Savner eksmannen min så utrolig mye

[AnonymBruker]

Hei. Jeg savner exmannen min noe innmari. Han savner meg også. Vi har barn sammen og elsker hverandre høyt. Vi samarbeider godt om barna og vi har mange fine minner sammen. 

Men etter vi fikk barn innså jeg hvor forskjellige vi er og de negative sidene hans ble mer og mer tydelige. Dette er helt avgjørende forskjeller. Hans definisjon av godt for barna er noe helt annet enn min definisjon og hans metode kunne sikkert funket i et annet land... (vi kunne flyttet, men pga hans fremgangsmåter blir det bare med tanken) det er typ ingen rutiner og ikke et fast sted å bo, ikke noe skummelt. 

Det er holdninger og prinsipper som for begge er kanskje vanskelige å endre. Det blir for store forskjeller til at begge kan være fornøyd samtidig. Det er både livsstil og økonomi som er på papiret her. Jeg er uenig med valgene han tar når det kommer til økonomi, og det er heller ikke mulig å snakke sammen om det. Jeg kan heller ikke ta styringen der fordi jeg ikke får vite noe. 

Jeg hater å si at han trenger en realitysjekk, men alle sier det, utenom vennene hans som er likedan.. Alle sitter hjemme og ser på konspirasjonsteorier på YouTube og kauker hverandre opp. 

Hans situasjon er så utrolig ustabil, og hvis vi finner tilbake til hverandre, sitter vi i samme situasjon som gjorde at vi gikk fra hverandre. 

Han hører ikke på noen han er uenig med.. 

Er det håp likevel? Kan en mann endre seg så drastisk i meningene? Er det noen som har tatt et så viktig valg basert på følelser? For fornuften min er veldig vanskelig å tyde nå. Fornuften sier både at jeg skal gå tilbake til ham fordi vi elsker hverandre og barna har godt av å ha mamma og pappa der samtidig, og kjernefamilien er en bra ting, mens andre fornuften sier at nei, bygg livet slik du vil at barna skal ha det og la ham komme inn i det hvis han vil.. 

 

Anonymkode: 868f6...7a4

[AnonymBruker]

Hva går det ut på, dette han og kompisene hans er så opphengt i?

Anonymkode: 1d71c...d67

[AnonymBruker]

Kan du endre deg til å bli som ham? Kan du endre deg til å tåle alt som er så annerledes? 

Hvis svaret er nei, så kan du ikke pålegge ham en endring du ikke klarer selv engang.  

 

Anonymkode: d6d8e...af3

[AnonymBruker]

Nei. Her må du skape et stabilt hjem for ungene, på egenhånd. 

Anonymkode: f05c4...fe5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan du endre deg til å bli som ham? Kan du endre deg til å tåle alt som er så annerledes? 

Hvis svaret er nei, så kan du ikke pålegge ham en endring du ikke klarer selv engang.  

 

Anonymkode: d6d8e...af3

Jeg kan godta og endre en del, jeg forstår tankegangen hans og vi har omfavnet ulikheter begge to.. Men så er det likevel et par ting som er super viktig og der er det ingen av oss som vil bukke under. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei. Her må du skape et stabilt hjem for ungene, på egenhånd. 

Anonymkode: f05c4...fe5

Prøver på det. 

Anonymkode: 868f6...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva går det ut på, dette han og kompisene hans er så opphengt i?

Anonymkode: 1d71c...d67

Illuminati. Greit nok det, men det har liksom skalert en del. De tror ikke på gode ting regjeringene gjør osv.. Blir utrolig slitsomt i lengden. Jeg vet helt ærlig ikke, mye av det han sier virker jo logisk, men sånn er det jo med de fleste teorier, men å høre om det hele tiden og få spolert gladnyheter er ganske kjedelig. Han har feks ikke tillit til myndighetene, og mener er naiv som har tillit til dem.. 

Anonymkode: 868f6...7a4

[AnonymBruker]

Hva sier han? Ser han forskjellene? Ser han din side, og kan se at det er best for barna, på tross av at han mener det han mener? 

Anonymkode: ce5cc...53f

[AnonymBruker]

Savner du han, eller savner du drømmen av hva dere kunne hatt dersom han ikke hadde hatt disse meningene? 

Anonymkode: ce5cc...53f

[Carrot]

hva er det du savner som er så bra med han da TS? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Savner du han, eller savner du drømmen av hva dere kunne hatt dersom han ikke hadde hatt disse meningene? 

Anonymkode: ce5cc...53f

Er vel mer det.. Jeg kan egntlig godta alt, for det er liksom det som gjør ham til han, men det som er virkelig dealbreaker med meg er at han helst vil leie resten av livet fordi han mener bankene lurer en.. Og han tar dårlige valg som påvirker hele familien økonomisk. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva sier han? Ser han forskjellene? Ser han din side, og kan se at det er best for barna, på tross av at han mener det han mener? 

Anonymkode: ce5cc...53f

Virker ikke som han skjønner det. Feks at han nekter å kjøpe et hus, ikke at vi er i økonomisk stand til det sammen, for det var vi virkelig ikke. Han ser ikke problemet i risikoen med å leie (uforutsigbart og barna på kanskje bytte skole flere ganger, det er også svindyrt). Jeg får ikke kjøpt nå, så kunne like gjerne bodd sammen, men han er helt imot at jeg skal ta opp gjeld til bankene som bare lurer oss.. 

Jeg leier nå, ikke privat, men fra noe bolig greier, og det er heldigvis trygt og fint, men det er jo ikke ideelt mtp oppussing, plass osv.. 

Jeg kunne kanskje godtatt å bodd her vi gjør oss fire sammen, men idk føler det er stigmatiserende i en så "billig by".. 

Carrot skrev (Akkurat nå):

hva er det du savner som er så bra med han da TS? 

Er vel alt det vi gjør sammen som er koselig. Vi drar mye på turer, strender og koser oss virkelig sammen i lag med barna. Vi har aldri hatt behov for alenetid, han er utrolig tålmodig, god i senga (beklager detaljer), strekker seg langt for å hjelpe andre.. Elsker kaffesladringen om morgenene og at han ønsker at jeg har de fineste tingene og fine klær.. 

Anonymkode: 868f6...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei. Jeg savner exmannen min noe innmari. Han savner meg også. Vi har barn sammen og elsker hverandre høyt. Vi samarbeider godt om barna og vi har mange fine minner sammen. 

Men etter vi fikk barn innså jeg hvor forskjellige vi er og de negative sidene hans ble mer og mer tydelige. Dette er helt avgjørende forskjeller. Hans definisjon av godt for barna er noe helt annet enn min definisjon og hans metode kunne sikkert funket i et annet land... (vi kunne flyttet, men pga hans fremgangsmåter blir det bare med tanken) det er typ ingen rutiner og ikke et fast sted å bo, ikke noe skummelt. 

Det er holdninger og prinsipper som for begge er kanskje vanskelige å endre. Det blir for store forskjeller til at begge kan være fornøyd samtidig. Det er både livsstil og økonomi som er på papiret her. Jeg er uenig med valgene han tar når det kommer til økonomi, og det er heller ikke mulig å snakke sammen om det. Jeg kan heller ikke ta styringen der fordi jeg ikke får vite noe. 

Jeg hater å si at han trenger en realitysjekk, men alle sier det, utenom vennene hans som er likedan.. Alle sitter hjemme og ser på konspirasjonsteorier på YouTube og kauker hverandre opp. 

Hans situasjon er så utrolig ustabil, og hvis vi finner tilbake til hverandre, sitter vi i samme situasjon som gjorde at vi gikk fra hverandre. 

Han hører ikke på noen han er uenig med.. 

Er det håp likevel? Kan en mann endre seg så drastisk i meningene? Er det noen som har tatt et så viktig valg basert på følelser? For fornuften min er veldig vanskelig å tyde nå. Fornuften sier både at jeg skal gå tilbake til ham fordi vi elsker hverandre og barna har godt av å ha mamma og pappa der samtidig, og kjernefamilien er en bra ting, mens andre fornuften sier at nei, bygg livet slik du vil at barna skal ha det og la ham komme inn i det hvis han vil.. 

 

Anonymkode: 868f6...7a4

Nei, han er som han er, så enten må du akseptere det eller la det være. Den du en gang trodde han var,  er vel bare en illusjon. Så spm er jo om du savner denne illusjonen eller mannen din egentlig.  

Når man er ordentlig glad i noen finner man ut av ting.  Mulig du ikke satte store nok krav iht litt kompromisser.  

Mye jeg irriterer meg over iht min mann også. Men jeg var ikke så flink til å sette ned foten. Han liker å tro han er husets overhode.  Men det 3 skiftet evner han jo ikke å ta, så det faller jo 100% på meg. Når han da syntes jeg " bestemmer" for mye, er han veldig flink til å rote i systemet og oversikten, for å markere seg. Dog er han svært lite interessert i å være med å planlegge og lage ukens oversikt. Så har blitt flinkere til å sette ned foten og bli litt sinna når det trengs.

Vi er to helt forskjellige personer, og på andre områder fylker vi hverandre godt. Men kommunikasjon er litt vanskelig når han tror alt har en agenda, mens jeg aldri sier  noe jeg ikke mener. Ikke skjønner jeg helt slike sosiale spill andre holder på med. Så han klager ofte mye ekstra i det jeg sier enn jeg gjør.  Og da blir det mye krøll av og til.  

Noen ganger har jeg lyst til å gi opp og gå. Men det går jo på et vis, og vi er liksom grodd fir mye sammen . Det er også ting han irriterer seg over meg også.  

Konspirasjonsteorier osv hadde jeg nok ikke klart å leve med. Da jeg kjenner et par sånne.  Og da er det rett og slett umulig å ga en form for normal kontakt.  

Anonymkode: 2815e...a27

[aksase]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Illuminati. Greit nok det, men det har liksom skalert en del. De tror ikke på gode ting regjeringene gjør osv.. Blir utrolig slitsomt i lengden. Jeg vet helt ærlig ikke, mye av det han sier virker jo logisk, men sånn er det jo med de fleste teorier, men å høre om det hele tiden og få spolert gladnyheter er ganske kjedelig. Han har feks ikke tillit til myndighetene, og mener er naiv som har tillit til dem.. 

Anonymkode: 868f6...7a4

Det er nesten umulig å "redde" folk som har havnet i konspi-grøfta. Umulig å diskutere med dem, fordi de enten har motargumenter mot beviser og offentlig informasjon, eller de avfeier det som for oss andre er ugjendrivelige bevis med at bevisene er fabrikkert og iscenesatt av en eller annen hemmelig global "regjering"(deep state) som styrer verden.

At konspi-teorier virker logisk, det er farlig fordi det får folk til å tro på ting som ofte er helt feil. Det de pleier å gjøre er å huke tak i uavhengige fakta som alle kan være enige om og koble disse sammen for å konstruere noe som virker logisk, men som er helt på bærtur. En klassiker er å påstå at Covid-vaksinen er farlig, fordi nesten alle som dør er vaksinert. Og de har jo helt rett i at de fleste som dør er vaksinert, men det er jo fordi de aller fleste er vaksinert. Det blir det samme som å påstå at vann er en dødelig gift, fordi alle som dør, har drukket vann. Og sånn holder de på....

 

[Carrot]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Er vel alt det vi gjør sammen som er koselig. Vi drar mye på turer, strender og koser oss virkelig sammen i lag med barna. Vi har aldri hatt behov for alenetid, han er utrolig tålmodig, god i senga (beklager detaljer), strekker seg langt for å hjelpe andre.. Elsker kaffesladringen om morgenene og at han ønsker at jeg har de fineste tingene og fine klær.. 

Anonymkode: 868f6...7a4

Men hva med respekt for dine meninger, felles enighet om de viktige tingene, evne til å inngå kompromiss, ha en god dialog, se ting fra flere sider enn sin egen, og ikke minst evne til å ta gode valg til det beste for barna slik at de vokser opp med stabilitet og forståelse for hvordan det sosiale systemet fungerer og kan navigere i en normal hverdag etterhvert som de vokser opp? 
Materielle ting er mindre viktig enn emosjonelle, det å se andre slik de ser verden er viktigere.. 

[AnonymBruker]

Savner også, spesielt når det er ferie og i høytider. 

Samtidig vet jeg det jeg savner er det som ikke ble, og som jeg vet aldri ville ha blitt. For meg er hverdager best for da har jeg ikke tid til disse tankene. Jeg vet det ikke hadde blitt anderledes, men er likevel vondt når disse følelsene kommer. 

Anonymkode: d2759...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er vel mer det.. Jeg kan egntlig godta alt, for det er liksom det som gjør ham til han, men det som er virkelig dealbreaker med meg er at han helst vil leie resten av livet fordi han mener bankene lurer en.. Og han tar dårlige valg som påvirker hele familien økonomisk. 

Virker ikke som han skjønner det. Feks at han nekter å kjøpe et hus, ikke at vi er i økonomisk stand til det sammen, for det var vi virkelig ikke. Han ser ikke problemet i risikoen med å leie (uforutsigbart og barna på kanskje bytte skole flere ganger, det er også svindyrt). Jeg får ikke kjøpt nå, så kunne like gjerne bodd sammen, men han er helt imot at jeg skal ta opp gjeld til bankene som bare lurer oss.. 

Jeg leier nå, ikke privat, men fra noe bolig greier, og det er heldigvis trygt og fint, men det er jo ikke ideelt mtp oppussing, plass osv.. 

Jeg kunne kanskje godtatt å bodd her vi gjør oss fire sammen, men idk føler det er stigmatiserende i en så "billig by".. 

Er vel alt det vi gjør sammen som er koselig. Vi drar mye på turer, strender og koser oss virkelig sammen i lag med barna. Vi har aldri hatt behov for alenetid, han er utrolig tålmodig, god i senga (beklager detaljer), strekker seg langt for å hjelpe andre.. Elsker kaffesladringen om morgenene og at han ønsker at jeg har de fineste tingene og fine klær.. 

Anonymkode: 868f6...7a4

Da høres det dessverre ut som du bare må akseptere at det ikke kommer til å fungere mellom dere. Spar penger, kjøp deg leilighet, og gjør det som er riktig for deg. De fine stundene kan dere jo fortsatt ha som foreldre, men ikke som par ❤️

Anonymkode: ce5cc...53f

[AnonymBruker]

Ikke håp her nei.

Dessverre. 

Anonymkode: 380b6...8e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, han er som han er, så enten må du akseptere det eller la det være. Den du en gang trodde han var,  er vel bare en illusjon. Så spm er jo om du savner denne illusjonen eller mannen din egentlig.  

Når man er ordentlig glad i noen finner man ut av ting.  Mulig du ikke satte store nok krav iht litt kompromisser.  

Mye jeg irriterer meg over iht min mann også. Men jeg var ikke så flink til å sette ned foten. Han liker å tro han er husets overhode.  Men det 3 skiftet evner han jo ikke å ta, så det faller jo 100% på meg. Når han da syntes jeg " bestemmer" for mye, er han veldig flink til å rote i systemet og oversikten, for å markere seg. Dog er han svært lite interessert i å være med å planlegge og lage ukens oversikt. Så har blitt flinkere til å sette ned foten og bli litt sinna når det trengs.

Vi er to helt forskjellige personer, og på andre områder fylker vi hverandre godt. Men kommunikasjon er litt vanskelig når han tror alt har en agenda, mens jeg aldri sier  noe jeg ikke mener. Ikke skjønner jeg helt slike sosiale spill andre holder på med. Så han klager ofte mye ekstra i det jeg sier enn jeg gjør.  Og da blir det mye krøll av og til.  

Noen ganger har jeg lyst til å gi opp og gå. Men det går jo på et vis, og vi er liksom grodd fir mye sammen . Det er også ting han irriterer seg over meg også.  

Konspirasjonsteorier osv hadde jeg nok ikke klart å leve med. Da jeg kjenner et par sånne.  Og da er det rett og slett umulig å ga en form for normal kontakt.  

Anonymkode: 2815e...a27

Er litt av det som har foregått her også 😊 han skal være sjef, men tar ikke på seg det ansvaret liksom.. 

Anonymkode: 868f6...7a4

[AnonymBruker]

Carrot skrev (49 minutter siden):

Men hva med respekt for dine meninger, felles enighet om de viktige tingene, evne til å inngå kompromiss, ha en god dialog, se ting fra flere sider enn sin egen, og ikke minst evne til å ta gode valg til det beste for barna slik at de vokser opp med stabilitet og forståelse for hvordan det sosiale systemet fungerer og kan navigere i en normal hverdag etterhvert som de vokser opp? 
Materielle ting er mindre viktig enn emosjonelle, det å se andre slik de ser verden er viktigere.. 

Jeg er helt enig i at de materielle tingene er mindre viktig. Det viktigste er at vi har de grunnleggende behovene dekket, og at vi har en felles forståelse om hvordan vi kan gjøre livet best for barna. Jeg klarte ikke lenger å legge meg med god samvittighet hvordan vi levde, og det sa jeg til ham. 

Er helt enig med deg, og ikke for å heve meg selv, men det virker ikke helt som han evner det. Dessverre. Han vil bare styre. Og det er ikke det at reglene hans er så innmari ille og rigide, de er helt ok. Men ikke i Norge feks. for toleransenivået er mye lavere der han mener vi skal bo enn feks i Oslo er det litt mer åpent.. Men det er for dyrt og han skjønner ikke.. 

Anonymkode: 868f6...7a4

[Carrot]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg er helt enig i at de materielle tingene er mindre viktig. Det viktigste er at vi har de grunnleggende behovene dekket, og at vi har en felles forståelse om hvordan vi kan gjøre livet best for barna. Jeg klarte ikke lenger å legge meg med god samvittighet hvordan vi levde, og det sa jeg til ham. 

Er helt enig med deg, og ikke for å heve meg selv, men det virker ikke helt som han evner det. Dessverre. Han vil bare styre. Og det er ikke det at reglene hans er så innmari ille og rigide, de er helt ok. Men ikke i Norge feks. for toleransenivået er mye lavere der han mener vi skal bo enn feks i Oslo er det litt mer åpent.. Men det er for dyrt og han skjønner ikke.. 

Anonymkode: 868f6...7a4

eeeh, Oslo er Norge og konspiratorisk tankegangen er neppe akseptert andre steder eller hos andre mennesker enn de svært få som følger denne for egen del. 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (13 minutter siden):

eeeh, Oslo er Norge og konspiratorisk tankegangen er neppe akseptert andre steder eller hos andre mennesker enn de svært få som følger denne for egen del. 

Jeg tenkte mer på livsstilen.. Det er mer mangfold der og i enkelte områder er det mer normalt å bo kanskje trangere eller leie. Ikke alle eier enebolig liksom. 

Forøvrig ganske enig 😊

Anonymkode: 868f6...7a4