Trenger råd.

[MorTilÉnGutt]

Hei. 
Jeg er da en mor som trenger noen råd. Sønnen vår er 2.5 år. Har vært sammen med barnefar noen år nå, men merker at jeg snart ikke klarer mer. 
 

Barnefar orker ingenting lengre, han vil bare sove, og gjør ingenting. Sier han er sliten, trøtt, orker ikke, vil ikke. 

Jeg gjør det meste av alt her hjemme, rydder hus, lager middag, leverer og henter i barnehagen, er med sønnen vår hele dagen i ferier og helger (unntatt de jeg jobber). Jeg står også opp med han om natta, står opp med han om morgenen, er våken til han legger seg. 

Barnefar orker ikke. Han jobber 100% men har ikke noe overskudd til noe som helst når han har fri eller før/etter jobb. Han legger seg rett på sofaen og tar seg en øl og blir der til han legger seg. Hvis sønnen vår trenger oppmerksomhet så får han det ikke fordi barnefar er opptatt med telefon. 

Jeg må spørre før jeg kan dra ut av huset alene, jeg må alltid ta han med så barnefar kan få «fri» og han føler seg som en barnevakt når han er med sønnen vår. Jeg har ikke tid til å få gjort noe alene, jeg begynner å slites ut. 

Så det jeg egentlig lurer på er om hvordan jeg kan få barnefar til å skjønne at han må begynne å hjelpe meg ellers kan jeg ikke fortsette å være sammen med han. Det hjelper ikke å bare si det på den måten, fordi han bryr seg ikke. 

[AnonymBruker]

Det er ingenting du får gjort.

Anonymkode: 89c6b...4e7

[AnonymBruker]

Dersom dette er nytt og han ikke alltid har vært sånn, ville jeg bedt om at han tar en tur til legen. Ligger man bare på sofaen etter jobb og ikke orker har lyst til noe, så er det som regel noe psykisk eller fysisk. Hadde snakket med han om at dette ikke er holdbart lenger og bedt han gjøre noe med det. 

Anonymkode: a69eb...d7d

[AnonymBruker]

Har du pratet med han om dette?

Har du sagt tydlig i fra at du har disse tankene?

Skremmende hvor mange som poster disse trådene. Er det ikke alltid kvinner som klager på kommunikasjon fra mannen sin side? Jeg er helt enig at han her klart må bidra mer, men du har også et ansvar om å si i fra. Ikke bare gå på et forum og få råd om livet DITT. Ta litt ansvar selv, for her inne får du stort sett bare høre at du skulle gått for lenge siden.

Anonymkode: 461c6...bf3

[MorTilÉnGutt]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du pratet med han om dette?

Har du sagt tydlig i fra at du har disse tankene?

Skremmende hvor mange som poster disse trådene. Er det ikke alltid kvinner som klager på kommunikasjon fra mannen sin side? Jeg er helt enig at han her klart må bidra mer, men du har også et ansvar om å si i fra. Ikke bare gå på et forum og få råd om livet DITT. Ta litt ansvar selv, for her inne får du stort sett bare høre at du skulle gått for lenge siden.

Anonymkode: 461c6...bf3

Jeg har selvsagt sagt i fra og snakket med han om det. 
Det er også derfor jeg spør om råd til hva man kan si for at han skal forstå, og om det er andre som har vært i en lignende situasjon.

[Agaton]

Høres ut som han sliter med noe. Ikke normalt om man er frisk, tenker jeg. Enten fysisk eller psykisk. Bør jo tas tak i. 

[AnonymBruker]

Tråden stenges snart pga manglende overskrift.

Anonymkode: f2b32...d92

[AnonymBruker]

Skjønner han selv at dette er feil og ikke normal oppførsel? Ville drstt han med til lege! Kan det være depresjon? Sen fødselsdepresjon? 

Vil han ikke gjøre noe for å fikse dette, eller endrer seg, må du nesten bestemme deg om du vil gå, eller leve med dette 

Anonymkode: 246ca...276

[AnonymBruker]

Mannen viser alle tegn på en depresjon. 

Anonymkode: b8910...d46