Å ikke klare å se for seg et nytt forhold

[AnonymBruker]

Har det enda tøft etter uønsket brudd. Jeg har vært langt nede. Selv om det ikke er like smertefullt som det var, er det fortsatt vondt. Det ble slutt av ulike barneønsker der vi var uneig over tid. Han valgte å gå, noe jeg ikke forventer. Dette er 8 måneder siden. 
 

Ønsker å se etter ny mann da jeg ønsker familie og er godt over 30. Men det er helt stopp. Føler meg rett og slett ikke åpen for å få noen nært på meg, knytte meg osv. 

Hva er vanlig her? Hvor lang tid tok det for dere? 

 

Anonymkode: f1047...585

[AnonymBruker]

Tok 1,5 år før jeg var klar for et nytt forhold. 

Anonymkode: 623ef...d10

[AnonymBruker]

Tok to år her.

Anonymkode: ba80c...5bf

[AnonymBruker]

Det er veldig individuelt hvor lang tid det tar.

For min del har en slik prosess vart i alt fra 6mnd, til litt over 1 år.

Det eneste jeg kan si, og vet du kanskje ikke er like mottakelig for det nå, men det blir bedre. I noen tilfeller forsvinner aldri følelsen helt, men man lærer seg og leve med det og på sikt går det lenger og lenger tid mellom den vonde følelsen til den ikke er der en dag lenger.

Anonymkode: fd761...a90

[AnonymBruker]

Takk for svar fra dere. Hvordan kjente dere at dere var mer klar? 
 

ts

Anonymkode: f1047...585

[AnonymBruker]

Noen flere som vil dele? 
 

ts

Anonymkode: f1047...585

[AnonymBruker]

Jeg har ingen råd til deg, da jeg er på samme sted selv. Men sender deg en klem.

Jeg klarer ikke å se for meg at jeg kan knytte meg til noen, ha sex med, elske - uten å sammenligne med og savne han som forlot meg. Men jeg har barn, så jeg er heller ikke så opptatt av å få en ny mann nå. Jeg frykter det egentlig litt. Jeg er redd et nytt forhold aldri vil bli harmonisk og godt. Det vil alltid være noe feil, vi blir aldri en familie. Han vil ikke kunne dele det aller viktigste for meg, barna mine.

Men så blir jeg så trist av å tenke på å være alene, og at jeg kanskje sitter fast i en evig sorg for eksen også. Det er rett og slett helt forferdelig dette her. 

Anonymkode: 6701f...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har ingen råd til deg, da jeg er på samme sted selv. Men sender deg en klem.

Jeg klarer ikke å se for meg at jeg kan knytte meg til noen, ha sex med, elske - uten å sammenligne med og savne han som forlot meg. Men jeg har barn, så jeg er heller ikke så opptatt av å få en ny mann nå. Jeg frykter det egentlig litt. Jeg er redd et nytt forhold aldri vil bli harmonisk og godt. Det vil alltid være noe feil, vi blir aldri en familie. Han vil ikke kunne dele det aller viktigste for meg, barna mine.

Men så blir jeg så trist av å tenke på å være alene, og at jeg kanskje sitter fast i en evig sorg for eksen også. Det er rett og slett helt forferdelig dette her. 

Anonymkode: 6701f...cdb

Signerer denne❤️

Anonymkode: ffe74...e66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har ingen råd til deg, da jeg er på samme sted selv. Men sender deg en klem.

Jeg klarer ikke å se for meg at jeg kan knytte meg til noen, ha sex med, elske - uten å sammenligne med og savne han som forlot meg. Men jeg har barn, så jeg er heller ikke så opptatt av å få en ny mann nå. Jeg frykter det egentlig litt. Jeg er redd et nytt forhold aldri vil bli harmonisk og godt. Det vil alltid være noe feil, vi blir aldri en familie. Han vil ikke kunne dele det aller viktigste for meg, barna mine.

Men så blir jeg så trist av å tenke på å være alene, og at jeg kanskje sitter fast i en evig sorg for eksen også. Det er rett og slett helt forferdelig dette her. 

Anonymkode: 6701f...cdb

Det er en liten trøst i at det føles likt for andre også. Føler meg litt mer normal da. Selv om jeg ikke unner noen å ha det sånn her. Er så utattelug vondt å savne han hele tiden. 
 

Når ble du singel? 
 

ts
 

 

Anonymkode: f1047...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er en liten trøst i at det føles likt for andre også. Føler meg litt mer normal da. Selv om jeg ikke unner noen å ha det sånn her. Er så utattelug vondt å savne han hele tiden. 
 

Når ble du singel? 
 

ts
 

 

Anonymkode: f1047...585

Dette er veldig nytt, så jeg er helt i starten på denne sorgen. Føler det samme, at det er godt å høre andre tenke likt. Det hjelper å høre andres erfaringer! Selv om det ikke alltid er så oppløftende. 

Anonymkode: 6701f...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er veldig nytt, så jeg er helt i starten på denne sorgen. Føler det samme, at det er godt å høre andre tenke likt. Det hjelper å høre andres erfaringer! Selv om det ikke alltid er så oppløftende. 

Anonymkode: 6701f...cdb

Jeg tenker at så lenge det er helt normalt, er sjansene store for å komme over det. Selv om det tar tid. 
 

ts

Anonymkode: f1047...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg tenker at så lenge det er helt normalt, er sjansene store for å komme over det. Selv om det tar tid. 
 

ts

Anonymkode: f1047...585

Ja det er det nok! Men det er en helt lammende frykt hos meg nå. At det aldri blir helt godt igjen. At jeg alltid vil kjenne stikk av sorg over alt som ikke ble, over hans nye kjæreste, over barnas sorg, og å ikke få dele det å se dem vokse opp med han. Men grunnen til at jeg har det sånn er pga at vi har barn.

Jeg tror at du vil ha det helt bra innen ganske kort tid. Min erfaring med brudd når det ikke er barn i bildet, er at det går overraskende fort over. Mitt forrige brudd tok helt knekken på meg. Jeg følte mye som nå, at jeg var redd jeg ikke skulle overleve rett og slett. Men uten barn kunne jeg viske han helt ut av livet mitt, og etter noen mnd tok jeg meg selv i å ha det ganske bra. Etter et halvt år traff jeg han igjen, og pratet med han for første gang. Da var det bare godt å se han! 

Noen vil bruke lenger tid enn andre på å bli klar. Men jeg tror du kan være helt trygg på at det blir bra igjen! Er det noe du aktivt kan gjøre for å komme litt videre? Er du for eksempel veldig involvert med han ennå? Deler vennekrets, bor i samme leilighet som før osv? 

Anonymkode: 6701f...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja det er det nok! Men det er en helt lammende frykt hos meg nå. At det aldri blir helt godt igjen. At jeg alltid vil kjenne stikk av sorg over alt som ikke ble, over hans nye kjæreste, over barnas sorg, og å ikke få dele det å se dem vokse opp med han. Men grunnen til at jeg har det sånn er pga at vi har barn.

Jeg tror at du vil ha det helt bra innen ganske kort tid. Min erfaring med brudd når det ikke er barn i bildet, er at det går overraskende fort over. Mitt forrige brudd tok helt knekken på meg. Jeg følte mye som nå, at jeg var redd jeg ikke skulle overleve rett og slett. Men uten barn kunne jeg viske han helt ut av livet mitt, og etter noen mnd tok jeg meg selv i å ha det ganske bra. Etter et halvt år traff jeg han igjen, og pratet med han for første gang. Da var det bare godt å se han! 

Noen vil bruke lenger tid enn andre på å bli klar. Men jeg tror du kan være helt trygg på at det blir bra igjen! Er det noe du aktivt kan gjøre for å komme litt videre? Er du for eksempel veldig involvert med han ennå? Deler vennekrets, bor i samme leilighet som før osv? 

Anonymkode: 6701f...cdb

Det har gått 8 måneder, så er jo ikke kort tid til å enda ha det så vondt. 
 

Jeg har ikke sett eller snakket med han på denne tiden. Skjønner at det er vanskelig å komme over en man må møte, men betyr ikke at det er lett selv om man ikke sees. 
 

ts

Anonymkode: f1047...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det har gått 8 måneder, så er jo ikke kort tid til å enda ha det så vondt. 
 

Jeg har ikke sett eller snakket med han på denne tiden. Skjønner at det er vanskelig å komme over en man må møte, men betyr ikke at det er lett selv om man ikke sees. 
 

ts

Anonymkode: f1047...585

Dei, det er absolutt ikke lett. Særlig om du faktisk ønsket forholdet, og ville være med han. Annerledes om man etter noen mnd kan klare å tenke at det er litt godt å være ferdig med det.

Jeg leste i en annen tråd at det kan hjelpe å være litt aktiv på feks dating apper, selv om en ikke er klar for følelser. Bare få litt spenning og oppmerksomhet. Kanskje det kunne være noe å prøve?

Ønsker deg lykke til! Og jeg har stor tro på at du innen veldig lenge vil føle deg mye bedre! Kanskje til og med være litt forundret over hvor ille du synes det var nå. Det er i alle fall det jeg håper inderlig for meg selv. At det en dag plutselig skal føles ok, og at jeg sakte men sikkert blir lykkelig igjen. Selv om det føles 100% utenkelig nå. 

Anonymkode: 6701f...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Dei, det er absolutt ikke lett. Særlig om du faktisk ønsket forholdet, og ville være med han. Annerledes om man etter noen mnd kan klare å tenke at det er litt godt å være ferdig med det.

Jeg leste i en annen tråd at det kan hjelpe å være litt aktiv på feks dating apper, selv om en ikke er klar for følelser. Bare få litt spenning og oppmerksomhet. Kanskje det kunne være noe å prøve?

Ønsker deg lykke til! Og jeg har stor tro på at du innen veldig lenge vil føle deg mye bedre! Kanskje til og med være litt forundret over hvor ille du synes det var nå. Det er i alle fall det jeg håper inderlig for meg selv. At det en dag plutselig skal føles ok, og at jeg sakte men sikkert blir lykkelig igjen. Selv om det føles 100% utenkelig nå. 

Anonymkode: 6701f...cdb

Tusen takk for det 😀😀 

 

Jeg håper også at du vil føle deg bedre om ikke lenge. Det skjer helt garantert en dag 😀 

 

ts

Anonymkode: f1047...585