Gjest Singel og sårbar Skrevet 13. januar 2006 #1 Skrevet 13. januar 2006 Menn skremmer meg. Ikke som venner, men straks de får nøkkelen osv. og jeg er typen "naiv" men selvsikker... Jeg skremmer sikkert vannet av menn også, for når jeg blir sint blir øynene mine svarte... Jeg pleier ikke se meg i speilet når jeg er forbanna, så jeg aner ikke... men jeg har temperament. Hvor lang tid tar det før man får "på seg huden igjen"? Jeg får ikke gå til psykolog pga. at jeg rølper for mye i perioder. Jeg får heller ikke hjelp fra Foreningen for Voldtatte kvinner. I andre land (sverige f.eks.) har de begynt å se sammenhengen mellom psyke og rusproblemer. Det er jo faktisk en sammenheng. Iflg. AA og tolvtrinnsprogrammet, er man syk og de sammenligner det med sukkersyke... Der vil de ha deg på knærne ned, og du kan aldri stille et j..... sprørsmål. AA er ok nok. Der er det ingen moralisering. Det er verre med xxx behandlingsteder. Jeg vil selvsagt ikke ha en mann som ruser seg. "To blinde kan ikke følge hverandre over veien".... Så jeg får våge være singel til /hvis jeg en dag tar til vettet og ser hvilke selvskader jeg påfører meg selv. Men ikke skyld på mine foreldre. Jeg valgte selv da jeg var tenåring og jeg var som et fjell.... Ingen kunne rokke på meg og jeg hadde mine svar på alt, på lik linje som jeg hadde mine spørsmål da jeg var fra fire pluss... Dette skulle ikke bli en lang tråd.... Men når og hvordan kan man bli hel igjen? Jeg har hud men den er transparert og bare noe jeg påtar meg fordi jeg må. Den eplekjekke jentungen som spilte teater, stod på scener, var politisk. Hun er borte vekk... Det hun tør i dag er å gå en tur på butikken. I marka tør jeg i alle fall ikke gå... så ikke kom med råd. Jeg ble voldtatt på en høylys sommerdag ved akerselva under et eiketre.... med kniv. Alle som kanskje så det, trodde at jeg lå og koste meg. To dager før det skjedde hadde jeg gitt tåregassen min til min eks-svigermor pga at hun var engstelig for innbrudd. Men jeg tviler på om jeg hadde turt å bruke tåregass mot en kniv... Hjelpeapparatet har sviktet totalt. Dixie vil ikke hjelpe meg (da må jeg lyge)... Jeg nekter å lyge. Jeg velger å være mest mulig åpen om det som har skjedd, men HVEM lytter? Joda - tenk det, jeg fikk tilbud om å være med på en spørreundersøkelse, og skulle få oppfølging etterpå... Den oppfølginga jeg fikk var at jeg måtte kontakte fastlegen min og så henvises til psykolog... Jeg var da (det er noen år siden) i - jeg FALT - i en bølgedal som var så dyp at alt var grått... Men jeg karret meg opp igjen pga temperamentet mitt ? Kanskje. Eller kanskje fordi jeg måtte. Hvordan kan jeg noensinne stole på en mann. Og hvordan kan en mann stole på en camelon? Men å være singel... er ok, verken mer eller mindre. Jeg vil ikke at Orkla skal ha denne (Hege har ip-adr mi). Jeg ville bare fortelle om en av mange grunner til at jeg er singel i dag...
Gjest motor Skrevet 13. januar 2006 #3 Skrevet 13. januar 2006 Ok. En til Jeg tror den eplekjekke jentungen finnes ennå, jeg. Du må ta tak i deg selv. Glem pyskologer og foreninger, hvis du rølper må du først slutte med det. Og å klandre deg selv. Selvdestruktiv oppførsel er et begrep pus-o-kologene ville brukt. Når man er der selv er imidlertid merkelapper verdiløst, spesielt siden innsiden er for svak til å holde oppe utsiden uten rus. Alle som er voldtatt klandrer seg selv - alle. Og alle som har opplevd noe vondt som har forandret dem vil tilbake til slik det var før. Glem det. Du kan ikke u-oppleve en slik ting, den har forandret deg for alltid. Ikke la deg selv være et offer, da vinner han. Se heller på deg selv som en ny person. Ny nok til å skjønne at livet må gå videre, men ikke så ny at den eplekjekke jenta ikke blir med på lasset. Hva ødela han egentlig? Din tillit til andre mennesker? Din indre styrke? Drittsekken... Du hevner deg ved å vinne, for slike er dømt til å forbli tapere. Det er hans valg. Du kan velge annerledes, og det tror jeg du er på vei til å gjøre Go get'em, girl! What doesn't kill you, makes you stronger. Det er faktisk lov til å slite litt i livet uten at det betyr at man er mindre perfekt som menneske.
Tirill Skrevet 14. januar 2006 #4 Skrevet 14. januar 2006 Jeg har så lyst å svare deg, men blir svar skyldig. Har så lyst å hjelpe deg, men strekker ikke til... Men lytte kan jeg. Leste innlegget med hele mitt hjerte! Her inne vil du finne mange som lytter til deg! Skriv mer!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå