Han blir snart 30 og bor fortsatt hjemme

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i ett år. Jeg ble stormforelsket i han, og er egentlig fortsatt forelsket, men det er noen ting som plager meg som gjør at jeg vurderer å slå opp. 
 

Han har en helt fantastisk personlighet, han er morsom, snill og kjekk, men han bor fortsatt hjemme hos foreldrene sine. Jeg kan skjønne at han ikke kan flytte ut akkurat nå, for nå er han i en situasjon hvor han kan miste jobben til høsten, men han har altså aldri bodd alene utenom noen måneder der han bodde i utlandet i forbindelse med studier. Han betaler ikke noe for å bo hjemme, og hjelper bare til med småting. 
 

Det at han ikke bor alene, gjør at vi alltid har måtte være hos meg, og jeg føler meg ofte som moren hans. Det irriterer meg veldig, og gjør at jeg ofte blir negativ rundt han. 
 

Det er ikke noen spesiell grunn til at han fortsatt bor hjemme, annet enn at foreldrene hans virker veldig spesielle og ser ut til å ha sydd puter under armene hans. 
 

Jeg har min egen leilighet, og vi har begge fulltidsjobber, men jeg har ikke villet at han skal flytte inn til meg, fordi jeg er redd for å bli som en mor for han. Som sagt, så vet jeg at han ikke kan flytte ut akkurat nå på grunn av en ustabil jobbsituasjon, men det er vel ikke urimelig av meg å forvente at han har en plan for når han skal flytte ut? 
 

Jeg har tatt opp dette med han flere ganger, men da blir det en sår situasjon der han sier at jeg får han til å føle seg utilstrekkelig, og jeg får dårlig samvittighet. I tillegg vil han helst gjøre ungdommelige ting som å se på film, spise pizza og dra på bar, mens jeg vil reise, gå tur i skogen, bade i sjøen osv. Han spiller veldig mye golf på fritiden, og vil ikke reise noe sted.
 

Når det er sagt, er han verdens snilleste, jeg er så glad i han og har så lite lyst til å bli singel nå i en alder av 33. Jeg har bare vært så forelsket, men nå begynner dette og plage meg mer og mer. Hva synes dere?

Anonymkode: 73e19...d8c

[AnonymBruker]

Hva? Er det ikke naturlig at han flytter inn hos deg da, du har jo eget sted. Poeng med at han bor hos foreldre mens du er alene hos deg selv? Interesser er forskjellige, javel. Skal du prøve å "endre" han? Virker litt barnslig dette.

Anonymkode: 6f0a4...578

[Sofia89]

.

Endret 4. juli 2023 av Sofia89
Ville være anonym

[AnonymBruker]

Har du snakket med det at du føler han gjør for lite når han er hos deg? Å at det er det som stopper deg fra å ønske at dere bor sammen? For det kan kanskje få han til å gjøre en innsats i å lære å bli mer selvstendig når det kommer til slikt, siden det er noe han som alle oss andre også må lære. 

Håper det ordner seg, uansett hva løsningen blir 😊

Anonymkode: ae63c...24c

[AnonymBruker]

Med fare for å virke kald og kynisk ville jeg sagt du skulle ha droppet han. Følelsene dine forteller deg noe viktig her og det er; han er ikke det du ser etter. Du ønsker en mann som bor for seg selv, ikke minst ønsker å bo for seg selv, og et mer voksent forhold. Det handler om at hvis man alltid bor hjemme så har man alltid rollen som barn, og ikke en voksen som skytter hus og hjem. Det er det dette koker ned til. Personlig synes jeg ikke dette er voksent nok, og til tross for dagens jobbsituasjon har han heller aldri bodd alene. Utenlands telles ikke da det er, vel ja, utlandet. Ja du liker han nå, men som du sier føler du deg som en mor for han. Been there. De følelsene forsvant ikke- nettopp fordi moren hans sydde puter under armene på han og ivaretok han i en alder av 29 år og jeg la merke til at han ønsket en som tok over den rollen.. til slutt ble det gnåling om ting som jeg visste moren gjorde for han. min erfaring iaf.. bedre å være alene enn med den feile! 

Anonymkode: 17ef7...143

[AnonymBruker]

Hva med 40 år å bor fortsatt hjemme hos mor. En i familien gjør det. Utnytter andre for å få spart seg opp mest mulig penger. 

Anonymkode: c026f...fec

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva? Er det ikke naturlig at han flytter inn hos deg da, du har jo eget sted. Poeng med at han bor hos foreldre mens du er alene hos deg selv? Interesser er forskjellige, javel. Skal du prøve å "endre" han? Virker litt barnslig dette.

Anonymkode: 6f0a4...578

Jeg synes at han burde bo for seg selv litt først, slik at han får se hvordan det er å klare seg helt selv, eller at vi kjøper noe sammen. Leiligheten min er for liten for to.

Anonymkode: 73e19...d8c

[AnonymBruker]

Herregud, dropp det der. Mann uten boevne i en alder hvor dere vil vurdere barn. Det blir absolutt katastrofe og samlivsbrudd. 

Han er på samme nivå som en 19-åring 

Anonymkode: 41cc9...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva med 40 år å bor fortsatt hjemme hos mor. En i familien gjør det. Utnytter andre for å få spart seg opp mest mulig penger. 

Anonymkode: c026f...fec

Hehe ja, det høres heller ikke bra ut🙈

Anonymkode: 73e19...d8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Med fare for å virke kald og kynisk ville jeg sagt du skulle ha droppet han. Følelsene dine forteller deg noe viktig her og det er; han er ikke det du ser etter. Du ønsker en mann som bor for seg selv, ikke minst ønsker å bo for seg selv, og et mer voksent forhold. Det handler om at hvis man alltid bor hjemme så har man alltid rollen som barn, og ikke en voksen som skytter hus og hjem. Det er det dette koker ned til. Personlig synes jeg ikke dette er voksent nok, og til tross for dagens jobbsituasjon har han heller aldri bodd alene. Utenlands telles ikke da det er, vel ja, utlandet. Ja du liker han nå, men som du sier føler du deg som en mor for han. Been there. De følelsene forsvant ikke- nettopp fordi moren hans sydde puter under armene på han og ivaretok han i en alder av 29 år og jeg la merke til at han ønsket en som tok over den rollen.. til slutt ble det gnåling om ting som jeg visste moren gjorde for han. min erfaring iaf.. bedre å være alene enn med den feile! 

Anonymkode: 17ef7...143

Takk for svar, ja det er litt det jeg også tenker 😕 Foreldrene hans har gjort han en stor bjørnetjeneste ved og ikke oppfordre han til å flytte ut tidligere, det er jo ikke bra for utviklingen.

Anonymkode: 73e19...d8c

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Takk for svar, ja det er litt det jeg også tenker 😕 Foreldrene hans har gjort han en stor bjørnetjeneste ved og ikke oppfordre han til å flytte ut tidligere, det er jo ikke bra for utviklingen.

Anonymkode: 73e19...d8c

HAN har gjort seg selv en bjørnetjeneste. De fleste unge voksne ønsker å bli selvstendige, uavhengig av foreldre. 

Ikke gå inn i hans livsløgn om at foreldrene "tvinger" Han. Han velger dette selv. 

Velg en mann som har vasket egne klær og ikke fortsatt har en mamma som bretter trusene hans. 

Anonymkode: 41cc9...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

jeg føler meg ofte som moren hans.

Sånn kommer det til å bli enda mer av om dere flytter sammen. Søk om mansbebisar hashtag på insta

Anonymkode: d8651...e6a

[AnonymBruker]

Gå for en som er eldre, du er sammen med en ungdom.

Anonymkode: ae832...e0b

[AnonymBruker]

Flytter dere sammen kommer til du å måtte være en ny mamma for han. Det lover jeg. Han har jo tydeligvis ingen erfaring med å bo utenfor redet, så en slik fremtid vil innebære at du plukker opp sokker og truser dagen lang, må vaske doen hele tiden, rydde søppel rundt han, lage mat, stelle og dulle og varte han opp konstant. Han vil jo ha det slik, så han kommer til å forvente dette av deg. Dvs han kommer til å forvente at sokker og truser magisk forsvinner fra golvet, osv.

Er det ikke bedre å faktisk være singel som 33åring enn hushjelpen til en mannebaby? Du vet at statistisk sett er single kvinner de lykkeligste? 

Sier ikke at du må dumpe, men høres ut som en litt tafatt relasjon når du beskriver det som "han er veldig snill og grei og du ikke vil bli singel" 😐

Han gidder jo ikke "vokse opp" for deg engang. En skulle tro at han ville skjerpet seg og lært seg å brette trusene sine om han var redd for å miste deg / ikke få bo og leve med deg. 🤨

Anonymkode: 2370a...fed

[AnonymBruker]

Hadde forlangt at han bodde for seg selv minst 6 mnd før vi evt flyttet sammen, og kunne stelle huset sitt selv. 

Anonymkode: 28288...b69

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar dere. Jeg er veldig sikker på at det med at jeg kommer til å bli hans nye mor stemmer, hvis vi hadde flyttet sammen nå. Det er utrolig vondt og kanskje skulle slå opp, men jeg håper singellivet ikke er så ille som jeg har sett for meg😊

Anonymkode: 73e19...d8c

[AnonymBruker]

Er han norsk? For i noen kulturer er det vanlig at man bor hjemme til man gifter seg. 

Anonymkode: b0a7e...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hva? Er det ikke naturlig at han flytter inn hos deg da, du har jo eget sted. Poeng med at han bor hos foreldre mens du er alene hos deg selv? Interesser er forskjellige, javel. Skal du prøve å "endre" han? Virker litt barnslig dette.

Anonymkode: 6f0a4...578

Det er ikke nødvendigvis "naturlig" å flytte sammen bare fordi den ene har et eget sted. I TS' tilfelle er det grunn til å være skeptisk av akkurat de årsakene hun nevner, nemlig at han ikke tar sin del av husarbeidet etc., og hun blir gående og varte ham opp og være "moren" hans. Finnes ikke noe mer usexy.

Anonymkode: 64c3c...670

[AnonymBruker]

Det er en grunn til at han ikke har flyttet for seg selv. Tipper han ønsker å ha det behagelig. Det kommer du til å merke. Bortsett fra at han har jobb, hva er forskjellen på ham og en 15-åring?

Den eneste gode grunnen til å ikke flytte hjemmefra må være dårlig helse hos foreldrene. 

Han har hatt 10+ år på seg å bli selvstendig. 

Anonymkode: cb3f7...10e

[AnonymBruker]

Dette var ett mine få kriterier for mann (i tillegg til god humor og snill): han må ha bodd for seg selv en periode først. Jeg har bodd i kollektiv med voksne menn som kom rett fra mamma, og for å si det sånn. Makeløst til hjelpeløse dyr skal du lete lenger etter. Nå vet jeg at sikkert ikke alle som bor lenge hjemme er sånn, men den risikoen var jeg faktisk ikke villig til å ta.

Anonymkode: 09584...038