Mann/barn som er på meg døgnet rundt, savner egentid.

[AnonymBruker]

Hele dagen, hver dag så er det kun jeg som gjelder for barna. Mamma skal ordne alt, mamma skal lage maten, mamma skal se og høre, mamma skal kose. Mamma sitt fang krabbes opp på hele tiden. Pappa er også der, men barna nekter, begge skal bare ha mamma. 

Barna var urolige på lang biltur, de ville begge to at mamma skulle kose på beina deres så de kunne slappe av. Så tilslutt satt jeg meg i midten for å kose med begge. Da syns det godt for meg, barna tok hver sin arm og holdt til kinnet sitt. 

De trenger så mye av meg hele tiden, jeg syns det er vondt å si nei. De gangene jeg forsøker med at nå skal mamma slappe av, så blir det hyl og skrik. Pappa gjør så godt han kan, men blir avvist om jeg er hjemme. Når jeg ikke er hjemme så er det roligere hjemme. 

Når kvelden kommer og barna er lagt så trenger samboer kos, vil at jeg skal ligge i armkroken for å se på film og sex. Alt jeg ønsker når kvelden kommer er å ha kroppen min i fred. Avviser jeg samboer ofte nok så sliter det på forholdet. Hver gang jeg nekter barn eller mann tilgang til meg så blir det dårlig stemning. 

Jeg vet ikke lengre hvordan jeg skal holde ut. Dette er første kvelden på 1 måned som jeg får være helt i fred etter barna er lagt. Samboer har også sovnet, så derfor er det ro å få. 

Jeg kunne ønske jeg kunne sitte med en god bok/hobby bare 30 min på dagtid for å koble litt av. Om jeg skal ha fred så må jeg rydde, vaske, ordne for da er jeg i fred. Det hjelper ikke å gå i et annet rom, for barna følger etter meg og samboer gir opp kampen. 

Det bør vel også sies at min samboer sliter med diagnose så jeg føler jeg bare må tåle det meste for å holde familielivet gående. 

Jeg er heldig som har barn som liker å kose, jeg er flink til å sysselsette de og å være med de i blant. Det er viktig for meg å knytte bånd med de både hver for seg og sammen. Jeg bare savner å kunne bestemme over egen kropp, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal sette grensen for de rundt meg.

Noen råd?

Anonymkode: b4d0d...22e

[AnonymBruker]

Far må ta seg sammen og ta med barna ut på lekeplassen eller for å kjøpe is eller noe sånt. Så du får en times pusterom her og der. Hiv dem ut.

 

Og ærlig talt, dette med sex og kos krever bare en samtale hvor du forteller hvordan du har det. Såpass respekt og forståelse burde han ha for partneren sin

 

Og du, det går over 😊

Anonymkode: 4b30e...9fe

[AnonymBruker]

Jeg har ordnet meg en godstol på lekerommet, jeg kan sitte litt med mitt og de kan leke. Det ender alltid med å måtte legge mitt tilside for et av barna vil sitte hos meg. Straks er det begge to og jeg forsøker igjen å gjøre leken deres mer spennende. Jeg er med litt og legger tilrette for at de kan fortsette den. De vil helst leke med meg hele tiden. 

Anonymkode: b4d0d...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Far må ta seg sammen og ta med barna ut på lekeplassen eller for å kjøpe is eller noe sånt. Så du får en times pusterom her og der. Hiv dem ut.

 

Og ærlig talt, dette med sex og kos krever bare en samtale hvor du forteller hvordan du har det. Såpass respekt og forståelse burde han ha for partneren sin

 

Og du, det går over 😊

Anonymkode: 4b30e...9fe

Jeg vet at når barna er små så er det ofte slik. 3 og 6 år, det har vært slik hele veien. 

Med far psykiske helse så kan vi kun dele med en hver, han tar ikke begge alene per dags dato. 

Anonymkode: b4d0d...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet at når barna er små så er det ofte slik. 3 og 6 år, det har vært slik hele veien. 

Med far psykiske helse så kan vi kun dele med en hver, han tar ikke begge alene per dags dato. 

Anonymkode: b4d0d...22e

Jeg har også 3 og 6 og har det ganske likt, det er utrolig intenst! Her er det mannen som ikke får så mye fysisk kontakt som han trenger, og det er ikke helt heldig, men jeg har jobbet ganske mye for å ha meg selv høyere på prioriteringen. Jeg jogger for å få tid for meg selv om koble ut hodet.

Har 6-åringen noen venner hen er komfortabel med å være hos noen timer, så kan får og 3-åringen finne på noe? Hadde en magisk liten time tidligere i dag der begge ungene var hos naboen og mannen var ute. La beina høyt, drakk varm kaffe og leste bok. Håper det åpne seg slike lommer for deg og

Anonymkode: 2a8eb...d18

[Anonym90059005]

Foreslår at du tar det en times gåtur hver dag, eller sier at du skal gå i hvert fall. Så kan du eventuelt sette deg på en benk, i bilen eller what ever og slappe av med bok/podcast/surfe eller hva du vil. Høres ut som om mann og barn har godt av å tilbringe tid sammen uten deg også

[AnonymBruker]

Gå en tur, ta med deg en bok, finn et egnet sted - kafé, en benk, et hyggelig sted, og gi far og barn tid til å være sammen uten deg. Bruk det at det er roligere gjemme når du ikke er der, så de klarer seg fint.

Anonymkode: 51797...a97

[AnonymBruker]

Send et av barna på besøk, og la far være hjemme med det andre.

Mens du går deg en tur med lydbok på øret, tar en kaffe på en kafé, sitter på biblioteket eller hva enn du trenger for litt påfyll og alenetid.

Barnet hjemme med far får øve på at far er omsorgsperson.

Barnet som er på besøk kan dere be vennen hjem til dere neste gang. Med jevnaldrende lekekamerat blir de ofte mest opptatt med hverandre, så får du litt pusterom der også.

 

Anonymkode: ea284...7ec

[AnonymBruker]

Ville bare funnet på noe og gått en tur en gang innimellom. Om det er på butikken eller en lang gåtur spiller ingen rolle, bare lær de at mamma ikke er der hele tiden.

Anonymkode: 839aa...eec

[AnonymBruker]

Du må sette grenser for barna. Det er fint at de er nære. Men de får fremdeles tonnevis med kos og kjærlighet selvom mamma har fokus på andre ting en stund. 

Anonymkode: 65d46...7eb

[AnonymBruker]

Hvilken diagnose er det samboeren din har som gjør at han ikke skjønner at du har behov også? At du ikke er tjener og kosemaskin for samboer og barn?

Anonymkode: 3f8ea...c6f

[AnonymBruker]

Lurer litt på hvor syk mannen din er som ikke kan klare å gjøre noe som helst. Jeg hadde krevd en time for meg selv hver dag og gjerne bedt han om å legge seg tidlig så det blir litt ro til å samle deg. Dessuten er det lov å si at barn må finne på noe å leke med uten

Anonymkode: 72639...c1c

[AnonymBruker]

Fortsettelse

Uten at du er 100% tilgjengelig hele tiden.

Anonymkode: 72639...c1c

[AnonymBruker]

Du må jo sette grenser? Hvordan skal barna dine lære seg dette, om du ikke går foran som et godt eksempel? "Mamma elsker dere, men nå trenger mamma en liten stund for seg selv." INGEN barn tar skade av dette. INGEN. 

Anonymkode: 95466...97f

[fru Alving]

Sett grenser TS, du er ikke familiens koseklut.

Dra ut hver dag alene, si at du skal løpe eller gå deg en tur. Eller bruk litt kvalitetstid på senteret/cafe/biblioteket eller noe annet sted du trives.

Mannen din må kunne være alene med barna og du, du er ikke ansvarlig for stemningen i huset 24/7.

[missLynch]

Du må ta den alenetiden du trenger, dette kommer ikke til å fungere i lengen, du slites ut 🥲 Hør på lydbok og gå en lang tur, eller hva som helst. 

[AnonymBruker]

Da må du stå i det og sette grenser. Barn har faktisk godt av å lære at det finnes grenser rundt kropp. 

Har selv lært barna mine det og de blir ikke avvist. De er 4 og 7.

Når jeg finner frem tekoppen veit mine barn at nå trenger jeg alenetid eller ikke nærhet. Da finner de på noe annet, glemmer de seg så sender jeg de til faren. 

Ja, det tok noen år med gråting, sutring osv... Men nå går de like mye til faren sin som til meg. 

De veit at faren er der også og at pause er pause. 

Anonymkode: 2fee7...05e

[AnonymBruker]

Høres veldig slitsomt ut. Start med å sette grenser for mannen, vær så ærlig som du var i innlegget her. Jeg har også hatt en psykisk syk mann, men innså at det var ikke min oppgave å holde han på beina eller hva man skal si. For å gjøre det enkelt kan du gi ham et tidsrom hvor du har alenetid og skal være på et eget rom. Annen hver kveld, eller hver kveld. 

Jeg har et barn på snart 2 som er lik med meg, jeg er ikke sammen med pappaen lenger men har henne 100%. Hvis vi er på ferie hos en besteforelder bruker jeg å si at jeg skal gå og ta en pause. Da gråter hun mye,men det går over med en gang jeg lukker døra til rommet jeg går på og besteforelderen aktiviserer henne. Dette gjør jeg hveeer dag nå i ferien, er så deilig😁

Anonymkode: e376c...6d3

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke hvordan dere får det til - hvordan er det mulig at barna er så knyttet til mor, etter hele 3 og 6 år? Setter dere ikke krav til fedrene om at de skal delta på lik linje fra barna er født? 

Jeg hadde blitt kvalt, dersom dette hadde vært meg. Og hadde aldri funnet meg i det. 

Herregud, det er f*** ikke rart fedre synest det er lett å være forelder. De slipper unna alt, med slike mødre 🤢

Anonymkode: 221dd...790

[AnonymBruker]

Mannen din har da aldeles ikke krav på «tilgang» til deg- han heller må stille opp og bidra med barna, like mye som du gjør!! . Så kanskje det blir mer overskudd til sex når du slipper å slite deg ut slik som du gjør nå. Kjenner jeg blir provosert over mannfolk som er sånn i år 2023 🤨

Anonymkode: 7fe7e...aa8