Snakke med fastlegen om overvekt

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt til å bestille en time hos fastlegen for å få råd og veiledning vedrørende min overvekt. Jeg er innenfor kategorien sykelig overvekt. Jeg vet godt at jeg må gjøre noe, og jeg har prøvd utallige ting. Noe har funket, men havner etterhvert tilbake der jeg var… Jeg vet at mye av problemet mitt sitter i hodet, og jeg trenger rett og slett legehjelp for å få dette til. Jeg orker ikke lenger leve dette tunge livet. 

Det jeg lurer på er om noen her har erfaringer rundt dette? Jeg syns det er vanskelig å be om hjelp, selv om jeg også er klar for det. Del gjerne dersom noen har opplevd noe lignende  

Anonymkode: 4a73b...762

[AnonymBruker]

Følger. Jeg manner meg opp til det samme. Har fedme. Synes det er vanskelig, men innser jeg må ha hjelp…

Anonymkode: 698f1...34a

[AnonymBruker]

Fedme og overvekt går jo oftest under definisjonen ‘spiseforstyrrelse’, da under kategorien ‘tvangsspising’ eller  ‘overspisingslidelse’ som kanskje er en mer treffende beskrivelse. Fordi man spiser mye mer enn man vet man har godt av, men klarer ikke la være. Det blir en slags matavhengighet. Maten blir en slags rus. Mat med mye fett og sukker utløser dopamin på samme måte som andre rusmidler. Og som ved andre rusmidler blir kroppen syk av avhengigheten.

Overspisingslidelse er den mest vanlige formen for spiseforstyrrelse. Og med sykelig fedme som følge blir det en like alvorlig sykdom som bulimi eller anoreksi. Likevel tror mange man blir tatt mindre på alvor med ovesoisingslidelse.

Jeg ville gjort som jeg med bulimi gjorde etter 12 år med sykdommen. Jeg gikk til fastlegen og fikk henvisning til psykolog på senter for spiseforstyrrelser.

En lege kan gi deg råd om kosthold og sunne vaner, men ikke mer enn hva du kan google deg til selv. Har man en alvorlig spiseforstyrrelse som som har ført til sykelig overvekt så bør man få terapi hvor man kan snakke om de vanskelige følelsene som oppstår rundt maten og slankingen. Skammen man kjenner på når man igjen innser man ikke greide å stoppe å spise til tross dor at man går på en diett.. Eller handle all den ekstra sjokoladen fordi man vet man ikke greier å stoppe ved  kun 3-4 biter. Skammen ved å gå i butikken og være hun overvektige som har fylt opp handlekurven med mye usunt.

Så mitt råd er altså å først pg fremst innse at dette handler om en spiseforstyrrelse og videre få henvisning til psykolog for å bearbeide følelsene som oppstår rundt maten og overspisingen.

Det står styrke i bare det å innse at man sliter og trenger profesjonell hjelp❤️ Lykke til!

Anonymkode: e19a1...659

[AnonymBruker]

En trenger ikke ha overspisningslidelse for å legge på seg.

Anonymkode: 4365d...914

[AnonymBruker]

Jeg startet på vektnedgang selv, og bestilte time hos legen for oppfølging. Vi prater om både de fysiske og psykiske aspektene på konsultasjonene. Fikk tilbud om medisin, men takket nei. Måler blodtrykk, sjekker vekta og tar noen blodprøver for å se om alt er ok. Jeg bruker legen til å få fokus når jeg mister motet litt. Både legen og jeg er opptatt av hvordan jeg takler den psykiske biten, så der får jeg god støtte. Jeg har selv valgt min måte å gjøre dette på, og så langt har det gitt resultater. Vekta går sakte nedover, og jeg har overskudd, livsglede og mot til å fortsette😊

Kalori-inntaket mitt er på rundt 1000 kcal/dagen. Jeg sykler/danser/svømmer ca annenhver dag. Planen er å holde på slik i hvertfall ett år (sålangt 4 måneder), og så øke kaloriene til et vedlikeholdsnivå når vekta er der jeg ønsker. Jeg har lagt om kostholdet totalt, og kommer til å fortsette med det resten av livet.

Lykke til med reisen din🥰

Anonymkode: 32843...1b5

[AnonymBruker]

Jeg gikk til legen og sa at jeg er tjukk, nå vil jeg gjerne ha litt hjelp til å slutte med det. 

Jeg spiser pga angst og går allerede til psykolog, så fikk jeg resept på wegovy, diverse blodprøver og ny avtale med videre oppfølging. Ingenting å grue seg for. Overvekt er vanlig. 

Anonymkode: 5bf48...01a

[AnonymBruker]

Jegcgikk til fastlegen og begynte å veie meg der en gang i uken.

Man kan få henvisning til ernæringsfysiolog og så kan man få henvisning til livsstilsendring kurs. Anbefaler dette kurset da du kan få hjelp i en gruppe til å se hca som kan gjøres for å øke aktivitetsnivået og senke kaloriinntaket. 

Der blir man også vurdert for videre tiltak 

Livsstilsendringkurset holdes på et sykehus. Det er gratis. Man får sykemelding får kursdagene om man trenger det. Man må betale noe for felleslunsj kursdagene. 

 

Anonymkode: 1d9e8...e5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Fedme og overvekt går jo oftest under definisjonen ‘spiseforstyrrelse’, da under kategorien ‘tvangsspising’ eller  ‘overspisingslidelse’ som kanskje er en mer treffende beskrivelse. Fordi man spiser mye mer enn man vet man har godt av, men klarer ikke la være. Det blir en slags matavhengighet. Maten blir en slags rus. Mat med mye fett og sukker utløser dopamin på samme måte som andre rusmidler. Og som ved andre rusmidler blir kroppen syk av avhengigheten.

Overspisingslidelse er den mest vanlige formen for spiseforstyrrelse. Og med sykelig fedme som følge blir det en like alvorlig sykdom som bulimi eller anoreksi. Likevel tror mange man blir tatt mindre på alvor med ovesoisingslidelse.

Jeg ville gjort som jeg med bulimi gjorde etter 12 år med sykdommen. Jeg gikk til fastlegen og fikk henvisning til psykolog på senter for spiseforstyrrelser.

En lege kan gi deg råd om kosthold og sunne vaner, men ikke mer enn hva du kan google deg til selv. Har man en alvorlig spiseforstyrrelse som som har ført til sykelig overvekt så bør man få terapi hvor man kan snakke om de vanskelige følelsene som oppstår rundt maten og slankingen. Skammen man kjenner på når man igjen innser man ikke greide å stoppe å spise til tross dor at man går på en diett.. Eller handle all den ekstra sjokoladen fordi man vet man ikke greier å stoppe ved  kun 3-4 biter. Skammen ved å gå i butikken og være hun overvektige som har fylt opp handlekurven med mye usunt.

Så mitt råd er altså å først pg fremst innse at dette handler om en spiseforstyrrelse og videre få henvisning til psykolog for å bearbeide følelsene som oppstår rundt maten og overspisingen.

Det står styrke i bare det å innse at man sliter og trenger profesjonell hjelp❤️ Lykke til!

Anonymkode: e19a1...659

Dette er helt feil, de fleste som er overvektig har ikke en spiseforstyrrelse. Å være overvektig betyr heller ikke at man henvises senter for overvekt eller får psykolog.  Du tar din egen erfaring og forsøker å presse alle inn i samme form, men det er ikke sånn det fungerer. 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg startet på vektnedgang selv, og bestilte time hos legen for oppfølging. Vi prater om både de fysiske og psykiske aspektene på konsultasjonene. Fikk tilbud om medisin, men takket nei. Måler blodtrykk, sjekker vekta og tar noen blodprøver for å se om alt er ok. Jeg bruker legen til å få fokus når jeg mister motet litt. Både legen og jeg er opptatt av hvordan jeg takler den psykiske biten, så der får jeg god støtte. Jeg har selv valgt min måte å gjøre dette på, og så langt har det gitt resultater. Vekta går sakte nedover, og jeg har overskudd, livsglede og mot til å fortsette😊

Kalori-inntaket mitt er på rundt 1000 kcal/dagen. Jeg sykler/danser/svømmer ca annenhver dag. Planen er å holde på slik i hvertfall ett år (sålangt 4 måneder), og så øke kaloriene til et vedlikeholdsnivå når vekta er der jeg ønsker. Jeg har lagt om kostholdet totalt, og kommer til å fortsette med det resten av livet.

Lykke til med reisen din🥰

Anonymkode: 32843...1b5

Det er alt for lavt, og du kommer til å sprekke så det synger etter, det er bare spørsmål om tid. Fint og flott at du er happy og tenker det er for livet, men det er laaaaangt under hva man trenger, så kroppen kommer til å gå i sparemodus og da slutter du med vektnedgang og skaper deg ett problem. Dersom legen din syns 1000 kcal om dagen er lurt, ja da har du en lege uten peiling på vektnedgang. 

Anonymkode: f2bfc...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er helt feil, de fleste som er overvektig har ikke en spiseforstyrrelse. Å være overvektig betyr heller ikke at man henvises senter for overvekt eller får psykolog.  Du tar din egen erfaring og forsøker å presse alle inn i samme form, men det er ikke sånn det fungerer. 

Det er alt for lavt, og du kommer til å sprekke så det synger etter, det er bare spørsmål om tid. Fint og flott at du er happy og tenker det er for livet, men det er laaaaangt under hva man trenger, så kroppen kommer til å gå i sparemodus og da slutter du med vektnedgang og skaper deg ett problem. Dersom legen din syns 1000 kcal om dagen er lurt, ja da har du en lege uten peiling på vektnedgang. 

Anonymkode: f2bfc...fa1

Årets opotimist. NOT

Anonymkode: 1d9e8...e5e

[AnonymBruker]

Ts kontakt gjerne legen din, men med mindre du ønsker medisiner eller henvisning til operasjon, så er det ikke så veldig mye legen får gjort. Trenger du hjelp med kostholdsråd og kanskje å få et fellesskap med andre i samme situasjon, er det bedre å melde seg på Grete Roede, Vetklubb e.l. Medisiner koster for øvrig en del så det bør du ha tatt stilling til om du har råd til før du kontakter lege, fra 1000-3000 i mnd.

Anonymkode: f2bfc...fa1

[AnonymBruker]

Du beskrev akkurat slik jeg har det. Jeg har prøvd utallige slankekurer og treningsprogram, har rast ned i vekt og prøvd å holde den, men plutselig så er alle kiloene tilbake + mer. Jeg har tatt det opp med min fastlege, men der var det ikke mye hjelp å få så nå har jeg startet på treningssenter og meldt meg med et turlag. Jeg skriver ned alt jeg spiser og drikker. Det er lettere å trene sammen med andre, da kan en støtte hverandre! 

Anonymkode: 982f8...3d6