Hårsår mann

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg har en litt utfordring. Mannen min er ganske hårsår og kan fort bli irritert eller furt. Og han er redd for å tape ansikt. 

Han er god og snill, men dette 👆 føler jeg ødelegger litt for oss begge. 

Jeg er litt sarkastisk av meg og egentlig alltid vært det. Liker å tulle med både meg selv og de nærmeste. De gjør det med meg også. Jeg er ganske klønete, så mye morsomt kommer ut fra det. Og mannen min tuller med det han også. 

Men, gjør jeg det med han blir han irritert og furt. Hvis han f.eks kløner eller sier noe feil er det blodig seriøst. Han tar ting så innmari personlig. 

I tillegg kan han fremstå som en besewisser. Han er klok og kan mye, men han er så redd for å fremstå som dum. Men når han er en besewisser er det jo akkurat det han fremstiller seg selv som. 

Han har hatt en tøff oppvekst. En mor som hakker mye og sa mye stygt til sønnen sin. Jeg har vært vitne til det, og hun er virkelig stygg mot sønnen sin. Så jeg tror selvtilliten hans ikke er på topp. Hun er ute av livet hans. 

Men, jeg merker at jeg irriterer meg mye over disse sidene ved han. Og kanskje hakker en del selv på han eller blir litt oppgitt. Jeg har ikke verdens beste selvtillit, men jobber mye med det. 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal løse dette. Jeg har foreslått terapi for han. Også tenker jeg mye på hva jeg kan gjøre/endre for å møte han bedre. 

Noen forslag? 

Anonymkode: df6a3...4e4

[AnonymBruker]

Det er et enkelt ønske fra hans side at du ikke skal ha humor på hans bekostning. Det synes jeg du burde innfri. Her er det du som bør endre stilen din. 
 

Om han har problemer fra barndommen sin som han bør jobbe med er en helt annen sak. Det betyr ikke at du kan flytte problemet med «hårsår» over på hans skuldre. 

Anonymkode: 132b1...8b3

[AnonymBruker]

Hvis du vil fortsette å være sammen med han må du slutte med sarkasme og småerting. 

Jeg har ikke dårlig selvtillit, men kan bli sliten av folk som skal ironisere og småhakke på "alt". Bare snakk normalt, ikke gjem deg bak ironi og tøffhet hele tiden!

Har du noen gang lurt på om du ville hatt bedre selvfølelse hvis familien din ikke var så opptatt av å være morsom på andres vegne? Å være selvironisk kan bli en forsvarsmekanisme. Du hakker på deg selv før andre gjør det 

Anonymkode: e110e...594

[AnonymBruker]

Slikt har ikke stort rom innad i et forhold etter min erfaring. Jeg er også i overkant god med leppa. Det er for det meste morsomt, men i blant sårer det. Det har lett for å utarte seg til at man bare hugger på hverandre. Først da jeg fikk prioritetene på plass, samliv foran «humor», fikk jeg et godt forhold. 
 

De som ikke takler en spøk på sin bekostning bør heller ikke spøke med noen. Men det vil nok føles ekstra vondt hvis det kommer fra noen nære. 

Anonymkode: b19f7...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er et enkelt ønske fra hans side at du ikke skal ha humor på hans bekostning. Det synes jeg du burde innfri. Her er det du som bør endre stilen din. 
 

Om han har problemer fra barndommen sin som han bør jobbe med er en helt annen sak. Det betyr ikke at du kan flytte problemet med «hårsår» over på hans skuldre. 

Anonymkode: 132b1...8b3

Takk for innspill. 

Jeg skal prøve det. Men synes det er litt rart at han kan det. Både ha humor på min bekostning og rette på meg. Sier jeg noe feil f.eks ler han høyt og retter på meg. 

Han er hårsår, det er det ingen tvil om. Både ovenfor meg og andre. 

Ts

Anonymkode: df6a3...4e4

[AnonymBruker]

Stakkars fyr. Det er ikke lett å ha en slik bagasje fra oppveksten. 

Jeg tenker at det er greit å tulle litt, men hvis man VET at den andre har enkelte såre punkter så kan man fint la være å trykke på akkurat de. Det er i alle fall helt bak mål at du hakker mer på han fordi du blir irritert over at han blir sår, det blir jo bare en ond sirkel. 

Anonymkode: 54d1f...2de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for innspill. 

Jeg skal prøve det. Men synes det er litt rart at han kan det. Både ha humor på min bekostning og rette på meg. Sier jeg noe feil f.eks ler han høyt og retter på meg. 

Han er hårsår, det er det ingen tvil om. Både ovenfor meg og andre. 

Ts

Anonymkode: df6a3...4e4

Men da er det lov å si ifra også for deg  Vi tåler noen ganger ting forskjellig utifra hvem det er. Jeg kan f.eks tåle mer tulling og pirk fra min søster eller en god venninne enn fra min mann. All historikk, relasjonen, konteksten, mye som spiller inn på hvordan man tar imot.

Anonymkode: 54d1f...2de

[Diry72]

Hvor gamle er dere og hvor lenge har dere vært sammen? Han var ikke hårsår fra starten eller?

Endret 7. juli 2023 av Diry72
Ekstra info

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for innspill. 

Jeg skal prøve det. Men synes det er litt rart at han kan det. Både ha humor på min bekostning og rette på meg. Sier jeg noe feil f.eks ler han høyt og retter på meg. 

Han er hårsår, det er det ingen tvil om. Både ovenfor meg og andre. 

Ts

Anonymkode: df6a3...4e4

Jeg tenker at det går an for dere begge og si at dere ikke skal tulle på bekostning av hverandre

Så er det enklere å svelge kanskje? 
 

At mannen din har traumer fra barndommen er det ikke tvil om. Men for deres forhold sin del, hva med å bare legge lista på "vi tuller ikke med hverandre på hverandres bekostning". Så har dere fred? 

Anonymkode: 72b46...57b

[Snok1]

Dere har åpenbart begge to humor, og det er synd om dere begge to skal legge bånd på dere hele tiden.

Hva om dere begge to snakker om at dere begge to skal bli flinkere til å stoppe opp og si ordentlig unnskyld når dere ser at den andre blir såret. Altså vise at den andre er viktigst. Et ektefølt unnskyld er alltid veldig effektivt i min erfaring.

Han bør også snakke med noen om oppveksten sin.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Men da er det lov å si ifra også for deg  Vi tåler noen ganger ting forskjellig utifra hvem det er. Jeg kan f.eks tåle mer tulling og pirk fra min søster eller en god venninne enn fra min mann. All historikk, relasjonen, konteksten, mye som spiller inn på hvordan man tar imot.

Anonymkode: 54d1f...2de

Men jeg har i utgangspunktet ikke noe behov for det. Jeg synes det bare er gøy. Jeg er klønete og ikke så flink med å ordlegge meg, og kjent for at jeg kan le av meg selv og ikke så høytidelig. Selv om noen kanskje anser det som en negativ side er det noe jeg ønsker å fortsette med 😃

Jeg vokste opp med en traumatisk barndom med mobbing, vold, seksuelle overgrep, omsorgssvikt. Mye alvor for en liten jente. Men humoren min har vært reddende. Jeg har to venninner som også har hatt en lignende oppvekst og humoren våres er mørk og sarkastisk sammen, men vi mykner når vi er sammen med andre. 

Men jeg kan jobbe med å bli flinkere. Ta mer hensyn til han og ikke være så sarkastisk og tullete mot han. Jeg ønsker jo å løfte han opp, ikke tråkke han ned 😪 

Ts

Anonymkode: df6a3...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Takk for innspill. 

Jeg skal prøve det. Men synes det er litt rart at han kan det. Både ha humor på min bekostning og rette på meg. Sier jeg noe feil f.eks ler han høyt og retter på meg. 

Han er hårsår, det er det ingen tvil om. Både ovenfor meg og andre. 

Ts

Anonymkode: df6a3...4e4

Da må du si ifra. Det er ingen her som sier at han skal kunne le av deg. Hvis dere begge klarer å være åpne og lytte til den andre uten å gå i forsvar, kan det bli en berikende samtale. 

Anonymkode: 132b1...8b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Stakkars fyr. Det er ikke lett å ha en slik bagasje fra oppveksten. 

Jeg tenker at det er greit å tulle litt, men hvis man VET at den andre har enkelte såre punkter så kan man fint la være å trykke på akkurat de. Det er i alle fall helt bak mål at du hakker mer på han fordi du blir irritert over at han blir sår, det blir jo bare en ond sirkel. 

Anonymkode: 54d1f...2de

Alt er sårt, så ingen punkter. Det er som han har en maske på seg hele tiden. Andre ting kan være at jeg spør om en ting også svarer han noe annet. Vi gikk i parterapi en stund og terapeuten påpekte det samme. At han unngår veldig mye og har på en maske. Man når liksom ikke helt til han. 

Han er livredd for å åpne seg og at det blir brukt mot han. Noe jeg aldri ville gjort eller noen sinne gjort. Der har jeg en veldig klar grense. Det som er vondt tuller jeg ikke med. Men uansett hva jeg spøker med tar han det personlig. Så jeg må stoppe å spøke med han og finne ut hva jeg ikke kan si. 

Ja, det er jeg enig i og jeg må slutte med det. Det er en ond sirkel jeg må stoppe. 

Ts

Anonymkode: df6a3...4e4

[norw]

Du kan jo vurdere å endre deg 😑

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da må du si ifra. Det er ingen her som sier at han skal kunne le av deg. Hvis dere begge klarer å være åpne og lytte til den andre uten å gå i forsvar, kan det bli en berikende samtale. 

Anonymkode: 132b1...8b3

Ja, vi kan være flinke på å snakke sammen uten å gå i forsvar, det er viktig. Da er det gode og seriøse samtaler. Og begge klarer å være sårbare. 

Jeg har ingen problemer at andre ler av meg eller spøker med meg innenfor visse grenser. Den grensen har han trådde over flere ganger og da sier jeg ifra. Som eks tulle med at jeg tidligere har hatt anoreksi, psykisk sykdom osv. Der føler jeg at grensa går, men han har stoppet med det. 

Han er veldig farget av oppveksten. Han kan bruke ganske stygge ord når han blir sint eller snakker om andre han føler har trådd over grensen mot han, men det har vi jobbet oss igjennom og det er svært sjeldent han nå gjør det. 

Men jeg skal sette meg ned å snakke rolig om dette og prøve å forstå han. Hva jeg kan og ikke kan si for å få han til å føle seg tryggere. 

Ts

Anonymkode: df6a3...4e4

[AnonymBruker]

norw skrev (7 minutter siden):

Du kan jo vurdere å endre deg 😑

Det gjør jeg og derfor jeg spør her inne 😅

Jeg kan ikke endre han, her må jeg gjøre noe. 

Men ang traumene hans bør han oppsøke hjelp. Jeg ser han sliter. Og dette kan ikke jeg gjøre noe med. 

Ts

Anonymkode: df6a3...4e4

[AnonymBruker]

Diry72 skrev (52 minutter siden):

Hvor gamle er dere og hvor lenge har dere vært sammen? Han var ikke hårsår fra starten eller?

Jeg er i 30 årene og han i 40 årene. Har vært sammen i 15 år. 

Han var ikke det helt i begynnelsen i nyforelsket perioden. 

Ts

Anonymkode: df6a3...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det gjør jeg og derfor jeg spør her inne 😅

Jeg kan ikke endre han, her må jeg gjøre noe. 

Men ang traumene hans bør han oppsøke hjelp. Jeg ser han sliter. Og dette kan ikke jeg gjøre noe med. 

Ts

Anonymkode: df6a3...4e4

Det er sant. Du virker reflektert. 
Du kan gjøre din del med å respektere hand grenser, samt si ifra om dine egne. Så kan han gjøre sin del med å jobbe med sine traumer. 

Anonymkode: 132b1...8b3

[Diry72]

Tuller du med mannen din i større forsamlinger, som familieselskaper etc, eller er det bare når det er dere to? Blir mannen din hårsår når du tuller med han på tomannshånd? Forslaget ditt om å gå i terapi høres fornuftig ut, så hva sier mannen din?

Endret 7. juli 2023 av Diry72
Ekstra info

[AnonymBruker]

Diry72 skrev (6 minutter siden):

Tuller du med mannen din i større forsamlinger, som familieselskaper etc, eller er det bare når det er dere to? Blir mannen din hårsår når du tuller med han på tomannshånd? Forslaget ditt om å gå i terapi høres fornuftig ut, så hva sier mannen din?

Nei, men jeg gjorde det før. 

Ja, han er hårsår når det bare er oss to. 

Han har prøvd litt, men han finner alltid feil med terapeuten og avslutter det. Han er åpen for det, men jeg tror ikke han er klar for det. 

Ts

Anonymkode: df6a3...4e4