldig viktig for den kosen. Men når man går noen uker med den nye rutiner så merker man at man faktisk har det bedre med mindre. Og man blir raskere mett når man først spiser snacks. Kroppen blir bedre på å fortelle deg at du har fått nok, og det kan til og med bli ubehagelig å spise like mye snacks som man gjorde før

Jeg tror det er egentlig det viktigste tiltaket. Regelmessig snacks, sukkerdrikker, søtning osv kan gjøre at man føler seg mer sugen og ha en tendens til å overspise

Jeg ville nok tatt en rask sjekk over kostholdet og sett om han får i seg nok protein. Mer protein = mer metthetsfølelse. Dersom man har litt for lite protein, så kan man bli sugen på godteri for kroppen forsøker få deg til å spise mer. Men så lenge man ikke får det kroppen trenger, så kan det suget vedvare

Finnes det noen aktiviteter han kan like? klatring krever for eks ikke at man konkurrerer med andre som kanskje er veldig mye bedre og i bedre form. Klatring er mer konkurranse mot seg selv, der man forsøker bli bedre

 

[AnonymBruker]

Mange barn er rundt den alderen litt runde, jeg hadde flere venninner som nødvendigvis ikke fikk masse godteri/junkfood men var runde, mens jeg selv var veldig tynn. Tror det har en god del med gener og kroppstype å gjøre. Så kan godt hende at det egentlig bare går over av seg selv. Ville bare passet på å ikke ha masse snacks utenom måltidene, begrenset inntaket av brus osv, men dette må jo gjelde hele familien og ikke bare han. Ingen har godt av å få i seg masse sukker uansett. 

Anonymkode: 63429...7ae

[AnonymBruker]

Hvalpefett er jo ganske vanlig i den alderen, men det er jo skummelt i disse dager med at de sitter så mye på skjerm.

Anonymkode: a0c15...fc9

[AnonymBruker]

Mat koster penger, godteri, brus og snacks enda mer. Pass på at pengene han har tilgjengelig skal gå til andre ting, det er en forventning og vaner dere alle bør ha. Kos og vaner er kaffe/te, vann er tørstedrikk, frukt er mat på farten, man kan ha yoghurt og bær som feriekis, vannmelon foran tv’n i helgen. Hvis dere har litt dessert (en is når det er varmt for eksempel), betyr det at man kan spise mindre til middag, og da har dere også spist is den dagen. En til kan man få en annen dag. Snakk om sunnhet og økonomi istedetfor vekt, i dag er aspartam på nyhetene, benytt anledningen og si dere skal begrense det. Kjeks, godteri, snacks og kjøpekaker er ultraprosessert, det er en trend at man bør begrense det, det har ikke med slanking å gjøre. Slutt å kjøpe inn, slutt å spise det selv, begrens mengdene betraktelig (ti biter sjokolade til hver, ikke plater). Om man kunne spist en porsjon til til middag, hvis man har lyst på det, er det slett ingen krise at det ikke er mer igjen, det er bra! Da var maten god, og ikke matsvinn, og den er jo like god neste kan dere har den retten. Det må ikke kompenseres med annet godt, eller ved å lage mer, det er ok å ikke overspise. 

Anonymkode: a3cae...ce6

[AnonymBruker]

To biter sjokolade, ikke ti. 

Anonymkode: a3cae...ce6

[Hjelpestikker]

De fleste barn som driver med idrett på fritiden, har blitt introdusert for det av foreldrene. Jeg tror innsatsen foreldre legger inn i barnas aktiviteter er enormt undervurdert. Noen ser på andre spreke barn og tenker "de elsker jo fotball, det gjør ikke min sønn". Men slike ting går i arv, og aktive foreldre vil oftere få aktive barn. I tillegg legger de inn timene i kjøring, dugnad m.m. De har ofte også til en viss grad, presset barnet noe. Når barnet er del av at sosialt miljø OG opplever mestring, vil det deretter gå mer av seg selv.

Mine foreldre ønsket alltid at jeg skulle ha aktiviteter etter skolen, og prøvde mye forskjellig. Jeg var nok også et litt stillesittende barn, jeg likte å lese og pusle for meg selv. Det ble derfor mye fokus på det rent fysiske, ikke aktiviteten. Jeg måtte bare gjøre "noe", og det var tydelig at mine foreldre mente jeg satt for mye stille. Det lå mellom linjene at jeg var litt sedat og ikke sterk nok (selv om jeg var slank), som igjen gjorde at jeg følte meg usporty som person, og ikke forventet meg å kunne gjøre det bra i noe som helst.

Selv om mine foreldre var normalvektige og i god form, så begrenset deres fysiske aktivitet seg til å gå fotturer om sommeren og skiturer om vinteren. De hadde ikke drevet noe organisert idrett selv, og hadde ikke noe egentlig forhold til det. Min mor kunne kjøre meg til ulike treninger, men jeg visste det var lite lystbetont for henne, hun hadde ikke noe forhold til noen av sportene eller noe særlig relasjon til de andre foreldrene heller. 

Jeg leste om denne problemstillingen i en spalte i avisen, og psykologens svar var ganske spot on; barn må tas med på ting, ikke sendes bort på ting. Den forskjellen merker de veldig godt selv.