Å få barn under studier

[Frida Frosk]

Er det noen som har fått barn under studiene, eventuelt studert med små barn?

Jeg er veldig usikker nå og trenger noen gode råd.

Har hatt lyst på barn lenge (i flere år), men mannen har ikke vært enig. Vi har kommet til en kompromiss for noen måneder siden, og skal begynne prøvingen til høsten.

Men min lille bekymring er at jeg begynte på en bachelorgrad i høst, og lurer på om dette vil gå. Er det galskap å planlegge barn under studietiden?

Jeg vet jo at jeg kan vente til jeg er ferdig, men det er altså to og et halvt år til. Jeg har også tenkt på å kanskje ta en master innen dette, og da er det enda to år til.

Blir 27 om noen mnd så da er jeg altså 31 før jeg er ferdig, og så må jeg jo jobbe litt før vi får barn. Og jeg tenker at en 31 år gammel barnløs kvinne stiller sikkert ikke først i køen. Og da vil jeg jo aaaldri få barn...

Det jeg bekymrer meg mest for tror jeg er svangeskapet. At jeg skal bli veldig dårlig og få et vanskelig svangerskap. Jeg tenker at når barnet er ute, så klarer vi selvsagt å ta vare på det. Jeg ønsker i utgangspunktet ikke å ta permisjon fra studiene, men gjør selvfølgelig det hvis det blir nødvendig.

Blir glad hvis noen har noen (fortrinnsvis positive ) erfaringer å dele, eller noen tanker rundt dette.

[Gjest |H|]

Du virker veldig usikker i hva du skal gjøre. Nå har ikke jeg noe erfaring med å få barn midt i studier, men ei vennine av meg har termin nå denne måneden, og hun er midt i studiene sine. Hun ville heller ikke vente til hun ble ferdig å studere. For hun fant ut at hun får nok støtte med tanke på svangerskapspermisjon og penger, som hun ville gjort om hun var i jobb!

Når du får barn, så er det som regel 1 år med permisjon, før du kan starte med studier igjen. Men da må du også være avhengig av at noen passer barnet ditt, når du begynner på studier igjen!

Du må ikke bekymre deg over dette. Dere begynner prøvingen i høst, du blir gravid etterhvert, og du tar permisjon fra studiene. Når du føler deg klar for det, tar du opp igjen studiene! Ta en ting om gangen! Du er ikke den eneste som gjør det sånn, andre har klart dette før deg!

Lykke til ihvertfall!

[Gjest gjest1]

Selv er jeg av den oppfatning at jeg kan klare meg uten mye her i livet, men barn må jeg ha! Jeg ville altså heller fått barn nå i en alder av 27 enn å vente med prøvingen til jeg var 31, av redsel for å få problemer med fertiliteten. Studier kan utsettes, svangerskap er derimot ikke like enkle å planlegge.

Selv begynte jeg prøvingen med å få barn i løpet av mitt tredje studieår. Det tok imidlertid noen år før jeg endelig fikk barnet mitt, så jeg rakk å bli ferdig studert først. Så jeg vet jo ikke hvordan det er å studere samtidig som man har barn. Men jeg rakk å være gravid hele 3 ganger mens jeg studerte, så jeg kan litt om morgenforelesninger og kvalme. Det er ikke alltid like enkelt. Jeg skal ikke legge skjul på at det la en demper på studieinnsatsen en periode. Men vi er jo alle forskjellige - jeg blir veldig dårlig når jeg er gravid.

Jeg ville ikke nølt med å starte prøvingen selv om du er student. Det tror jeg går helt utmerket. Du må legge inn rom for at ting kan bli annerledes enn planlagt, som f eks at du blir forsinket i studiene. Men pytt - det er da ingen krise.

Selv er jeg i permisjon fra jobb nå mens jeg går hjemme med baby. Men jeg har tenkt å begynne å studere igjen istedetfor å gå tilbake til jobb. Det er så mye enklere å være fleksibel på tider etc som student. For ikke å glemme at man kan få barnet inn i studentbarnehage.

Lykke til!

[Helene]

Hei, jeg fikk barn mens jeg var student og det gikk kjempefint. Var frisk under hele svangerskapet, og fødte gullungen 3 uker før eksamen. Likevel gikk det kjempefint, og jeg greide også å gjennomføre eksamen og fikk gode karakterer.

Skjønner at du vil begynne nå, og tror faktisk det er lurt. Ikke alle tenker på alderen sin, men vi kvinner har en viss periode i livet vi kan få barn, så engang må vi begynne.

Du kan få permisjon fra studier, og du får fødselsstipend hos lånekassen. I tillegg finnes det barnehager for studenter som kan brukes etterpå. Det å få barn i studietiden krever kun litt planlegging, men er fullt overkommelig. Lykke til.

[Gjest gjesten]

Hvordan er å få barn under studiet er avhengig av flere faktorer ifht hvor greit det vil være eller ikke. Jeg har flere venner som har fått barn under studiene, både lavere og høyere grad. Enkelte har vært friske under hele svangerskapet og har hatt vanlige "kontordager" fra 8 til 4 og det har vært så problemfritt som mulig. Andre har blitt forsinket med mer enn ett år fordi de har vært syke (kvalme, bekkenløsning etc) under hele svangerskapet og så kom barnet og da er det mye å gjøre de første månedene.

Økonomisk er Lånekassens regler ok om du har rett til støtte derfra. Lån blir omgjort til stipend. Men der må du nesten selv høre med Lånekassa for hva som gjelder per dags dato.

Eksamen skal du ikke bekymre deg for. Selv kan jeg bare fortelle hvordan ting har vært gjort på mitt institutt på Blindern, men utsettelser ifbm fødsel er ikke et problem. Du må bare være klar over at du må opplyse skolen om tingenes tilstand og utsettelse i god tid dersom fødselen kan falle midt oppe i eksamen.

Mitt råd til deg er å sette i gang med prøving, men det er viktig å snakke med skolen og Lånekassa så tidlig som mulig for å få nok informasjon i forkant av en graviditet. I tillegg må du informere skolen om hva som skjer så fort som mulig hvis du f.eks. må utebli fra undervisning eller eksamen. Og for all del ikke regn med at skolen eller Lånekassa "har vært i tilsvarende situasjon før" med andre studenter. Institusjonene glemmer fort dette, selv om alle vet at dette er rutine og helt dagligdagse situasjoner

Lykke til.

[suzie]

Fikk barn da jeg var student, og for oss fungerte det kjempefint. Tok eksamen da jeg var over 8 mnd på veg - slitsomt, men det gikk helt fint. Tok ett års permisjon, og livet som studerende mor var helt supert. Ingen hevede øyebryn for at jeg måtte være hjemme med sykt barn - muligheten til å velge å være hjemme å kose seg en dag helt uten grunn, og et svært strukturert studie. Jeg "jobbet" fra 8-16 hver dag, og gikk fra å være et skippertak-menneske til å jobbe jevnt gjennom hele semesteret, noe som resulterte i langt bedre karakterer!

Mine erfaringer

[Frida Frosk]

Takk for oppmuntrende og positive svar.

Drømmesituasjonen er jo et problemfritt svangerskap fra begynnelse til slutt, og fødsel rett etter andre studieår, slik at jeg får nærmere to måneder fri før jeg begynner på skolen igjen.

Men nå kommer jo som kjent ikke babyer når man helst vil de skal komme, så jeg får nok bare ta utfordringene etterhvert som de dukker opp.

Og skulle jeg bli forsinket et år med studiene så er det ingen krise det heller.

[Gjest nybaktmamma]

du er såpass ung ennå at du kan vente med å få barn hvis du har tenkt å fullføre de studieplanene du nevner..

Jeg ble gravid mens jeg studerte og jeg var forferdelig dårlig av svangerskapet og det ser jeg på karakteren jeg fikk.. ikke var jeg i noen form for å lese heller..

så for meg så funket ikke studie og graviditet i sammen

[Gjest marthepia]

Jeg gikk gravid under studiene. Jeg ble gravid i oktober, fødte i august.

For meg gikk det ganske bra. Jeg slet ikke med kvalme eller noe sånt.. Det hendte at jeg ble litt småkvalm på tur til skolen (1,5 time busstur så det er ikke rart! )

Det var ikke så ille..

Slik skal vi gjøre det neste gang også. At jeg går gravid gjennom neste skoleår og etter det tar et friår. Godt det å Skolen jeg går nå tar bare 2 min med bil. Jeg har bare 8 timer igjen av påbygging så det skal nok gå fint. Har dagmamma til andre ungen.

Men jeg vil ikke si at det er noe negativt med å gå gravid i studiene. Men jeg hadde det ganske flott da! En annen ting som er ganske positivt er at man får en del penger når man går på skole og får barn

Jeg angret meg ikke for at jeg gjorde det sånn. Har jeg ventet til jeg har blitt ferdig med studiene hadde jeg blitt litt "gammel" hehe.. Det er sånn du tenker selv ser jeg Skjønner det godt!

Det er opp til deg selv

Lykke til

Endret 13. januar 2006 av marthepia

[Fru Fomle]

Jeg fikk barn i studietiden, han ble født i juli før jeg begynte på siste året av sivilingeniør-utdanning. Jeg var veldig dårlig første halvdel av svangerskapet, men klarte heldigvis å gjennomføre alle juleeksamene.

Som flere sier så er det økonomisk gunstig å få barn i studietiden. Det er også blitt bedre rettigheter for barnefaren enn da jeg fikk for 8 år siden, nå får også barnefar rett på permisjon selv om mor er student.

Jeg fullførte på normert tid, noe som innebar at barnet var hos dagmamma 6 timer per dag 3 dager i uka fra han var 6 mnd. Det var litt slitsomt, spesielt siden mange har sterke meninger om dagmamma så tidlig som de mer enn gjerne delte med meg og økte min dårlige samvittighet.

[Gjest Jamila]

Dersom du tenker litt langsiktig også, så tror jeg det er bedre å få barn nå som du er student enn når du er nyutdannet uten relevent arbeidserfaring. Alt til sin tid liksom!

Selv er jeg gravid nå og student, og det går fint. Mistet en av 3 eksamner før jul på grunn av ekstrem svangerskapskvalme, men får tatt den om igjen nå i januar så jeg mister ingen tid på det.

Lykke til!

[Plym]

Jeg fikk barn som hovedfagsstudent,og vil gjerne fremheve fordelene. Du er mye mer fleksibel som student enn som arbeidstaker. Særlig når ettåringen begynte i barnehage, og var syk en gang i måneden, var jeg veldig glad for å slippe å forholde meg til en arbeidsgiver. Tror nok det blir en voldsom overgang for meg når jeg skal begynne å kombinere småbarn og jobb om et år. Ser med gru frem til stressmorgener med barnehagelevering

Dersom økonomien er sånn nogenlunde i orden, så ser jeg ingen grunn til ikke å få barn som student. Kvalme og andre svangerskapsplager er plagsomt uansett, og som student behøver du ikke å ta hensyn til andre enn deg selv.

Lykke til!

[Varja]

Synes du har fått mange fornuftige svar allerede. Hvis du hadde vært 20 år og skulle begynne å studere ville jeg nok ikke anbefalt å planlegge graviditet før du var ferdig. Klart det kan gå fint det også, men jeg tror det ideelle når man er så ung er å få seg en utdanning først. Nå som du er 27 synes jeg situasjonen er annerledes. Tror du vil takle dette fint.

[lil]

Har gjort det to ganger, gikk greit nok det. Mange fordeler (som allerede nevnt) og noen ulemper. Jeg ville gjort det igjen, selv om jeg ikke alltid var i toppform!

Lukka t!

[Gjest Gjestestudent]

Jeg er student, og har en 15 md gammel unge. Jeg anbefaler IKKE noen å få barn mens de studerer. En ting er at det ikke sikkert man får barnehageplass. Jeg feks fikk dagmamma til ungen min et par uker etter studiestart. Dagmammaen ble sykemeldt etter to måneder. Jeg fikk heldigvis barnehageplass til ungen et par uke etter. Men jeg kom meg sent i gang med studiene, jeg gikk glipp av flere forelesninger. Jeg fikk ikke lest noe særlig om kvelden fordi jeg var sliten fordi ungen min våkner ofte, og står opp tidlig. Har man ikke en barnefar som kan stille mye opp, eller slekt i nærheten kan det være temmeli slitsomt. Da ungen begynte i barnehage måtte jeg være sammen med han i innkjøringspeioden etpar-tre dager. Så ble han syk, hadde feber og forkjølelse, fikk 4 tenner, og sov dårlig; våkna om natta og klødde pga eksem. Det endte med at jeg ikke maktet å ta eksamen. Var helt utkjørt.

Det ER mulig å være student med baby,- eller barn. Me det kan være vanskelig også. Det avhenger altså om du f eks har barnehageplass, om ungen sover godt og er frisk, om du har familie som kan hjelpe til . Du kan være veldig trøtt og kvalm under graviditeten, og få div plager.Noe av dette vet man ikke å forhånd.

Jeg anbefaler ihvertfall alle å tenke seg godt om.

[Nita]

Hvis det å få barn er veldig viktig for deg, ville iallefall jeg i din situasjon valgt barn nå.....ser stadig resultat av forskning som sier vi blir mindre fruktbar, og bruker lenger tid på å få barn...hovedsaklig pga at vi starter for sent. Så var jeg deg....hadde ikke betenkt meg, men satt i gang prosessen. Og så kan man jo ha det litt gøy mens man prøver

Endret 14. januar 2006 av Nita

[Gjest Pecado]

Har to små barn og er student og jobber ved siden av. Er alene med barna. Begynte og studere når minstemann var fire måneder. Går fint, men er klart litt stress. Men vil man ha alt i livet så må man nok bare tåle å legge opp dagene sine etter en stram rutine der barnet kommer først og studiene på kveld. Er du villig til å bruke kveldene dine på studier er det ikke noe problem.

[Chihiro]

Drømmesituasjonen er jo et problemfritt svangerskap fra begynnelse til slutt, og fødsel rett etter andre studieår, slik at jeg får nærmere to måneder fri før jeg begynner på skolen igjen.

Men nå kommer jo som kjent ikke babyer når man helst vil de skal komme, så jeg får nok bare ta utfordringene etterhvert som de dukker opp.

Og skulle jeg bli forsinket et år med studiene så er det ingen krise det heller. 

←

Jeg hadde det faktisk akkurat slik.

Ble gravid (uten direkte prøving) om høsten i 2. studieår (på en 3-årig utdanning). Hadde et forholdsvis lett svangerskap uten store problemer, hadde praksis og tok eksamen. Fødte i juli, og begynte på skolen igjen tre uker etter fødselen (gikk to uker over termin, så fikk mindre tid hjemme).

Nå er gutten snart 6 mnd (og jeg er 27), og jeg henger fortsatt med på studiene. Pappaen har tatt hele permisjonen, det går kjempefint. Jeg blir ferdig utdannet til sommeren.

[Gjest gjest 0]

Nå har ikke jeg barn selv, men jeg har to venninner som har fått barn i studietiden. Den ene fikk barn siste året på sykepleien, og fullførte året etter fødselen. Hun andre fikk sitt første barn 1 året etter vgs, og har nå fått sitt andre, mitt i studiene.

Fordelen er at evt studielån det skoleåret du får barn blir gjort om til stipend.

Alt avhenger av deg selv, du må ha litt ekstra pågangsmot og dere må være flinke til å dele ansvaret slik at du får mulighet til å studere. Jeg tror nok at det kommer til å gå svært bra!

[Gjest Gjest]

Gjestestudent sa:

Jeg er student, og har en 15 md gammel unge. Jeg anbefaler IKKE noen å få barn mens de studerer. En ting er at det ikke sikkert man får barnehageplass. Jeg feks fikk dagmamma til ungen min et par uker etter studiestart. Dagmammaen ble sykemeldt etter to måneder. Jeg fikk heldigvis barnehageplass til ungen et par uke etter. Men jeg kom meg sent i gang med studiene, jeg gikk glipp av flere forelesninger. Jeg fikk ikke lest noe særlig om kvelden fordi jeg var sliten fordi ungen min våkner ofte, og står opp tidlig. Har man ikke en barnefar som kan stille mye opp, eller slekt i nærheten kan det være temmeli slitsomt. Da ungen begynte i barnehage måtte jeg være sammen med han i innkjøringspeioden etpar-tre dager. Så ble han syk, hadde feber og forkjølelse, fikk 4 tenner, og sov dårlig; våkna om natta og klødde pga eksem. Det endte med at jeg ikke maktet å ta eksamen. Var helt utkjørt.

Det ER mulig å være student med baby,- eller barn. Me det kan være vanskelig også. Det avhenger altså om du f eks har barnehageplass, om ungen sover godt og er frisk, om du har familie som kan hjelpe til . Du kan være veldig trøtt og kvalm under graviditeten, og få div plager.Noe av dette vet man ikke å forhånd.

Jeg anbefaler ihvertfall alle å tenke seg godt om.

------------

Jeg vil påpeke at ALLE problemene hu her ramser opp hadde vært minst like ille for en som var i jobb... Som mange sier her: Er du student har du faktisk mest deg selv å ta hensyn til. Får man ikke barnepass kan man utsette studiene, eller forskyve fag, eller ta deltid. Er du i jobb og ikke får barnepass... Tenk selv...

Jeg har alltid vært i jobb når jeg har fått barn, men syns det virker helt supert å kombinere barn og studier, kjenner flere som gjør det.