Svigerinne

[AnonymBruker]

Har en svigerinne som sliter med spiseforstyrrelser, dette gjør at hun får mye hjelp og støtte av resten av familien. Det blir ikke så mye tid på de andre barnebarna, enn hennes naturlig nok.
 

Dette har foregått over mange år, men jeg synes hun er litt utspekulert i tillegg. Hun er en person det konstant er synd på. Jeg synes utrolig mye foregår på hennes premisser, men jeg er nok den eneste som mener dette. 
 

Det er jo en svært alvorlig sykdom, men synes vi andre må «svelge kameler» hele tiden. Uff, jeg har vondt av henne og familien, før jeg i neste sekund, spesielt det siste året flere ganger har tenkt: kan hun ikke ta seg sammen???  Hun har vært innlagt flere ganger… 

Noen med lignende erfaringer? vi får aldri barnepass, og svigers støtter den andre familien med både penger og oppmerksomhet.. Det var ok de første årene, men jeg kjenner nå på litt sinne og avmakt  Nårtid skal min mann og våre barn bli sett  , de er friske og normale. Heldigvis for det, skulle bare ønske at det også ble litt anerkjent…

skulle gjerne tatt noen råd, tør ikke nevne dette høyt da det jo virker smålig…

Anonymkode: db902...4bc

[AnonymBruker]

Akkurat det med at dere ikke får barnepass og ikke føler dere blir sett kan jeg forstå forsåvidt.

Men utenom det, du er en svigerinne. Du er ikke hennes nærmeste. Du vet ikke hva hun går gjennom annet enn hva hun forteller deg. Det kan være mye hun ikke velger å si, og kun forteller sine foreldre og evnt søsken hun stoler på. De slår ring rundt henne fordi de er glad i henne. 

Forstår det er vanskelig men du fremstår dessverre bitter Bente. Spørr dine egne foreldre og familie om barnevakt. 

Anonymkode: 16e0b...859

[AnonymBruker]

«Kan du skjerpe deg og ta deg sammen så vi normale kan bli sett og anerkjent nå?» Wow. 

Anonymkode: c2987...a77

[Sententia]

Du vil sikkert bli kappa huet av her inne, men følelsene dine er faktisk helt ok! 
Det er lov å være skuffet over ikke å bli sett! Jeg har også barn hvor besteforeldrene på den ene siden bare er opptatt av de andre barnebarna. Der er nemlig foreldrene alene, og ikke to, slik vi er. Det er så synd på de barna.. så de blir tatt med på alt. Våre barn får jo av oss. Det er ikke synd på dem. Men de får ikke TID og de blir ikke SETT! 

[AnonymBruker]

Sententia skrev (1 time siden):

Du vil sikkert bli kappa huet av her inne, men følelsene dine er faktisk helt ok! 
Det er lov å være skuffet over ikke å bli sett! Jeg har også barn hvor besteforeldrene på den ene siden bare er opptatt av de andre barnebarna. Der er nemlig foreldrene alene, og ikke to, slik vi er. Det er så synd på de barna.. så de blir tatt med på alt. Våre barn får jo av oss. Det er ikke synd på dem. Men de får ikke TID og de blir ikke SETT! 

Her klager ts også på penger. Så det handler tydeligvis ikke bare om tid.

Anonymkode: c2987...a77

[lillevill]

Frostår du føler det er urettferdig om de får mye hjelp, men hun er ganske syk. Dette kan hun dø av. 🤔 Dere er friske.. Men synes det er innafor at besteforeldre prøver å prioritere litt mer likt. ( er dette datteren deres?) Kan det være at de er veldig redd for å miste henne? Eller for at barna skal bli syke også?

Men hadde aldri ønska at denne syke svigerinnen skulle passe mine barn. Har en eks svigerinne med lignende problemer, og jeg hadde ikke likt at hun passet mitt barn mye. Hun er ikke psykisk frisk.  Men når jeg leser over det du skriver så ser jeg at du ikke mener at hun skal passe dine barn, men savner mer involverte besteforeldre. Det kan jeg forstå..

Kansje du selv kan invitere besteforeldre mer, og få de mer involvert hos dere? Kan jo være at de er veldig bekymret for denne damen.

[AnonymBruker]

Det er ganske så vanlig at kronisk syke blir selvsentrerte. Så det er nok helt riktig slik som du opplever det. 

Anonymkode: f56bd...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2023 den 19.43):

Har en svigerinne som sliter med spiseforstyrrelser, dette gjør at hun får mye hjelp og støtte av resten av familien. Det blir ikke så mye tid på de andre barnebarna, enn hennes naturlig nok.
 

Dette har foregått over mange år, men jeg synes hun er litt utspekulert i tillegg. Hun er en person det konstant er synd på. Jeg synes utrolig mye foregår på hennes premisser, men jeg er nok den eneste som mener dette. 
 

Det er jo en svært alvorlig sykdom, men synes vi andre må «svelge kameler» hele tiden. Uff, jeg har vondt av henne og familien, før jeg i neste sekund, spesielt det siste året flere ganger har tenkt: kan hun ikke ta seg sammen???  Hun har vært innlagt flere ganger… 

Noen med lignende erfaringer? vi får aldri barnepass, og svigers støtter den andre familien med både penger og oppmerksomhet.. Det var ok de første årene, men jeg kjenner nå på litt sinne og avmakt  Nårtid skal min mann og våre barn bli sett  , de er friske og normale. Heldigvis for det, skulle bare ønske at det også ble litt anerkjent…

skulle gjerne tatt noen råd, tør ikke nevne dette høyt da det jo virker smålig…

Anonymkode: db902...4bc

Kan ikke dere passe barna deres da? Så kan besteforeldrene få litt tid med dine barn? 

Anonymkode: 05798...141

[AnonymBruker]

TS her, jeg har dessverre ikke foreldre som kan stille opp for meg og mine barn. Det er mulig derfor at det er sårt for meg, at barnas veldig oppegående foreldre på far sin side ikke har tid eller anledning.

Dette har foregått over veldig mange år. Men nå er barna litt større, og det var vel en to tre episoder det siste året som gjør at synet på svigerinne har endret seg, hun er veldig flink til å sørge for at svigers hele tiden prioriterer hennes barn først. Hun er gift, så hun er ikke alenemor. 

Det er på en måte helt innafor i denne familien at det er blitt slik. Min mann reagerer heller ikke. 
Han er jo bare glad for at vi er friske, og at vi har friske barn. (Det er litt utfordringer med barna hennes også). Vi har også passet barna deres og hjulpet til, men jeg ser jo at svigers er så involvert i hennes barn og hennes utfordringer. De er jo begynt å komme opp i årene, og de klarer ikke å gi hverken like mye tid eller penger til begge søsken. Jeg synes litt synd på dem, for jeg føler at svigerinnen min også er litt manipulerende. Men det er jo ikke noe jeg sier høyt. Det er jo en svært alvorlig sykdom.

Svigers går jo glipp av en del glede og jeg føler jeg har mistet litt forholdet til svigermor som jeg før hadde. Jeg er nok litt lei meg for det. Spesielt siden jeg ikke har en egen «oppegående» mamma.

Jeg må jo bare leve med dette, men ja, ikke lett. Jeg tror nok kanskje at svigerinnen min, med denne type sykdom er blitt litt selvsentrert over tid, så det ligger nok også naturlig for svigerinnen min å be om hjelp, og det er ikke annet å forvente at hun og hennes barn blir prioritert. 

Hun sier jo at hun skulle ønske hun var frisk, og at hun misunner folk som er det. (AKA oss, og så ser vi at gaver til barnebarn og tid og pengestøtte blir skjevfordelt)… og så synes jeg her i denne chatten at det er litt bittert og urettferdig.
 

Må få det ut et sted  Noen som har erfaring med å ta dette opp med svigers? Skjønner at det er min manns oppgave, men ja som noen sier her, så mener han at det bare vil slå feil ut.

Anonymkode: db902...4bc

[AnonymBruker]

Enkelte mennesker kan gjerne bli litt utspekulerte og selvsentrerte når de har en diagnose, ja. Og dessverre blir det gjerne slik at overdreven omsorg kan bidra til å gjøre vedkommende enda mer selvsentrert. Jeg ser det hos min egen mor, som aldri har ønsket å ta ansvar for egen psykiske helse, og som nå har funnet en sjelevenn i min søster, som er på vei inn i det samme dragsuget. De to mot resten av verden, og hensyn går kun én vei.

Anonymkode: 42f78...223

[AnonymBruker]

Sender en støtteklem

Anonymkode: 643d4...7eb

[AnonymBruker]

Rettferdighet handler ikke om å gi likt, men å gi mest der det trengs mest. Hvis et barn må amputere en fort, så er det ikke urettferdig om kun han får protese og ikke søsteren.

Om svigerinnen bruker sykdommen til å få ekstra hjelp og penger, kan jo hende. Men er du 100% sikker? Du kan ikke ta feil?

Anonymkode: d0df8...c9c

[AnonymBruker]

Hos oss syntes jeg også det ble skjevfordeling mellom barnebarna på hver side. Dette tok jeg opp tidlig. Jeg snakket da rett og slett med svigermor om at jeg ønsket at også mine barn skulle få tid med og bli kjent med sine besteforeldre. Jeg var redd de aldri skulle bli prioritert og få den tiden de fortjente.

Dette forsto svigermor, og jeg synes barna har fått masse muligheter til å være sammen med besteforeldrene sine nå.

Du kan ikke forvente at ting blir helt likt, men snakker du med svigerforeldrene og fokuserer på tiden og forholdet mellom barnebarn og besteforeldre kan det hende du blir hørt og at de åpner øynene. Ikke fokuser på pengebruk.

Anonymkode: b16c3...51d

[AnonymBruker]

Jeg forstår følelsene dine og det er lov å føle det som du beskriver. Men jeg vet ikke om det finnes noen umiddelbar løsning på problemet. Når vi har forventninger til andre som ikke innfris, er det jo den andre som evt må endre seg. Og du risikerer jo å ende opp med å bli «hun bitre» hvis du tar det opp. 

Det lureste du kan gjøre er kanskje å si til svigermor at du savner mer kontakt for barna dine. Si at du ønsker er nært og tett forhold for dine barn, og at det av forståelige grunner har vært vanskelig hittil. Men nå blir barna raskt store, så du føler dette er siste mulighet til å bygge den relasjonen. 

Anonymkode: a1bee...561