Hvordan får du / opplever du kjærlighet fra din partner?

[AnonymBruker]

Jeg og min kone har vært sammen i 15 år og vi har to barn. Jeg opplever at vi bare er venner, men på direkte spørdmål så sier hun at hun elsker meg. Når jeg sier jeg opplever at vi bare er venner sier det seg selv at det er lite / ikke noe romantikk eller sex, intimitet osv. Men, det er heller ingenting av klem/ hudkontakt fra hennes side. Det er heller ikke komplimenter eller «oppbyggende» ord. Det er liksom bare den «praktiske»samtalen om logistik osv, eller bare ingenting. Hun mener jeg sutrer og forventer for mye når jeg sier jeg savner disse tingene. Hun mener jeg lager drama og bare tenker med pikken osv. Jeg forteller henne at jeg elsker henne og at det er nettopp derfor jeg savner disse tingene. Altså, om jeg bare ville være venn og ikke hadde følelser for henne så ville jeg vel ikke savnet intimiteten? Så til daglig er hun bare praktisk og avvisende, og på direkte spørsmål ( og i krangler) så påstår hun at hun elsker meg, men jeg bare føler jeg ikke ser det. 

så mitt spørsmål er jo om andre har det slik? Og, hvilke ting er det da som dere oppfatter som « kjærlighet» ? Er det et rart spørsmål?

Hvilke ting er det han/hun gjør som tydelig viser deg at han/hun elsker deg om du er låst fast i et «praktisk» forhold som meg

Anonymkode: c707a...810

[AnonymBruker]

Det må være ensomt å ha det som du har det 😔 Åsså er hun ikke åpen for å verken lytte til deg eller løse det, men heller avslår deg å får deg til å føle at du gjør noe feil med å åpne deg om det

Kan du fortsette slik? Om hun elsker deg, men kun klarer å vise det sånn som dette, kan du trives? 

Anonymkode: b89b4...b4e

[AnonymBruker]

Vil si det dessverre er altfor vanlig. 
Ikke glem at kvinner ikke er veldig interessert i intimitet om de har mye stress i livet. Jeg er i utgangspunktet veldig seksuell av meg, men om jeg har mye husarbeid og mye på tankene så er det bare å glemme, da blir jeg bare irritert av tanken. 
Jeg føler kjærlighet på mange måter. Jeg har alltid hatt "fysisk nærhet" som nr 1, men med alderen (er 30år) så er tjenester like høyt oppe for det gir meg mer tid til å være kjærlig som jeg liker. Tid til hverandre er også like høyt oppe nå. Jeg føler kjærlighet i form av hvordan jeg blir behandlet, ord betyr ikke like mye for meg om jeg ikke føler det blir vist. 

Tenker det er veldig trist hvordan du har det, men det kan nok fikses også. Har du spurt henne om hvordan hun føler kjærlighet? Eller prøver du bare å gjette deg frem fordi du ikke tørr å ta det opp? 
Jeg er mer skrudd sammen som en mann og intimitet er ekstremt viktig for meg eller så mister jeg følelser og jeg sklir bort fra partneren min, det er bare sånn jeg er skrudd sammen. Tenk om jeg skulle høre at jeg kun tenker med fitta bare fordi jeg føler kjærlighet mest under sex, og blir nyforelska i partneren min hver gang vi har sex. 

Men absolutt snakk med dama di, prøv å finn ut hvorfor hun føler det som hun gjør, kan du gjøre mer for henne for at hun skal slappe av nok til å i det hele tatt bli tent? Det er så mye som trengs for kvinner for å bygge opp spenningen også.

Anonymkode: bec0d...ec1

[seriousgirl]

Dette hørtes ikke ut som en god følelse. Forstår deg veldig godt! Hadde min mann gjort meg oppmerksom på dette på den måten du fremstiller det her, hadde jeg reflektert litt over egen oppførsel og forsøkt å gjøre en endring så raskt som mulig. Her virker det jo rett og slett ut som at hun ikke bryr seg om at du ikke har det bra i forholdet. Høres jo ut som hun rett og slett er ufin med deg. Hvor lenge har det vært sånn? Vet at mange mødre blir slitne i hverdagen med småbarn (veldig forståelig), men det unnskylder fortsatt ikke måten hun behandler deg på og snakker til deg på når du blottlegger følelsene dine for henne.

Skulle ønske jeg hadde noen gode råd, men det beste rådet har du jo allerede forsøkt. Kommunikasjon. Jeg hadde nok forsøkt å snakke med henne en gang til, og dersom hun avviser deg på samme måte, så ville jeg forklart henne alvorligheten av dette, og at hun må ta følelsene dine på alvor hvis dere skal fortsette å ha et forhold. Få henne til å forstå alvoret.

Jeg og mannen min har vært sammen i 10 år nå. Men ingen barn. Jeg hadde ikke hatt det bra i et slikt forhold som du beskriver. Vi viser hverandre at vi elsker hverandre med både handlinger , komplimenter, intimitet, tjenester osv osv. Vi har jo selvsagt våre uenigheter vi også, men man merker at vi bryr oss om hverandres ve og vel. Jeg hadde blitt lei meg om jeg fant ut at mannen min ikke hadde det bra. Og ville såklart gjort noe med det asap!

 

Masse lykke til:)!

[AnonymBruker]

Er du selv kjærlig uten at det ligger press og forventninger om sex der?

Anonymkode: a75eb...cb5

[skreppamedleppa]

Jeg tenker ikke at det er et rart spm. Det jeg  tenker er at det høres ensomt ut, og må være vondt å leve slik i det daglige. 

Det er en stund siden jeg leste denne artikkelen på nettet https://onlinepsykologene.no/god-kommunikasjon-parforhold/ og lærte faktisk utrolig mye, har reflektert mye over denne artikkelen i ettertid, kanskje et tips.. Jeg anbefaler iallefall å lese denne og innrømmer lett at jeg tok iallefall lærdom av de 8 komunikkasjonsmetodene, og denne artikkelen går så godt igjennom fallgruvene vi ofte gjør og hvordan vi enkelt kan prate sammen på en bedre måte.

 

Jeg har vært sammen med mannen i 16 år (og for resten av livet som jeg pleier å si) og vi har ikke barn, ingen av oss har ønsket oss det. Og selv om vi har bodd sammen så er vi særboere nå noe som selvsagt gjør det litt annerledes, litt mer spennende for oss. Vi har med andre ord funnet veien som passer oss best. 

Men jeg merker at vi elsker hverandre på mange måter.. Det er ikke full fyrverkeri og hei hvor det går hele tiden, men det er kjærtegn, det er en melding titt og ofte, det er villblomsterbuketter, innimellom kjøpe buketter, de er de interne gavene som bare meg og han forstår betydningen av (som f.eks hver gang han gir meg en eikenøtt..) det er veldig mye latter, teite ting vi føler vi bare kan si til hverandre, selvironi, evnen til å bjuda på litt, det er komplimenter både hva personlighet angår og utsende, det er en klem, hode og hår massasje, jeg sitter i armkroken hans eller har beina på fanget hans.. Det er sex men det er ikke slik at et kompliment eller en klem må føre til sex. 

Han lager god mat, jeg vet jeg er priviligert med hans matkunst og tar det ikke for gitt. Vi planlegger turer sammen, jeg noterer meg ting han ønsker seg men aldri ville kjøpt selv og gir det både til bursdagen og kanskje på en helt vanlig torsdag. Vi snakker om problemer enten det nå gjelder økonomi eller en kjip kollega. Det er mye kjærlighet oss to imellom føler jeg.... Både meg og han må ha tid for oss selv ergo særboere, men når vi er sammen er det også godt å være sammen. Det som kan skape gnisninger hos oss to er at en er A menneske og en er B menneske men sammen har vi funnet et kompromiss. 

Jeg tror vi aldri blir utlært med tanke på å kommunisere med hverandre, og desto vanskeligere kan det være visst ting først ser ut til å ha låst seg litt i rutiner og "familien AS" men tenk gjerne om du snakker ut ifra et "du" eller "jeg" budskap når du snakker med hun om dette.

Håper det ordner seg for deg, at dere får et samliv igjen