Du som har vokst opp med omsorgssvikt (neglekt, rus ,vold/overgrep). Hva gjør du i dag for å være din egen "forelder"?

[AnonymBruker]

Hei.

Vet en del her inne er vokst opp med forskjellige former for omsorgssvikt der man ikke fikk det et barn har behov for for å vokse opp og utvikle seg trygt. Jeg er selv en av dem. Vokste opp med alkoholmisbruk, neglekt (måtte klare meg selv) og fattigdom. Har klart meg relativt bra i livet vil jeg si, på tross av dette (etter mye terapi) og har måttet lære meg å være min egen "forelder" i voksen alder. Tenkte å skrive noen eksempler på dette.

- Jeg ønsker ikke at noen drikker alkohol i leiligheten min, da jeg ofte føler ubehag rundt berusede folk.

- Har det godt og varmt i leiligheten om vinteren (jeg vokste opp i et hus som var kaldt da foreldrene mine brukte penger på rus).

- Spandere på meg massasje med jevne mellomrom

-jobber med å sette grenser ovenfor familie og venner

Hva med dere andre, gjør dere noe i hverdagen for å vise at dere setter pris på den personen dere er?❤️

Anonymkode: 0a3f5...cd6

[Topsi]

Jeg spanderer på meg helse,  dvs bruker penger på trening, vektkontroll etc, til forskjell fra tidligere. Gjør det jeg kan for å opp å det jeg vil i livet. Omgir meg med dyr jeg er glad i og mennesker jeg liker, jobber et sted jeg trives 

[AnonymBruker]

Valgte avstand fra familien. Bor nå et helt annet sted enn de. Valgte også å ikke få barn.

Lever nå i et forhold med en fantastisk kjæreste. Vi har også en felles samkjæreste, så vi er tre sammen. Kanskje oppveksten gjorde meg friere på den måten..

Ingen barn. Jeg er ufør og ordner og steller hjemme til mine kjærester kommer hjem. Det gir meg noe, et rent hjem, god mat. Se at de trives 

Anonymkode: b005d...a62

[AnonymBruker]

Grensesetting, det å si nei selv om det blir dårlig mottatt - for det blir det nesten alltid. Jeg har tidligere tøyd egne grenser til det ekstreme, men begynner å lære meg å spørre meg selv «vil jeg dette, eller gjør jeg det for å slippe negative reaksjoner». 

Anonymkode: 0ba3c...157

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hei.

Vet en del her inne er vokst opp med forskjellige former for omsorgssvikt der man ikke fikk det et barn har behov for for å vokse opp og utvikle seg trygt. Jeg er selv en av dem. Vokste opp med alkoholmisbruk, neglekt (måtte klare meg selv) og fattigdom. Har klart meg relativt bra i livet vil jeg si, på tross av dette (etter mye terapi) og har måttet lære meg å være min egen "forelder" i voksen alder. Tenkte å skrive noen eksempler på dette.

- Jeg ønsker ikke at noen drikker alkohol i leiligheten min, da jeg ofte føler ubehag rundt berusede folk.

- Har det godt og varmt i leiligheten om vinteren (jeg vokste opp i et hus som var kaldt da foreldrene mine brukte penger på rus).

- Spandere på meg massasje med jevne mellomrom

-jobber med å sette grenser ovenfor familie og venner

Hva med dere andre, gjør dere noe i hverdagen for å vise at dere setter pris på den personen dere er?❤️

Anonymkode: 0a3f5...cd6

Så fint at du har gjort dine refleksjoner og setter grenser. Det er godt at du tar vare på deg selv. Jeg bør absolutt bli bedre på det.  

Jeg kan kjøpe ting til meg selv mens jeg er mye dårligere til å ta vare på meg selv ved å gjøre en innsats, særlig hvis det koster noe. Har ikke så god økonomi da men det er noe med at kjøp av ting brukes for å dekke over et savn, mens for eksempel å betale for en opplevelse er mer med på å gi seg selv noe godt. 

Anonymkode: 12af3...ab2

[AnonymBruker]

Jeg har tatt noen valg jeg ser i ettertid var en symbolsk greie fra oppvekst.

Når jeg flyttet for meg selv (på vgs) måtte jeg liksom alltid ha godt utvalg i kjøleskapet av mat. Det var jeg ikke vant til fra barndom, det var ingen mulighet. 
 

Litt selvsagt, men jeg lærte aldri noe om normal økonomistyring - alt handlet jo om fattigdom og holde hodet over vannet. Så dette med budsjetter/sparing tok enormt lang tid å ta tak i. Matbudsjettet krasjer jo gjerne med tanken om «bruk minst mulig», for jeg ønsker jo tilby barnet mitt nå godt og sunt utvalg. 
 

Jeg sparte selv til bunad, både fordi jeg hadde lyst på generelt - men også fordi det representerte klasseskille i min oppvekst. Hadde en rimelig stusselig konfirmasjon, og synes det var kjempestas å endelig ha egen bunad. Følte meg selvstendig liksom. 
 

Når jeg fikk barn kjøpte jeg ny og dyr vogn - var veldig opptatt av maks kvalitet på babyens klær (ull osv).  Ikke alltid nødvendig, og absolutt overkompensering. 
 

For eksempel. 

Anonymkode: 0caef...072