Hvor lenge tåler dere å være på hytta med foreldre?

[AnonymBruker]

2-3 timer med pappa og familien. Kan være i ukevis med mamma. 3-4 dager sammen med svigers på deres hytte. Synes det generelt sett er bedre å være på besøk enn å ha besøk. 

Anonymkode: ecb1d...17f

[AnonymBruker]

Jeg innser at jeg er en ganske rigid person som ikke har det bra om jeg ikke får bestemme over egen tid og egne gjøremål. Å være på besøk hos andre er ikke behagelig for meg. Jeg liker rett og slett ikke å måtte tilpasse meg andre mennesker. Jeg gjør det selvfølgelig der det trengs fordi jeg er et normalt og hyggelig menneske, men har det alltid best når jeg kommer hjem igjen. Jeg er en veldig mye bedre vertinne enn jeg er en gjest og vil derfor heller ha besøk enn å være på besøk. Så å være med foreldre et annet sted enn i mitt eget hjem, maks 3-4 dager. Å ha besøk av foreldre i eget hjem kan jeg derimot helt fint ha i flere uker. 

Anonymkode: 302a6...d99

[AnonymBruker]

Svigers: Sikkert ca.4-5 dager. De er hyggelige og fine folk, men jeg trenger alenetid og space. Spesielt min svigermor er en slik som tyter hull i hodet på folk. Nydelig dame, men man blir sliten. 
 

Mine foreldre: 1-2 netter. 2 er absolutt max. Da er jeg sikkert sur og lei. De er slike som er oppe 06.00 og skal løpe på fjellet. Jager da alle opp. Slemrer med skap og snakker(roper) med utestemme. Også klager de høylytt på oss «late ungdommer som bare ligger og drar oss» rett utenfor soveromsdøren vår ca.08-09 om morningen, akkurat slik at vi hører det  

Jeg og mannen har heldigvis hengekøye og telt, så vi ligger stort sett ute og sover. 

Anonymkode: 7adda...a0f

[boblevann]

Med svigers kunne jeg vært en måned. Med mine foreldre? Kanskje en halv dag 😛 

[AnonymBruker]

2-3 dager maksimum. Alt over det begynner alt å bli min feil om noe skjer. Er det sorte fåret i familien, så jeg får alltid høre det om det er noe. Noen ganger ett helt år senere. "Ja, du var på besøk hos søsteren din den gangen og glemte å rydde vekk tallerkenen på bordet". 

Sist jeg var på ferie i mer enn 3 dager klikket faren min fordi jeg spurte han et simpelt spørsmål. Typisk at kun barna hadde stått opp og satt i sofaen og så på tv, så de andre voksne tilstede lå og sov. 
Det var påske og rød dag. Vi skulle ta en båt til Karmøy og den gikk en gang den dagen til Kragerø, og en gang litt senere tilbake. Det var en time til båten gikk, så jeg spurte pappa om de andre ikke burde stå opp, - Tenkte jeg kanskje hadde blitt opplyst om feil tid. Det var alt som skulle til for at far skulle bli fly rasende forbanna og komme løpende mot meg med hevet hånd klar for å slå meg. "Du våger ikke snakke til meg på den måten". 

Jeg løp ut derfra, måtte komme meg vekk fra han. Vokste opp med nok slag i barndommen til å vite at far hadde en tendens til å gjøre mer enn å true, og siden det var barn tilstede ønsket jeg ikke at de skulle være vitne til noe. Var prisgitt foreldrene mine akkurat da. Hadde reist dit med fly og blitt hentet av mine foreldre. Søs og hennes familie var der (ser nå at dette er litt rotete, beklager det), men jeg hadde ingen måte å komme meg vekk på annet enn å gå meg en tur. Det hele endte med at ingen i familien trodde på hva pappa hadde gjort den dagen, de mente jeg overreagerte, og siden det har jeg aldri dratt på lengre ferier med familien min. Det "verste" var at jeg var 30 år på det tidspunktet, og følte meg som en 13 åring. Har også takket nei til å være med på betalte turer i histen og pisten. Så lenge hele familien er samlet vet jeg at jeg til syvende og sist ender opp med å måtte trekke det korteste strået. Alltid jeg som får kjeft og ender opp med å isolere meg fra dem. Så får jeg beskjed om at jeg ikke er med og bidrar... Det går ikke an å vinne. 

Gangen før det var vi i Spania. Da hadde vi vært på restaurant mamma skulle ta regningen. Jeg fikk beskjed om å ta med min daværende 2 år gamle datter og gå i forveien tilbake til parkeringen. Når far tok oss igjen fikk jeg kjeft fordi jeg ikke hadde ventet på han, og jeg var visst også fullstendig "ubrukelig". Hyggelig det, tusen takk.

Så, 2-3 dager, og jeg kjører kun egen bil slik at dersom far blir i dårlig humør kan jeg takke for meg og reise. 

Anonymkode: 4b818...f8e

[AnonymBruker]

2-3 netter 

Anonymkode: 59808...9e8

[AnonymBruker]

Nøyaktig null - 0 dager og null - 0 timer!

Jeg husker jeg var der som barn, ungdom og ung voksen. Det var et helvette! Jeg legger merke til at de er der ikke selv engang. De orker faen ikke hverandre engang. Faen'ass!

Anonymkode: e9f83...d00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

2-3 dager maksimum. Alt over det begynner alt å bli min feil om noe skjer. Er det sorte fåret i familien, så jeg får alltid høre det om det er noe. Noen ganger ett helt år senere. "Ja, du var på besøk hos søsteren din den gangen og glemte å rydde vekk tallerkenen på bordet". 

Sist jeg var på ferie i mer enn 3 dager klikket faren min fordi jeg spurte han et simpelt spørsmål. Typisk at kun barna hadde stått opp og satt i sofaen og så på tv, så de andre voksne tilstede lå og sov. 
Det var påske og rød dag. Vi skulle ta en båt til Karmøy og den gikk en gang den dagen til Kragerø, og en gang litt senere tilbake. Det var en time til båten gikk, så jeg spurte pappa om de andre ikke burde stå opp, - Tenkte jeg kanskje hadde blitt opplyst om feil tid. Det var alt som skulle til for at far skulle bli fly rasende forbanna og komme løpende mot meg med hevet hånd klar for å slå meg. "Du våger ikke snakke til meg på den måten". 

Jeg løp ut derfra, måtte komme meg vekk fra han. Vokste opp med nok slag i barndommen til å vite at far hadde en tendens til å gjøre mer enn å true, og siden det var barn tilstede ønsket jeg ikke at de skulle være vitne til noe. Var prisgitt foreldrene mine akkurat da. Hadde reist dit med fly og blitt hentet av mine foreldre. Søs og hennes familie var der (ser nå at dette er litt rotete, beklager det), men jeg hadde ingen måte å komme meg vekk på annet enn å gå meg en tur. Det hele endte med at ingen i familien trodde på hva pappa hadde gjort den dagen, de mente jeg overreagerte, og siden det har jeg aldri dratt på lengre ferier med familien min. Det "verste" var at jeg var 30 år på det tidspunktet, og følte meg som en 13 åring. Har også takket nei til å være med på betalte turer i histen og pisten. Så lenge hele familien er samlet vet jeg at jeg til syvende og sist ender opp med å måtte trekke det korteste strået. Alltid jeg som får kjeft og ender opp med å isolere meg fra dem. Så får jeg beskjed om at jeg ikke er med og bidrar... Det går ikke an å vinne. 

Gangen før det var vi i Spania. Da hadde vi vært på restaurant mamma skulle ta regningen. Jeg fikk beskjed om å ta med min daværende 2 år gamle datter og gå i forveien tilbake til parkeringen. Når far tok oss igjen fikk jeg kjeft fordi jeg ikke hadde ventet på han, og jeg var visst også fullstendig "ubrukelig". Hyggelig det, tusen takk.

Så, 2-3 dager, og jeg kjører kun egen bil slik at dersom far blir i dårlig humør kan jeg takke for meg og reise. 

Anonymkode: 4b818...f8e

2-3 dager? Bør du ta avstand kanskje? Mine slår ikke. Men jeg har en forelder som "hater" og krangler hele tiden. Jeg hadde en runde på dette med meg selv, og fant ut at jeg fortjener bedre. Jeg setter ikke min fot i den hytten, og vrir meg unna alle invitasjoner. Jeg skal skjermes, barna skal skjermes. Vi fortjener å ha det bra. Jeg vil mene du burde gi deg selv og dine barn den samme gaven som jeg har valgt å gi til meg og mine! Jeg kan fortelle at friheten smaker søtt, hver dag faktisk!

Anonymkode: e9f83...d00

[AnonymBruker]

Maks en uke. 

Anonymkode: 5f139...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

2-3 dager maksimum. Alt over det begynner alt å bli min feil om noe skjer. Er det sorte fåret i familien, så jeg får alltid høre det om det er noe. Noen ganger ett helt år senere. "Ja, du var på besøk hos søsteren din den gangen og glemte å rydde vekk tallerkenen på bordet". 

Sist jeg var på ferie i mer enn 3 dager klikket faren min fordi jeg spurte han et simpelt spørsmål. Typisk at kun barna hadde stått opp og satt i sofaen og så på tv, så de andre voksne tilstede lå og sov. 
Det var påske og rød dag. Vi skulle ta en båt til Karmøy og den gikk en gang den dagen til Kragerø, og en gang litt senere tilbake. Det var en time til båten gikk, så jeg spurte pappa om de andre ikke burde stå opp, - Tenkte jeg kanskje hadde blitt opplyst om feil tid. Det var alt som skulle til for at far skulle bli fly rasende forbanna og komme løpende mot meg med hevet hånd klar for å slå meg. "Du våger ikke snakke til meg på den måten". 

Jeg løp ut derfra, måtte komme meg vekk fra han. Vokste opp med nok slag i barndommen til å vite at far hadde en tendens til å gjøre mer enn å true, og siden det var barn tilstede ønsket jeg ikke at de skulle være vitne til noe. Var prisgitt foreldrene mine akkurat da. Hadde reist dit med fly og blitt hentet av mine foreldre. Søs og hennes familie var der (ser nå at dette er litt rotete, beklager det), men jeg hadde ingen måte å komme meg vekk på annet enn å gå meg en tur. Det hele endte med at ingen i familien trodde på hva pappa hadde gjort den dagen, de mente jeg overreagerte, og siden det har jeg aldri dratt på lengre ferier med familien min. Det "verste" var at jeg var 30 år på det tidspunktet, og følte meg som en 13 åring. Har også takket nei til å være med på betalte turer i histen og pisten. Så lenge hele familien er samlet vet jeg at jeg til syvende og sist ender opp med å måtte trekke det korteste strået. Alltid jeg som får kjeft og ender opp med å isolere meg fra dem. Så får jeg beskjed om at jeg ikke er med og bidrar... Det går ikke an å vinne. 

Gangen før det var vi i Spania. Da hadde vi vært på restaurant mamma skulle ta regningen. Jeg fikk beskjed om å ta med min daværende 2 år gamle datter og gå i forveien tilbake til parkeringen. Når far tok oss igjen fikk jeg kjeft fordi jeg ikke hadde ventet på han, og jeg var visst også fullstendig "ubrukelig". Hyggelig det, tusen takk.

Så, 2-3 dager, og jeg kjører kun egen bil slik at dersom far blir i dårlig humør kan jeg takke for meg og reise. 

Anonymkode: 4b818...f8e

Denne familien burde få 0 av din tid. 0 uker, 0 dager, 0 timer, 0 minutter og 0 sekunder.

Anonymkode: 7adda...a0f

[AnonymBruker]

1- 2 uker 😊

Anonymkode: 80e64...830

[AnonymBruker]

En uke da begynner det å bli vanskelig, er søstra mi der og så max 2.

Jeg elsker familien min men barndommen var et rent helvete. Jeg har vært mamma for både mor og søster og det gjør relasjonene komplekse og utfordrende. Alene med en av de da går det bedre. 

Jeg har gått i terapi siden 12 års alderen, lært meg å sette grenser for de jeg er glad i, ha telefon på lydløs, gjøre besøkene korte. M. M. 

Skulle ønske det ikke var sånn men jeg må ta vare på meg selv også, og mitt eget barn . 

Anonymkode: 1841e...22b

[AnonymBruker]

Hadde ikke orka å være mer enn to timer på en hytte med andre enn kjæresten. Hadde blitt helsprø av å måtte omgåes og ta hensyn. 

Anonymkode: 2d15a...5e3

[AnonymBruker]

Mor: 2-3 timer, farssiden: 1-2 uker. 

Anonymkode: 64321...def

[NurseRatched]

Jeg merker at jeg begynner å bli irritabel etter 2-3 døgn, så lenger enn det ønsker jeg ikke å være på en hytte sammen med foreldrene mine. Med mamma kunne jeg holdt ut litt lenger da, men pappa trykker på noen knapper hos meg og gjør meg til et menneske jeg ikke liker. Det skal sies at oppveksten har vært turbulent, og jeg sliter fortsatt litt med å tilgi mye av det. 
 

Med svigers holder jeg ut ca en uke. Jeg blir irritert etter et par døgn der også, særlig på svigermor, men jeg er flinkere til å legge det vekk da enn når jeg er med mine egne foreldre 😛 Veldig fine folk altså, men svigermor og jeg er like sta og utålmodige, og det kan bli litt krasj. 

Endret 5. juli 2023 av NurseRatched

[Gjest Calico]

Jeg likte aldri å dra på hytta da jeg var barn på grunn av min bestefar. Han var en veldig streng mann som klaget på alt og alle. Det var alltid mye krangel og skriking mellom ham og bestemor, og prøvde mor å blande seg inn, ja så ble det bare enda verre. Han hatet også barn, spesielt meg. Barn skulle verken sees eller høres i hans nærvær. Nå som jeg er voksen synes jeg det er helt greit å være der i noen timer sammen med min mor. Hun har pusset opp og malt hytta, det er mye kosligere der nå, men de dårlige minnene sitter fremdeles i veggene...