Tror ingen liker meg, isolerer meg selv

[AnonymBruker]

Jeg tror ingen liker meg, ikke oppriktig. De er bare hyggelige for å være høflige, og snakker med meg så jeg ikke skal føle meg utenfor. På jobb f eks, vi er 6 stk som jobber sammen på natt. I løpet av natten er det fler som går ut for å ta en røyk/ frisk luft. Og ofte henger de andre seg på, selv om de ikle røyker. Og jeg blir sittende alene. Og det gir meg alltid følelsen av at ingen vil bli sittende alene med meg. Føler de ikke vil ha meg der om jeg blir med ut. 

Veldig slitsomt å ha det sånn. Andre som har de samme følelsene? Hvordan håndterer dere de?

Anonymkode: d1360...795

[Aeris]

Kan hende det kan være helt annerledes enn du tenker?

Jeg har også ofte følelse av at folk ikke liker meg. Men vet også at man lett kan bli sin værste fiende. Og da overbevise seg selv.

Så jeg prøver å ta meg litt i det om jeg starter å tenke sånn.

Kanskje du kan starte å bli med dem? (Så du skrev du ble med noen ganger nå) men ja kanskje du kan spørre en eller ei på enmandshånd å høre om man kanskje overtenker eller om det er noe man kan bli bedre på.

Jeg føler meg bedre om jeg spør rett ut til noen jeg vet jeg kan spørre om slikt. Og beklager å skylder litt på sosial angst og slikt. Men mener ting godt.

Endret 4. juli 2023 av Aeris

[AnonymBruker]

Jeg tror også at ingen liker meg. Det jeg pleier å gjøre er å si «so what?!» Javel, så liker de meg ikke, men jeg skal likevel leve livet mitt, gjøre det jeg har lyst til og delta sosialt. 

Anonymkode: eb83f...92b

[AnonymBruker]

Bli med ut innimellom du og? Det kan jo hende at det er fordi de vil reise seg, røre seg litt, få frisk luft, komme litt bort fra jobb i ti min. Er forståelig det synes jeg. Men prøv å vis litt interesse og se hva som skjer

Ellers i livet så vil jeg anbefale deg å reise litt, gjerne alene. Det vil åpne øynene dine for hvor mange som er interessert i å bli kjent med deg. Prøv deg på noen bilturer med bare et par overnattinger, eller en langhelg i Europa. Mennesker i alle aldre reiser, og du finner også aldre på hostel (du kan leie enerom) f.eks som er veldig sosialt, folk vil snakke sammen uansett hvem du er. Det å reise gir god trening både i sosiale ferdigheter, og kan gi både mestringsfølelse og en selvtillits boost -så det anbefales. 

Jeg så også en video her om dagen, som handler litt om det du snakker om her. Skal prøve å finne den igjen litt utpå dagen

 

Anonymkode: 66299...bc6

[AnonymBruker]

Akkurat det med å henge seg på røykene når de går ut kjenner jeg meg igjen i.

For min del handler det bare om en unnskyldning for å gå ut litt, og avveksling. Å gå ut av lokalet føles avslappende.

Ta med deg kaffekoppen eller vannflaska ut selv da?

 

Anonymkode: 5b518...34e

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik, men før viste jeg det ikke, jeg har blitt godt voksen og kan se tilbake, folk har unngått meg, jeg er ikke godt likt. Tror jeg har skjønt hvorfor også, jeg sliter litt med å holde igjen, har sterke meninger, sier de gjerne osv. har ikke skjønt at mye av dette ikke blir så godt tatt imot, ingen har fortalt meg dette. Det er trist, hadde ønsket jeg kunne vist dette i yngre dager så jeg kunne fått hjelp til å forstå ting osv. Nå tenker jeg det ikke spiller noen rolle, trenger ikke folk rundt meg som egentlig ikke liker meg likevel. Blitt vant med å ha det slik. Sikkert mang ting jeg kunne gjort med det fortsatt men ønsker ikke det lengre. 

Anonymkode: a4207...581

[AnonymBruker]

Du må også bare henge deg på ut. Hvis du er den eneste som blir sittende igjen hver gang så innbyr du jo ikke akkurat til kontakt. 

Skjønner godt de som går ut, særlig når det er natt, da er det godt med litt kald luft for å klarne hodet. 

For at andre skal like deg så MÅ du by på deg selv. Nytter ikke å trekke seg tilbake og lure på hvorfor ingen ber deg med ut - med mindre du er nyansatt så forventer de at du som er voksen tar initiativ selv. Gjør du ikke det oppfattes det som om du helst vil være i fred. 

Anonymkode: dff5a...952

[AnonymBruker]

Har det litt tilsvarende her og. 

Anonymkode: 47575...c97

[AnonymBruker]

Jeg forstår hvordan du føler. Jeg føler også at ingen liker meg og at jeg aldri er god nok for noen. Sitter alene da jeg ikke har venner og lite kontakt med familie. Har blitt avvist gang på gang av så mange som jeg har sluppet inni i livet mitt. Nå er det gått så langt at jeg isolerer meg fra alt utenom jobb. Jeg orker ikke mer avvisning, skuffelse, vonde følelser, vonde følelser om meg selv og tårer. Jeg kommer hjem fra jobb, spiser, husarbeid, ser på film / serie og legger meg. Gjentar det samme dagen etter. Helgene er like, utenom jobb. Det er veldig ensomt.

Anonymkode: 600e1...7c7

[AnonymBruker]

Kanskje folk som føler det som dette burde finne sammen? Syns ikke dere skal være alene, men om det er vondt å åpne seg kanskje det å åpne seg til noen som føler det samme vil være en grei start 😊

Anonymkode: 7ce74...ba1

[AnonymBruker]

Det er alltid gøyest med røykerne. Jeg kjenner mange passive røykere som blir med røykerne ut fordi det er hyggelig. Bli med ut du også, da vel. De fleste mennesker har ikke noe i mot andre med mindre disse har oppført seg helt jævlig.

Jeg kommer personlig knapt på et eneste menneske jeg misliker.

Anonymkode: 9df1b...a0b

[Agaton]

Kjip følelse, TS. Min erfaring er at folk sjeldent misliker andre. Samme gjelder liker. Du er kanskje litt mer følsom ift relasjoner enn mange, men med mindre du har noen seriøse sosiale utfordringer, er jeg rimelig sikker på at dette er kun noe som eksisterer inni ditt hode. Og det er jo slitsomt nok i seg selv. 

Forsøk å tenk at du er bra og at folks adferd svært sjeldent definerer deg og din verdi. Folk flest er ignorante og insensitive.