Gå til innhold
Problemer med registrering ved bruk av windows mail (hotmail, live, outlook) ×

Angst og eksponeringsterapi


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er veldig leit å høre, men jeg vil likevel anbefale som er motiverte og har et sterkt ønske om å bli kvitt lidelsen sin sjekke ut 4-dagersbehandling. 90 prosent opplever bedring etter disse 4 dagene, og 70 prosent er ute av lidelsen etter fire år. 

https://forskning.no/angst-hjernen-psykiske-lidelser/slik-behandler-de-tvangslidelser-pa-4-dager/1627255

Anonymkode: ab43d...5de

Det er det. Man får ikke lov til å snakke om disse 10%. På samlingen merket vi hvordan behandlerne mislikte å få spørsmål. Man skulle liksom være fornøyd og skryte av programmet uansett hva man syntes. 

Anonymkode: f1f93...450

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Vil sterkt anbefale alle som sliter med angst, sosial angst eller tvangslidelser å sjekke ut om kommunen din tilbyr 4-dagersbehandling. Det er en relativt ny behandlingsform, utviklet av forskere ved UiB, med en enorm suksessrate. Behandlingsformen har fått mye internasjonal oppmerksomhet fordi dette rett og slett kan se ut til å være "fasiten". Svært mange blir "friske" etter bare 4 dager! (Google it)

Jeg har alltid slitt med sosial angst, og har gått mye i tradisjonell samtaleterapi og drevet med eksponerting på egen hånd. Det har ikke virket fordi jeg har vært mye overlatt til meg selv og egentlig ikke helt forstått hva eksponering er. Etter at jeg deltok på 4-dagersbehandlingen kunne jeg jo se at jeg hadde gjort alt helt galt, spesielt hadde jeg "eksponert meg" med mange forbehold (sikkerhetsstrategier) som vi med sosial angst gjerne har så innarbeidet at vi ikke engang registrerer dem. På 4-dagersbehandlingen lærte jeg å "avsløre" hva angsten faktisk gjør med meg, og at dette kan jeg kontrollere selv. Etter 4 heftige dager gikk jeg ut av lokalet som et nytt menneske. Om noen spør meg i dag om jeg vil holde tale foran hele Norge ville jeg ikke nølt, det hadde ikke vært noe problem! Det er omtrent et mirakel.

Det er et veldig viktig forbehold for å få være med på 4-dagersbehandling, og det er at man virkelig må ønske å bli kvitt angsten. Man må gå all in i behandlingen. Hadde denne behandlingsformen eksistert da jeg var tenåring ville livet mitt sannsynligvis sett ganske annerledes ut, men i stedet har jeg nå som 40-åring fått et helt nytt liv fullt av all verdens mulighether. Jeg er omtrent helt fri for angst! Håper alle som leser denne tråden og sliter med angst sjekker ut behandlingsformen, for jeg unner virkelig alle å få det bedre. 

 

 

Anonymkode: ab43d...5de

Så glad på dine vegne ♥️♥️ det som hjalp meg enormt mye var å forstå alle mekanismer ved angst. 

Anonymkode: 39417...8ac

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Denne behandlingen hjalp meg ikke. 

Anonymkode: f1f93...450

…..fordi? 

Anonymkode: 39417...8ac

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

…..fordi? 

Anonymkode: 39417...8ac

Jeg skrev jo det 

Anonymkode: f1f93...450

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Angst er angst uansett hva som ligger bak. Mest sannsynlig ett overaktiv nervesystem fra du var barn. Ett traume, fler traumer, omsorgssvikt, overgrep, vold. Du blir tillært som liten å være i fight/flight hele tiden. Du er kanskje mer redd på visse steder enn andre, da starter man unngå disse grunnet irrasjonell frykt (fight or flight) og du lærer hjernen din å unngå for og ikke ha angst. DET HAR INGENTING MED HVOR ANGSTEN KOMMER FRA. Angst er angst og det er samme behandling uavhengig. Herlighet dere her inne… ser dere ikke at det er dere som er nedlatende, mobbere og uvitende? Drit i å eksponere da - stay in your own misery and shit! 

Anonymkode: 39417...8ac

Det er litt slitsomt med de som skal diskutere uten å ha kunnskap. Som deg feks. Det er ikke uviktig hva som er årsaken til angsten og det er ikke samme behandling uansett årsak. Det er udiskutabelt. Samtidig er det veldig spesielt at du sprer slik feilinformasjon og i tillegg kaller andre nedlatende og mobbende. Jeg forstår at du snakker ut fra et eget perspektiv og egen opplevelse, men det er også det eneste du har av kunnskap rundt dette - ditt perspektiv og din egne opplevelse. Du har ikke kunnskap om angst generelt, selvom du tror det. Men da hadde du visst at angst ikke er angst. (Og forøvrig også at PTSD gir fysiske endringer i hjernen og ja, noen blir friske, men ikke alle. Og det handler ikke om evner). 

Anonymkode: 09de1...14c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er litt slitsomt med de som skal diskutere uten å ha kunnskap. Som deg feks. Det er ikke uviktig hva som er årsaken til angsten og det er ikke samme behandling uansett årsak. Det er udiskutabelt. Samtidig er det veldig spesielt at du sprer slik feilinformasjon og i tillegg kaller andre nedlatende og mobbende. Jeg forstår at du snakker ut fra et eget perspektiv og egen opplevelse, men det er også det eneste du har av kunnskap rundt dette - ditt perspektiv og din egne opplevelse. Du har ikke kunnskap om angst generelt, selvom du tror det. Men da hadde du visst at angst ikke er angst. (Og forøvrig også at PTSD gir fysiske endringer i hjernen og ja, noen blir friske, men ikke alle. Og det handler ikke om evner). 

Anonymkode: 09de1...14c

Jeg har hatt angst i 20 år. Ikke tatt buss, tog, elektriske biler, heis, fly, tuneller etc etc … jeg har vært livredd for utrolig mye i 20 år. Unormalt livredd. Irrasjonell frykt - også kalt angst. Jeg vet veldig godt hva jeg snakker om. Vært i terapi, vært på kurs og lest vanvittig mye om akkurat angst.
Enten må du stå i det - hvilket krever baller…. Eller så kan du velge å sitte i ditt eget fengsel resten av ditt liv.

 

Enten er du sterk, eller så er du svak. Det er veldig enkelt forklart. 
 

Da sier jeg også takk for meg, slik som trådstarter …. Så får dere med angst bare fortsette å velte dere i det.

Anonymkode: 39417...8ac

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er litt slitsomt med de som skal diskutere uten å ha kunnskap. Som deg feks. Det er ikke uviktig hva som er årsaken til angsten og det er ikke samme behandling uansett årsak. Det er udiskutabelt. Samtidig er det veldig spesielt at du sprer slik feilinformasjon og i tillegg kaller andre nedlatende og mobbende. Jeg forstår at du snakker ut fra et eget perspektiv og egen opplevelse, men det er også det eneste du har av kunnskap rundt dette - ditt perspektiv og din egne opplevelse. Du har ikke kunnskap om angst generelt, selvom du tror det. Men da hadde du visst at angst ikke er angst. (Og forøvrig også at PTSD gir fysiske endringer i hjernen og ja, noen blir friske, men ikke alle. Og det handler ikke om evner). 

Anonymkode: 09de1...14c

Og det er ikke feilinformasjon - det er ett overaktiv nervesystem samt minner som er låst i hjernen. Les selv! 

Anonymkode: 39417...8ac

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har hatt angst i 20 år. Ikke tatt buss, tog, elektriske biler, heis, fly, tuneller etc etc … jeg har vært livredd for utrolig mye i 20 år. Unormalt livredd. Irrasjonell frykt - også kalt angst. Jeg vet veldig godt hva jeg snakker om. Vært i terapi, vært på kurs og lest vanvittig mye om akkurat angst.
Enten må du stå i det - hvilket krever baller…. Eller så kan du velge å sitte i ditt eget fengsel resten av ditt liv.

 

Enten er du sterk, eller så er du svak. Det er veldig enkelt forklart. 
 

Da sier jeg også takk for meg, slik som trådstarter …. Så får dere med angst bare fortsette å velte dere i det.

Anonymkode: 39417...8ac

Rart at du snakker så nedlatende om dem som er «svake» og «velter i det» når du selv hadde angst i 20 år. Du har ikke akkurat tatt tak i det med en gang, du…

Anonymkode: f1f93...450

  • Liker 1
Skrevet

En veldig fin trådstart ❤️ Dette er noe jeg har jobbet mye med. Jeg er glad for framgangen du har opplevd.

Det verste man kan gjøre overfor personer med angst og fobier er å skjerme dem, og la dem "få fred". Det forsterker angsten, og sementerer unnvikelsesstrategiene, og forhindrer at man kan oppnå bedre hverdagsmestring.
Noen kan kontrollere sin egen frykt / angst nok til å kunne eksponere seg for det skumle selv, men det er lurt å ha en backup-person å snakke med. Lage planer, og fortelle til. Kanskje en som lokker litt?

Svært mange trenger imidlertid hjelp og støtte når de oppsøker det de gruer seg for, går inn i de situasjonene som framkaller engstelse eller anfall, og hjelp til å trekke seg ut dersom de går for fort fram. I verste fall kan eksponering også forverre angsten, dersom man er for brå, uforberedt, går for fort fram, eller ikke har noen å støtte seg på mens man strever. Derfor er det lov å ta det gradvis, men det er ikke hensiktsmessig å ta et steg tilbake - bare en pause.

Det er også en gruppe som er så preget av angsten sin at profesjonell hjelp er nødvendig for å starte på en endring.
Det kan være tungt arbeid å nå inn til noen som har så høyt angstnivå at de avviser alle forslag, og iblant må man gi opp. Det utløser mange dilemmaer mtp. selvråderett, manipulering og i ytterste konsekvens tvang. Heldigvis når man stort sett inn til de redde og sinte, og får en "inngangsbillett" til endring og bedring ved å være ydmyk og vise at man er påtrengende pga. omtanke, og ikke for å leke sjef og plage sjuke folk.

Har du en venn med angst eller depresjon? Inviter vedkommende hver gang, selv om du får 90% nei.
Ikke forvent at en syk tar initiativ. Stikk innom, ta dem med, hent dem, og vær der med dem. Har ikke vedkommende lyst? Gå forbi engstelsen og be vedkommende bli med likevel. Det gjelder rett og slett å ikke gi seg, samtidig som man ikke skal krenke vedkommende angstfulle persons integritet.
Du kan insistere på at en Bruce Springsteen-tilhenger blir med på Bruce Springsteen-konsert, men du kan ikke forlange at samme person skal bli med deg i operaen eller på countryfestival. Det er noe med å respektere hvem folk er, også når de trenger en tupp i ræva for å komme seg videre.

Unyansert og forenkla naturligvis, men presentabelt nok for KG

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Rart at du snakker så nedlatende om dem som er «svake» og «velter i det» når du selv hadde angst i 20 år. Du har ikke akkurat tatt tak i det med en gang, du…

Anonymkode: f1f93...450

Det er ikke nedlatende - jeg var svak og velta meg i det i 20 år. Enten eksponerer du - eller så blir du i det. 
 

De jeg kjenner med angst … som går på piller - velter seg i det. Det er alltid 

«Ja, jeg burde gjort ditt og datt… men, jeg har opplevd … «

det er alltid ett men… 
 

 

Anonymkode: 39417...8ac

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Andro skrev (46 minutter siden):

En veldig fin trådstart ❤️ Dette er noe jeg har jobbet mye med. Jeg er glad for framgangen du har opplevd.

Det verste man kan gjøre overfor personer med angst og fobier er å skjerme dem, og la dem "få fred". Det forsterker angsten, og sementerer unnvikelsesstrategiene, og forhindrer at man kan oppnå bedre hverdagsmestring.
Noen kan kontrollere sin egen frykt / angst nok til å kunne eksponere seg for det skumle selv, men det er lurt å ha en backup-person å snakke med. Lage planer, og fortelle til. Kanskje en som lokker litt?

Svært mange trenger imidlertid hjelp og støtte når de oppsøker det de gruer seg for, går inn i de situasjonene som framkaller engstelse eller anfall, og hjelp til å trekke seg ut dersom de går for fort fram. I verste fall kan eksponering også forverre angsten, dersom man er for brå, uforberedt, går for fort fram, eller ikke har noen å støtte seg på mens man strever. Derfor er det lov å ta det gradvis, men det er ikke hensiktsmessig å ta et steg tilbake - bare en pause.

Det er også en gruppe som er så preget av angsten sin at profesjonell hjelp er nødvendig for å starte på en endring.
Det kan være tungt arbeid å nå inn til noen som har så høyt angstnivå at de avviser alle forslag, og iblant må man gi opp. Det utløser mange dilemmaer mtp. selvråderett, manipulering og i ytterste konsekvens tvang. Heldigvis når man stort sett inn til de redde og sinte, og får en "inngangsbillett" til endring og bedring ved å være ydmyk og vise at man er påtrengende pga. omtanke, og ikke for å leke sjef og plage sjuke folk.

Har du en venn med angst eller depresjon? Inviter vedkommende hver gang, selv om du får 90% nei.
Ikke forvent at en syk tar initiativ. Stikk innom, ta dem med, hent dem, og vær der med dem. Har ikke vedkommende lyst? Gå forbi engstelsen og be vedkommende bli med likevel. Det gjelder rett og slett å ikke gi seg, samtidig som man ikke skal krenke vedkommende angstfulle persons integritet.
Du kan insistere på at en Bruce Springsteen-tilhenger blir med på Bruce Springsteen-konsert, men du kan ikke forlange at samme person skal bli med deg i operaen eller på countryfestival. Det er noe med å respektere hvem folk er, også når de trenger en tupp i ræva for å komme seg videre.

Unyansert og forenkla naturligvis, men presentabelt nok for KG

Nydelig, empatisk og pedagogisk forklaring. Jeg har dessverre så dårlig erfaring med angst på alle mulige måter (en far med sterk angst som har brukt piller i alle år, og som regel tenker på seg sjæl først), så jeg har kanskje blitt litt hard🤔 

Anyways, ikke meningen å tråkke på tær🤓

Anonymkode: 39417...8ac

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hatt angst i 20 år. Ikke tatt buss, tog, elektriske biler, heis, fly, tuneller etc etc … jeg har vært livredd for utrolig mye i 20 år. Unormalt livredd. Irrasjonell frykt - også kalt angst. Jeg vet veldig godt hva jeg snakker om. Vært i terapi, vært på kurs og lest vanvittig mye om akkurat angst.
Enten må du stå i det - hvilket krever baller…. Eller så kan du velge å sitte i ditt eget fengsel resten av ditt liv.

 

Enten er du sterk, eller så er du svak. Det er veldig enkelt forklart. 
 

Da sier jeg også takk for meg, slik som trådstarter …. Så får dere med angst bare fortsette å velte dere i det.

Anonymkode: 39417...8ac

Dette ble veldig svart-hvitt. Alltid viktig å se nyansene uansett hva det dreier seg om. 

Anonymkode: 2e91e...76d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dette ble veldig svart-hvitt. Alltid viktig å se nyansene uansett hva det dreier seg om. 

Anonymkode: 2e91e...76d

Svart/hvitt for deg, fargerikt for andre.

Anonymkode: 39417...8ac

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Svart/hvitt for deg, fargerikt for andre.

Anonymkode: 39417...8ac

Jeg trodde du skulle si takk for deg, viktig å stå for det en sier😉.

Anonymkode: 2e91e...76d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg trodde du skulle si takk for deg, viktig å stå for det en sier😉.

Anonymkode: 2e91e...76d

Kjeder meg noe inni granskævven i dag! 
 

Beklager, peace out🤘😝✌️

Anonymkode: 39417...8ac

  • Liker 1
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har hatt angst i 20 år. Ikke tatt buss, tog, elektriske biler, heis, fly, tuneller etc etc … jeg har vært livredd for utrolig mye i 20 år. Unormalt livredd. Irrasjonell frykt - også kalt angst. Jeg vet veldig godt hva jeg snakker om. Vært i terapi, vært på kurs og lest vanvittig mye om akkurat angst.
Enten må du stå i det - hvilket krever baller…. Eller så kan du velge å sitte i ditt eget fengsel resten av ditt liv.

 

Enten er du sterk, eller så er du svak. Det er veldig enkelt forklart. 
 

Da sier jeg også takk for meg, slik som trådstarter …. Så får dere med angst bare fortsette å velte dere i det.

Anonymkode: 39417...8ac

Det med et overaktivt nervesystem er riktig. Og jeg vil argumentere mot det du sier likevel. Du har ikke vært svak og veltet deg i angsten din de 20 årene du slet som verst. Du har sakte, men sikkert fått riktige verktøy og lært deg å bruke dem. Men du har trengt tid. Du har latt nervesystemet får ro, få stabilisere seg igjen osv. Men du har ikke vært svak. Det er ikke nyttig at du tenker det om deg selv og det er hvertfall ikke nyttig at du kaller andre svake. 

Anonymkode: 09de1...14c

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke nedlatende - jeg var svak og velta meg i det i 20 år. Enten eksponerer du - eller så blir du i det. 
 

De jeg kjenner med angst … som går på piller - velter seg i det. Det er alltid 

«Ja, jeg burde gjort ditt og datt… men, jeg har opplevd … «

det er alltid ett men… 
 

 

Anonymkode: 39417...8ac

Jeg har eksponert meg i 30 år. Har enda angst og panikkangsten kommer når den ønsker. Bruker ikke piller. Har jobbet i alle år, angsten er enda der. Jeg lever MED angst, rimelig godt også. 

Anonymkode: 2ca6b...55a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nydelig, empatisk og pedagogisk forklaring. Jeg har dessverre så dårlig erfaring med angst på alle mulige måter (en far med sterk angst som har brukt piller i alle år, og som regel tenker på seg sjæl først), så jeg har kanskje blitt litt hard🤔 

Anyways, ikke meningen å tråkke på tær🤓

Anonymkode: 39417...8ac

Du har all verdens grunnlag for å være en støtte for andre med angst. Et forbilde og en som kommer med råd. I stedet velger du å se på deg selv som sterk og ovenpå, og andre som ikke har kommet like langt som svake og at de velter seg i egen lidelse. Jeg forstår at du ønsker å gi deg selv, og å få, anerkjennelse for den store og vanskelige jobben du har gjort, men det kan du gi og få ved å ha en mye mer empatisk holdning også. Antakelig i mye, mye, mye større grad. At du rakker ned på andre, når du sitter med såpass mye egen erfaring og mulige ressurser er veldig leit å se. Jeg håpet i det minste at du var en som såvidt hadde touchet borti angst, men neida. Du har hatt full pakke og brukte lang tid på å komme deg ut av det og likevel klarer du å være så ovenpå. 

Jeg har aldri vært så dårlig som deg og jeg gjør også store tiltak for å komme meg tilbake ut i livet. Så det at jeg argumenterer mot deg betyr ikke at jeg ønsker å fremsnakke en isolasjon pga angst eller at jeg sitter i det selv. Jeg synes bare det går an å møte andre på en mer forståelsesfull og respektfull måte. Å trykke andre ned er ikke veien for å heie dem opp. 

Anonymkode: 09de1...14c

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har all verdens grunnlag for å være en støtte for andre med angst. Et forbilde og en som kommer med råd. I stedet velger du å se på deg selv som sterk og ovenpå, og andre som ikke har kommet like langt som svake og at de velter seg i egen lidelse. Jeg forstår at du ønsker å gi deg selv, og å få, anerkjennelse for den store og vanskelige jobben du har gjort, men det kan du gi og få ved å ha en mye mer empatisk holdning også. Antakelig i mye, mye, mye større grad. At du rakker ned på andre, når du sitter med såpass mye egen erfaring og mulige ressurser er veldig leit å se. Jeg håpet i det minste at du var en som såvidt hadde touchet borti angst, men neida. Du har hatt full pakke og brukte lang tid på å komme deg ut av det og likevel klarer du å være så ovenpå. 

Jeg har aldri vært så dårlig som deg og jeg gjør også store tiltak for å komme meg tilbake ut i livet. Så det at jeg argumenterer mot deg betyr ikke at jeg ønsker å fremsnakke en isolasjon pga angst eller at jeg sitter i det selv. Jeg synes bare det går an å møte andre på en mer forståelsesfull og respektfull måte. Å trykke andre ned er ikke veien for å heie dem opp. 

Anonymkode: 09de1...14c

Man kommer ikke noe sted med pusing. Jeg er slettes ikke ovenpå. Du leser meg som ovenpå. Jeg er stolt over å ha blitt kvitt mesteparten, takket være hvile og terapi. Jeg har kastet bort 20 år av livet på noe jeg kunne gjort for lenge siden. 
 

Ja, jeg er hard… og mulig jeg har harde ord. Men mine venner beskriver meg som støttende, rolig, empatisk …. Og tøff. 
Jeg har vel ikke vært pedagogisk nok i dag da. Vi ser jo hvordan pusing og ekstrem pedagogikk har gjort med skolen🤷🏻‍♀️ 

Igjen, beklager hvis jeg har gjort noen hårsåre. 

Anonymkode: 39417...8ac

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det med et overaktivt nervesystem er riktig. Og jeg vil argumentere mot det du sier likevel. Du har ikke vært svak og veltet deg i angsten din de 20 årene du slet som verst. Du har sakte, men sikkert fått riktige verktøy og lært deg å bruke dem. Men du har trengt tid. Du har latt nervesystemet får ro, få stabilisere seg igjen osv. Men du har ikke vært svak. Det er ikke nyttig at du tenker det om deg selv og det er hvertfall ikke nyttig at du kaller andre svake. 

Anonymkode: 09de1...14c

Hvis man som 76-åring fortsatt sitter inne i «angstfengslet» sitt, og konsekvent går glipp av store ting i livet. Og aldri tar tak i det - da er man svak i min verden. Min verden er ikke din verden. Ellers syns jeg du har ett godt perspektiv og fine ord ♥️

Anonymkode: 39417...8ac

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...