Gå til innhold

Er det opptjeningstiden eller totalsummen som har noe å si for pensjon?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

På lønnslippen står det at en viss % av lønnen går til pensjon "pensjonstrekk". Og man hører alle si at du må jobbe X antall år for å ha opptjent full pensjon, slik at man ungår å bli minstepensjonist. Men er det summen du har blitt trukket i pensjon eller antall år som teller mest her?

Ta 2 eksempler:

Per begynner å jobbe når han 18 år, han jobber 100% fra han er 18-67. Tjener hvert år ca en median årsinntekt hele sitt arbeidsliv. Per vil få full pensjon.

Kari har studert mye og tatt x antall mastere +++ før hun begynner å jobbe. Hun tar sitt første arbeidsår når hun er 44 år. En 100% stilling med en helt sinnsyk årslønn på 120 milliarder. På dette arbeidsåret, har Kari hatt et pensjonstrekk (i kroner) av sin lønn som er mange ganger høyere enn hva Per har hatt gjennom hele sitt arbeidsliv til sammen.

Kan Kari velge å avslutte sitt arbeidsliv etter bare et år i arbeidslivet og fremdeles få full pensjon når hun blir 67 år? Hun har jo tross alt betalt mye mer enn enn det Per har gjort igjennom sitt arbeidsliv til statens pensjonskasse.

Anonymkode: 99957...12b

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Egentlig skulle det være enkelt, men det er ikke det. Hvis man har betalt inn en viss sum skal man få den i mnd rater. Høy sum = høye rater.i teorien er det sånn.

Systemet Stoltenberg og AP snekret sammen er for akademikere av akademikere.

Et eksempel er elektrikere. Begynner å jobbe som 18åring. Fagbrev og full yrkesaktiv fra 20 og betaler skatt. Om han går av etter 40år som 60åring vil han bli fattig i praksis.

Til sammenligning vil en lærer som begynner i jobb som 26åring kunne jobbe i 40år. Gå av ved 66 med god pensjon.

Begge har vært yrkesaktive i 40år, MEN årene etter 60 teller MYE mer enn 20-25.

systemet er rigget til å passe de som studerer på universitetet eller høyskole.

Anonymkode: b0627...130

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Man får mest fra folketrygden dersom man tjener 7.1G i inntil 40 år. I tillegg får man mindre ved tidlig pensjon. 

Anonymkode: d1db6...3fc

AnonymBruker
Skrevet

Ja blir virkelig ikke klok på hvordan regnestykket vedrørende pensjon fungerer. 😶

TS

Anonymkode: 99957...12b

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja blir virkelig ikke klok på hvordan regnestykket vedrørende pensjon fungerer. 😶

TS

Anonymkode: 99957...12b

Det beste er å spare selv. Setter av 500 i pensjonssparing hver måned og skal pensjonere meg når jeg er 60. Gjeldfri med en god sum penger på konto.

Anonymkode: 2ac5f...de3

AnonymBruker
Skrevet

Full pensjon finnes ikke, pensjonen blir større jo mer du jobber. Før var det 40 år i folketrygden, pensjon regnet av beste 20. 30 år i Statens pensjonskasse, garantert 66% av lønna man hadde da man sluttet. 

Anonymkode: c4e0d...73a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja blir virkelig ikke klok på hvordan regnestykket vedrørende pensjon fungerer. 😶

TS

Anonymkode: 99957...12b

Jeg ville lekt litt med ulike scenarioer i NAV sin pensjonskalkulator hvis jeg var deg :) De har allerede all informasjon om din opptjening hittil.

Anonymkode: d1db6...3fc

AnonymBruker
Skrevet

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Man får mest fra folketrygden dersom man tjener 7.1G i inntil 40 år. I tillegg får man mindre ved tidlig pensjon. 

Anonymkode: d1db6...3fc

1g i 2023 = 118 620.

7.1g = 7.1 * 118 620 = 842.202 kr.

40 år x 842.202 = 33.688.080 kr.

vil fremdelesvære mye mindre enn de 120 milliardene Kari tjente på et år.

Så vil det si at Kari får den høyeste pensjonen når hun blir 67 år. Selv om hun velger å bare jobbe et år?

Anonymkode: 99957...12b

Gjest Adobyen
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

1g i 2023 = 118 620.

7.1g = 7.1 * 118 620 = 842.202 kr.

40 år x 842.202 = 33.688.080 kr.

vil fremdelesvære mye mindre enn de 120 milliardene Kari tjente på et år.

Så vil det si at Kari får den høyeste pensjonen når hun blir 67 år. Selv om hun velger å bare jobbe et år?

Anonymkode: 99957...12b

Jeg tror at 7,1G er maks man kan opptjene av årets pensjonsgivende inntekt.  Jeg kjenner ikke til at man kan fordele denne på flere år. Med så store tall er det vel vanlig å bruke rådgivere og ha private pensjonsopplegg.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

 

1g i 2023 = 118 620.

7.1g = 7.1 * 118 620 = 842.202 kr.

40 år x 842.202 = 33.688.080 kr.

vil fremdelesvære mye mindre enn de 120 milliardene Kari tjente på et år.

Så vil det si at Kari får den høyeste pensjonen når hun blir 67 år. Selv om hun velger å bare jobbe et år?

Anonymkode: 99957...12b

Det er kun 18.1% av 7,1G per år som spares. Lønn over det gir ikke mer fra folketrygden.

Anonymkode: d1db6...3fc

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

 

1g i 2023 = 118 620.

7.1g = 7.1 * 118 620 = 842.202 kr.

40 år x 842.202 = 33.688.080 kr.

vil fremdelesvære mye mindre enn de 120 milliardene Kari tjente på et år.

Så vil det si at Kari får den høyeste pensjonen når hun blir 67 år. Selv om hun velger å bare jobbe et år?

Anonymkode: 99957...12b

Antall år teller også og avkortes brutalt med til minste sats som er mulig, dvs 5 år arbeids med 2 mill fremdeles gir maks 5x 7.1G = 842202 NOK mens utbetalimg vil avkortes med 5/40 så effektivt 12.5% av maks per år, så lenge det er over minste sats på garantipensjon som er 210000 NOK per i dag. Trenger minst 5 års med inntekt av noe slag for å få garantibeløpet men det vil bli avkortet for alt som er under 40 år.

Endret av NakenPanda
AnonymBruker
Skrevet

Hmm ok takk folkens, følte jeg ble litt klokere på dette nå. 🙂

TS

Anonymkode: 99957...12b

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Egentlig skulle det være enkelt, men det er ikke det. Hvis man har betalt inn en viss sum skal man få den i mnd rater. Høy sum = høye rater.i teorien er det sånn.

Systemet Stoltenberg og AP snekret sammen er for akademikere av akademikere.

Et eksempel er elektrikere. Begynner å jobbe som 18åring. Fagbrev og full yrkesaktiv fra 20 og betaler skatt. Om han går av etter 40år som 60åring vil han bli fattig i praksis.

Til sammenligning vil en lærer som begynner i jobb som 26åring kunne jobbe i 40år. Gå av ved 66 med god pensjon.

Begge har vært yrkesaktive i 40år, MEN årene etter 60 teller MYE mer enn 20-25.

systemet er rigget til å passe de som studerer på universitetet eller høyskole.

Anonymkode: b0627...130

Det skulle bare mangle. 

  • Liker 2
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Egentlig skulle det være enkelt, men det er ikke det. Hvis man har betalt inn en viss sum skal man få den i mnd rater. Høy sum = høye rater.i teorien er det sånn.

Systemet Stoltenberg og AP snekret sammen er for akademikere av akademikere.

Et eksempel er elektrikere. Begynner å jobbe som 18åring. Fagbrev og full yrkesaktiv fra 20 og betaler skatt. Om han går av etter 40år som 60åring vil han bli fattig i praksis.

Til sammenligning vil en lærer som begynner i jobb som 26åring kunne jobbe i 40år. Gå av ved 66 med god pensjon.

Begge har vært yrkesaktive i 40år, MEN årene etter 60 teller MYE mer enn 20-25.

systemet er rigget til å passe de som studerer på universitetet eller høyskole.

Anonymkode: b0627...130

Alle kan gå av når de er 62 med folketrygd bare du vil bli sterkt avkortet pga mindre pensjonsbeholdning og at total mengden blir dratt over flere år. Pensjon driter i når du startet å jobbe men tar kun hensyn til antall år i jobb, pensjonsbeholding (18.1% av inntekt) og forventet levealder. 62 til 80 år er 18 år i forhold til 67-80 år som er 13 dermed får man 13/18 x pensjonen man vill hatt ved 67. Grunnen til at de siste årene gjelder mer er pga forventet høyere inntekt seinere i karrieren ikke noe annet mystisk.

Denne levetidsjusteringer gjøres kontinuerelig og dermed blir folketrygden svært liten når man førtidspensjonerer seg.

 

Endret av NakenPanda
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Egentlig skulle det være enkelt, men det er ikke det. Hvis man har betalt inn en viss sum skal man få den i mnd rater. Høy sum = høye rater.i teorien er det sånn.

Systemet Stoltenberg og AP snekret sammen er for akademikere av akademikere.

Et eksempel er elektrikere. Begynner å jobbe som 18åring. Fagbrev og full yrkesaktiv fra 20 og betaler skatt. Om han går av etter 40år som 60åring vil han bli fattig i praksis.

Til sammenligning vil en lærer som begynner i jobb som 26åring kunne jobbe i 40år. Gå av ved 66 med god pensjon.

Begge har vært yrkesaktive i 40år, MEN årene etter 60 teller MYE mer enn 20-25.

systemet er rigget til å passe de som studerer på universitetet eller høyskole.

Anonymkode: b0627...130

Hah, det er det absolutt ikke! Akademikere kommer senere i gang med å tjene opp til pensjon, og taper mange år med inntekt! Systemet slik det er i dag gavner uten tvil de som ikke har høyere utdanning. Du glemmer å ta med i beregningen din at akademikeren i ditt eksempel har brukt disse seks årene på å studere, ikke på å drive dank. På å ta en ofte høyspesialisert utdannelse som samfunnet trenger. Du burde legge til disse seks årene med utdannelse i utregningen av yrkesaktive år, men det gjør du ikke. Det gjør ikke staten heller - selv om man burde få pensjonsopptjening for høyere utdanning, i alle fall på normert tid (opptil for eksempel maks 5-6 år for master/profesjonsutdanninger, man trenger ikke få pensjonsopptjening for tre bachelorer eller to mastere). Altså: Systemet er rigget for folk uten høyere utdanning.

Anonymkode: bef17...3c5

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Sykt vanskelig pensjonsberegningen i Norge !

 

Anonymkode: 96763...4d4

Skrevet (endret)
NakenPanda skrev (1 time siden):

Alle kan gå av når de er 62 med folketrygd bare du vil bli sterkt avkortet pga mindre pensjonsbeholdning og at total mengden blir dratt over flere år. Pensjon driter i når du startet å jobbe men tar kun hensyn til antall år i jobb, pensjonsbeholding (18.1% av inntekt) og forventet levealder. 62 til 80 år er 18 år i forhold til 67-80 år som er 13 dermed får man 13/18 x pensjonen man vill hatt ved 67. Grunnen til at de siste årene gjelder mer er pga forventet høyere inntekt seinere i karrieren ikke noe annet mystisk.

Denne levetidsjusteringer gjøres kontinuerelig og dermed blir folketrygden svært liten når man førtidspensjonerer seg.

 

Nei, det stemmer ikke. Det avhenger av alder og opptjening.

Endret av Andro
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Egentlig skulle det være enkelt, men det er ikke det. Hvis man har betalt inn en viss sum skal man få den i mnd rater. Høy sum = høye rater.i teorien er det sånn.

Systemet Stoltenberg og AP snekret sammen er for akademikere av akademikere.

Et eksempel er elektrikere. Begynner å jobbe som 18åring. Fagbrev og full yrkesaktiv fra 20 og betaler skatt. Om han går av etter 40år som 60åring vil han bli fattig i praksis.

Til sammenligning vil en lærer som begynner i jobb som 26åring kunne jobbe i 40år. Gå av ved 66 med god pensjon.

Begge har vært yrkesaktive i 40år, MEN årene etter 60 teller MYE mer enn 20-25.

systemet er rigget til å passe de som studerer på universitetet eller høyskole.

Anonymkode: b0627...130

Fatter ikke hvorfor arbeidere stemmer AP, den tida er forbi 

Anonymkode: bea95...0c9

Skrevet
Andro skrev (6 timer siden):

Nei, det stemmer ikke. Det avhenger av alder og opptjening.

 

NakenPanda skrev (7 timer siden):

Alle kan gå av når de er 62 med folketrygd bare du vil bli sterkt avkortet pga mindre pensjonsbeholdning og at total mengden blir dratt over flere år. Pensjon driter i når du startet å jobbe men tar kun hensyn til antall år i jobb, pensjonsbeholding (18.1% av inntekt) og forventet levealder. 62 til 80 år er 18 år i forhold til 67-80 år som er 13 dermed får man 13/18 x pensjonen man vill hatt ved 67. Grunnen til at de siste årene gjelder mer er pga forventet høyere inntekt seinere i karrieren ikke noe annet mystisk.

Denne levetidsjusteringer gjøres kontinuerelig og dermed blir folketrygden svært liten når man førtidspensjonerer seg.

 

Det er jo faktisk det jeg sier så hvordan har kan det være feil?

Alder = 62-67 (Men kan vel jobbe til 70 om man vil men det er ikke normalen )

Opptjening = pensjonsbeholdning vs 40 år inntekt som er pensjonsgivende

Eller tror du enda at man får noe basert på lønn de beste årene sine?

 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er kun 18.1% av 7,1G per år som spares. Lønn over det gir ikke mer fra folketrygden.

Anonymkode: d1db6...3fc

Hvis det ikke teller, hvorfor trekkes det da? Jeg har en jobb der jeg tjener 850.000 og en ekstrajobb der jeg tjener 250.000, men må likevel betale like mye i pensjon fra ekstrajobben. 

Anonymkode: ffedb...da3

  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...