Hvorfor bidra i samfunnet? (Bitter og evig singel mann)

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet dette høres bittert ut og det er det.

Stiller meg dette spørsmålet ofte. Hvorfor bidrar jeg egentlig til et samfunn hvor jeg aldri får oppleve noen av pluss-sidene ved det?

La oss være ærlige; et menneske som aldri opplever kjærlighet, anerkjennelse og intimitet fra et annet menneske vil slite med å finne mening med noe som helst. Det er de mest naturlige behovene vi har. Hvis man ikke trenger noe slikt er man unormal og sær, da de aller fleste har disse behovene.

Kvinner kan få dette i form av en partner og barn. De kan bestemme helt selv om de vil ha disse tingene. Mulighetene er så mange. Menn må gjøre seg fortjent til dette ved å ha høy status, være kjekk eller ha flere egenskaper. De må kunne vise til noe for å få oppleve disse naturlige behovene.

For oss menn som er helt vanlige, eller under middels, er det nesten ikke mulig å oppnå. Vi blir oversett om vi tjener under en viss grense, er skallet eller overvektig, eller ikke har noe spesielt å bidra med. Det er ALDRI nok å være seg selv.

Mange unge menn i dag sliter med å ikke strekke til, og mange tar selvmord. Og det syns vi som samfunn er helt ok? Det er rett og slett logisk at man ikke klarer å leve om man ikke får dekket naturlige behov. Faktisk veldig forståelig.

Det er typisk at man får rådet om å jobbe med seg selv, men det er vanskelig å gro ut håret når man har mistet det, eller vokse og bli 1.85 som voksen. Det er heller ikke lett å ta høyere utdannelse som voksen, eller å plutselig skulle tjene flere hundretusener mer i året.

Jeg hater ikke kvinner på noen måte, jeg bare misliker sterkt hvordan samfunnet vårt er blitt. Internett var starten på elendigheten, med smarttelefonen og sosiale medier som etterfølgere. Datingapper som Tinder var dødsstøtet.

I min foreldregenerasjon ble hvem som helst fedre og var i forhold. Det er ikke tilfellet lengre. Vi skaper et samfunn med stadig flere frustrerte menn som ikke strekker til.

I årevis har jeg spinket og spart til et potensielt familieliv i fremtiden, men så innser jeg at det tikker mot 40 og at løpet er kjørt for lengst. 40, feit og ferdig osv.. Det jeg føler på nå er at jeg ikke vil bidra i et samfunn hvor skattepengene mine går til barna til alfa-mennene og damene som aldri ville ha meg.

Anonymkode: df7af...c39

[Gjest Inverto]

Jeg har en sjette sans som forteller meg at 90% av forumet om ikke alle unntatt meg, kommer til å svare deg på en slem eller provoserende måte

[AnonymBruker]

Sorry for langt rotete innhold, dette er for stort å ta fatt i 

40 er ikke ferdig 😊

Mentale helse problemer er veldig serriøse ja, men det er vanskelig. Det burde vært bedre tilbud for hjelp. Men når det kommer til dating er det vanskelig å love noe, det er jo opp til tilfeldige ting, blandet med måten vi møter disse tingene og stegene vi velger å ta osv. Det du forteller er med på å skape negativt selvbilde for menn, det du skiver stemmer ikke, men det at det nok en gang sies forsterker bildet av at det gjør det.

Dette er vanskelig på mange måter for oss alle sammen. Sier ikke det for å forminske din opplevelse! Sier det for å nå gjennom til deg så du kanskje er åpen for å se at det er mye mer der ute enn det lille noen tror. Man må ikke være rik, høy eller ha hår for å ha kjæreste eller barn. 

Noen har flaks, noen er stor sosiale, har ting folk flest ikke har osv, gjelder for både menn og kvinner. Jeg er upopulær kvinne foreksempel, blir ikke flørtet med, kan ikke velge mann åsså frir han på magisk vis, å vi propper ut en familie. Det vil bli en opp og ned tur av en sti for meg som for deg, kanskje blir det mann og barn, kanskje blir det ikke det. Men det blir fortsatt mye å glede seg til 😊 Å tar ikke sorgene på forskudd foruten noen stormfulle dager i måneden... Er håpefull til framtiden, bare sier det som det er siden du tror kvinner kan velge når det ikke virker å stemme for en stor del av oss. Å det kan også gi kvinner som meg dårlig selvilitt, at du påpeker at en kvinne har mange valg, så har jeg ikke det. Er jeg ikke kvinne nok jeg da? 

Du må slutte å tro på alt du hører, se deg rundt i stedenfor. Eller i det minste lytt til flere, å husk at det er ikke alle som kommer til å søke etter å fortelle preferansene sine eller meningenen sine, noen gjør helt andre ting å er ikke en gang med i samtalen om dette. Så man får naturligvis aldri servert hele sannheten på det frekke søvfatet som skal gi oss en pekepinn på hva vi kan forvente. 

Internett er super ille på mange måter og trykker hver usikkerhet du måtte ha i fanget ditt, å finner opp noen nye til deg, veldig generøst..men man kan prøve å velge å tenke f**k it, å se at det er et større spekter i verden enn det som fremstilles. Ikke at det er lett, prøver å motivere deg her, det er begrenset hvor mye jeg kan gjøre 

Håper du får det bedre, du har tatt på deg en tyngre ryggsekk enn det du trenger å bære

Fortsatt så er du i en realitet du ikke trives i, føler med deg 😔 

Hvordan kan du få bedre selvtilitt?

Hvor kan du flørte litt? 

Stor klem 🤗

Anonymkode: 8be6c...94f

[Duff]

Du ser det du fokuserer på. Det er slettes ikke alle kvinner som kan velge mann og barn. Åpne blikket og se utover.

[AnonymBruker]

Ts, hold ut til du blir 60 eller finn deg ei på 60

60 er alderen der kvinner kaster in handkledet og inser at de ikke vil dø alene.

Anonymkode: 49fa6...61a

[Flintis]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ja, jeg vet dette høres bittert ut og det er det.

Stiller meg dette spørsmålet ofte. Hvorfor bidrar jeg egentlig til et samfunn hvor jeg aldri får oppleve noen av pluss-sidene ved det?

La oss være ærlige; et menneske som aldri opplever kjærlighet, anerkjennelse og intimitet fra et annet menneske vil slite med å finne mening med noe som helst. Det er de mest naturlige behovene vi har. Hvis man ikke trenger noe slikt er man unormal og sær, da de aller fleste har disse behovene.

Kvinner kan få dette i form av en partner og barn. De kan bestemme helt selv om de vil ha disse tingene. Mulighetene er så mange. Menn må gjøre seg fortjent til dette ved å ha høy status, være kjekk eller ha flere egenskaper. De må kunne vise til noe for å få oppleve disse naturlige behovene.

For oss menn som er helt vanlige, eller under middels, er det nesten ikke mulig å oppnå. Vi blir oversett om vi tjener under en viss grense, er skallet eller overvektig, eller ikke har noe spesielt å bidra med. Det er ALDRI nok å være seg selv.

Mange unge menn i dag sliter med å ikke strekke til, og mange tar selvmord. Og det syns vi som samfunn er helt ok? Det er rett og slett logisk at man ikke klarer å leve om man ikke får dekket naturlige behov. Faktisk veldig forståelig.

Det er typisk at man får rådet om å jobbe med seg selv, men det er vanskelig å gro ut håret når man har mistet det, eller vokse og bli 1.85 som voksen. Det er heller ikke lett å ta høyere utdannelse som voksen, eller å plutselig skulle tjene flere hundretusener mer i året.

Jeg hater ikke kvinner på noen måte, jeg bare misliker sterkt hvordan samfunnet vårt er blitt. Internett var starten på elendigheten, med smarttelefonen og sosiale medier som etterfølgere. Datingapper som Tinder var dødsstøtet.

I min foreldregenerasjon ble hvem som helst fedre og var i forhold. Det er ikke tilfellet lengre. Vi skaper et samfunn med stadig flere frustrerte menn som ikke strekker til.

I årevis har jeg spinket og spart til et potensielt familieliv i fremtiden, men så innser jeg at det tikker mot 40 og at løpet er kjørt for lengst. 40, feit og ferdig osv.. Det jeg føler på nå er at jeg ikke vil bidra i et samfunn hvor skattepengene mine går til barna til alfa-mennene og damene som aldri ville ha meg.

Anonymkode: df7af...c39

Du har helt rett om du velger å se det slik.

Det du velger er å bygge livet rundt en (potensiell) dame dette må du slutte med.

Du må bygge ditt liv for deg og da bli den beste versonen av deg selv sosialt økonomisk helsemessig og kulturelt.

Ja jeg kom med rådet å forbedre seg selv, men ikke for å få en dame, men for å få et liv.

Kanskje en dame kan passe inn i dette livet. 

Om ikke så har du et interessant liv å se tilbake på når du blir gammel.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Ja, jeg vet dette høres bittert ut og det er det.

Stiller meg dette spørsmålet ofte. Hvorfor bidrar jeg egentlig til et samfunn hvor jeg aldri får oppleve noen av pluss-sidene ved det?

La oss være ærlige; et menneske som aldri opplever kjærlighet, anerkjennelse og intimitet fra et annet menneske vil slite med å finne mening med noe som helst. Det er de mest naturlige behovene vi har. Hvis man ikke trenger noe slikt er man unormal og sær, da de aller fleste har disse behovene.

Kvinner kan få dette i form av en partner og barn. De kan bestemme helt selv om de vil ha disse tingene. Mulighetene er så mange. Menn må gjøre seg fortjent til dette ved å ha høy status, være kjekk eller ha flere egenskaper. De må kunne vise til noe for å få oppleve disse naturlige behovene.

For oss menn som er helt vanlige, eller under middels, er det nesten ikke mulig å oppnå. Vi blir oversett om vi tjener under en viss grense, er skallet eller overvektig, eller ikke har noe spesielt å bidra med. Det er ALDRI nok å være seg selv.

Mange unge menn i dag sliter med å ikke strekke til, og mange tar selvmord. Og det syns vi som samfunn er helt ok? Det er rett og slett logisk at man ikke klarer å leve om man ikke får dekket naturlige behov. Faktisk veldig forståelig.

Det er typisk at man får rådet om å jobbe med seg selv, men det er vanskelig å gro ut håret når man har mistet det, eller vokse og bli 1.85 som voksen. Det er heller ikke lett å ta høyere utdannelse som voksen, eller å plutselig skulle tjene flere hundretusener mer i året.

Jeg hater ikke kvinner på noen måte, jeg bare misliker sterkt hvordan samfunnet vårt er blitt. Internett var starten på elendigheten, med smarttelefonen og sosiale medier som etterfølgere. Datingapper som Tinder var dødsstøtet.

I min foreldregenerasjon ble hvem som helst fedre og var i forhold. Det er ikke tilfellet lengre. Vi skaper et samfunn med stadig flere frustrerte menn som ikke strekker til.

I årevis har jeg spinket og spart til et potensielt familieliv i fremtiden, men så innser jeg at det tikker mot 40 og at løpet er kjørt for lengst. 40, feit og ferdig osv.. Det jeg føler på nå er at jeg ikke vil bidra i et samfunn hvor skattepengene mine går til barna til alfa-mennene og damene som aldri ville ha meg.

Anonymkode: df7af...c39

Samfunnet har utviklet seg i svært negativ retning med smarttelefon-zombiene på fortauene, og menneskelig dumhet i fri utfoldelse på Tinder, men hadde jeg vært deg, hadde jeg spurt meg selv om hva jeg hadde å tjene på å gi opp.

Hva tror du for eksempel folk som Gandhi hadde gjort om han hadde levd i dag ...?

En dag kommer vi alle til å være borte uansett, og de få tiårene som er igjen av livet vårt, kan man bruke til å klage, eller man kan rett og slett innse at verden ikke er rettferdig. Jeg kjenner jenter som har blitt misbrukt som barn og voldtatt på det groveste og mest brutale; hva skal de si ...? Eller hva med mennesker som er blitt født blinde, eller med alvorlige misdannelser; skal de syte og klage hele livet over hvor ulykkelige de er?

Gjør det beste ut av kortene du har fått tildelt, er mitt råd ikke bare til deg, men også til andre; livet er definitivt ingen dans på roser, men det gjelder å bruke tiden vi har fått til rådighet, på en fornuftig måte uansett hvilket handikap vi har fått tildelt.

Man burde ikke spørre seg hvorfor man skal bidra, men hvordan man skal bidra; det er mitt enkle råd.

Anonymkode: 6df22...857

[AnonymBruker]

Med det kvinnesynet du har er det jammen ikke rart du blir avvist.

Jeg bor i en blokk, i en by. Halve huset er single mennesker av begge kjønn i alderen 30-45 år. De fleste av dem er kvinner, så det er lite som vitner om at kvinner har det så lett på datingfronten. Ingen av de single har barn.

Anonymkode: f92a1...979

[AnonymBruker]

Det er nok av lave feite fattige menn i forhold.

Kan du ikke sjekke utover landegrensene?

Norge og nordmenn er populært i mange land.

Anonymkode: 7177a...40c

[AnonymBruker]

Uff, jeg synes synd på deg, ts. Ikke fordi du er evig singel, men fordi du har hengt deg opp i en falsk «sannhet» som gjør deg deprimert og motløs. Bruk en del av pengene du har spart på å skaffe deg hjelp til å bli kvitt disse tvangstankene! 

Og se deg rundt. Tenk først gjennom alle du kjenner eller vet om. Alle menn i din generasjon (slutten av 30-åra). Hvor mange har eller har hatt en partner? Er det sånn at alle er enten veldig kjekke og/eller veldig rike, som du skriver? Ingen av de vanlige mennene har/har hatt partner? Skriv en liste! 

Når du er ferdig med det, ta deg en tur til dit det ferdes mye folk. Hovedgate, kjøpesenter, matbutikk. Nå skal du se på alle parene i din generasjon du ser. Se godt på mennene. Er de alle sammen over 185, slanke og kjekke? Hvis nei, tror du alle er rike? 

Bevisenr for at du tar feil, er rett for øynene dine.

Du må ikke tro på alt du leser på nett. Mye av dette incel-våset er fra USA. Det er et HELT annerledes samfunn enn vårt, det bl a personlig økonomi betyr mye mer enn her fordi samfunnet har så dårlig sikkerhetsnett. Kvinner som vil ha barn må gjerne være hjemmeværende noen år pga dyre barnehager og lange arbeidsdager og korte ferier, samt kort foreldreperm. Samt at de trenger gode jobber for å ha helseforsikring. Dermed blir mannens inntekt svært viktig på en helt annen måte enn her i landet.  

Du kan også tenke på at utseende har en helt annen starus i USA også. Sammenlign f eks amerikanske  tv-serier og filmer med britiske og andre europeiske…se hvor mye mer vekt de amerikanske har på overfladisk skjønnhet.

Så mye av det du tror på, stemmer ikke her.

Det med ar det er så lett for kvinner… Jeg foreslår at du åpner øyne og ører. Kjenner du noen single kvinner? Kjenner du noen kvinner godt? Spør dem.

Anonymkode: e1285...9c4

[Gjest Inverto]

Flott å se hyggelig og ikke-fiendtlige kommentarer her.
Det er et snev av håp for Kvinneguiden xD

[AnonymBruker]

Men svar på spørsmålet ditt: Hvorfor bidra i samfunnet? 

Vel, fordi å bidra, være til nytte, gi noe - det gjør deg selv godt.

Du har da fått en del også? Gratis skole, gratis lege og tannlege hele barndommen opp til voksen, Gratis utdanning med mindre du gikk privat. Gratis helsehjelp, egenandel på noe, men den er begrenset. Samfunnet finansierer veien du kjører på, gatelysene, trygd og pensjon, nyhetskanaler, sykehjem og legevakter osv osv osv.

Hva er familiebakgrunnen din? Tenk på at mange opplever kjærlighet på andre steder enn fra en partner - fra foreldre, søsken, nieser og nevøer, besteforeldre eller andre familiemedlemmer, fra nære venner. Har du ingen familie, eller den «virker ikke»? Det kan forklare noe av håpløshetsfølelsen din. Mangler du gode venner? Det virker som om DET er et stort problem for mange menn, at de ikke har venner… Jeg er singel (kvinne), var sist i kontakt med en mann for tjue år siden og blir nok singel resten av livet, men jeg har noen veldig gode venner som gjør at jeg ikke blir så ensom. Noen er i samme båt som meg, evig single, og da kan vi snakke ut om den sårheten også.

Anonymkode: e1285...9c4

[AnonymBruker]

Inverto skrev (24 minutter siden):

Flott å se hyggelig og ikke-fiendtlige kommentarer her.
Det er et snev av håp for Kvinneguiden xD

Kan nok ene og alene skyldes ditt første innlegg. 

Anonymkode: c56ed...147

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

La oss være ærlige; et menneske som aldri opplever kjærlighet, anerkjennelse og intimitet fra et annet menneske vil slite med å finne mening med noe som helst. Det er de mest naturlige behovene vi har. Hvis man ikke trenger noe slikt er man unormal og sær, da de aller fleste har disse behovene.

Dette er beviselig feil. Vi er mange som velger å leve alene fordi det tross alt er bedre enn å leve sammen med et menneske som mangler sosial kompetanse. Før i tiden var ikke dette noe som kunne velges bort, fordi kvinner var økonomisk avhengige av menn, Sånn er det heldigvis ikke lenger, og skal du bli "valgt" i dag holder det faktisk ikke at du er mann. Du må kunne tilby en kvinne noe som gjør det verdt å gi opp singellivet. For min del handler det verken om utseende, status eller penger (det har jeg nok av selv), men at det kribler i tærne når vi er sammen. Gir du meg ikke den følelsen spiller det ingen rolle om du har 10 mill på bok.

Anonymkode: 941a5...dfa

[Gjest Inverto]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kan nok ene og alene skyldes ditt første innlegg. 

Anonymkode: c56ed...147

Et insentiv altså haha

[Pingvinen]

Det er veldig mange fysisk lite attraktive menn som er i forhold. Som har lite penger og såkalt lav status. 

[herzeleid]

Jeg kan forstå at det er frustrerende å ikke ha truffet noen og ser at det ‘kreves’ mer av menn for å oppnå intimitet og få barn. Samtidig stemmer nok ikke oppfatningen av at ‘vanlige’ menn ikke kan oppnå dette. De fleste menn får tross alt partner og barn, og en god del av disse er ikke spesielt imponerende på noen åpenbar måte. 

Nærmere 40 er heller ikke for sent, særlig ikke som mann, og det er kanskje her det er nyttig å reflektere over at menn også har fordeler. Dette er en alder der menn relativt til kvinner ofte stiller noe sterkere og menn har nok større mulighet til å påvirke egen attraktivitet positivt. Det gir muligheter menn som sliter med å finne noen burde gripe.

Kanskje har vi ikke vært flinke til å kommunisere ‘middelveien’ til unge menn. Når en sier at det viktigste er å ‘være snill’, ‘være seg selv’ og at en bør ‘gi plass til kvinner’ uten å ta innover seg kjønnsforskjeller og kvinners preferanser er det nok fare for at en del blir desillusjonerte når virkeligheten treffer, og dermed lar seg lokke av et tilsvarende unyansert budskap i andre retningen.

Sannheten finnes i alle tilfeller blant nyansene, og det bør gi alle som sliter berettiget håp om å lykkes.

 

[AnonymBruker]

Hvis du er snart 40 og følger dette incelnarrativet om at alfamenn er en liten gruppe menn som får alle damene og at alle andre menn ikke duger til noe så bør du virkelig komme deg til psykolog for å behandle vrangforestillingene og depresjonen din. 

Anonymkode: 24b06...462

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, jeg vet dette høres bittert ut og det er det.

Stiller meg dette spørsmålet ofte. Hvorfor bidrar jeg egentlig til et samfunn hvor jeg aldri får oppleve noen av pluss-sidene ved det?

La oss være ærlige; et menneske som aldri opplever kjærlighet, anerkjennelse og intimitet fra et annet menneske vil slite med å finne mening med noe som helst. Det er de mest naturlige behovene vi har. Hvis man ikke trenger noe slikt er man unormal og sær, da de aller fleste har disse behovene.

Kvinner kan få dette i form av en partner og barn. De kan bestemme helt selv om de vil ha disse tingene. Mulighetene er så mange. Menn må gjøre seg fortjent til dette ved å ha høy status, være kjekk eller ha flere egenskaper. De må kunne vise til noe for å få oppleve disse naturlige behovene.

For oss menn som er helt vanlige, eller under middels, er det nesten ikke mulig å oppnå. Vi blir oversett om vi tjener under en viss grense, er skallet eller overvektig, eller ikke har noe spesielt å bidra med. Det er ALDRI nok å være seg selv.

Mange unge menn i dag sliter med å ikke strekke til, og mange tar selvmord. Og det syns vi som samfunn er helt ok? Det er rett og slett logisk at man ikke klarer å leve om man ikke får dekket naturlige behov. Faktisk veldig forståelig.

Det er typisk at man får rådet om å jobbe med seg selv, men det er vanskelig å gro ut håret når man har mistet det, eller vokse og bli 1.85 som voksen. Det er heller ikke lett å ta høyere utdannelse som voksen, eller å plutselig skulle tjene flere hundretusener mer i året.

Jeg hater ikke kvinner på noen måte, jeg bare misliker sterkt hvordan samfunnet vårt er blitt. Internett var starten på elendigheten, med smarttelefonen og sosiale medier som etterfølgere. Datingapper som Tinder var dødsstøtet.

I min foreldregenerasjon ble hvem som helst fedre og var i forhold. Det er ikke tilfellet lengre. Vi skaper et samfunn med stadig flere frustrerte menn som ikke strekker til.

I årevis har jeg spinket og spart til et potensielt familieliv i fremtiden, men så innser jeg at det tikker mot 40 og at løpet er kjørt for lengst. 40, feit og ferdig osv.. Det jeg føler på nå er at jeg ikke vil bidra i et samfunn hvor skattepengene mine går til barna til alfa-mennene og damene som aldri ville ha meg.

Anonymkode: df7af...c39

Det er viktig å nyansere litt. 

Du kan definere deg selv. 

Det er lett å gå i fella, se på folk i sosiale media og tenke at de har perfekte liv. 

Om du tenker at det perfekte liv for alle nødvendigvis er "mann/kvinne og barn", så kan du jo bare ta en kjapp titt inn på samlivsforumet her og se utfordringene de må forholde seg til. "Ikke prioritert, jeg gjør alt, han er fraværende, skilt og dårlig råd, føler meg fanget, alene med barna, vanskelig samarbeid med barnefar, osv." 

Det er ikke så svart/hvitt som du skal ha det til. Jeg er singel nå, men har også vært i forhold som ikke har fungert veldig bra. Det var ikke slik at jeg nødvendigvis følte meg mye mer lykkelig da. Du kan også føle deg ensom i forhold. Da vil jeg nesten tørre å påstå det er verre for da har du ikke noe å skylde på. 

Men nå har du bestemt deg for å gå i offerrollen, skylde på alt, alle andre og samfunnet. Du har kapitulerte og gitt opp. Det er trist. 

Anonymkode: 819cc...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Å herregud så utrolig dumt og naivt sagt

Anonymkode: efaa0...035

Det er jo det som er sannheten? Da har de forfalt såpass mye og innsett at alfahannen faktisk ikke var det riktige valget. Istedet for å møte hverandre med respekt så turer alfahannen på og når hun til slutt innser at det faktisk ikke var det rette valget så åpner hun sinnet for en mann som hun ikke hadde ofret en tanke på når hun var litt yngre (og hadde mindre rynker og mer struttende pupper).

Anonymkode: 04e51...63b