Hvordan forteller man barn/tenåringer når en av foreldrene skal dø av alvorlig sykdom?

[AnonymBruker]

Min mann har uhelbredelig kreft men har vært ganske symptomfri og i fin form gjennom behandlingsforløpet.

Vi har nå fått vite at svulstene bare vokser, og at det ikke er noe behandlings som vil hjelpe.

Vi har to barn på 4 år 14 år og lurer på hvordan vi starter samtalen med å fortelle at faren kanskje ikke lever til jul.

Det er vanskelig å forstå for både voksne og barn når pappa ser frisk og fin ut og er fysisk aktiv.

Har noen erfaring?

Anonymkode: 246bd...80a

[AnonymBruker]

hvorfor skal man si noe i det hele tatt så lenge han er symptomfri og i fin form? 

Vent til det blir uunngåelig 

Anonymkode: d4c67...e62

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk jeg ville ventet til han blir synlig syk. Sorgen blir ikke lettere av at perioden man venter blir lengre. Håper dere klarer å lage mange fine opplevelser i sommer. ❤️

Anonymkode: d1b56...bae

[AnonymBruker]

Kontakt kreftforeningen. De er gode på sånne situasjoner.

Anonymkode: 56a31...c15

[AnonymBruker]

Hør med kreftforeningen. Der kan dere nok få gode råd ❤️

Anonymkode: 95516...312

[AnonymBruker]

Så fryktelig trist ♥️

Det er forskjell på de to barna og hva og når de skal vite. Du kan ikke skåne fjortenåringen for lenge, han/hun kan føle seg forrådt om dere holder hemmelig, og andre vet.

Snakk med personale på sykehus (kreftsykepleier, lege?), ta kontakt med kreftforeningen som helt sikkert har råd til dere.

Anonymkode: 36480...d24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

hvorfor skal man si noe i det hele tatt så lenge han er symptomfri og i fin form? 

Vent til det blir uunngåelig 

Anonymkode: d4c67...e62

Dette tenkte foreldrene til en nær venninne også, men så gikk det veldig fort på slutten, så hun og søsteren fikk helt sjokk og har slitt noe voldsomt med dette. Hun har alltid klandret foreldrene for at de ikke forberedte henne mer. Husk at immunforsvaret er så dårlig hos en som både har kreft og eventuelt går på cellegift, at de gjerne dør av et uskyldig virus. Dette skjedde med forelderen til venninnen min. Forelderen var ikke synlig syk, men så fikk de forkjølelse i hus og forelderen ble kjempedårlig og døde i løpet av noen dager. 

Anonymkode: 580d0...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

hvorfor skal man si noe i det hele tatt så lenge han er symptomfri og i fin form? 

Vent til det blir uunngåelig 

Anonymkode: d4c67...e62

Har tenkt på det samme, samtidig som det kan gå fort når det først begynner å gå nedoverbakke og det kan gjøre det vondt verre også.

Jeg skjønner heller ikke at han kanskje ikke lever til jul, og det at kroppen hans er dødssyk men han virker frisk og fin.

Ts

Anonymkode: 246bd...80a

[AnonymBruker]

At dere ikke allerede har et team og apparat rundt dere høres utrolig merkelig ut. Har aldri hørt om noen i samme situasjon som ikke får solid veiledning. 

Rist litt i leger og kontakt kreftforeningen, så får du mye bedre veiledning enn her inne. 

Anonymkode: 4908b...040

[AnonymBruker]

Nei, ikke vent til det er uunngåelig. Hva er vitsen med det? La dem få vite det og da vet de også at den tiden de har igjen med far er verdifull og de tar kanskje ekstra godt vare på den enn om de ikke fikk vite det. Barn takler mye mer enn man tror. Dessuten kan det gå fortere enn man tror og da kan det bli vanskelig å plutselig måtte si det mens han har blitt skikkelig dårlig. 

Anonymkode: 3b341...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

At dere ikke allerede har et team og apparat rundt dere høres utrolig merkelig ut. Har aldri hørt om noen i samme situasjon som ikke får solid veiledning. 

Rist litt i leger og kontakt kreftforeningen, så får du mye bedre veiledning enn her inne. 

Anonymkode: 4908b...040

Hvilket team? Sykehuset har ikke engang psykolog tilgjengelig.

Ts

Anonymkode: 246bd...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvilket team? Sykehuset har ikke engang psykolog tilgjengelig.

Ts

Anonymkode: 246bd...80a

I de fleste kommuner finst det kreftkoordinatorer. Sjekk hjemmesidene. 

Dette er altså et kommunalt tilbud, ikke er sykehus-tilbud. ❤️ 

Anonymkode: dfe37...b59

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvilket team? Sykehuset har ikke engang psykolog tilgjengelig.

Ts

Anonymkode: 246bd...80a

Det høres rart ut, det er ganske mye som skal være tilgjenglig. Har dere snakket med sosionom?

Anonymkode: 1eaaa...310

[AnonymBruker]

Forresten, hvert kirkesogn har diakoner, som er tilgjengelige i slike situasjoner. Disse finner du på hjemmesidene til sognet. 

Diakonen er kirkens omsorgs- og sosialarbeider. Arbeidet innebærer å ha kontakt med mennesker i vanskelige livsituasjoner som trenger hjelp eller trenger noen å snakke med, og ha kontakt med kommunens øvrige hjelpetilbud.

Anonymkode: dfe37...b59

[AnonymBruker]

Tenker dere bør fortelle hvertfall 14-åringen det som det er. Bedre å være ærlig og la de begynne å bearbeide. Barn forstår mer enn vi tror.

Uansett veldig trist ❤️

Anonymkode: 8e01e...44f

[AnonymBruker]

Snakk med legen, de pleier å ha ordninger for pårørende, særlig barn. Noen ganger arrangerer sykehuset familiemøte der barna blir orientert og kan stille spørsmål til lege/sykepleier. 

Det er veldig viktig at barna blir orientert!

Du kan også lete litt på Google.

Kreftforeningen har et eget hefte om dette: 'Mor eller far er alvorlig syk'

https://kreftforeningen.no/rad-og-rettigheter/barn-og-ungdom/barn-og-ungdom-som-parorende/

https://nhi.no/familie/barn/barn-og-kreft/foreldre-dor-slik-kan-voksne-hjelpe/

 

Anonymkode: 75f72...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min mann har uhelbredelig kreft men har vært ganske symptomfri og i fin form gjennom behandlingsforløpet.

Vi har nå fått vite at svulstene bare vokser, og at det ikke er noe behandlings som vil hjelpe.

Vi har to barn på 4 år 14 år og lurer på hvordan vi starter samtalen med å fortelle at faren kanskje ikke lever til jul.

Det er vanskelig å forstå for både voksne og barn når pappa ser frisk og fin ut og er fysisk aktiv.

Har noen erfaring?

Anonymkode: 246bd...80a

Veldig bra at du tidlig tar tak i dette tidlig 🥰 Snakk med behandlingsteamet/ kreftkoordinator. De har masse trening på dette. Kondolerer.

Anonymkode: 83014...f25

[AnonymBruker]

Enig med de andre over her. Ville fortalt det så fort som mulig, og fått igang pårørendeapparatet igjennom kreftforeningen. 

Anonymkode: 777a4...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At dere ikke allerede har et team og apparat rundt dere høres utrolig merkelig ut. Har aldri hørt om noen i samme situasjon som ikke får solid veiledning. 

Rist litt i leger og kontakt kreftforeningen, så får du mye bedre veiledning enn her inne. 

Anonymkode: 4908b...040

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres rart ut, det er ganske mye som skal være tilgjenglig. Har dere snakket med sosionom?

Anonymkode: 1eaaa...310

 

Vi har vært gjennom noe lignende som TS, og det dere snakker om høres ut som det de fleste tror: at kreftpasienter med familie får så god oppfølging. Virkeligheten er absolutt ikke slik - det er ingen som står klar og bistår. Også for uhelbredelig syke er det en selv som må sloss for hjelp og støtte. Det er trist, men sant.

Anonymkode: 400e0...1a3

[AnonymBruker]

Ts her.

Onkologene på sykehuset vet at vi har barn, men min mann har ikke blitt fanget opp av noe "palliativt familie team" som skal hjelpe oss.

Onkologen har knapt tid til å snakke med min mann 10-15 min annenhver måned, pga tidspress på sykehuset.

Virkeligheten er ofte annerledes enn hva man leser om, og man må klare seg selv som oftest.

 

Anonymkode: 246bd...80a