Rare fobier

[Kara W]

Selv har jeg helt angst for å ringe til folk jeg ikke kjenner. Det er fryktelig plagsomt, men jeg vet jo at det bare er dumt.

Den hadde jeg også før, men har for det meste overvunnet den nå. På dårlige dager kan jeg fortsatt tilbringe timer med å stirre på telefonen og kommer på alle mulige unnskyldninger for å la være å ringe.

Ellers er jeg redd for trapper. Altså vanlige trapper har jeg ingen problemer med til daglig, men smale spiraltrapper kan få pulsen til å øke ganske kraftig, særlig sånne som står "fritt" i rommet. Klarer heller ikke å bære mye forran meg så jeg ikke kan se neste trappetrinn. Er et lite problem når vi flytter, kan jeg si.

Ellers er jeg mørkeredd. Ikke fordi jeg tror det finnes skumle ting i mørket, men fordi jeg blir overbevist om at det er store hull jeg kommer til å dette ned i overalt. Selv om det er steder jeg kjenner godt, så tror jeg at noen pluttselig har funnet på å grave store hull midt i veien. Har stort sett klart å innse at dette neppe skjer inne i hus

[Gjest Shock]

Jeg er livredd for å kjøre på en elg.. Ser jeg et "elg-fare" skilt så blir jeg helt stresset, og sjekker at alle har på seg belte, sitter fint, og jeg følger intenst med på veien. Som oftest så kan jeg ikke kjøre selv steder det er elgfare fordi jeg blir så redd, stresset og aktsom at jeg blir uaktsom og ikke klarer å kjøre rett. Hjertet mitt banker i hundre og jeg kaldsvetter hver gang jeg kjører et sted hvor det kan komme elg..

Har også en forbi mot navler. Syntes det er kjempeekkelt! Og normale ting som klaustoforbi og forbi mot edderkopper og maur.

[Gjest Gjest]

Har kjempefobi for skogmaur. GRØSS!!

Og blodprøver.. jeg synes jeg hører blodet spruter ut i reagensrøret.. ååååhhhhhhh...besvim

[Ella_Grey]

Når det gjelder rare fobier, så er jeg redd for mekaniske dukker.... F.eks sånne små nissefigurer som står i butikkvindu og så plutselig banker den med en stokk på ruten

Det er en butikk her jeg bor som har en sånn, og jeg hater den.

Endret 8. november 2009 av Ella_Grey

[Gjest Emmanuelle]

Jeg har smykkefobi.

Googla det, og det er faktisk mange fler enn jeg trodde som har det.

Kunne aldri vært sammen med en fyr som bruker smykker, blir kvalm, brekker meg om jeg må ta i dem og liker heller ikke å se på dem.

Har lært meg å takle at jenter bruker det, men klarer heller ikke å bruke klær som har perler eller annen smykkelignende pynt.

[Gjest Shock]

Jeg har smykkefobi.

Googla det, og det er faktisk mange fler enn jeg trodde som har det.

Kunne aldri vært sammen med en fyr som bruker smykker, blir kvalm, brekker meg om jeg må ta i dem og liker heller ikke å se på dem.

Har lært meg å takle at jenter bruker det, men klarer heller ikke å bruke klær som har perler eller annen smykkelignende pynt.

Kommer du ikke til å bruke forlovelses/giftering senere heller da?

[Lise_]

Jeg er livredd for at det skal bli brann.

Liker ikke klovner. Hater hagenisser. Er redd for høyder selvom jeg elsker å klatre :klø:

Og selvom jeg nesten er 27år, så må legen omtrent holde meg i hånden når jeg skal ta blodprøve

Endret 9. november 2009 av Lise_

[Gjest Gjest]

Har fobi når det gjelder alle insekter utenom fluer og veps. Om en av disse er inne derimot, spiller det ingen rolle lenger, da er det like jævlig som alle andre insekter. Klarer ikke at det skal være noen type insekter inne. Synes ikke de er spesielt ekle, takler dem bare ikke. Er det insekt inne på soverommet når jeg skal sove, sover jeg på sofaen til insektet er borte. Skulle jeg finne insekt i maten, er det vanskelig å spise i dagene etterpå, og står lenge sterkt i minne.

Er også redd for mark og snegler. Når det regner mye og marken kryper over gangveien... grøss. Klarer nesten ikke gå da, blir livredd for å tråkke på dem, livredd for at de skal begynne å krype på meg etc. Trist, for er ellers veldig glad i naturen, og å gå ute når det regner.

Å være i etasjer høyere enn 2/3 er vanskelig for meg. Blodprøver gir meg fullstendig panikk, antakeligvis pga. traumatiske opplevelser som veldig ung.

[Gjest Gjest]

Jeg har fobi for insekter, spesiellt veps og biller. Og ikke minst den knaselyden som høres når du tråkker på dem. Nesten som om du skulle ha tråkket på en pose med potetgull... Grøss!

Ellers: Heisfobi, flyskrekk, fuglefobi, elgfobi, høydeskrekk, hjertedunking og likkister.

[Gjest Gjest]

He he, jeg har også "angst" for bomullsdotter Det er noe med den knirkinga når man drar bomull fra hverandre som gjør at jeg grøsser. Får frysnnger faktisk bare ved å tenke på det her og nå. Samme følelsen får jeg av å ta på enkelte fløyel- og velourstoffer... *grøsse*

Signerer med tanke på bomulls greia, takler det bare ikke, grøss. Tåler heller ikke... ISOPOR som gnir seg mot noe som helst, jeg får grøssninger helt fra nakken og ned i tærne av å skrive dette, men isopor som gnir seg mot noe.. GRØSS!!!

[Gjest Spinell]

<span style='font-size:6pt;line-height:100%'>Lurer på om en del er litt slepphendte med bruken av ordet fobi.. En ordentlig fobi for knapper må da være ganske vanskelig å ha og samtidig fungere i hverdagen. Skulle jeg fått pusteproblemer og svartnet forran øynene hver gang jeg så en knapp, hadde jeg ikke fått tid til annet.</span> :klø:

Enig i den uttalelsen heg har sitert.

Den eneste skikkelige fobien jeg har, er redsel for oppkast.

Jeg anser det som en fobi når redselen er så sterk at den legger begrensninger på livet på en måte som virker helt irrasjonell for andre.

Jeg går ikke ut på byen på "festkvelder", unngår julebord og andre settinger der det er risiko for at noen blir så fulle at de kaster opp, tar ikke danskebåten av samme grunn + risiko for sjøsyke i tillegg, går i fistel og kaldsvetter så snart jeg hører om noen som har omgangssyke eller har barn med omgangssyke osv. Å få barn selv er totalt uaktuelt med en slik fobi. Også valg av utdanningsretning og arbeidssteder har blitt begrenset av fobien. Man blir ikke lege med emetofobi (spyfobi), selvom karakterene er gode nok, og mange retninger innen medisin kunne være aktuelle arbeidssteder. Bare tanken på hva en må gjennom før en kommer dit gjorde dette uaktuelt i sin tid.

Bomullslyden er ekkel, og navleberøring likeså, men der er jeg heldigvis ikke fobisk.

Jeg lurer på hvordan hverdagen arter seg for den som har fobi for rutete stoff!

Endret 9. november 2009 av Spinell

[Gjest Emmanuelle]

Kommer du ikke til å bruke forlovelses/giftering senere heller da?

Jeg tviler. Har prøvd å visualisere det, ha noe på fingeren og late som, men jeg får frysninger og må ta det av.

Akkurat den delen håper jeg at jeg vokser av meg...

[Gjest milkyway]

Har hørt om en del rare fobier, men den jeg fikk høre om i dag tar kaka:

Fobier for knapper!! Sånne helt vanlige knapper som er på klær og annet..

Han fortalte at dersom det feks lå en knapp på spisebordet, så orket han ikke å spise der. Kunne ikke forklare hva som var så ekkelt med knappene heller..

Noen andre som har hørt om fobi for knapper? Lurer på om dette er vanlig, siden vi kun er 20 stk i denne bedriften hvor jeg jobber, og 3 stk av dem har fobi for knapper..

Ja JEG! Klarer ikke skrive/si ordet engang, fysj!!! Sammen med resten av slekta til dette ordet; skjorte, krage, snipp ÆSJ FY FAEN brekker meg snart midt på kvinneguiden!!!

Takk gud for glidelås og snøring!

[Mermaid Blues]

Lurer på om en del er litt slepphendte med bruken av ordet fobi.. En ordentlig fobi for knapper må da være ganske vanskelig å ha og samtidig fungere i hverdagen. Skulle jeg fått pusteproblemer og svartnet forran øynene hver gang jeg så en knapp, hadde jeg ikke fått tid til annet. :klø:

Jeg tror også begrepet fobi brukes temmelig feil av mange - man har ikke en fobi mot noe man synes er ekkelt, her handler det om en irasjonell følelse av sterk angst, panikk, osv. Rasjonell frykt er en sunn følelse og har ingenting med fobi å gjøre.

Jeg har fire fobier selv, som er kjempehemmende i hverdagen; Arachnider (edderkopper, skorpioner), klovner (rød-nese-dagen blir sannsynligvis mitt personlige mareritt), trange rom (mao: klaustrofobi) og leger/tannleger i uniform, også på tv. Så ethvert forsøk på å se feks Grey's Anatomi for min del ender i oppkast og krampegråt, samt mareritt i månedsvis etterpå. Heldigvis bruker fastlegen min vanlige klær+hvit frakk, og det kan jeg til nød leve med.

Ellers synes jeg høyder er ubehagelig, dypt vann (hvor jeg ikke når bunnen) stresser meg litt, og jeg er ikke kjempeglad i insekter, men vil ikke kalle det fobier. Det er mer rasjonelt, siden A. jeg kan ikke fly, B. jeg kan ikke svømme og C. jeg er hyperallergisk mot vepse-/bistikk.

Ellers fant jeg noen her som jeg tror er litt mindre utbredt og ikke minst utfordrende å fungere med:

Catoptrofobi - frykt for ens eget speilbilde

Somnifobi - frykt for søvn

Tetrafobi - frykt for tallet 4

Eufobi - frykt for å få gode nyheter

Xanthofobi - frykt for fargen gul

[Gjest Gjest]

Jeg er vanvittig redd for edderkopper. Et hvert syn av en får meg til å filleriste i gråt og jeg har mareritt i månedsvis etterpå.. Helt grusomt. Har vært på fobiterapi, hadde 12 sessions der jeg skulle lære meg å takle edderkopper, kom ikke til time nr 2 en gang fordi jeg svimte av og kastet senere opp av synet av en "vanlig og ufarlig" husedderkopp.. siste skritt skulle være å holde en tarantella og ikke ha noe i mot det. Aldri i verden...

[Norbertine]

Er redd for høyder selvom jeg elsker å klatre :klø:

Her har jeg omtrent det motsatte, jeg er overhodet ikke redd for høyder, men blir livredd hvis jeg må klatre opp og ned selv. Greier til nød å klatre opp en stige én etasje, men selv da skjelver knærne så hele stigen rister.

Jeg har fobi for insekter, spesiellt veps og biller. Og ikke minst den knaselyden som høres når du tråkker på dem. Nesten som om du skulle ha tråkket på en pose med potetgull... Grøss!

Veldig enig i den der, får helt panikk av dyr som knaser som man tråkker på dem, det er helt jævlig. Den største fobien jeg har er kakkerlakker. Heldigvis ikke det store problemet her i Norge, men flykter i skrekk om jeg ser dem i utlandet.

Jeg har jobbet hardt med å komme over fobiene mine, og føler jeg har kommet veldig langt. Har tidligere hatt sterk sosial fobi og agorafobi (redsel for åpne plasser), men det går veldig bra nå. Hadde også sprøytefobi og klaustrofobi før, begynte å gråte og svimte av når jeg måtte ta vaksine f.eks. Jeg kommer aldri til å like å ta sprøyter eller blodprøver, men ser bort og prøver å slappe av, så går det helt fint. Får panikk enda hvis jeg sitter fast eller noen holder meg fast, men det er ikke et stort problem i hverdagen.

Sliter litt enda med vepsefobi, men har blitt mye bedre. Det hender dog ennå at jeg må låse meg inne på badet eller soverommet og ringe mannen min hvis det har kommet en inn i leiligheten, men takler som regel å gå ut etter en stund og se om den har flydd ut igjen.

Det særeste jeg har hørt om er ballongfobi. Det var et program på et amerikansk talkshow med noen som hadde det, "it's the way they float".

[Gjest Gjest_pasta_*]

Det har en venninne av meg også! Hun greier helt enkelt ikke å berøre sin egen navel, og hun blir regelrett kvalm hvis hun ser andre gjøre det!

Selv har jeg fobi for noe så kjedelig som mus og rotter...

Moren min klarer ikke ta på/inni sin egen navle, og påstår i tillegg at hun får vondt i navlen sin om jeg stikker fingeren inni min egen.. rare dama!

[Gjest Spinell]

Moren min klarer ikke ta på/inni sin egen navle, og påstår i tillegg at hun får vondt i navlen sin om jeg stikker fingeren inni min egen.. rare dama!

Dette kjenner jeg igjen 100%

Jeg er også en rar dame i så måte

[Gjest wahaj]

Jeg har angst mot å bade i vann alene. Dvs det må alltid være en jeg kjenner litt lengre uti enn meg, og jeg må helst kunne se bakken.

Og å ta tlf hvis jeg ikke kjenner nr, og åpne døra når det ringer på hjemme, får helt vondt inni meg når det ringer på, skal jeg åpne må den personen ringe meg først.

Psykisk kanskje?

Også hadde jeg sprøyteskrekk før, skulle ikke ha, vrengte meg i skrik da. Klarte å komme over det til slutt, da jeg var så smart å ble bloddonor.

Og fobi mot julenissen, eller masken rettere sagt. Får vondt inni meg hvis jeg ser en, og begynner nesten å grine, sånn har det alltid vært, og kommer vel alltid til å være. De maskene er stygge!

Endret 12. november 2009 av wahaj

[Gjest drinemor]

Jeg har smykkefobi.

Googla det, og det er faktisk mange fler enn jeg trodde som har det.

Kunne aldri vært sammen med en fyr som bruker smykker, blir kvalm, brekker meg om jeg må ta i dem og liker heller ikke å se på dem.

Har lært meg å takle at jenter bruker det, men klarer heller ikke å bruke klær som har perler eller annen smykkelignende pynt.

Hei:D Har aldri vært borti ei jente som har sånn fobi....Men jeg har også den fobien... har rett og slett ikke sjans til å ta i det og det er så og si umulig å navngi det. jeg blir rett og slett kvalm. aner ikke hva fobien heter men skulle likt å visst det. har alltid vært sånn siden jeg var liten...det er ganske grusomt fordi folk forstå ikke hvorfor jeg ikke vil ta de i hånden når vi hilser osv. orker ikke fortelle det til hele verdens liksom. godt og se at det er andre i min situasjon:) og nei, du er ikke alene.:D