Trangboddhet...

[AnonymBruker]

3 barn, 2 voksne. 69kvm.

Yngste barnet sover på rommet til meg og mannen. Som er et "soverom" med plass til en seng i lengden (påmillimeteren). Sengen er 150*200. Mellom vegg og sengen har vi presset inn en barneseng. Fra barneseng til døren er det kanskje 60cm*40cm. 

Vi har smarte løsninger for klær. Og det største soverommet har fått en ekstra kommode for sengetøy osv.

Anonymkode: 25af7...75f

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for du delte erfaring. Det med å komme nærmere er faktisk en stor positiv faktor jeg har tenkt mye på. Bor nå i et veldig stort hus og synes ser dem for lite. Ser også at noe større absolutt ville vært best, men nå er det den leiligheten jeg har og det er synd å måtte selge og kjøpe nytt, iom de mest sannsynlig flytter hjemmefra om ikke lenge (yngste er 19).

Ts

Anonymkode: 58230...70e

Jeg synes du bør se etter noe større uansett om de flytter ut eller ikke. Det er bra at de har et hjem å gå til. Det høres ikke så bra ut å si "dette er min leilighet så flytt ut for det er ikke plass". Dere er ei familie og det skal være plass til barna. Hos oss ble det et stor omvending da vi flyttet i mindre leilighet, begynte å snakke sammen haha.

Anonymkode: 8ea79...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2023 den 12.48):

Ja det er mulig.. Og det som er alternativet. Men alle sammen har lyst til å fortsatt bo i Oslo.
 

TS

Anonymkode: 58230...70e

Men hvor i Oslo bor dere da? Og hvor mye har dere å kjøpe for? Mulig å flytte et annet sted i Oslo som har bedre plass til en rimelig penge? Jeg skjønte ikke helt hva du mente med inndelingen av rommene. Er det sånn at leiligheten på 45 kvm har kjøkken, stue, bad, gang og et soverom? Også deler du stua i to så at det blir soverom istedenfor stue?

Anonymkode: 580cf...d01

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Men hvor i Oslo bor dere da? Og hvor mye har dere å kjøpe for? Mulig å flytte et annet sted i Oslo som har bedre plass til en rimelig penge? Jeg skjønte ikke helt hva du mente med inndelingen av rommene. Er det sånn at leiligheten på 45 kvm har kjøkken, stue, bad, gang og et soverom? Også deler du stua i to så at det blir soverom istedenfor stue?

Anonymkode: 580cf...d01

Hei Jeg burde nok spesifisert mer i innledende innlegg at det var andres erfaringer med å bo trangt jeg ønsket å høre. Hvordan de opplevde det, fikk til å trives eller gikk de på veggen? Det finnes flere andre løsninger hvis det ikke fungerer å bo i denne leiligheten.
Ja, leiligheten er en toroms, stue og ett soverom. Og tanken min er å ofre stuen til to soverom ved å dele av med lettvegger. Da blir det 3 rom, med bad og kjøkken og kun kjøkkenet som fellesområde. + hage med overbygget platt og litt plen.

Anonymkode: 58230...70e

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg synes du bør se etter noe større uansett om de flytter ut eller ikke. Det er bra at de har et hjem å gå til. Det høres ikke så bra ut å si "dette er min leilighet så flytt ut for det er ikke plass". Dere er ei familie og det skal være plass til barna. Hos oss ble det et stor omvending da vi flyttet i mindre leilighet, begynte å snakke sammen haha.

Anonymkode: 8ea79...1d6

Ja det er sant, og jeg ønsker ikke å si det. Jeg tenker det er veldig greit at de bor hjemme enda noen år, er mye penger for dem å spare på det.

Ts

Anonymkode: 58230...70e

[AnonymBruker]

Vi bodde 4 stk på ca 60 m2 i en noen år. 2 soverom, stue, kjøkken.

Det gikk bra så lenge vi barna kunne dele rom (Køyeseng), men da vi ble tenåringer nektet vi å ha den løsningen lenger. Da flyttet mamma og pappa inn på stua slik at vi fikk hvert vårt rom, men siden vi måtte gå gjennom stua for å komme til ene soverommet, og foreldrene våre hadde sitt klesskap inne på det soverommet, var ikke det en god løsning heller.

Det var absolutt null mulighet for å trekke seg tilbake, hverken for store eller små, og det var ikke holdbart i lengden. 

Anonymkode: 044c4...b4a

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Men hvor i Oslo bor dere da? Og hvor mye har dere å kjøpe for? Mulig å flytte et annet sted i Oslo som har bedre plass til en rimelig penge? Jeg skjønte ikke helt hva du mente med inndelingen av rommene. Er det sånn at leiligheten på 45 kvm har kjøkken, stue, bad, gang og et soverom? Også deler du stua i to så at det blir soverom istedenfor stue?

Anonymkode: 580cf...d01

Og tillegg.. så tenkte jeg å ta soverommet selv men innrede det med sovesofa og tv, sånn at det faktisk også kan fungere som en fellesstue på dagtid.

Ts

Anonymkode: 58230...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2023 den 12.27):

Hei! Jeg lurer på om noen av dere har erfaring med å bo trangt? Jeg må flytte med mine tenåringsbarn til en veldig liten leilighet, 45 kmv. Eneste som lar meg tenke at dette faktisk er levelig er at vi får hver sine rom (jeg ofrer stua til soverom) men rommene vil bli kun 6 kvm store. Vi får dermed ingen stue, kun hver sine rom og delt kjøkken, spisekrok og delt bad.

Anonymkode: 58230...70e

Det der hadde jeg ikke valgt annet en om gata var det andre alternativet. Jeg hadde flyttet langt for å slippe noe slikt.

Vi har i Norge en lang inne-sesong, og det der er mer et student kollektiv enn et familiehjem. 

Anonymkode: 83e44...e35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2023 den 16.05):

Ja det går faktisk an å tenke seg om to ga ger før man får barn, hva skjer hvis... For man må ha kapasitet og økonomi til barna sine selv om man blir skilt, syk eller arbeidsledig. 

Anonymkode: 6342d...2b7

Regner med du ikke har barn iallefall. Jeg fikk mitt første barn da jeg var 34, godt gjennomtenkt. Har tre stk. ble alene, det visste jeg ikke som 34 åring.

Anonymkode: cb3bf...c74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og tillegg.. så tenkte jeg å ta soverommet selv men innrede det med sovesofa og tv, sånn at det faktisk også kan fungere som en fellesstue på dagtid.

Ts

Anonymkode: 58230...70e

Ja, det var lurt. Hvis du er sprek og orker å gå opp og ned så kan du jo ha loftseng, så slipper du å re opp sofa vær dag.

Det går nok greit med plass det her så lenge dere passer på å kun ha ting dere trenger ofte i selve leiligheten. Alt annet som brukes sjelden bør oppbevares i kjeller/loftbod, lett tilgjengelig så man kan hente det ved behov.

Jeg tror 6 kvm til hver av av ungene kommer til å gå helt fint så lenge de er tenåringer, de trenger ikke så mye plass så lenge de har en dør å lukke. Datteren min har rom på 6 kvm hos faren sin. Hun har plass til loftseng med liten hjørnesofa under, bord, tv benk, sminkebord og et klesskap. Det holder i massevis. Har hun venner på besøk så sitter de i sofaen og ser på tv, prater eller driver på mobilen sin, så de trenger ikke masse gulvplass å leke på som tenåringer liksom. 

Anonymkode: 580cf...d01

[tussi84]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2023 den 15.02):

Veldig mye kan faktisk planlegges. Barn er noe man kan planlegge, prevansjon er lett tilgjengelig og abort likeså. Økonomi kan også planlegges, i den forstand at man FØR ungene settes til verden må man ta høyde for å bli alene (som 50% faktisk blir) eller at man kan bli syk, og vite at man har inntekt, sparepenger og/eller forsikringer som  hjelper om noe skjer. Kun de som ikke evner å planlegge mener ingenting kan planlegges. 

Folk dør, men de som kan planlegge har som jeg sier over tatt det å bli alene og sykdom med i betraktningen. Fornuftige voksne for ikke flere barn enn de kan fø alene, og de har forsikring for alvorlig sykdom, uførhet og død. De som ikke har det kommer med sånn "ting kan ikke planlegges og livet skjer"- vas. 

Du MÅ ikke bo i Oslo, det er lett å finne både jobb og større bolig nær sagt hvor som helst i landet. Du VELGER med andre ord å tilby ungene ett kott å bo i, fordi du setter "MÅ bo i Oslo" over alle andre behov. Og som andre allerede har påpekt medfører trangboddhet påvirkning på helse og livskvalitet. Trangboddhet kan føre til psykiske lidelser, stress og påvirkning på barns utvikling. Det påvirker muligheten for å slappe av hjemme, omgås venner/være sosial, få gjort lekser, og gi følelse av isolasjon fra andre, utenforskap og skam når man åpenbart har mindre enn andre og viser at man er fattig (trangboddhet for barnefamilier er en fattigdomsmarkør). Det er lett å søke opp forskning som viser påvirkningen trangboddhet har, spesielt på barn i vekst og utvikling. At andre bor slik andre steder i verden eller at du kjenner noen som kjenner noen det går fint med e.l. påvirker ikke det faktum at slik er det her. Eksen ber du selvfølgelig om bidrag fra via nav, så penger derfra får du uansett på den ene eller andre måten. 

Anonymkode: cb8e7...297

Det er ikke alle som får tegne alle forsikringer! NÅ MÅ folk gi seg med utsagnet om at det er jo bare å tegne forsikringer mot sykdom, uførhet etc etc.

EN del mennesker får medfødte sykdommer, eller får sykdommer i løpet av barn og ungdomsårene som gjør at risikoen for at de havner på uføretrygd som et eksempel ettervert er høyere. Mange av disse får feks ikke tegnet en uføreforsikring.

 

 

[Florence N]

On 7/6/2023 at 3:02 PM, AnonymBruker said:

Veldig mye kan faktisk planlegges. Barn er noe man kan planlegge, prevansjon er lett tilgjengelig og abort likeså. Økonomi kan også planlegges, i den forstand at man FØR ungene settes til verden må man ta høyde for å bli alene (som 50% faktisk blir) eller at man kan bli syk, og vite at man har inntekt, sparepenger og/eller forsikringer som  hjelper om noe skjer. Kun de som ikke evner å planlegge mener ingenting kan planlegges. 

Folk dør, men de som kan planlegge har som jeg sier over tatt det å bli alene og sykdom med i betraktningen. Fornuftige voksne for ikke flere barn enn de kan fø alene, og de har forsikring for alvorlig sykdom, uførhet og død. De som ikke har det kommer med sånn "ting kan ikke planlegges og livet skjer"- vas. 

Du MÅ ikke bo i Oslo, det er lett å finne både jobb og større bolig nær sagt hvor som helst i landet. Du VELGER med andre ord å tilby ungene ett kott å bo i, fordi du setter "MÅ bo i Oslo" over alle andre behov. Og som andre allerede har påpekt medfører trangboddhet påvirkning på helse og livskvalitet. Trangboddhet kan føre til psykiske lidelser, stress og påvirkning på barns utvikling. Det påvirker muligheten for å slappe av hjemme, omgås venner/være sosial, få gjort lekser, og gi følelse av isolasjon fra andre, utenforskap og skam når man åpenbart har mindre enn andre og viser at man er fattig (trangboddhet for barnefamilier er en fattigdomsmarkør). Det er lett å søke opp forskning som viser påvirkningen trangboddhet har, spesielt på barn i vekst og utvikling. At andre bor slik andre steder i verden eller at du kjenner noen som kjenner noen det går fint med e.l. påvirker ikke det faktum at slik er det her. Eksen ber du selvfølgelig om bidrag fra via nav, så penger derfra får du uansett på den ene eller andre måten. 

Anonymkode: cb8e7...297

Hvis du mener at samlivsbrudd kan planlegges... eller planlegges å unngås eller planlegges å komme vinnende ut av økonomisk, så vil jeg hevde at det er du som er en dårlig planlegger. Illusjonen er at du tror du har tatt høyde for alt, noe som kun viser dårlig innsikt og helhetsforståelse. Kun naive mennesker tror at alt kan planlegges. Det finnes ingen forsikring for samlivsbrudd, det finnes heller ingen forsikring mot å gå i trå feil i kjærlighet og bli sammen med noen som ikke støtter deg økonomisk etter.

Gjennomsnittlig årsinntekt i landet er 630 k. Det du faktisk sier er at alle som ikke tjener det dobbelte alene og dermed kan regnes som å ha to inntekter selv, ikke bør få barn. Fordi om de skulle ende opp alene "så har de planlagt for dårlig". Det er rett og slett toskete å si!

Ts etterspurte erfaringer, mens du gir kritikk for å ha fått barn... Jeg tenker dét var dårlig planlagt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2023 den 15.02):

Veldig mye kan faktisk planlegges. Barn er noe man kan planlegge, prevansjon er lett tilgjengelig og abort likeså. Økonomi kan også planlegges, i den forstand at man FØR ungene settes til verden må man ta høyde for å bli alene (som 50% faktisk blir) eller at man kan bli syk, og vite at man har inntekt, sparepenger og/eller forsikringer som  hjelper om noe skjer. Kun de som ikke evner å planlegge mener ingenting kan planlegges. 

Folk dør, men de som kan planlegge har som jeg sier over tatt det å bli alene og sykdom med i betraktningen. Fornuftige voksne for ikke flere barn enn de kan fø alene, og de har forsikring for alvorlig sykdom, uførhet og død. De som ikke har det kommer med sånn "ting kan ikke planlegges og livet skjer"- vas. 

Du MÅ ikke bo i Oslo, det er lett å finne både jobb og større bolig nær sagt hvor som helst i landet. Du VELGER med andre ord å tilby ungene ett kott å bo i, fordi du setter "MÅ bo i Oslo" over alle andre behov. Og som andre allerede har påpekt medfører trangboddhet påvirkning på helse og livskvalitet. Trangboddhet kan føre til psykiske lidelser, stress og påvirkning på barns utvikling. Det påvirker muligheten for å slappe av hjemme, omgås venner/være sosial, få gjort lekser, og gi følelse av isolasjon fra andre, utenforskap og skam når man åpenbart har mindre enn andre og viser at man er fattig (trangboddhet for barnefamilier er en fattigdomsmarkør). Det er lett å søke opp forskning som viser påvirkningen trangboddhet har, spesielt på barn i vekst og utvikling. At andre bor slik andre steder i verden eller at du kjenner noen som kjenner noen det går fint med e.l. påvirker ikke det faktum at slik er det her. Eksen ber du selvfølgelig om bidrag fra via nav, så penger derfra får du uansett på den ene eller andre måten. 

Anonymkode: cb8e7...297

Jeg forstår at mye kan skje i livet, men forstår heller ikke at folk tør å få flere barn uten å ha en plan for å forsørge dem hvis noe skulle skje og man ble syk eller alene. (TS forsørger sine barn så mener mer generelt)

Anonymkode: 31440...56a

[AnonymBruker]

Vi er en voksen og to tenåringer i en treroms på 50 kvm. Jeg som voksen sover på stuen og gjør om sofa til seng om natten. Det går helt fint. Det er en stor fordel at man kan gå til kjøkken og bad direkte fra alles rom. Vi er lite materialistiske og har smarte innredningsløsninger.

Anonymkode: 97dd1...4a8

[Gjest Sprite]

Nå kan vel ikke min leilighet på 60 kvm regnes som trangbodd da de to barna mine har hver sine soverom med helt OK størrelse. 
Men den er fortsatt liten,og jeg sover på sovesofa i stua. 
Jeg har ofret meg til stua på sovesofa for å kunne kjøpe mitt eget og gi barna (og meg selv)  den tryggheten en egen bolig gir. Det er jo også en investering. 

Vi har ikke mange ting men vi trives godt og barna har hvert sitt soverom og sin egen plass som jeg anser som det viktigste av alt i dette livet. 
 

Poenget mitt er at alt funker om man bare prøver og har en riktig innstilling. 
Men det aller viktigste er å få barna med på laget. Hva sier tenåringene dine?

[AnonymBruker]

Har du sett på planløsninger i disse og andre liknende artikler, TS? Kanskje noen tips der: 

https://www.nrk.no/osloogviken/her-bor-to-voksne-og-to-barn-pa-44-kvadratmeter-1.13735573

https://www.aftenposten.no/oslo/i/kmEL/hvordan-kan-far-og-tre-barn-bo-paa-55-kvadratmeter

 

Anonymkode: e8b2e...e99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ja, det var lurt. Hvis du er sprek og orker å gå opp og ned så kan du jo ha loftseng, så slipper du å re opp sofa vær dag.

Det går nok greit med plass det her så lenge dere passer på å kun ha ting dere trenger ofte i selve leiligheten. Alt annet som brukes sjelden bør oppbevares i kjeller/loftbod, lett tilgjengelig så man kan hente det ved behov.

Jeg tror 6 kvm til hver av av ungene kommer til å gå helt fint så lenge de er tenåringer, de trenger ikke så mye plass så lenge de har en dør å lukke. Datteren min har rom på 6 kvm hos faren sin. Hun har plass til loftseng med liten hjørnesofa under, bord, tv benk, sminkebord og et klesskap. Det holder i massevis. Har hun venner på besøk så sitter de i sofaen og ser på tv, prater eller driver på mobilen sin, så de trenger ikke masse gulvplass å leke på som tenåringer liksom. 

Anonymkode: 580cf...d01

Ts har spesifisert at de er 19 og 22 så barna hennes er voksne og kan flytte ut når de ønsker. 

 

Sprite skrev (1 time siden):

Nå kan vel ikke min leilighet på 60 kvm regnes som trangbodd da de to barna mine har hver sine soverom med helt OK størrelse. 
Men den er fortsatt liten,og jeg sover på sovesofa i stua. 
Jeg har ofret meg til stua på sovesofa for å kunne kjøpe mitt eget og gi barna (og meg selv)  den tryggheten en egen bolig gir. Det er jo også en investering. 

Vi har ikke mange ting men vi trives godt og barna har hvert sitt soverom og sin egen plass som jeg anser som det viktigste av alt i dette livet. 
 

Poenget mitt er at alt funker om man bare prøver og har en riktig innstilling. 
Men det aller viktigste er å få barna med på laget. Hva sier tenåringene dine?

Voksne barn kan jo flytte ut om de ikke trives. 

Anonymkode: eddb8...44d

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Vi er en voksen og to tenåringer i en treroms på 50 kvm. Jeg som voksen sover på stuen og gjør om sofa til seng om natten. Det går helt fint. Det er en stor fordel at man kan gå til kjøkken og bad direkte fra alles rom. Vi er lite materialistiske og har smarte innredningsløsninger.

Anonymkode: 97dd1...4a8

Det er den viktigste faktoren ja, som gjør at jeg også tenker at det faktisk kan fungere. For min egen del har jeg lenge fantasert om å leve mer minimalistisk.

Ts

Anonymkode: 58230...70e

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Har du sett på planløsninger i disse og andre liknende artikler, TS? Kanskje noen tips der: 

https://www.nrk.no/osloogviken/her-bor-to-voksne-og-to-barn-pa-44-kvadratmeter-1.13735573

https://www.aftenposten.no/oslo/i/kmEL/hvordan-kan-far-og-tre-barn-bo-paa-55-kvadratmeter

 

Anonymkode: e8b2e...e99

Takk, og ja faktisk, tror jeg har googlet alt som finnes på internett om skoeske-liv  

Anonymkode: 58230...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2023 den 12.27):

Hei! Jeg lurer på om noen av dere har erfaring med å bo trangt? Jeg må flytte med mine tenåringsbarn til en veldig liten leilighet, 45 kmv. Eneste som lar meg tenke at dette faktisk er levelig er at vi får hver sine rom (jeg ofrer stua til soverom) men rommene vil bli kun 6 kvm store. Vi får dermed ingen stue, kun hver sine rom og delt kjøkken, spisekrok og delt bad.

Anonymkode: 58230...70e

Dette er jo ikke å bo trangt.  5 søsken og foreldre på 2 roms i 1 år; det er å bo trangt.

Vi klarte oss, lever idag.

Anonymkode: e166b...8bb