Nå føler jeg for å gi opp, han blir aldri bedre på å gjøre sin del med barnet.

[AnonymBruker]

Etter en haugevis av samtaler med samboeren min om å gjøre mer av sin del med barnet vårt, orker jeg ikke mer. Det blir bedre maks et par uker før ting sklir totalt ut igjen. Jeg står opp hver hverdag, helg og ferie. Hver bidige dag. Jeg lager og gir alt av måltider , skifter 90 prosent av alle bleier, det er jeg som følger opp alt, går tur, leker med barnet og legger barnet HVER kveld. Som regel gjør jeg kveldstellet hver dag også. Hvis jeg sier til min samboer for eksempel "kan du gå å pusse tennene til lille", så sier han ja,men viser med hele kroppsspråket sitt at han egentlig blir oppgitt over at jeg sier det. For han har jo vært på jobben.

Lille er ekstra vanskelig å legge for tiden, på det verste tar det flere timer. Jeg må ordne alt alene, mens han som er en mann på over 40 år sitter å gamer med kamerater eller ser serie. 

Før sto jeg ihvertfall opp til kokte flasker og ferdig melk i kjøleskapet, men nå må jeg ordne de tingene selv også. Hvis jeg etter å ha sittet i flere timer med baby på kvelden sovner fordi jeg er så sliten, så sjekker ikke samboer om han skal lage melk før han legger seg. Når jeg står opp da så må jeg sette i gang å lage melk med en sulten baby på armen. 

Baby er en veldig aktiv baby på 11 mnd, og jeg blir så sliten til tiden, og den eneste avslastningen jeg får er når samboer tar med seg lille til sine foreldre en gang i blandt. 

Mens samboer sover lenge, tusler med sitt og drikker kaffe i ro og fred, styrer jeg med praktiske ting rundt baby, har en baby som sutrer og drar seg opp i kjolen min og må konstant ordne med noe med baby. I tillegg til dette rydder jeg og gjør det levbart i huset, noe samboer aldri setter pris på eller en gang faktisk ser.  Det eneste samboer selv gjør er å smårydde litt og lage middag.  

Hans del av pappapermen er fra neste måned mens jeg enda er hjemme fordi jeg er arbeidssøker blitt, og den siste måneden av sin perm så er lille begynt i barnehagen. Det betyr at samboer ikke får kjenne noe som helst på hvordan det er å gå hjemme alene med en baby som krever mye dagen lang. 

Når han kommer hjem fra jobben mener han at han skal slappe av og jeg styre med baby videre, for jeg er bare hjemme og slapper av med baby hele dagen i følge han. Det sårer så jævlig at han ikke ser hvor mye jeg gjør. 

Ikke går jeg på do i fred, ikke får jeg dusjet i fred, ikke får jeg spist i fred eller noe som helst annet. Disse tingene får alltid han gjort helt alene, og han synes derfor at det ikke er slitsomt å ha baby og skjønner ikke hvorfor jeg er sliten og går med håret på snei.  Samboer ser ikke seg selv og mener han gjør ting fordi han tar en bleie om dagen og går en tur med vogna annenhver uke, eller pusser tennene til lille eller sånne småting når jeg sier det. 

Før vi fikk barn var han en annen, men han viste tydeligvis sitt ekte jeg etter barnet kom. Og ja, han ønsket dette barnet veldig høyt. Han er flink til å kose med lille og vise kjærlighet, men alt annet fallet på meg. 

Jeg orker ikke mer og vil gå, men det er vanskelig også fordi vi har barn. Vi har ikke prøvd FVK kontoret enda fordi jeg egentlig vet at ingenting vil hjelpe på en mann som setter seg selv først på den måten når det ikke hjelper en gang og gråte og fortelle hvor sliten man er til han. Han sier han krever 50 prosent hvis det blir slutt, og derfor så sliter jeg også med å gå. Fordi jeg vet ikke hva slags omsorg han kan klare å gi barnet vårt når han er så ego. Utad for andre er han veldig oppegående, så han vinner sikkert frem med 50/50. 

Jeg er så sliten og deppa nå og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg har prøvd alle forskjellige måter å kommunisere med han. Hva gjør man liksom med en mann som bare evner å se seg og sitt?" Gå fra han "vil dere sikkert rope nå, men jeg sliter her mtp barnet vårt. Barnet trenger meg der, jeg kan ikke vær borte annenhver uke. 

Anonymkode: 9bb69...b61

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det aldri forandrer seg. Her har han gjort minimalt. Egentlig ingen ting. Nå er barnet 17 år. 

Anonymkode: df033...d41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Etter en haugevis av samtaler med samboeren min om å gjøre mer av sin del med barnet vårt, orker jeg ikke mer. Det blir bedre maks et par uker før ting sklir totalt ut igjen. Jeg står opp hver hverdag, helg og ferie. Hver bidige dag....

Lille er ekstra vanskelig å legge for tiden, på det verste tar det flere timer. Jeg må ordne alt alene, mens han som er en mann på over 40 år sitter å gamer med kamerater eller ser serie....

Baby er en veldig aktiv baby på 11 mnd, og jeg blir så sliten til tiden...Hans del av pappapermen er fra neste måned mens jeg enda er hjemme fordi jeg er arbeidssøker blitt, og den siste måneden av sin perm så er lille begynt i barnehagen. Det betyr at samboer ikke får kjenne noe som helst på hvordan det er å gå hjemme alene med en baby som krever mye dagen lang. 

Når han kommer hjem fra jobben mener han at han skal slappe av og jeg styre med baby videre, for jeg er bare hjemme og slapper av med baby hele dagen i følge han. Det sårer så jævlig at han ikke ser hvor mye jeg gjør. 

Ikke går jeg på do i fred, ikke får jeg dusjet i fred, ikke får jeg spist i fred eller noe som helst annet. Disse tingene får alltid han gjort helt alene, og han synes derfor at det ikke er slitsomt å ha baby og skjønner ikke hvorfor jeg er sliten og går med håret på snei.  Samboer ser ikke seg selv og mener han gjør ting fordi han tar en bleie om dagen og går en tur med vogna annenhver uke, eller pusser tennene til lille eller sånne småting når jeg sier det....

Anonymkode: 9bb69...b61

Ikke vær hjemme i hans pappaperm. Det er din jobb å søke arbeid, og hans jobb å ta seg av barnet. Gå på biblioteket eller et annet sted. Gå tidlig og borte minst en vanlig arbeidsdag, 5 ganger i uka. Og så når du kommer hjem igjen, er du litt med barnet, og så annenhver kveld drar du ut og trener og dusjer i fred der, besøker ei venninne ol så han må ta 50 % av kveldstellet også. 

Anonymkode: 3793d...47c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Min erfaring er at det aldri forandrer seg. Her har han gjort minimalt. Egentlig ingen ting. Nå er barnet 17 år. 

Anonymkode: df033...d41

Jeg er stygt redd du har rett, jeg tror heller ikke han forandrer seg. Trist å høre at du også har det sånn, jeg skjønner ikke hvorfor flere menn ikke vil ta vare på familien sin sånn at den holder sammen, men de tar vel oss for gitt og synes vi er problemet i forholdet når vi klager. 

Ts 

Anonymkode: 9bb69...b61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke vær hjemme i hans pappaperm. Det er din jobb å søke arbeid, og hans jobb å ta seg av barnet. Gå på biblioteket eller et annet sted. Gå tidlig og borte minst en vanlig arbeidsdag, 5 ganger i uka. Og så når du kommer hjem igjen, er du litt med barnet, og så annenhver kveld drar du ut og trener og dusjer i fred der, besøker ei venninne ol så han må ta 50 % av kveldstellet også. 

Anonymkode: 3793d...47c

Det var lurt det du sa der, det skal jeg jammen meg gjøre. 

Ts 

Anonymkode: 9bb69...b61

[AnonymBruker]

Han vinner ikke frem med 50/50 når barnet er så lite og du har hatt all permisjon frem til nå.

Anonymkode: 3f180...35d

[AnonymBruker]

Jeg synes også at det er han som skal levere og hente i barnehagen når baby starter der, siden han har bil og ikke jeg. Men han mener vi skal dele på dette. Jeg synes faktisk at når jeg gjør så mye annet at han kan ta den biten sånn at jeg som må gå til og fra jobb når jeg får jobb igjen, slipper å stresse med det. Men nei, det skal deles ifølge han. Og med tiden blir det sikkert til at alt det faller på meg også hver dag, jeg vet hvordan det blir. Jeg skjønner ikke at han har samvittighet til å holde på sånn. 

Ts 

Anonymkode: 9bb69...b61

[AnonymBruker]

De forandrer seg ikke. Jeg tenker det er lurt å avslutte forholdet, kanskje han gjør en større innsats for å få en relasjon til ungen da. Min eks gjorde ingenting, tenkte og tok kun vare på seg selv, og da vi flyttet ut, hadde han ingenting å bygge videre på med barna. De er store, så kanskje det er for sent. Han forstår det ikke og skylder på meg. 

Anonymkode: 71fa3...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han vinner ikke frem med 50/50 når barnet er så lite og du har hatt all permisjon frem til nå.

Anonymkode: 3f180...35d

Sikker? Jeg blir så redd. 

Anonymkode: 9bb69...b61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sikker? Jeg blir så redd. 

Anonymkode: 9bb69...b61

Sikker. Ikke la ham herse med deg, og si nei til 50/50. 

Anonymkode: 3f180...35d

[AnonymBruker]

Føler med deg ❤️

Jeg gikk når barna (tvillinger) var ca samme alder som din. Hadde samme bekymringene som deg, men min eks forsto han måtte steppe up når han etter bruddet måtte ha de alene og forsto hvor mye jeg faktisk hadde å gjøre som han ikke så eller som han bagatelliserte. 

Og det viktigste - ting ble så mye lettere for meg når vi gikk hvert til vårt. Var mye tyngde på skuldrene som forsvant bare av det å slippe mase på han og få en sur geip tilbake. Jeg trengte ikke lenger bruke penger på mat til han (han spiser som en hest) og klesvask ble også en drøm (han hadde MYE arbeidstøy som måtte vaskes hele jævla tiden). Nå bor jeg i et hjem hvor jeg slipper vaske og plukke opp etter en voksen mann. 

Der var rett og slett en drøm. 

Ikke bekymre deg for at han kommer til å forsømme barnet, som sagt det gjorde jeg også men det har gått veldig fint altså. Var mye telefoner i starten for han fikk litt panikk over alt som måtte gjøres men i dag går det veldig greit. Jeg er også en mye mer opplagt og glad mamma.

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for ❤️ tenk på hva som er best for DEG og barnet ditt 🤗

Anonymkode: ea70f...382

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De forandrer seg ikke. Jeg tenker det er lurt å avslutte forholdet, kanskje han gjør en større innsats for å få en relasjon til ungen da. Min eks gjorde ingenting, tenkte og tok kun vare på seg selv, og da vi flyttet ut, hadde han ingenting å bygge videre på med barna. De er store, så kanskje det er for sent. Han forstår det ikke og skylder på meg. 

Anonymkode: 71fa3...83f

Ja, han må gjøre en større innsats da, men likevel så kommer han nok til å suse mye og lenge før han klarer å komme inn i god rutine, det er jeg redd ikke er bra for baby. 

At eksen din skylder på deg er helt utrolig, alt er liksom oss mammaene sine skyld. Hvis far ikke er flink til å stille opp er det liksom vår skyld, jeg skjønner det ikke. Ikke rart mange menn aldri lærer seg ansvar når de slipper unna den følelsen av at samfunnet krever noe av dem. Hadde vi som mammaer holdt på sånn som pappaene i denne tråden holder på meg, hadde vi sikkert fått store konsekvenser og bekymringer utenfra. 

Ts 

 

Anonymkode: 9bb69...b61

[AnonymBruker]

Støtter dette med å være borte 5 dager i uka 8-16 når han får perm. Ikke stå opp, ikke fiks noe for han. Speil oppførselen han har hatt mens du har vært hjemme. Enten blir dette en vekker for han, ellers synes jeg du bør gå fra han. Man får ikke 50/50 for et så lite barn. 

Anonymkode: 20fcf...9cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det var lurt det du sa der, det skal jeg jammen meg gjøre. 

Ts 

Anonymkode: 9bb69...b61

Det er jo ikke lurt, herregud. Du vil vel ikke ha så lite tid med barnet ditt? Han gjør feil, ikke kopier det for å lage et poeng. Barnet ditt er det viktigste oppi alt dette. 

Anonymkode: e3e21...38c

[AnonymBruker]

Min mann trengte ikke mer enn 1 uke i pappaperm før han skjønte hvorfor jeg hadde «bitchet» sånn om at han måtte hjelpe til å må månedsvis!

Nå er han en hekt annen person! Han hjelper til, gjør ting på eget insj, spretter opp om jeg spør om han ka gjøre noe, sier ofte at han tar det om jeg spør hvem av oss som skal ordne osv.

Pappapermen reddet forholdet vårt, og antakelig båndet mellom far og barn her!

Dra vekk når han har pappaperm, la han finne ut av ting selv 😊

Anonymkode: b2055...58f

[Rotemor]

Min erfaring er at dette endrer seg! Noen skjønner ikke sin foreldrerolle før barnet er større og opplever det forstyrrende og slitsomt at livet har blitt slik.

Det er vanskelig å få forståelse fra folk som ikke «ser». Men det kan absolutt bli bedre med tiden.

[Bumoa]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De forandrer seg ikke. Jeg tenker det er lurt å avslutte forholdet, kanskje han gjør en større innsats for å få en relasjon til ungen da. Min eks gjorde ingenting, tenkte og tok kun vare på seg selv, og da vi flyttet ut, hadde han ingenting å bygge videre på med barna. De er store, så kanskje det er for sent. Han forstår det ikke og skylder på meg. 

Anonymkode: 71fa3...83f

Du kan da ikke seriøst anbefale en liten familie med baby å skille lag? Som om livet automatisk blir bedre da? Sikkert veldig avslappende å være alene med en liten baby 50% av tiden..

TS bør stille noen absolutte krav. Få oppgavene de deler på ned på en liste. Finne ut sånn ca hvem som skal ta seg av hva/fordeling. Sånn ag partner ser skjevfordelingen. Er det ikke en app som heter samboer app eller noe. Kunne det vert noe å forsøke TS? Men kjemp for forholdet om du er glad i mannen..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Føler med deg ❤️

Jeg gikk når barna (tvillinger) var ca samme alder som din. Hadde samme bekymringene som deg, men min eks forsto han måtte steppe up når han etter bruddet måtte ha de alene og forsto hvor mye jeg faktisk hadde å gjøre som han ikke så eller som han bagatelliserte. 

Og det viktigste - ting ble så mye lettere for meg når vi gikk hvert til vårt. Var mye tyngde på skuldrene som forsvant bare av det å slippe mase på han og få en sur geip tilbake. Jeg trengte ikke lenger bruke penger på mat til han (han spiser som en hest) og klesvask ble også en drøm (han hadde MYE arbeidstøy som måtte vaskes hele jævla tiden). Nå bor jeg i et hjem hvor jeg slipper vaske og plukke opp etter en voksen mann. 

Der var rett og slett en drøm. 

Ikke bekymre deg for at han kommer til å forsømme barnet, som sagt det gjorde jeg også men det har gått veldig fint altså. Var mye telefoner i starten for han fikk litt panikk over alt som måtte gjøres men i dag går det veldig greit. Jeg er også en mye mer opplagt og glad mamma.

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for ❤️ tenk på hva som er best for DEG og barnet ditt 🤗

Anonymkode: ea70f...382

Takk for gode ord ❤️ Og det er godt å høre at du har fått det bedre.  Jeg tror nok jeg også får det bedre i lengden alene, men er barnet som sagt jeg bekymrer meg for, spesielt når baby er så liten. Men det går seg nok til med tiden, det gjør det nok. Det et bare så vanskelig å kjenne på akkurat nå. 

Anonymkode: 9bb69...b61

[AnonymBruker]

Bumoa skrev (1 minutt siden):

Du kan da ikke seriøst anbefale en liten familie med baby å skille lag? Som om livet automatisk blir bedre da? Sikkert veldig avslappende å være alene med en liten baby 50% av tiden..

TS bør stille noen absolutte krav. Få oppgavene de deler på ned på en liste. Finne ut sånn ca hvem som skal ta seg av hva/fordeling. Sånn ag partner ser skjevfordelingen. Er det ikke en app som heter samboer app eller noe. Kunne det vert noe å forsøke TS? Men kjemp for forholdet om du er glad i mannen..

Ts er allerede alene. Og det blir ikke noe 50/50 med en baby.

Anonymkode: 3f180...35d

[AnonymBruker]

Trenger ikke å bli bedre. Har hatt det slik i 12 år. Som er lite plaster på såret, så tjener mannen mer enn meg.

Anonymkode: 89b12...6f7