Søster er misunnelig på ADHD-diagnosen min

[AnonymBruker]

Etter mange år med sterk mistanke hos meg selv og familie og venner tok jeg en utredning i fjord og fikk konstantert at jeg hadde adhd. 

Min søster har alltid ment at jeg ikke hadde det, men etter diagnosen ble satt og jeg fikk medisiner som bedret hverdagen min har hun selv ment at hun også må ha det.

Hun har nå gått på dps i rundt 4 mnd og hennes utreder mener hun ikke har adhd, og nå utredes for andre diagnoser. 

Hun er rasende på utreder og mener at hun ikke kan jobben sin, og hun sier hun ikke er i tvil om at hun og har adhd da dette ofte er  genetisk. Hun spør meg ofte om å få medisiner aveg og klikker på meg når jeg ikke gir henne. Hun har òg begynt å snakke stygt om meg til andre og sier at jeg kun fikk diagnosen fordi jeg sutrete meg til det hos psykologen. 

Hun påstår at det er kun henne og ikke jeg som har det, men kan fort snu om til at vi begge har det eller at ingen av oss har det. 

Jeg og min søster er svært forskjellige, hun mestrer alt jeg ikke får til, kom seg godt utav skolen og har en grei jobb. Jeg klarte aldri å fullføre videregående og bytter stadig jobb. 

Jeg vet ikke om hun har adhd eller ikke da dette kan utarte seg svært ulikt hos folk, men jeg synes hun skal høre på utreder og la meg få hjelp for min adhd i fred 😅

Det går ikke an å snakke med henne, både jeg og mamma har forsøkt. Jeg orker ikke dette mer. 

Har noen råd? 

Anonymkode: 5e5d4...ff6

[AnonymBruker]

Det kan tenkes at din søster har adhd varianten ADD. De har ikke alltid den uroligheten som de med vanlig ADHD har, de kan få gode karakterer på skolen, spesielt om noen passer på at de gjør lekser etc.

De trenger ofte hjelp til å huske avtaler, stå opp til tide og rekke bussen. Glemmer ofte igjen ting, pennal, nøkler osv.Kan slite litt med det sosiale, følsom for kritikk, tvangstanker, svak depresjon, humørsvingninger, og føler seg litt annerledes.

ADD hos kvinner er ikke alltid så lett å fastslå, mange kvinner får diagnosen i 30-års alderen. Det er jo ikke ønskelig å få diagnosen om man ikke har ADHD / ADD, men det er heller ikke uvanlig at det er vanskelig å oppdage ADD.

Det er absolutt mulig å ha mange symptomer på ADHD uten at man klassifiseres som noen med ADHD / ADD. For å få diagnosen må man også ha problemer, med jobb/utdanning,  familie, venner, slite sosialt osv. Det vil si at hun biologisk sett har ADHD , men ikke sterkt nok til at hun får diagnosen.

I stedet for å være fokusert på medisiner, burde hun uansett være nøye med kostholdet. Nyere forskning viser at dette trolig er viktig. Mange med ADHD mangler magnesium og D-vitaminer.

https://forskning.no/psykologi-mat-og-helse-partner/adhd-pasienter-mangler-vitaminer/361705

 

Anonymkode: d61f9...b75

[BobbySocks]

Diagnose eller ikke, hun virker jo spik spenna gærn. Hva med å ta en pause fra henne til hun roer seg?

[AnonymBruker]

Tror vi kan slå fast at én eller annen diagnose må hun ha med en slik oppførsel.

Anonymkode: 88d8a...a4a

[Agaton]

Jeg slet med ADHD i mange år. Velfungerende, rent jobbmessig. Men slet på min psyke og også familien min. Jeg får medisiner nå, så livet er bra! Men jeg hadde GLADELIG byttet bort dette om jeg kunne. Litt rart å høre at noen er sjalu på slikt. Litt som å være sjalu på noen som får handicap parkering. 

[AnonymBruker]

Er hun storesøster? 

Anonymkode: 70d63...e01

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Er hun storesøster? 

Anonymkode: 70d63...e01

Ja. 

Anonymkode: 5e5d4...ff6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, BobbySocks said:

Diagnose eller ikke, hun virker jo spik spenna gærn. Hva med å ta en pause fra henne til hun roer seg?

Jeg prøver å holde avstand så godt jeg kan. Jeg blir bare stresset og såret av henne. Jeg har bare lyst at hun skal forstå det. 

Anonymkode: 5e5d4...ff6

[AnonymBruker]

Dps kan være så ymse, og det er ikke alltid kunnskapen er på topp der. Be din søster søke hjelp privat. F.eks her.

https://www.volvat.no/tjenester/adhd-utredning/

Anonymkode: ebb2a...742

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Agaton said:

Jeg slet med ADHD i mange år. Velfungerende, rent jobbmessig. Men slet på min psyke og også familien min. Jeg får medisiner nå, så livet er bra! Men jeg hadde GLADELIG byttet bort dette om jeg kunne. Litt rart å høre at noen er sjalu på slikt. Litt som å være sjalu på noen som får handicap parkering. 

Ja det er litt rart, spesielt med tanke på hvor mye jeg har slitt og kavet. Men jeg tror det egentlig handler om at jeg nå har fått en slags anerkjennelse på at ikke alt er min feil.. Og jeg hadde også gladelig bytta det bort mot noe mer velfungerende 😅

Anonymkode: 5e5d4...ff6

[AnonymBruker]

Hun høres ut som min storesøster som jeg mistenker har en diagnose, men det er nok mer i retning psykopat.

Lykke til og hold deg unna din klin koko søster.

Anonymkode: 81efe...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg prøver å holde avstand så godt jeg kan. Jeg blir bare stresset og såret av henne. Jeg har bare lyst at hun skal forstå det. 

Anonymkode: 5e5d4...ff6

Har en umulig søster jeg også. Har endt opp nå å ha 0 kontakt.  Jeg aksepterer å være i samme rom iht selskaper ol. Men hvis jeg er hos min bror og hun kommer, da drar jeg. Kan bli sittende om alle søsken er der samtidig.  

Men iallefall jeg skrev et par ganger lang melding til henne. Som var ryddig og saklig.

For alt jeg prøvde å si, bare blåste hun av. Men begge gangene roet hun seg ned litt, men begynte igjen etter en stund.

Så feks skrive. At du er min søster jegcer svært glad i. Ei jeg har lyst til å støtte, være der for og dele gleder og sorger spm gode søstre gjør. Men desverre gjør du denne drømmen litt vanskelig for meg. Også tar du opp ting som du hører hin sier om deg osv og at det sårer deg og desverre går utover relasjonen. På henne villejeg ha lagt til at du ikke ønsker å være i en konkurranse situasjon med henne, da du aldri har hatt noen intensjon om at dere skal være konkurrenter. Hun konkurrerer jo med deg på merkelig plan. Legg også inn i meldingen hva som er grunnen til at du er glad i henne. Og henvis til at du håper dere kan snakke sammen ordentlig om dette. 

Hun kan komme til å vise denne meldingen til noen, så ikke skriv annet enn det du kan stå innenfor. 

Anonymkode: 50a30...c41

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Dps kan være så ymse, og det er ikke alltid kunnskapen er på topp der. Be din søster søke hjelp privat. F.eks her.

https://www.volvat.no/tjenester/adhd-utredning/

Anonymkode: ebb2a...742

Hun har allerede vært på den tanken. Og hun får gjøre som hun vil, jeg tror ikke hun har adhd, men om hun skulle ha det vil hun neppe trenge behandling for det da hun fungerer godt på alle plan utenom denne merkelige sjalusien. Hun faller ikke under noen av de typiske symptomene, så jeg tenker en privat utredning for henne er bortkasta penger, jeg tror hun og mener det samme ellers ville hun nok ha bestilt en time forlengst. 

 

Anonymkode: 5e5d4...ff6

[lillevill]

Hvorfor tror hun at hun har ADHD? 

[lillevill]

Skal sies ts at medisinen du får er noe kroppen gjerne venner seg til. Det er ikke optimalt så en del av det å få diagnosen handler også om å lære seg å mestre problemene også uten medisin. Feks struktur i hverdagen, ta notater, spise sunt og trene. Medisinen er desverre ikke svaret på alt. 😕 Den kan slutte å funke og etter noen år. 

[AnonymBruker]

Just now, lillevill said:

Hvorfor tror hun at hun har ADHD? 

Jeg vet ikke, det kom plutselig opp når jeg fikk diagnosen. Så det er sikkert kun fordi jeg har det. 

Hun har ikke fortalt om noe symptomer, og jeg kjenner heller ikke noen av dem igjen i henne heller, hvertfall ikke av deest typiske - verken nå eller som barn.. 

 

Anonymkode: 5e5d4...ff6

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Etter mange år med sterk mistanke hos meg selv og familie og venner tok jeg en utredning i fjord og fikk konstantert at jeg hadde adhd. 

Min søster har alltid ment at jeg ikke hadde det, men etter diagnosen ble satt og jeg fikk medisiner som bedret hverdagen min har hun selv ment at hun også må ha det.

Hun har nå gått på dps i rundt 4 mnd og hennes utreder mener hun ikke har adhd, og nå utredes for andre diagnoser. 

Hun er rasende på utreder og mener at hun ikke kan jobben sin, og hun sier hun ikke er i tvil om at hun og har adhd da dette ofte er  genetisk. Hun spør meg ofte om å få medisiner aveg og klikker på meg når jeg ikke gir henne. Hun har òg begynt å snakke stygt om meg til andre og sier at jeg kun fikk diagnosen fordi jeg sutrete meg til det hos psykologen. 

Hun påstår at det er kun henne og ikke jeg som har det, men kan fort snu om til at vi begge har det eller at ingen av oss har det. 

Jeg og min søster er svært forskjellige, hun mestrer alt jeg ikke får til, kom seg godt utav skolen og har en grei jobb. Jeg klarte aldri å fullføre videregående og bytter stadig jobb. 

Jeg vet ikke om hun har adhd eller ikke da dette kan utarte seg svært ulikt hos folk, men jeg synes hun skal høre på utreder og la meg få hjelp for min adhd i fred 😅

Det går ikke an å snakke med henne, både jeg og mamma har forsøkt. Jeg orker ikke dette mer. 

Har noen råd? 

Anonymkode: 5e5d4...ff6

hun høres helt fjern ut. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, lillevill said:

Skal sies ts at medisinen du får er noe kroppen gjerne venner seg til. Det er ikke optimalt så en del av det å få diagnosen handler også om å lære seg å mestre problemene også uten medisin. Feks struktur i hverdagen, ta notater, spise sunt og trene. Medisinen er desverre ikke svaret på alt. 😕 Den kan slutte å funke og etter noen år. 

Mulig det, men da kan medisinene hvertfall hjelpe så lenge de hjelper og kansje jeg til den tid har lært meg gode strategier og rutiner der jeg sliter mest. 

Anonymkode: 5e5d4...ff6

[AnonymBruker]

Hun høres ut som en storesøster som føler at hun har blitt urettferdig behandla fra svært tidlig av. Er storesøster. Har ei storesøster-datter. 

Anonymkode: 70d63...e01

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hun høres ut som en storesøster som føler at hun har blitt urettferdig behandla fra svært tidlig av. Er storesøster. Har ei storesøster-datter. 

Anonymkode: 70d63...e01

Det kan egentlig hende, jeg tok mye plass som barn og krevde mye fra foreldrene våre, så kan nok være hun følte seg utenfor og oversett. Dette har jeg tenkt på mye

Anonymkode: 5e5d4...ff6