Jeg vil ha kjæreste men gidder aldri å åpne meldinger på datingapper. Hvordan kan det forklares?

[AnonymBruker]

Jeg vil ha kjæreste og jeg får hver dag meldinger fra alle datingappene om 99 nye likes, du har mye meldinger osv. 

En veldig sjelden gang 1-2 gang i mnd ca så åpner jeg appen og ser nye meldinger har kommet, kanskje sveiper 10-20 ganger og lukker appen igjen uten å ha åpnet en eneste melding. Jeg har ikke noe bekreftelsesbehov før noen vil påstå det, antall likes og meldinger betyr ingenting for meg, men problemet mitt er at når jeg får meldinger så stivner jeg til og tenker at det er et ork å begynne å skrive sammen. Angster over hva man skal svare, vet at samtalen som oftest er dødskjedelig og dør ut etter man har faket entusiasme med de samme spørsmålene om man har hatt en fin helg eller mandag igjen og igjen.. 

Hva er en psykologisk forklaring på at jeg ikke engang gidder å begynne å skrive, ikke engang leser meldinger, ikke får noe glede av matcher når jeg egentlig har veldig lyst på kjæreste? Er jeg ikke emosjonelt klar for det siden jeg ikke kaster meg frempå når jeg har sjansen eller er denne passiviteten og negativiteten fordi datingapper har ødelagt dating? 

Anonymkode: 1daa8...ada

[AnonymBruker]

Det skulle stå Nye meldinger ikke "mye meldinger" 😆 hilsen ts 

Anonymkode: 1daa8...ada

[AnonymBruker]

Du vil ha kjæreste, men gjør minimal jobb for å få deg en. 
Typisk for denne sutre-generasjonen.

Anonymkode: e6e8a...2b5

[Nowayback]

Jeg tror vi blir giddalause og tiltaksløse alle sammen. Blir vel fucka i hodet over hvordan både samfunnet og datingverdenen er, eller noe.

[AnonymBruker]

Jeg har også blitt sånn, det føles ut som et tiltak og jeg gruer meg så til å logge inn igjen å svare på en melding som enten minner om et klinisk jobbintervju eller om sexy meg har snap med et «😉» osv osv. Har og veldig lyst på kjæreste, mer enn noen gang men det er jo større tiltak enn å stå opp 5 om morgenen å svare på det tørrpratet der, så jeg sveiper ikke lenger i det hele tatt.

Husker jeg syns dette var gøy i starten etter brudd fra langvarig forhold og svarte alle høflig og møtte på en del spontane og planlagte dates med optimistisk, naivt og åpent sinn, den delen av meg har visst dødd

Anonymkode: 88514...3f7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, DelvisPresley said:

Jeg tror vi blir giddalause og tiltaksløse alle sammen. Blir vel fucka i hodet over hvordan både samfunnet og datingverdenen er, eller noe.

Tror når det er flere dårlige erfaringer enn positive så gir man f etterhvert 😅

Anonymkode: 88514...3f7

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror når det er flere dårlige erfaringer enn positive så gir man f etterhvert 😅

Anonymkode: 88514...3f7

For mitt vedkommende er det nok fordi jeg egentlig har gitt opp på forhånd. Med angst i bakhånd så klarer jeg neppe møte noen uansett.

[AnonymBruker]

Jeg er sånn, men det er fordi jeg er redd for å skrive noe feil, at matchen ikke liker meg eller at jeg ikke liker matchen. Utsetter og unnviker fordi jeg frykter ubehag.

Høres ikke ut som det er problemet hos deg da, du er bare lei av prosessen. Ville vel heller foreslå at du da foreslår å møtes så fort som mulig. Avtal gjerne en date etter en kjapp samtale.

Anonymkode: 3f084...e7e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, DelvisPresley said:

For mitt vedkommende er det nok fordi jeg egentlig har gitt opp på forhånd. Med angst i bakhånd så klarer jeg neppe møte noen uansett.

Forstår det. Anbefaler fra personlig erfaring å ta et glass vin før første date, det bruker ikke å merkes hvis dere skal møtes på en drink på kveldstid. Når dere blir litt bedre kjent møtes du edru

Anonymkode: 88514...3f7

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forstår det. Anbefaler fra personlig erfaring å ta et glass vin før første date, det bruker ikke å merkes hvis dere skal møtes på en drink på kveldstid. Når dere blir litt bedre kjent møtes du edru

Anonymkode: 88514...3f7

Ja, nå matcher jeg uansett svært sjeldent med noen.

[AnonymBruker 42]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hva er en psykologisk forklaring på at jeg ikke engang gidder å begynne å skrive

At du har gjort deg den erfaring at prosessen "koster mer enn det smaker", og at du egentlig ikke er så keen på kjæreste likevel...  Det trenger ikke verre enn så, noen ganger...

Endret 5. juli 2023 av AnonymBruker 42

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat lik, tror bare ikke jeg har funnet noen jeg faktisk er interessert i? De to gangene jeg faktisk har kommet meg på date har jeg vært skikkelig interessert og det har ført til noen måneder med dating. 

Så tror bare ikke interessen er der for de jeg har matchet med etterpå.

Anonymkode: 2e268...5b6

[AnonymBruker]

Høres kjennt ut. Ønsker venner, ønsker å kanskje møte noen, men de gangene noen tar kontakt med meg så vil jeg ikke en gang gi det en sjangse, veldig rart. Men må si jeg er betatt av en mann jeg ikke skal ha, som nå lever som en representasjon på en jeg kan møte, men det tar jo fokuset bort fra realiteten og de jeg faktisk møter, skikkelig teit. 

Har også tenkt det kan være at man ikke er klar. Men kanskje det er hvordan du er som person også? For noen krever det kanskje mye for å bli kjennt med noen, å du forventer det kanskje ikke. Å om man ikke tror det kommer til å bli noe utav noe, så kan det jo være vanskelig å engasjere seg også.

Hvordan ser du på degselv? Gjemmer du deg, og gruver du deg til delene av relasjonen/e hvor man åpner seg for en eller flere fremmede, både fysisk og mentalt? 

Kanskje du blir nødt til å virkelig inspirere degselv til å bli begeistret over dem som gjemmer seg på andre siden av de meldingene?

Blir du overveldet av mengden? Hvor upersonlig det er? Kanskje du helst skulle møtt noen ansikt til ansikt? 

Kan være at negativiteten rundt dating apper har skylda ja, får et "umulig" inntrykk av det å møte noen. At alt bare er sex, eller at folk uansett kommer til å være utro. Eller at forelskelse ikke er så mulig, eller at det tar bort spontanitet og mysteriet rundt det å møte noen og hvor det kan skje. 

Er du en dagdrømmer som vil det skal være som et eventyr og en mystisk fremmed i skogen? 😅 

Anonymkode: db4d3...465

[Tvist]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg vil ha kjæreste og jeg får hver dag meldinger fra alle datingappene om 99 nye likes, du har mye meldinger osv. 

En veldig sjelden gang 1-2 gang i mnd ca så åpner jeg appen og ser nye meldinger har kommet, kanskje sveiper 10-20 ganger og lukker appen igjen uten å ha åpnet en eneste melding. Jeg har ikke noe bekreftelsesbehov før noen vil påstå det, antall likes og meldinger betyr ingenting for meg, men problemet mitt er at når jeg får meldinger så stivner jeg til og tenker at det er et ork å begynne å skrive sammen. Angster over hva man skal svare, vet at samtalen som oftest er dødskjedelig og dør ut etter man har faket entusiasme med de samme spørsmålene om man har hatt en fin helg eller mandag igjen og igjen.. 

Hva er en psykologisk forklaring på at jeg ikke engang gidder å begynne å skrive, ikke engang leser meldinger, ikke får noe glede av matcher når jeg egentlig har veldig lyst på kjæreste? Er jeg ikke emosjonelt klar for det siden jeg ikke kaster meg frempå når jeg har sjansen eller er denne passiviteten og negativiteten fordi datingapper har ødelagt dating? 

Anonymkode: 1daa8...ada

Jepps. Har vært der. Laget meg en profil flere ganger, ble superstresset av ørtogførti meldinger, så jeg slettet den. Ga opp apper.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Du vil ha kjæreste, men gjør minimal jobb for å få deg en. 
Typisk for denne sutre-generasjonen.

Anonymkode: e6e8a...2b5

Med tanke på hvor mye jeg legger ned i utseende, mote, hud, hår, kropp, karriere, personlig utvikling og personlig vekst, frivillig arbeid osv så kjenner jeg meg ikke igjen i det du skriver. Ikke sutrer jeg over ting heller.

Ts 

Anonymkode: 1daa8...ada

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk du bør forbli singel om å åpne en melding er slitsomt.

Anonymkode: 8bb52...658

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Med tanke på hvor mye jeg legger ned i utseende, mote, hud, hår, kropp, karriere, personlig utvikling og personlig vekst, frivillig arbeid osv så kjenner jeg meg ikke igjen i det du skriver. Ikke sutrer jeg over ting heller.

Ts 

Anonymkode: 1daa8...ada

Ikke bry deg ts, jeg tviler ikke på at du gjør en innsats på andre områder og ønsker deg kjæreste. Har du hatt negative erfaringer derfra og tror du innerst inne at du ikke kan finne en bra fyr der? 

Anonymkode: 88514...3f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Høres kjennt ut. Ønsker venner, ønsker å kanskje møte noen, men de gangene noen tar kontakt med meg så vil jeg ikke en gang gi det en sjangse, veldig rart. Men må si jeg er betatt av en mann jeg ikke skal ha, som nå lever som en representasjon på en jeg kan møte, men det tar jo fokuset bort fra realiteten og de jeg faktisk møter, skikkelig teit. 

Har også tenkt det kan være at man ikke er klar. Men kanskje det er hvordan du er som person også? For noen krever det kanskje mye for å bli kjennt med noen, å du forventer det kanskje ikke. Å om man ikke tror det kommer til å bli noe utav noe, så kan det jo være vanskelig å engasjere seg også.

Hvordan ser du på degselv? Gjemmer du deg, og gruver du deg til delene av relasjonen/e hvor man åpner seg for en eller flere fremmede, både fysisk og mentalt? 

Kanskje du blir nødt til å virkelig inspirere degselv til å bli begeistret over dem som gjemmer seg på andre siden av de meldingene?

Blir du overveldet av mengden? Hvor upersonlig det er? Kanskje du helst skulle møtt noen ansikt til ansikt? 

Kan være at negativiteten rundt dating apper har skylda ja, får et "umulig" inntrykk av det å møte noen. At alt bare er sex, eller at folk uansett kommer til å være utro. Eller at forelskelse ikke er så mulig, eller at det tar bort spontanitet og mysteriet rundt det å møte noen og hvor det kan skje. 

Er du en dagdrømmer som vil det skal være som et eventyr og en mystisk fremmed i skogen? 😅 

Anonymkode: db4d3...465

Som person er jeg ganske åpen og glad, liker å være sosial, men er nok noe med det at man blir overveldet av mengden og at det er så upersonlig. Jeg har hatt en kjæreste via datingapp tidligere og gikk rett i fella på en lovebomber så de som holder på sånn nå blir jeg bare stresset av. På den andre hånden så er det lite stimulerende med meldinger det bare står Hei hvordan går det i. Spenningen man vanligvis bygger opp om man møter noen i det virkelige liv er liksom helt borte på nett! Jeg er sikker på mange av de jeg får meldinger fra er skikkelig bra karer jeg kunne hatt en fin date med men det virker nesten som en frastøtende tanke i blandt pga presset med så mye meldinger. Når jeg har gitt det en sjangs og gått på date kjenner jeg også veldig på press om sex og det fra menn som ikke virket som den typen i det hele tatt og jeg hadde sagt på forhånd at det var uaktuelt. 

Jeg tror kanskje det er noe med at jeg vil ta ting som det kommer, bruke tid, mens mange menn vil utvikle noe raskt og det kveler meg. 

Anonymkode: 1daa8...ada

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil ha kjæreste og jeg får hver dag meldinger fra alle datingappene om 99 nye likes, du har mye meldinger osv. 

En veldig sjelden gang 1-2 gang i mnd ca så åpner jeg appen og ser nye meldinger har kommet, kanskje sveiper 10-20 ganger og lukker appen igjen uten å ha åpnet en eneste melding. Jeg har ikke noe bekreftelsesbehov før noen vil påstå det, antall likes og meldinger betyr ingenting for meg, men problemet mitt er at når jeg får meldinger så stivner jeg til og tenker at det er et ork å begynne å skrive sammen. Angster over hva man skal svare, vet at samtalen som oftest er dødskjedelig og dør ut etter man har faket entusiasme med de samme spørsmålene om man har hatt en fin helg eller mandag igjen og igjen.. 

Hva er en psykologisk forklaring på at jeg ikke engang gidder å begynne å skrive, ikke engang leser meldinger, ikke får noe glede av matcher når jeg egentlig har veldig lyst på kjæreste? Er jeg ikke emosjonelt klar for det siden jeg ikke kaster meg frempå når jeg har sjansen eller er denne passiviteten og negativiteten fordi datingapper har ødelagt dating? 

Anonymkode: 1daa8...ada

Du lider iallefall av et luksusproblem og kan ihvertfall ikke skylde på andre enn deg selv. 

Vanskelig å få empati og sympati når folk strever med å skrive og avtale en date, mens du ikke gidder å åpne en melding en gang. 

Den psykologiske forklaringene er nok at du er lat, og får nok dopamin av å åpne datingappen og se responsen. 

Du er sikkert en hyggelig person, men det kreves to personer å holde en samtale gående. 

Husk at det er 99+ som kunne tenke seg å ligge med deg. Ikke nødvendigvis et forhold. 

Anonymkode: 8a68b...6c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

....men problemet mitt er at når jeg får meldinger så stivner jeg til og tenker at det er et ork å begynne å skrive sammen.

Anonymkode: 1daa8...ada

Da får du vel heller plukke ut en du liker trynet på, skrive telefonnummeret ditt i en melding til han og bare skrive "vil heller snakke enn skrive. Ring". 

Kanskje å snakke er mer for deg enn all denne skrivingen. Dere finner da fort ut om dere finner tonen.

Anonymkode: 7f3e8...92c