Jeg har ingen venner igjen på grunn av min psyke..

[AnonymBruker]

Det gjør så vondt, er ufattelig ensom. Har mistet alle pga. psyken. Jeg kommer meg ikke ut av huset (kanskje et par turer på butikken i uka) dytter alle vekk fordi jeg har nok bare med dagligdagse ting som å lage mat og gå på do. Da har jeg ikke overskudd til å møte noen, eller pleie vennskap. Bor hjemme også, fordi jeg har ikke råd til å leie noe med AAP, noe som bare forsterker følelsen av håpløshet. Har virkelig ingenting igjen, bortsett fra en katt som jeg er ekstremt glad i. Er 28 år. Hvordan bygger jeg meg videre herifra? Har noen nettvennskap, men det er på en måte ikke det samme. 

Anonymkode: 947c0...ba9

[AnonymBruker]

Snakk med vennene dine og forklar at du setter pris på å bli invitert på ting men at du har det vanskelig og derfor trekker deg vekk i perioder. Gode venner står der når du er klar igjen ❤️

Anonymkode: db99e...a7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Snakk med vennene dine og forklar at du setter pris på å bli invitert på ting men at du har det vanskelig og derfor trekker deg vekk i perioder. Gode venner står der når du er klar igjen ❤️

Anonymkode: db99e...a7b

Skulle ønske det, men det har gått tre år og ting ser ikke ut til å ordne seg dessverre ❤️ tenker jo at det kanskje blir annerledes i framtiden, skal ikke miste håpet helt enda. Takk for svar

ts

Anonymkode: 947c0...ba9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skulle ønske det, men det har gått tre år og ting ser ikke ut til å ordne seg dessverre ❤️ tenker jo at det kanskje blir annerledes i framtiden, skal ikke miste håpet helt enda. Takk for svar

ts

Anonymkode: 947c0...ba9

Kan du prøve deg i noe frivillig arbeid en gang i uka eller en gang i måneden? Man får mye venner der om man vil og det å ha en fast ting å se frem til og det å bidra med noe er utrolig oppbyggelig. Det hjalp meg ut av syv års depresjon 

Anonymkode: db99e...a7b

[AnonymBruker]

Kan du ha kontakt med de på telefon? Enten det er en samtale på 5minutter, 1t eller meldinger. Hvis de vet om problemene dine, så har de kanskje forståelse for at du må sende en melding eller ringe/avtale mer spontant samme dag når du føler deg bra nok. 

Jeg tror ikke du blir bedre av å bare være hjemme. Kanskje du bare må tvinge deg til å gjøre noe sosialt et par timer en gang i uken. Du kan begynne i det små. Du må ikke møte noen. Du kan f.eks gå på biblioteket og lese en bok i fred og ro, kjøpe en kaffe og rusle rundt i byen eller i en park, treffe en venninne på kafe eller tur. Jo lengre du utsetter å komme ut, desto vanskeligere tror jeg det blir å komme seg ut. 

Hvis det er slik at vennene du har fra før ikke har forståelse, hva med å finne nye? Kanskje det finnes nettverk for de som sliter med det samme som deg? En organisasjon? Eller kanskje du kan få deg en gammeldags brevvenn, bare dere sender meldinger eller prater i telefonen?

Anonymkode: e0517...c59

[AnonymBruker]

Hvorfor flytter du ikke for deg selv? Du får jo sikkert bostøtte om du bor alene. 

Anonymkode: cda34...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Kan du prøve deg i noe frivillig arbeid en gang i uka eller en gang i måneden? Man får mye venner der om man vil og det å ha en fast ting å se frem til og det å bidra med noe er utrolig oppbyggelig. Det hjalp meg ut av syv års depresjon 

Anonymkode: db99e...a7b

Jeg skal sjekke ut hva som finnes i området. Har veldig sosial angst, så vet ikke om jeg tør å oppsøke noe, men skal se.

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Kan du ha kontakt med de på telefon? Enten det er en samtale på 5minutter, 1t eller meldinger. Hvis de vet om problemene dine, så har de kanskje forståelse for at du må sende en melding eller ringe/avtale mer spontant samme dag når du føler deg bra nok. 

Jeg tror ikke du blir bedre av å bare være hjemme. Kanskje du bare må tvinge deg til å gjøre noe sosialt et par timer en gang i uken. Du kan begynne i det små. Du må ikke møte noen. Du kan f.eks gå på biblioteket og lese en bok i fred og ro, kjøpe en kaffe og rusle rundt i byen eller i en park, treffe en venninne på kafe eller tur. Jo lengre du utsetter å komme ut, desto vanskeligere tror jeg det blir å komme seg ut. 

Hvis det er slik at vennene du har fra før ikke har forståelse, hva med å finne nye? Kanskje det finnes nettverk for de som sliter med det samme som deg? En organisasjon? Eller kanskje du kan få deg en gammeldags brevvenn, bare dere sender meldinger eller prater i telefonen?

Anonymkode: e0517...c59

Problemet er at jeg er så utbrent, at jeg blir verre av å dra ut. Livredd for å møte på tidligere bekjentskaper. Hadde jeg orket hadde jeg dratt på trening, gått fjellturer og lånt noen hunder jeg kunne luftet. Med en gang jeg har noe overskudd så gjør jeg dette, men det har blitt sjeldnere og sjeldnere. Skulle ønske sosial kontakt ga meg noe, men med alvorlig depresjon og diverse har det tatt fra meg all livsglede.. 😕 ønsket om venner er fremdeles sterkt, ha noen å bry seg om. Prøver ikke ta noen offerrolle, og oppsøke flere nettverk online så jeg hvertfall har noe følelse av sosial kontakt ❤️

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvorfor flytter du ikke for deg selv? Du får jo sikkert bostøtte om du bor alene. 

Anonymkode: cda34...b43

Jeg får 13.000 i måneden å leve for, det er vanskelig å finne noe under 8000 kroner og det er uten strøm. Har regnet på det at jeg kunne akkurat klart meg, men da hadde jeg ikke hatt råd til særlig med mat eller andre ting.. Ser etter leilighet hver dag, men leiemarkedet er vanskelig om man ikke bor i kollektiv da selvsagt (de vil bare ha studenter ofte). Ikke mange ønsker heller å leie ut til personer uten arbeid. 

Takk for svar dere ❤️
 

Anonymkode: 947c0...ba9

[AnonymBruker]

Unnskyld at jeg spør, men har du kreative interesser av noe slag, som kunne gjøre deg trygg samtidig som du kan bli kjent med nye mennesker, enten det er snakk om litteratur, ulike former for kunst, teater, musikk, eller andre ting ...?

Problemet med slutten av 20-årene er at dette er en alder da mange blir ferdig med utdanningen, og begynner et "voksent" liv, slik at det lettere kan danne seg klikker på bakgrunn av felles interesser enn når man er yngre, og tidligere venner kan gå videre med sine egne liv, på vei mot barn, bolig, bil og en stabil tilværelse.

I kunstens verden, derimot, er man mer åpen for folk som ikke er A4, og derfor er mulighetene også større for å ble kjent med nye mennesker. Har du for eksempel et bibliotek i nærheten der man har lesesirkler, er det bare å lese en bok, melde seg på, og se om dette kan være noe. Det samme med amatørteater eller rollespill (laiv), der man kler seg ut og lever seg inn i en bestemt tidsepoke eller miljø. Spiller man musikk, er det også mange muligheter uansett alder eller nivå.

Forstår godt at livet ikke er enkelt for deg, men du er neppe den eneste som føler det slik; det er i grunnen svært trist at man i dagens samfunn samtidig som man snakker med store ord om toleranse og frihet til å være hvem man vil, også utestenger mange mennesker som av ulike grunner "ikke passer inn" i nåtidens hektiske hverdag der man stirrer på en smarttelefon dagen lang, og heller ikke har en prangende Instagram-konto å vise frem.

Livet var mye enklere da man var barn, og kunne bli bestevenner etter fem minutter fordi man likte den samme, røde Lego-bilen.

Ønsker deg uansett lykke til videre, og fortsatt god sommer.

- Brian

Anonymkode: f6fea...8cd

[AnonymBruker]

Dette høres veldig slemt ut, men kom deg ut av offerrollen, det er ingen god plass å være ❤️ Bygg livet ditt med det du har. Se muligheter i stede for begrensninger. 

Selvsagt kan du bo andre steder med aap. Du kan søke bostøtte og hjelp av nav med depositum. Her ser du nok mer begrensninger enn muligheter. 

Før du tenker på å skaffe deg et nettverk må du få opp energien og overskuddet. Trening/mosjonere, spise sunt, rene råvarer, drikk nok vann, meditasjon, lese selvhjelpsbøker, hobby, motivasjonsvideoer, nok søvn etc etc. Finn ut hva som hjelper deg og fungerer for deg. Oppsøk all form for hjelp av fagfolk og jobb med deg selv for å øke livskvaliten. 

Ta godt vare på deg selv. Har du en tøff dag, godta at i dag er tøff, ikke motarbeide det. Ta deg en god dusj, kryp sammen i sofaen og bare slapp av med god samvittighet. 

Og ikke sammenlign deg med andre. Du har ditt og dine utfordringer. 

Så når du har litt mer overskudd kan du begynne å bygge opp nettverket ditt. Igjennom hobbyer, frivillig arbeid, naboer, tidligere vennskap etc. 

Ta små steg, sett opp små delmål, ikke straff deg selv hvis du ikke oppnår de, men fortsett å jobbe. 

Dette klarer du ❤️

Anonymkode: ffc18...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg får 13.000 i måneden å leve for, det er vanskelig å finne noe under 8000 kroner og det er uten strøm. Har regnet på det at jeg kunne akkurat klart meg, men da hadde jeg ikke hatt råd til særlig med mat eller andre ting.. Ser etter leilighet hver dag, men leiemarkedet er vanskelig om man ikke bor i kollektiv da selvsagt (de vil bare ha studenter ofte). Ikke mange ønsker heller å leie ut til personer uten arbeid. 

Takk for svar dere ❤️
 

Anonymkode: 947c0...ba9

Du har helt tydelig kjørt deg fast i dine egne tanker, mer enn du er klar over ❤️

Ting er ikke så fastlåst og håpløst som du skal ha det til.

Ta bare dette med bolig, for å vise til noe helt konkret.

Med så lav utbetaling, så vil du nok kvalifisere til både bostøtte og strømstøtte, og antakelig også kunne søke supplerende sosialstønad om økonomien fremdeles ikke går opp.

Det finnes satser på hvor mye en skal sitte igjen med til forbruk, etter at de nødvendige tingene som husleie, strøm, forsikring er betalt. Tror det er rundt 8000 en skal ha til øvrige på sosialstønad, inkludert mat….? 

Det er rett og slett feil at du må bo hjemme.

Men tankene dine har gått seg fast, og du ser ikke løsningene.

Du kan ta kontakt med NAV og kommunen. Boligkontoret skal hjelpe deg med å finne bolig og kanskje også med søknader hos NAV. Bostøtte/strømstøtte tildeles via kommunen, men er fra husbanken.

Kommunen din skal også ha team rundt psykisk helsevern, hvor du skal kunne få hjelp til å komme over i egen bolig, og tiltak for å få deg ut i noe aktivitet igjen.

Du kan søke støttekontakt, som kan hjelpe deg på dine premisser til å øve på å være litt sosial igjen. Hjelpe deg over noen terskler.

Folk har neppe glemt deg, men det er veldig vanskelig for omgivelsene å vite hva de skal gjøre når du selv har stengt ned for kontakt. Antakelig er det folk som savner deg og er bekymret for deg.

Husk at depresjonen lyver. Angsten lyver.

Det er ikke sannhet eller virkelighet de takene angst og depresjon kjører rundt i hodet ditt.

Du kan få det bedre, og du har muligheter ❤️

 

Anonymkode: 173d6...dc9

[AnonymBruker]

Vil anbefale deg å ta kontakt med kommunens psykiatritjeneste, som første skritt.

Der kan du få hjelp og støtte til å orientere deg i hjelpeapparatet, og få noen med deg til nødvendige timer, eller hjelp med søknader.

Det er lavterskeltjeneste, ment å være førstelinje og døråpner

Trenger ingen henvisning, bare ring eller send melding/Mail om tekst er lettere. Du finner kontaktinfo på hjemmesiden til kommunen din.

 

Anonymkode: 173d6...dc9

[AnonymBruker]

Ser du har en katt du er veldig glad i

Finnes det noen som driver med dyrevern, kattehus el.l der du bor?

Her i byen vet jeg kattehuset blir glad for frivillige, om så noen som kan komme på besøk innimellom og kose med kattene. De trenger ofte sosialisering og god kontakt med mennesker som har tid til dem.

 

Anonymkode: 173d6...dc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det gjør så vondt, er ufattelig ensom. Har mistet alle pga. psyken. Jeg kommer meg ikke ut av huset (kanskje et par turer på butikken i uka) dytter alle vekk fordi jeg har nok bare med dagligdagse ting som å lage mat og gå på do. Da har jeg ikke overskudd til å møte noen, eller pleie vennskap. Bor hjemme også, fordi jeg har ikke råd til å leie noe med AAP, noe som bare forsterker følelsen av håpløshet. Har virkelig ingenting igjen, bortsett fra en katt som jeg er ekstremt glad i. Er 28 år. Hvordan bygger jeg meg videre herifra? Har noen nettvennskap, men det er på en måte ikke det samme. 

Anonymkode: 947c0...ba9

Hva gjør du for å få det bedre? Går du i behandling?

Anonymkode: c815a...bcb

[AnonymBruker]

Problemet er egentlig at du ikke har overskudd til å pleie vennskap som du sier. Da er det veldig vanskelig bygge vennskap. For å bygge vennskap må du ha noe å gi, du må kunne komme deg til en eller annen møteplass, og så ha overskudd til å holde kontakten med folk du møter.

Hvis du har så lav funksjonsevne at du har nok med å lage mat og gå på do flere dager, og knapt kommer deg på butikken. Vil du altså finne deg venner som kun kommer på besøk til deg? Og kun når det passer deg? Hvordan har du tenkt å stille opp for eventuelle venner?

Anonymkode: 8eea9...0d0