Barn og eldre søsken. Hva kan man egentlig forvente?

[AnonymBruker]

Ønsker synspunkter på denne situasjonen.

Har en gutt på 12 som er litt ensom for tiden. Har få venner, og er rett og slett trist for tiden. Vi gjør det vi kan for å finne på ting med han, men han er nok lei av at det bare er oss foreldrene han er sammen med. Storebror på 19 som har flyttet hjemmefra sa han kunne bli med lillebror på Rush trampolinepark. (hans forslag) Lillebror gledet seg og far kjørte dem dit. Da velger storebror å ta med seg kjæresten sin. Helt ok. Men det som skjer er at storebror og kjæresten ikke vil hoppe, de står bare å prater sammen og glemmer jo å være sammen med gutten. Kjæresten virker også sur å sitter å furter bare. Altså, her har far kjøpt biletter å sokker til alle og poenget var at den minste skulle ha det gøy med broren sin.(de ble spurt på forhånd om de ble MED og hoppe.) 

Etter Rush ble de med hjem til oss på middag. Lillebror hadde en forventning om at han og broren skulle game litt sammen. Det ble heller ikke noe av. Eldste er hjemme ca 1 gang annenhver mnd. Vi ber han aldri om noenting, men at han kunne brukt litt tid med sin bror av og til kjenner jeg burde kunne gå an. (?) 

De gangene han kommer hjem hit har han alltid kjæresten med. Da blir det ingen tid med søsken, og kjæresten bestemmer alltid at de skal dra hjem igjen tidlig. Hun sjekker busstider hjem så fort de har spist ferdig. Blir litt lei meg på søsknene sine vegne. Kan han aldri ta seg en tur hjem alene å bruke litt tid sammen med sine søsken en gang i blant? 

Forventer jeg for mye? 

Anonymkode: a2199...a07

[AnonymBruker]

Det er alderen. Selvsagt burde de vært med å hoppet med 12-åringen på Rush, ser hadde jeg også forventet i og med at de sa at de skulle det. Men ellers skjønner jeg jo at han ikke tar bussen hjem for å tilbringe tid med søsken. Det gjorde aldri jeg heller da jeg var på den alderen, og jeg hadde søsken som var 2 år yngre enn meg til 16 år yngre enn meg. 

Anonymkode: a4d65...dae

[AnonymBruker]

Snakk med ham, spør ham. Det er ikke sikkert han har tenkt på det. Si at det hadde vært hyggelig om han faget med broren, at broren savner han.

Men, her på Kg er det dødsstraff for å invitere sønn uten kjæresten; alle skal inkluderes alltid.

Anonymkode: 0bdb0...81e

[AnonymBruker]

Sønnen din er 19. 

Etter nesten to tiår sammen med dere har han nok ikke noe hast med å komme hjem igjen. Dette er ingens feil, dette handler om naturlig modning. 

Han har også fått sin første (?) ordentlige kjæreste. Han vil blidgjøre henne og vil nok ikke at hun skal føle seg utenfor på familiebesøk. Når de to er sammen er det nok vanskelig å "avvise" henne gjennom å si at lillebror som er tween, er mer spennende enn henne, en vakker ung kvinne. Det er nok ikke lillebror heller.

I tillegg til det har han jo forskjellige kjærlighet for dem. Der hvor lillebror "alltid kommer til å være der", er kjæresten forbundet med mer risiko. Hvis hun føler seg avvist over lengre tid kan det jo være hun slår opp, det er jo en usikkerhet han må leve med. Da er det lettere å nedprioritere lillebror som ikke kan "slå opp" søskenforholdet.

Et annet aspekt ved dette er jo at det ikke er "kult" å hoppe på trampoline med lillebror. Spesielt foran kjæresten som ikke vil hoppe. Når hun ikke vil hoppe, da vil ikke han hoppe heller. 

Jeg tror du her må vifte det hvite flagget og innse at storebror nettopp har tredd inn i en ny livsfase der han "endelig" får leve på egenhånd, samtidig som han utforsker romantikk med kjæresten sin. Dere som familiemedlemmene hans vil alltid være viktige for han, men akkurat nå er dere ikke førsteprioritet. 

Å si til han at du forventer at han tilbringer tid med lillebror høres bare desperat og kontrollerende ut. Deres eldste sønn er blitt en voksen mann og han er ikke interessert på samme måte i å hoppe på trampoliner og game. Han føler nok at han er voksen og at slike ting begynner å bli barnslig.

Anonymkode: 769d2...280

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Forventer jeg for mye? 

Ja, helt klart !

Klart som pokker at en 19 åring er mer opptatt av kjæresten en lillebror på 12.  Kjæresten mutt ?  Tenk selv når du var 18-19, og typen skulle dra rundt på sin lillebror. Enkelte er tydeligvis "født gamle", og har glemt hvordan det var å være ung.

Anonymkode: 9031c...ca1

[AnonymBruker]

Nå var det storebror selv som foreslo at han kunne bli med han på Rush da. 

Vet de er sammen med hennes søsken av og til. Og de drar i søsknene hennes sine bursdager. Men ikke til hans søsken. Det som er litt vondt er at lillebror er ekstra sårbar fordi han har autisme. Fungerer godt men er mye ensom. Er nok derfor jeg irriterer meg og blir skuffet på hans vegne. 

Anonymkode: a2199...a07

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du er skuffet. Jeg ville tatt en prat med eldste sønnen og forklart på en rolig og fin måte at lillebror ble lei seg. 

Anonymkode: 6bd04...e26

[AnonymBruker]

Ville pratet med ham og spurt om han kunne brukt litt tid på lillebroren en gang iblant, forklart situasjonen og hvorfor dere ønsker det. Synes ikke det er så mye å forlange men det er kanskje "for mye" å forvente at en 19årig gutt ser dette selv. 

Anonymkode: 2c128...1a1

[Nymerïa]

Nå ble det sånn denne gangen, jeg er enig med brukeren over at det er for mye å forvente at en 19-åring skjønner dette av seg selv. Neste gang må dere poengtere at lillebror ønsker å ha dagen sammen med storebror bare de to.

Men jeg håper du holder deg for god til å kritisere storebror for dette. Det blir det bare krangel av og jeg tror ikke han blir mer generøs av det. Tvert i mot.

[AnonymBruker]

19-åringer er korttenkte, og hjernen faktisk ikke helt ferdig utviklet ennå.

Tror nok du bør hjelpe ham å se at broren savner ham, og ønsker en god relasjon og litt tid med bare broren sin.

Det er ikke for mye for langt, men det kan godt være at 19-åringen ikke helt har tenkt så langt eller forstår det av seg selv.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå var det storebror selv som foreslo at han kunne bli med han på Rush da. 

Vet de er sammen med hennes søsken av og til. Og de drar i søsknene hennes sine bursdager. Men ikke til hans søsken. Det som er litt vondt er at lillebror er ekstra sårbar fordi han har autisme. Fungerer godt men er mye ensom. Er nok derfor jeg irriterer meg og blir skuffet på hans vegne. 

Anonymkode: a2199...a07

Dette er veldig vanlig, og det passer godt å snakke med 19-åringen om det nå, som han er ny inn i voksenlivet.

Ofte blir det sånn at vi damer tar hovedansvar for parets sosiale liv, og kontakten med familie. Da blir det hennes venner og familie det gjøres avtaler med.

Din sønn - som så mange andre menn - må få en liten tankevekker på at de selv er ansvarlige for å holde kontakt med egen familie. De kan ikke forvente at dama skal fikse det, og om han vil ha en god relasjon til sin bror og dere så må han selv sørge for å sette av litt tid til det også.

 

 

Anonymkode: 7f182...298

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner godt at du er skuffet. Jeg ville tatt en prat med eldste sønnen og forklart på en rolig og fin måte at lillebror ble lei seg. 

Anonymkode: 6bd04...e26

Dette👆

Anonymkode: cef8e...3c1

[AnonymBruker]

Jeg synes det grenser til mobbing å invitere til trampolinepark og ikke hoppe med 12 åringen. Han blir nødt til å stå opp for seg selv, 19 åringen. Kjæresten må kunne dele han i EN dag 

Anonymkode: dfe57...d5c

[AnonymBruker]

Jeg forventer ingenting.  Her har jeg en bonus storesøster med halv bror og halv søster ( bruker ikke de uttrykkene til vanlig)

Den elste ønsker familie. Men skjønner ikke at sine to yngre søsken er familie. De er liksom våre. 7års aldersforskjell. 

Yngste og elste har mye sanne utfordringer,  iht samme diagnose os ca lik følseregister. Men de klarer liksom ikke å finne hverandre.  Men de er glade i hverandre.   Mellomste, han har gitt opp, så han tar saken i egne hender og bare trenger seg på. Elste har også en kjæreste som avlyser hennes møter med oss. Da skal de altid til hans foreldre. Så jeg maser litt innimellom,  men presser ikke, fordi jeg ser det setter hun i litt vrien situasjon på hjemmebane.  

Så jeg forventer ikke mer en. Jeg vet er mulig. Også har jeg heller et par kvelder i året jeg presser de til å komme 

Anonymkode: 0a025...032

[AnonymBruker]

Det er som om jeg hører om meg selv da jeg var 13. Broren min 19. Han ville aldri gjøre noe med meg. Han hadde virkelig frie tøyler, aldri måtte passe meg eller leke med meg osv. Ta vare på meg,se meg. Mora spurte noen ganger om han kunne ta meg ut på byen da han var student men det ble aldri noe av. Jeg var oppdratt nesten som enebarn. Selv i dag vet han veldig lite om meg. Jeg var ganske selvstendig og hadde mine egne venner og liv, selv i dag men det er ganske trist at vi har så fjern forhold. Derfor har jeg valgt å få mine barn tett og jeg fikk 3 barn. Fra begynnelsen har jeg vært veldig opptatt av at de skal knytte bånd seg imellom,lage felles minner og de må absolutt passe lillebroren og se etter hverandre. Når den ene er syk,den andre lager te. Jeg håper dette vil hjelpe for å føre videre empati i voksen livet.

Anonymkode: 6bfef...505

[AnonymBruker]

Hva man kan forvente kommer helt an på ungdommen. Jeg har selv en sønn på 19, han har ikke tid til sin søster på 13 i det hele tatt. Hun har normal kognitiv fungering, men er mye utenfor pga at hun sitter i rullestol og ikke kan være med på det jevnaldrede ønsker å gjøre. Både stedatteren min på 18 og stesønnen på 20 ser henne på en helt annen måte enn min sønn, og stiller opp, legger til rette for at hun skal kunne henge med venner ved å kjøre henne og venner på kino og tar henne med seg på diverse aktiviteter som hun kan mestre. Det hjelper jo at de bor i nærheten mens min sønn må ta bussen, men dog. 

Ikke at sønnen min ikke er like fin og god som stebarna, han bare er ikke like moden akkurat på dette punktet. Og så har han ikke i like stor grad sammenfallende interesser med søsteren, han kjeder seg lettere sammen med henne. 

Anonymkode: 08d4d...699

[AnonymBruker]

Bor han langt unna, siden han er hjemme bare annenhver måned? 

Noen få ganger i året er det nok naturlig at han vil at hans familie vil inkludere hans kjæreste og interessere seg for hans nye liv. Han kan lett få følelsen av å få støttekontaktrolle og ikke rollen som hjemkommet sønn om dere trår litt skjevt her. Vær forsiktig. Vi ser også at særkulls investerer lite i småsøsken og at det sårer yngste som er så hengiven til eldste. Det er lett for i den alderen.

Anonymkode: adb9e...549

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sønnen din er 19. 

Etter nesten to tiår sammen med dere har han nok ikke noe hast med å komme hjem igjen. Dette er ingens feil, dette handler om naturlig modning. 

Han har også fått sin første (?) ordentlige kjæreste. Han vil blidgjøre henne og vil nok ikke at hun skal føle seg utenfor på familiebesøk. Når de to er sammen er det nok vanskelig å "avvise" henne gjennom å si at lillebror som er tween, er mer spennende enn henne, en vakker ung kvinne. Det er nok ikke lillebror heller.

I tillegg til det har han jo forskjellige kjærlighet for dem. Der hvor lillebror "alltid kommer til å være der", er kjæresten forbundet med mer risiko. Hvis hun føler seg avvist over lengre tid kan det jo være hun slår opp, det er jo en usikkerhet han må leve med. Da er det lettere å nedprioritere lillebror som ikke kan "slå opp" søskenforholdet.

Et annet aspekt ved dette er jo at det ikke er "kult" å hoppe på trampoline med lillebror. Spesielt foran kjæresten som ikke vil hoppe. Når hun ikke vil hoppe, da vil ikke han hoppe heller. 

Jeg tror du her må vifte det hvite flagget og innse at storebror nettopp har tredd inn i en ny livsfase der han "endelig" får leve på egenhånd, samtidig som han utforsker romantikk med kjæresten sin. Dere som familiemedlemmene hans vil alltid være viktige for han, men akkurat nå er dere ikke førsteprioritet. 

Å si til han at du forventer at han tilbringer tid med lillebror høres bare desperat og kontrollerende ut. Deres eldste sønn er blitt en voksen mann og han er ikke interessert på samme måte i å hoppe på trampoliner og game. Han føler nok at han er voksen og at slike ting begynner å bli barnslig.

Anonymkode: 769d2...280

Hvis han syns det er lite kult å hoppe på trampoline, så burde han ikke ha tilbudt seg. Evt så burde han ha droppet å ta med seg kjæresten. Skjønner godt å lillebror blir skuffet når det ikke blir som lovet. En 19-åring får jaggu klare å tenke på andre enn seg selv. 

Anonymkode: e9009...bee

[Perle]

Eldste sönnen din er en myndig voksen. Om han tilbyr seg å ta med lillebror, bör det forventes at han oppförer seg som en foresatt. 

At han skjelden er inom og har sitt eget liv er en sak, men igjen, tilbyr han seg å väre med lillebroren har han og oppföre seg som en ansvarlig voksen.

 

Endret 4. juli 2023 av Perle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bor han langt unna, siden han er hjemme bare annenhver måned? 

Noen få ganger i året er det nok naturlig at han vil at hans familie vil inkludere hans kjæreste og interessere seg for hans nye liv. Han kan lett få følelsen av å få støttekontaktrolle og ikke rollen som hjemkommet sønn om dere trår litt skjevt her. Vær forsiktig. Vi ser også at særkulls investerer lite i småsøsken og at det sårer yngste som er så hengiven til eldste. Det er lett for i den alderen.

Anonymkode: adb9e...549

Bor 30 min unna. 

Anonymkode: a2199...a07

[AnonymBruker]

Kjæresten kjeder seg hos dere. Jeg syns broen kan dra til dere en gang i måneden uten kjæresten og ha kvalitetstid med lillebror. Det trenger ikke være mer enn et par timer. Selv om man ikke klarer å ha det gøy selv, så kan man late som i 2t. 

Fortell storebror hvor mye det betyr for lillebror. 

Det høres kanskje teit ut, men betal storebror en liten sum for at han er med broren hvis det motiverer. 

Ellers ville jeg sjekket ferietilbud i kommunen. Sjekk ungnorge, kommunens nettsider, facebook. Da kan han bli kjent med andre. 

Anonymkode: ed173...37c