Hvordan tilgi en venn som har såret deg?

[AnonymBruker]

En venn har gjort noe som såret meg. Jeg klarer ikke slutte å være sint. Vi har snakket om det og han forstår, men jeg klarer ikke tilgi ham. Jeg har lyst til å prøve, for det er vondt å gå rundt og være så sint og lei meg som jeg er. Men jeg får det ikke til.
 

Hva gjør dere når noen har såret dere og dere bruker lang tid på å komme over det? Er det noe som kan hjelpe med å bli mindre sint og mindre såret?

Anonymkode: 9dee1...74e

[AnonymBruker]

Kommer jo an på hva det er, hvor dypt det er. Eller om det er en filleting. Vanskelig å gi råd når vi ikke vet.  Men vil du fortsette vennskapet må du bli ferdig med det og kaste det over skulderen 

Anonymkode: 564a7...1c5

[AnonymBruker]

Tilgi er, som du skriver, noe du må/bør gjøre for egen del. Jeg har ingen tips til hvordan, tror det tar den tiden det tar.

Det du kan velge er hvorvidt dette er en person du fortsatt vil ha i livet ditt. I så fall, gjør opp med deg selv hvordan og hvor mye. Spill med åpne kort og ta tiden til hjelp. Dersom du ikke vil ha personen i livet ditt, oss på at sinnet ikke fortsetter å plage deg.

Anonymkode: 3180d...458

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tilgi er, som du skriver, noe du må/bør gjøre for egen del. Jeg har ingen tips til hvordan, tror det tar den tiden det tar.

Det du kan velge er hvorvidt dette er en person du fortsatt vil ha i livet ditt. I så fall, gjør opp med deg selv hvordan og hvor mye. Spill med åpne kort og ta tiden til hjelp. Dersom du ikke vil ha personen i livet ditt, oss på at sinnet ikke fortsetter å plage deg.

Anonymkode: 3180d...458

Godt svar. Det er jo nettopp det å ikke bli bitter. Jeg kan være fryktelig langsint hvis det er noe skikkelig ille. Da glemmer jeg det aldri. Ikke at jeg går å tenker på det eller bruker tid på det, men den personen er ute av livet for alltid. Ingen retur der. 
Hadde en sjef en gang som var helt grusom. Jeg ble syk av henne. Jeg valgte å si opp til slutt. Min magre trøst er at de som jobber der sliter med henne, og hun er enda verre blitt. Trøsten handler om at det forsterker tanken på at det var henne det var noe galt med, ikke meg. 
En så ond person kommer aldri nær innpå meg igjen. Hun hilser på meg og smiler fra øre til øre, jeg bare gir et vagt nikk og går. 

Anonymkode: 564a7...1c5

[AnonymBruker]

Hvis det er alvorlig tillitsbrudd dropper jeg folk, hvis folk er irriterende/ slenger dritt el. tar jeg en liten ukes pause og glemmer det. Ingen er perfekt, og jeg tror man tjener mye på å lære seg å la en del ting prelle av, fremfor å la seg såre.

Anonymkode: a5b0a...37e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Godt svar. Det er jo nettopp det å ikke bli bitter. Jeg kan være fryktelig langsint hvis det er noe skikkelig ille. Da glemmer jeg det aldri. Ikke at jeg går å tenker på det eller bruker tid på det, men den personen er ute av livet for alltid. Ingen retur der. 
Hadde en sjef en gang som var helt grusom. Jeg ble syk av henne. Jeg valgte å si opp til slutt. Min magre trøst er at de som jobber der sliter med henne, og hun er enda verre blitt. Trøsten handler om at det forsterker tanken på at det var henne det var noe galt med, ikke meg. 
En så ond person kommer aldri nær innpå meg igjen. Hun hilser på meg og smiler fra øre til øre, jeg bare gir et vagt nikk og går. 

Anonymkode: 564a7...1c5

Uff, å være langsint er skikkelig ille. Har dette skjedd mer enn en gang i livet? Hva hadde personen(e) helt konkret gjort? Jeg synes sånne som deg er skremmende.

Anonymkode: 75bef...fda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Godt svar. Det er jo nettopp det å ikke bli bitter. Jeg kan være fryktelig langsint hvis det er noe skikkelig ille. Da glemmer jeg det aldri. Ikke at jeg går å tenker på det eller bruker tid på det, men den personen er ute av livet for alltid. Ingen retur der. 
Hadde en sjef en gang som var helt grusom. Jeg ble syk av henne. Jeg valgte å si opp til slutt. Min magre trøst er at de som jobber der sliter med henne, og hun er enda verre blitt. Trøsten handler om at det forsterker tanken på at det var henne det var noe galt med, ikke meg. 
En så ond person kommer aldri nær innpå meg igjen. Hun hilser på meg og smiler fra øre til øre, jeg bare gir et vagt nikk og går. 

Anonymkode: 564a7...1c5

Jeg har også hatt en grusom sjef, og hadde nok ikke gitt henne et nikk en gang. 🤔 Er ikke interessert i å ha noe som helst med henne å gjøre igjen, så hun er blokkert. Hadde jeg sett henne så hadde jeg sett rett igjennom henne. Kan være jeg hadde sendt henne et stygt blikk om hun hadde prøvd å snakke, for jeg orker virkelig ikke den kjerringa. Men det er ubehagelig for meg å gå å bære på sinnet mot henne, så jeg må på en måte tilgi henne i hodet mitt.  

Jeg tror at det er fint å jobbe med å tilgi folk som du kjenner godt. Feks om du har en kjæreste som du vet har mange gamle sår som trigger hen. Men allikevel kan vi ikke tillate at folk behandler oss sånn som de vil. Det er vårt ansvar å si at jeg ble såret når du .. Jeg ønsker ikke å bli behandlet sånn. Og så måten de møter oss på da kan være med på å hjelpe oss til å gi slipp. Men folk flest er ikke så interessert i å se på seg selv på en refleksiv måte.

Anonymkode: 3ec8c...f57

[Bombasi]

Skal du tilgi så må det skje fordi du har lyst og har nytteverdi i det. 

Du behøver ikke tilgi for andres del. 

Og du bør ikke tilgi hvis du har blitt såret utilgivelig. 

Men har du lyst og nytteverdi i det så er det tid som gjelder. En tid der vennen din må bygge opp tillit hos deg igjen. Så hvor lang tid det tar å tilgi blir opp til vennen din og hvordan vennen din strekker seg mot din arm.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hvis det er alvorlig tillitsbrudd dropper jeg folk, hvis folk er irriterende/ slenger dritt el. tar jeg en liten ukes pause og glemmer det. Ingen er perfekt, og jeg tror man tjener mye på å lære seg å la en del ting prelle av, fremfor å la seg såre.

Anonymkode: a5b0a...37e

Det er et alvorlig tillitsbrudd, men det skjedde ikke fordi han bevisst prøvde å såre meg. Det hjalp at han sa unnskyld, men jeg er fortsatt boblende sint og gråter ofte. Får ikke til å slippe det, men vil veldig gjerne få det til. 
 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Godt svar. Det er jo nettopp det å ikke bli bitter. Jeg kan være fryktelig langsint hvis det er noe skikkelig ille. Da glemmer jeg det aldri. Ikke at jeg går å tenker på det eller bruker tid på det, men den personen er ute av livet for alltid. Ingen retur der. 
Hadde en sjef en gang som var helt grusom. Jeg ble syk av henne. Jeg valgte å si opp til slutt. Min magre trøst er at de som jobber der sliter med henne, og hun er enda verre blitt. Trøsten handler om at det forsterker tanken på at det var henne det var noe galt med, ikke meg. 
En så ond person kommer aldri nær innpå meg igjen. Hun hilser på meg og smiler fra øre til øre, jeg bare gir et vagt nikk og går. 

Anonymkode: 564a7...1c5

Jeg kan og få nok og droppe folk fra livet mitt om det er alvorlig nok. Men jeg prøver å ikke gjøre det, for det er ofte mulig å finne ut av ting. Jeg klarer det bare ikke denne gangen. 

 

Bombasi skrev (7 timer siden):

Skal du tilgi så må det skje fordi du har lyst og har nytteverdi i det. 

Du behøver ikke tilgi for andres del. 

Og du bør ikke tilgi hvis du har blitt såret utilgivelig. 

Men har du lyst og nytteverdi i det så er det tid som gjelder. En tid der vennen din må bygge opp tillit hos deg igjen. Så hvor lang tid det tar å tilgi blir opp til vennen din og hvordan vennen din strekker seg mot din arm.

Det største ønsket mitt nå er å bli kvitt det boblende raseriet som kommer frem når jeg tenker på det, eller jeg må forholde meg til ham. Han har sagt unnskyld og innrømmet at han sviktet, men jeg klarer ikke tro på det. 

Anonymkode: 9dee1...74e

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: c1bed...d17