Er dette angst og hvordan gripe dette an?

[AnonymBruker]

På dagtid så har jeg ikke problemer med kroppen. Det er riktignok enkelte ting i dagliglivet jeg ikke liker, situasjoner og steder jeg opplever ubehagelige men jeg har ikke kroppslige utfordringer.
 

Men, på natten derimot! Har jeg på dagtid utsatt meg for ubehagelige steder og situasjoner så blir hele kroppen anspent og føttene og hendene urolige til natten. Da er det umulig å sove!

Jeg forstår ikke hva som feiler meg. Det eneste løsningen jeg har på problemet er å prøve å beskytte meg litt for å ta vare på den sårt trengte søvnen. Men så bør man jo ikke drive med unngåelse heller. 

Anonymkode: fa3ca...802

[AnonymBruker]

Ville satt meg ned med penn og papir og gått gjennom de ubehagelige stedene og situasjonene. Det finnes oppskrifter på dette å finne på nett, søk f.eks. etter den kognitive diamant eller ABCD-modellen.

Hvis dette dreier seg om angst så kan det være litt dumt å unngå, men det er viktig at du opplever mestring etter å ha vært i ubehagelige situasjoner og steder. At du sitter igjen etterpå og tenker: ok det var tøft, men jeg klarte meg fint.

Hvis dette dreier seg om en traumatisk opplevelse (f.eks. at du må forbi et sted hvor du selv var i fare for å dø selv eller så noen andre dø) så kan det være mer komplisert og det ikke sikkert at unngåelse er så "ulovlig" som du tror.

Anonymkode: 394d0...ae1

[AnonymBruker]

Takk for nyttig innspill. Jeg har gått i kognitiv terapi før og jeg pleier å bruke det i hverdagen til å utfordre tankene. Jeg er fullstendig klar over at i et møte med en annen person så gav denne meg ingen negative reaksjoner og ingen grunn til at jeg skal tvile på meg selv. Jeg innser at personen ikke gav meg den følelsen men at den kommer fra meg selv og tidligere erfaringer. Jeg er med på at he tog nå gikk det fint. Likevel føler jeg ingen mestring. Jeg har heller ikke blitt bedre tvert imot. Derfor føler jeg meg så dum som ikke klarer å endre meg. Føles så dumt å være redd for noe som ikke er farlig. Siden jeg ikke har de sterke angstsymptomene og ikke er redd for å få angst heller så skulle jeg jo ikke ha store problemer. Men når dette tar nattesøvnen fra meg så er det problematisk og føles alvorlig. Tror kanskje det kan ha med at jeg kobler «hode fra kropp» når det står i situasjonene. Jeg trer inn i en rolle og oppfører meg som forventet men jeg har ikke kontakt med kroppen. 

Anonymkode: fa3ca...802

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

På dagtid så har jeg ikke problemer med kroppen. Det er riktignok enkelte ting i dagliglivet jeg ikke liker, situasjoner og steder jeg opplever ubehagelige men jeg har ikke kroppslige utfordringer.
 

Men, på natten derimot! Har jeg på dagtid utsatt meg for ubehagelige steder og situasjoner så blir hele kroppen anspent og føttene og hendene urolige til natten. Da er det umulig å sove!

Jeg forstår ikke hva som feiler meg. Det eneste løsningen jeg har på problemet er å prøve å beskytte meg litt for å ta vare på den sårt trengte søvnen. Men så bør man jo ikke drive med unngåelse heller. 

Anonymkode: fa3ca...802

Høres ikke ut som angst i mine ører.

Anonymkode: 278b4...29d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ikke ut som angst i mine ører.

Anonymkode: 278b4...29d

Nei ikkesant. Jeg tror heller det er en utmattelsestilstand og at det er når jeg overbelastes at jeg ikke får sove. 

Anonymkode: fa3ca...802

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for nyttig innspill. Jeg har gått i kognitiv terapi før og jeg pleier å bruke det i hverdagen til å utfordre tankene. Jeg er fullstendig klar over at i et møte med en annen person så gav denne meg ingen negative reaksjoner og ingen grunn til at jeg skal tvile på meg selv. Jeg innser at personen ikke gav meg den følelsen men at den kommer fra meg selv og tidligere erfaringer. Jeg er med på at he tog nå gikk det fint. Likevel føler jeg ingen mestring. Jeg har heller ikke blitt bedre tvert imot. Derfor føler jeg meg så dum som ikke klarer å endre meg. Føles så dumt å være redd for noe som ikke er farlig. Siden jeg ikke har de sterke angstsymptomene og ikke er redd for å få angst heller så skulle jeg jo ikke ha store problemer. Men når dette tar nattesøvnen fra meg så er det problematisk og føles alvorlig. Tror kanskje det kan ha med at jeg kobler «hode fra kropp» når det står i situasjonene. Jeg trer inn i en rolle og oppfører meg som forventet men jeg har ikke kontakt med kroppen. 

Anonymkode: fa3ca...802

Jeg føler meg også mye dum og driver og øver på å være vennlig mot meg selv i tankene. Det tar tid å endre fordi det er en veldig gammel vane og noen ganger legger jeg ikke merke til det før det er gjort. Det kan være fint å være vennlig mot seg selv, uansett hva søvnproblemene kommer av. Jeg håper du kommer til bunns i det.

Anonymkode: 394d0...ae1

[AnonymBruker]

Snakk med fastlegen din om det, så vil han ta noen tester og finne ut hva dette er. Angst kommer i mange former. Og kan også være uro

Anonymkode: 7078c...4bf

[AnonymBruker]

Stress♥️💕ro ned! Søvn er det første som ryker under stress. 

Anonymkode: c149d...c46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Stress♥️💕ro ned! Søvn er det første som ryker under stress. 

Anonymkode: c149d...c46

Takk. Er redd jeg har havnet i en kronisk stresstilstand etter mange år i et giftig arbeidsmiljø samtidig med utfordringer privat. Selv om jeg forlot denne arbeidsplassen og fant en ny med høyere trivsel så blir jeg ikke kvitt symptomene.

Anonymkode: fa3ca...802

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk. Er redd jeg har havnet i en kronisk stresstilstand etter mange år i et giftig arbeidsmiljø samtidig med utfordringer privat. Selv om jeg forlot denne arbeidsplassen og fant en ny med høyere trivsel så blir jeg ikke kvitt symptomene.

Anonymkode: fa3ca...802

Det kan godt hende du blir kvitt det, men at det bare tar litt tid for kroppen å venne seg til og forstå at ting er bedre nå.

Anonymkode: 394d0...ae1