Når et menneske insisterer på å leve alene....

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en person som har levd alene i over 8 år nå. H*n har så ekstrem frykt for et nytt tap, det å bli sviktet igjen. 

Hva tenker dere er det som skal til for et slikt menneske å våge igjen? Denne personen skyver fra seg alle interessante h*n møter, til tross for at h*n har hatt følelser for et par. H*n er bare fast bestemt på å være alene. 

Jeg syns det er så merkelig at et menneske gir avkall på kjærlighet og alt det som handler om nærhet, jeg klarer rett og slett ikke forstå hvordan noen kan velge det over så lang tid. Jeg kan forstå dem som sier de trenger ett eller to år alene, men 8? Kanskje 10?

Kan noen forklare hvordan noen blir slik og tar et slikt valg? 

Anonymkode: 3856d...4a3

[Nowayback]

Det er vel hans/hennes sak?

Trenger man å forstå alt?

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (3 minutter siden):

Det er vel hans/hennes sak?

Trenger man å forstå alt?

Absolutt ikke. Men nå skrev jeg dette innlegget mtp nettopp det å forstå, da. Syns bare det er fascinerende at noen frivillig velger et så anderledes liv enn jeg selv (og mange med meg) ville valgt. 

Anonymkode: 3856d...4a3

[AnonymBruker]

Svigermor var slik etter bruddet med faren til mannen min. Hun strevde og hadde mange tunge stunder noen år, så fant hun seg selv, roen og masse kjærlighet i andre former og fasonger enn forhold med en enkelt person.

La personen få leve sitt eget liv.

Anonymkode: a8b0f...ba5

[AnonymBruker]

Det må man bare respektere. En venn av meg har vert alene i 20 år og stortrives.

Anonymkode: db64a...52d

[AnonymBruker]

Etter mange og harde nok nederlag, orker man bare ikke mer.

La vedkommende få være i fred om det er det den ønsker.

Anonymkode: 0ed4c...cd8

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i 10 år, i det som mange vil kalke mine beste år. Jeg har opplevd tap via dødsfall, våget å elske på nytt, ble forlatt og sviktet på det groveste når jeg var gravid. 

At jeg har vært singel i 7 av disse årene er et aktivt valg. Dessverre når jeg var nogen lunde klar for en ny relasjon kom covid og alt det som hørte med. 

Nå, ut av det blå, så møtte jeg en mann fra fortiden der det sa pang ved første blikk. Vi holder på å bli kjent og skal bruke god tid på det, men ingen av oss anser oss nok for spesielt singel lenger. Jeg er litt reservert, jeg kjenner vi har noen ulikheter jeg er usikker på kan funke i lengden. Uansett skal jeg gi denne herlige mannen en fair sjanse 😇🥰

Anonymkode: 03881...38c

[AnonymBruker]

Tenker det er greit å være singel til man har kommet over eksen. Kanskje den dårlige erfaringen gjør at man ser gleden i å bo alene og slippe å bli enige med en partner hver gang du kjøper en ny bil eller stikker til Paris med noen venner eller krangle om tapet i stuen og hvilke foreldre man skal feire påske med.

Anonymkode: bc91f...882

[AnonymBruker]

Det er forståelig for meg. Jeg er i samme sko og kjenner en del som også er det. 

Det er ikke noe noen andre kan gjøre for å endre det. 

Anonymkode: 12f6d...c90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Absolutt ikke. Men nå skrev jeg dette innlegget mtp nettopp det å forstå, da. Syns bare det er fascinerende at noen frivillig velger et så anderledes liv enn jeg selv (og mange med meg) ville valgt. 

Anonymkode: 3856d...4a3

Mennesker kommer i alle utgaver og er forskjellige. Dette er et faktum og knapt nok fascinerende. Men berikende for mangfoldet er det. At du sliter med å forstå andres behov og ønsker og hvorfor noen ikke ønsker et A4 liv, tyder vel i retning av at du må utvide horisonten din og skaffe deg mer livserfaring. Du kan jo begynne med å ta noen selvransakende runder og undres på om du sender ut signaler som er belastende for din bekjent? 
 

Anonymkode: 0a825...5b9

[AnonymBruker]

Denne personen føler vel kanskje ikke på å være seg selv, i et forhold med andre. Mange grunner til det. Sjau kanskje,  sviktet, nedverdiget osv. Og ønsker ikke oppleve det på nytt.

Anonymkode: 09fe7...e6d

[AnonymBruker]

Er ikke så vanskelig å forstå det. Brent barn skyr ilden. Hen har nok nå et stabilt følelsesliv. Slike nedturer hen har opplevd er tøffe, hvorfor gamble det vekk når man har det godt. 

Anonymkode: 5cac2...f21

[AnonymBruker]

La nå denne personen være i fred. H*n trives kanskje alene. Du trenger ikke å forstå det, men hvis denne personen har det bra så la h*n leve livet sitt.

Anonymkode: 184d0...9d8

[Hmmmmmm]

Singellivet er ganske fantastisk, så forstår vedkommende godt. 

[AnonymBruker]

Mange lever også som særboere i forhold, av eget valg. Folk er forskjellige, og fint er det  

Alenetid er gull verdt i dagens samfunn.

Anonymkode: e0159...b4f

[Paneera]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner en person som har levd alene i over 8 år nå. H*n har så ekstrem frykt for et nytt tap, det å bli sviktet igjen. 

Hva tenker dere er det som skal til for et slikt menneske å våge igjen? Denne personen skyver fra seg alle interessante h*n møter, til tross for at h*n har hatt følelser for et par. H*n er bare fast bestemt på å være alene. 

Jeg syns det er så merkelig at et menneske gir avkall på kjærlighet og alt det som handler om nærhet, jeg klarer rett og slett ikke forstå hvordan noen kan velge det over så lang tid. Jeg kan forstå dem som sier de trenger ett eller to år alene, men 8? Kanskje 10?

Kan noen forklare hvordan noen blir slik og tar et slikt valg? 

Anonymkode: 3856d...4a3

Kanskje personen trives alene? Hva er galt med det, hvis det er av eget ønske?

[Maskinfører]

Sånn er jeg også (Oppvokst under barnevernet uten kjærlighet) sånt klarer jeg meg i voksen alder også uten  

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i 10+ år. Hadde et par forhold i begynnelsen av tyveårene som ikke var bra, og har blitt merket skikkelig av dette. Jeg er nå i midten av tredveårene og anser meg selv som over gjennomsnittet lykkelig. Jeg elsker å bo alene. Trives veldig godt i mitt eget selskap. Kjenner ikke på noe savn eller tristhet over å være alene. Jeg tror rett og slett ikke alle er satt opp med dette behovet for å være en del av et par for å føle seg lykkelig/komplett/vellykket.

Hvis jeg skulle hatt en mann inn i livet mitt så skulle han vært rimelig fantastisk for å være verdt å endre på det fine livet jeg lever alene.

Anonymkode: 77b55...ecc

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (14 minutter siden):

Sånn er jeg også (Oppvokst under barnevernet uten kjærlighet) sånt klarer jeg meg i voksen alder også uten  

Samme med meg, vi er løvetannbarn! Klare meg fint uten og alene.

Anonymkode: 70753...b43

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Samme med meg, vi er løvetannbarn! Klare meg fint uten og alene.

Anonymkode: 70753...b43

Så lenge jeg har min far igjen så er jeg fornøyd  løvetannbarn ja vi må klare oss alene