Til deg med autistisk tenåring i huset

[AnonymBruker]

Kan du fortelle litt om han/hun? Har h*n venner? Hva er deres største utfordringer på daglig basis?

Er du bekymret for fremtiden til barnet ditt?

Anonymkode: e8247...878

[Fluttershy]

Kunne gjerne delt på pm, men føler det er for utleverende selv til å dele anonymt.

[AnonymBruker]

Jente, 14 år, fikk nylig diagnosen Aspergers

Kun én venn, som også har spesielle behov. Men min datter har stort behov for alenetid, som denne vennen ikke helt skjønner, og da blir det ofte kræsj. Hun trives best helt alene på rommet sitt. Hater small-talk og ustrukturert sosial omgang.

Min datter er veldig skoleflink og har nærmest fotografisk hukommelse. Men hun har et voldsomt sinne. Sinnet hennes er den største utfordringen i dagliglivet. Da knuses det ting, og hun kan også være truende mot oss foreldre. Men denne siden av henne er det bare vi foreldrene som ser. Hun er flink til å maskere når hun er på skolen. Men tar det altså ut på oss.

Hun er veldig sensitiv for lyder, og for spesielle typer metaller, og mat. Det er vanskelig å finne noe hun vil og klarer å spise.

Pga at hun er så pliktoppfyllende på skolen (alt skal gjøres helt korrekt og riktig) tok det mange år før skolen skjønte hva hun egentlig sliter med.

Da hun begynte på ungdomsskolen, fikk hun tilrettelegging. Dette gjorde at det var lettere for henne å trives, og vi jobber hardt med å unngå skolevegring. Det som er vanskelig for henne er gymtimer, annerledesdager (sykkeldager, tur i skogen med klassen osv), og også friminutter. Hun liker at det er faste rutiner som styrer dagen. Tilretteleggingen på skolen består av at hun kan ha på headset når hun vil, hun får lov å ta fri uten fravær på alle annerledesdager/turdager, og hun får lov til å gå ut av alle timene når hun vil for å ta en pause på et par minutt. De lover at hun skal få tilgang til et lite grupperom når det blir for bråkete i klassen til at hun klarer å jobbe, men det er stor rift om disse grupperommene, så det fungerer ikke helt.

Jeg hadde tenkt at siden hun er så skoleflink så går det sikkert greit i fremtiden, med jobb osv. Men så hører jeg i seminarer i autismeforeningen at over 90 % av mennesker med asperger havner utenfor arbeidslivet. Det er en stor bekymring. Så mange mennesker som kunne blitt brukt til noe, men arbeidslivet i dag klarer ikke å være fleksibelt nok til å utnytte disse ressursene. Så ender det med depresjon. Aspergere er overrepresentert på statistikker her. Jeg er veldig bekymret.

Anonymkode: 26832...590

[AnonymBruker]

Har en tenåring på 17 år. Hen falt ut av skolegangen i midten av 9.klasse. Ble diagnostisert  rett etter at hen startet på ungdomsskolen, og slet da med sterk angst, depresjon, selvskading og symptomer på psykose (hallusinasjoner).  Vi forsto ikke hvor dette kom fra, men mange brikker falt på plass når hen fikk diagnosen. 

 

Hen følte seg veldig alene på barne-og ungdomsskolen. Hen hadde kun to venner, men de gikk på andre skoler. Ungdommen min var vitne til mye baksnakking og uro blant elevene i klassen, og den dag i dag stoler hen ikke på ungdom på egen alder. Har prøvd seg på skole flere ganger, men det blir for vanskelig.  Det å oppholde seg på en skole / I et klasserom utløser så mye angst at hen blir sengeliggende i dagesvis etterpå. 

Er per i dag nesten bare hjemme, men har via NAV fått en liten prasksisplass noen timer i uka. Det er et stort (!) fremskritt, og ungdommen min ønsker å jobbe mer, eventuelt ta fag som privatist. 

Hen har 2-3 venner, eller kanskje de etter hvert har blitt mer bekjente. Hen treffer de 2-4 ganger i året. 

Utfordringene i dag er søvnforstyrrelser (vanskelig å holde på en sunn og god søvnrytme), angst, lav toleranse for støy og forandringer, lav sosial utholdenhet, lav selvfølelse. 

Ressursene er at hen er intelligent, morsom, glad i dyr, flink på sine interesseområder. 

Ja, jeg er bekymret for fremtiden. Akkurat nå virker det helt urealistisk at hen skal bli en vanlig arbeidstaker.  Det viktigste for meg er at hen blir fornøyd med livet sitt, og selvstendig i hverdagen.  Om det blir med støtte fra det offentlige eller ikke, får tiden vise. 

Anonymkode: 373b2...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jente, 14 år, fikk nylig diagnosen Aspergers

Kun én venn, som også har spesielle behov. Men min datter har stort behov for alenetid, som denne vennen ikke helt skjønner, og da blir det ofte kræsj. Hun trives best helt alene på rommet sitt. Hater small-talk og ustrukturert sosial omgang.

Min datter er veldig skoleflink og har nærmest fotografisk hukommelse. Men hun har et voldsomt sinne. Sinnet hennes er den største utfordringen i dagliglivet. Da knuses det ting, og hun kan også være truende mot oss foreldre. Men denne siden av henne er det bare vi foreldrene som ser. Hun er flink til å maskere når hun er på skolen. Men tar det altså ut på oss.

Hun er veldig sensitiv for lyder, og for spesielle typer metaller, og mat. Det er vanskelig å finne noe hun vil og klarer å spise.

Pga at hun er så pliktoppfyllende på skolen (alt skal gjøres helt korrekt og riktig) tok det mange år før skolen skjønte hva hun egentlig sliter med.

Da hun begynte på ungdomsskolen, fikk hun tilrettelegging. Dette gjorde at det var lettere for henne å trives, og vi jobber hardt med å unngå skolevegring. Det som er vanskelig for henne er gymtimer, annerledesdager (sykkeldager, tur i skogen med klassen osv), og også friminutter. Hun liker at det er faste rutiner som styrer dagen. Tilretteleggingen på skolen består av at hun kan ha på headset når hun vil, hun får lov å ta fri uten fravær på alle annerledesdager/turdager, og hun får lov til å gå ut av alle timene når hun vil for å ta en pause på et par minutt. De lover at hun skal få tilgang til et lite grupperom når det blir for bråkete i klassen til at hun klarer å jobbe, men det er stor rift om disse grupperommene, så det fungerer ikke helt.

Jeg hadde tenkt at siden hun er så skoleflink så går det sikkert greit i fremtiden, med jobb osv. Men så hører jeg i seminarer i autismeforeningen at over 90 % av mennesker med asperger havner utenfor arbeidslivet. Det er en stor bekymring. Så mange mennesker som kunne blitt brukt til noe, men arbeidslivet i dag klarer ikke å være fleksibelt nok til å utnytte disse ressursene. Så ender det med depresjon. Aspergere er overrepresentert på statistikker her. Jeg er veldig bekymret.

Anonymkode: 26832...590

Bruker man fortsatt diagnosekode Asperger? Får man ikke ASF diagnose? 

Jeg er mamma til et barn på 14 som starter i 9 kl til høsten. Barnet har noen venner (2-3 som h*n vil være med) men sliter med sosial angst og tør ikke ta kontakt med noen på fritida. Barnet er livredd for å bli avvist. Så vil da heller være alene. Barnet deltar i fritidsaktivitet 3 dager i uka.

Misforstår kommunikasjon ofte, henger seg opp enkeltord i setninger. Har svært dårlig kortidshukommelse og glemmer ting ekstremt ofte.. Mister/ødelegger klær, ting, utstyr etc etc.  Prosseserer ting sent. Klarer seg bra på skolen faglig, men isolerer seg på rommet etter skolen. Er ofte så sliten at h°n sovner av. Har dårlige netter også veldig ofte. Har lenge hatt vansker med følelsesregulering, spes var dette et stort problem på barneskole. Barnet er klossete, kan vrikke foten av å gå på flatt gulv.. Barnet er ekstremt selvstendig på mange felt, har til og med en liten deltidsjobb. 

H*n spiser det aller meste av mat, det har aldri vært et problem Har fått time til utredning av autisme + adhd. 

Håper på det beste. Er så redd barnet vil oppfatte dette som vanskelige diagnoser å evt få, hvordan var dette for deres barn? "Godtok" barnet diagnosene og tør h*n fortelle andre om utfordringene sine? 

Anonymkode: e8247...878

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bruker man fortsatt diagnosekode Asperger? Får man ikke ASF diagnose? 

Jeg er mamma til et barn på 14 som starter i 9 kl til høsten. Barnet har noen venner (2-3 som h*n vil være med) men sliter med sosial angst og tør ikke ta kontakt med noen på fritida. Barnet er livredd for å bli avvist. Så vil da heller være alene. Barnet deltar i fritidsaktivitet 3 dager i uka.

Misforstår kommunikasjon ofte, henger seg opp enkeltord i setninger. Har svært dårlig kortidshukommelse og glemmer ting ekstremt ofte.. Mister/ødelegger klær, ting, utstyr etc etc.  Prosseserer ting sent. Klarer seg bra på skolen faglig, men isolerer seg på rommet etter skolen. Er ofte så sliten at h°n sovner av. Har dårlige netter også veldig ofte. Har lenge hatt vansker med følelsesregulering, spes var dette et stort problem på barneskole. Barnet er klossete, kan vrikke foten av å gå på flatt gulv.. Barnet er ekstremt selvstendig på mange felt, har til og med en liten deltidsjobb. 

H*n spiser det aller meste av mat, det har aldri vært et problem Har fått time til utredning av autisme + adhd. 

Håper på det beste. Er så redd barnet vil oppfatte dette som vanskelige diagnoser å evt få, hvordan var dette for deres barn? "Godtok" barnet diagnosene og tør h*n fortelle andre om utfordringene sine? 

Anonymkode: e8247...878

Norge er ikke oppdatert til icd-11 hvor aspergerdiagnosen er fjernet. Barn får vel også fortsatt add-diagnose her til lands, som heller ikke er en greie lenger

Anonymkode: ba776...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bruker man fortsatt diagnosekode Asperger? Får man ikke ASF diagnose? 

Jeg er mamma til et barn på 14 som starter i 9 kl til høsten. Barnet har noen venner (2-3 som h*n vil være med) men sliter med sosial angst og tør ikke ta kontakt med noen på fritida. Barnet er livredd for å bli avvist. Så vil da heller være alene. Barnet deltar i fritidsaktivitet 3 dager i uka.

...

Håper på det beste. Er så redd barnet vil oppfatte dette som vanskelige diagnoser å evt få, hvordan var dette for deres barn? "Godtok" barnet diagnosene og tør h*n fortelle andre om utfordringene sine? 

Anonymkode: e8247...878

Her hvor jeg bor, en større by i Norge, bruker BUP navnet Asperger ennå. Min datter fikk diagnosen "F84,5 Asperger syndrom" skriftlig for 1 mnd siden, ca. Autismespekteret er så stort, og det er så mange forskjeller, så jeg er glad for å ha dette verktøyet med å vite hvilken del av spekteret vi skal forholde oss til. Og det er lettere for min datter selv å finne relevant informasjon, søke opp andre "Aspies" på tiktok, eller lignende. Men jeg ser at i USA, f.eks. bruker de nå Autisme nivå 1, 2, 3 og 4. Der autisme 1 er Asperger syndrom. Så det er vel bare et tidsspørsmål før navnene endres her også...

Kjenner igjen mye av det du skriver om din 14-åring. Min har også fritidsaktiviteter. Hun er helt utladet etter disse aktivitetene, det koster henne mye å delta. Men så er gevinsten også står, i form av at hun kommer seg ut av huset. Men i det siste lurer jeg på om det blir for slitsomt for henne i lengden...

Mitt barn ble veldig glad og lettet da hun fikk diagnosen. Det å føle seg veldig annerledes enn alle er ikke lett. Men det hjalp å vite at det var en nisje der ute som hun var del av. At det er flere som henne.

Anonymkode: 26832...590

[AnonymBruker]

Jeg er 17 m/ add + asd. 

Sliter stort med oppmøte på skolen selv om jeg får konsistent 6ere og høyt snitt. Det sosiale er ekstremt tøft og jeg har falt helt utenfor klassemiljøet. Det tar jeg selvsagt selv ansvar for, ettersom jeg har blitt invitert på fest/pizza/bading men takket nei på grunn av stresset.

Hjemme går det i plain mat, jeg spiser kun ett type brød eller oppvarmet rent kjøtt (kylling, fisk). Sær på stort sett alt.

Hodetelefoner har jeg på sånn ca 24/7 med støykansellering. Hjemme bruker jeg mesteparten av tiden på å høre på musikk, se på barnefilmer/show eller tegning. Da på rommet mitt. 

Personlig er jeg ikke særlig bekymret for fremtiden min. Jeg liker å tilegne meg kunnskap og med mine karakterer kan jeg jo studere mye rart. Personlig ville jeg nok blitt hundetrener/oppdretter/noe annet relatert til dyr om jeg kunne, men med den globale økonomiske situasjonen er det nok best å trygge seg med en universitetsutdannelse. 

Anonymkode: 00d5d...2b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her hvor jeg bor, en større by i Norge, bruker BUP navnet Asperger ennå. Min datter fikk diagnosen "F84,5 Asperger syndrom" skriftlig for 1 mnd siden, ca. Autismespekteret er så stort, og det er så mange forskjeller, så jeg er glad for å ha dette verktøyet med å vite hvilken del av spekteret vi skal forholde oss til. Og det er lettere for min datter selv å finne relevant informasjon, søke opp andre "Aspies" på tiktok, eller lignende. Men jeg ser at i USA, f.eks. bruker de nå Autisme nivå 1, 2, 3 og 4. Der autisme 1 er Asperger syndrom. Så det er vel bare et tidsspørsmål før navnene endres her også...

Kjenner igjen mye av det du skriver om din 14-åring. Min har også fritidsaktiviteter. Hun er helt utladet etter disse aktivitetene, det koster henne mye å delta. Men så er gevinsten også står, i form av at hun kommer seg ut av huset. Men i det siste lurer jeg på om det blir for slitsomt for henne i lengden...

Mitt barn ble veldig glad og lettet da hun fikk diagnosen. Det å føle seg veldig annerledes enn alle er ikke lett. Men det hjalp å vite at det var en nisje der ute som hun var del av. At det er flere som henne.

Anonymkode: 26832...590

Kan jeg spørre om du så noen tegn da barnet ditt var lite på autisme? Baby/småbarn. 

Jeg klarer liksom ikke huske at jeg så noen utfordringer med blikk kontakt, at barnet ikke reagerer på navnet sitt, ++. Husker at barnet egentlig sov normalt og hadde normal utvikling. 

Ts

Anonymkode: e8247...878

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 17 m/ add + asd. 

Sliter stort med oppmøte på skolen selv om jeg får konsistent 6ere og høyt snitt. Det sosiale er ekstremt tøft og jeg har falt helt utenfor klassemiljøet. Det tar jeg selvsagt selv ansvar for, ettersom jeg har blitt invitert på fest/pizza/bading men takket nei på grunn av stresset.

Hjemme går det i plain mat, jeg spiser kun ett type brød eller oppvarmet rent kjøtt (kylling, fisk). Sær på stort sett alt.

Hodetelefoner har jeg på sånn ca 24/7 med støykansellering. Hjemme bruker jeg mesteparten av tiden på å høre på musikk, se på barnefilmer/show eller tegning. Da på rommet mitt. 

Personlig er jeg ikke særlig bekymret for fremtiden min. Jeg liker å tilegne meg kunnskap og med mine karakterer kan jeg jo studere mye rart. Personlig ville jeg nok blitt hundetrener/oppdretter/noe annet relatert til dyr om jeg kunne, men med den globale økonomiske situasjonen er det nok best å trygge seg med en universitetsutdannelse. 

Anonymkode: 00d5d...2b4

Takk for at du deler😊 Min tenåring dropper også store arrangementer slik som felles bowling eller klassetreff. 

Anonymkode: e8247...878

[AnonymBruker]

Vår sønn blir veldig fort stresset.

Han trenger å vite om ting som skal skje på forhånd. 

Vi synes det er vanskelig å få i ham nok mat. Han foretrekker chicken nuggets, hamburger, nudler, tomatsuppe og spaghetti. Og er ikke noe glad i andre måltider enn middag.

Han har èn venn på skolen og èn spillevenn på dataen.

Han sitter mye og spiller dataspill. Det er hans måte å slappe av på.

Han orker kun å være på skolen ca annenhver dag. Hvis vi presser på, så knekker han sammen og kan få hallusinasjoner.

Han sliter veldig med å gjennomføre oppgaver.

Anonymkode: 516d4...187

[AnonymBruker]

Fluttershy skrev (4 timer siden):

Kunne gjerne delt på pm, men føler det er for utleverende selv til å dele anonymt.

Har du selv også diagnosen?

Anonymkode: 381ac...7d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Kan jeg spørre om du så noen tegn da barnet ditt var lite på autisme? Baby/småbarn. 

Jeg klarer liksom ikke huske at jeg så noen utfordringer med blikk kontakt, at barnet ikke reagerer på navnet sitt, ++. Husker at barnet egentlig sov normalt og hadde normal utvikling. 

Ts

Anonymkode: e8247...878

Jeg hadde ikke tenkt i autisme-banene før hun var kanskje 10-11 år gammel. Hun har alltid vært litt sær - men det syntes jeg bare var et positivt trekk i starten. Bra å ha en unge som ikke er som alle andre. Jeg så tidlig at det var veldig kleint for henne i sosiale settinger - men tenkte at vi alle er forskjellige, jeg liker heller ikke small-talk og det å mingle med naboer el.l. Det har vært rare ting, som f.eks. at det var helt umulig å kjøpe sko til henne, alle sko føltes ubehagelige. Det kunne ikke være tunge på skoa, av en eller annen grunn, og det er vanskelig å finne gode fritidssko uten tunge Det at det er noen materialer hun ikke klarer å ta på. Aggresjon ved middagsbordet av tyggelyder osv. Slike særheter som jeg forventet at hun skulle vokse av seg. Men som i stedet bare økte og økte i intensitet.

Det var først da puberteten nærmet seg at hun fikk voldsomme meltdowns og sinneutbrudd, som det rett og slett er vanskelig for resten av familien å hanskes med. Og som sikkert kommer av at hun er sliten av å "ta seg sammen" og maskere når hun er ute blant folk/på skolen.

Da vi innså at dette var noe vi måtte ha hjelp med, var hun kanskje 10 år. Og det peilet seg snart inn på asperger-symptomer/autisme. Jeg var helt knust da jeg skjønte hvor utredningen bar.

Er dere i utredningsprosess, TS?

Anonymkode: 26832...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg hadde ikke tenkt i autisme-banene før hun var kanskje 10-11 år gammel. Hun har alltid vært litt sær - men det syntes jeg bare var et positivt trekk i starten. Bra å ha en unge som ikke er som alle andre. Jeg så tidlig at det var veldig kleint for henne i sosiale settinger - men tenkte at vi alle er forskjellige, jeg liker heller ikke small-talk og det å mingle med naboer el.l. Det har vært rare ting, som f.eks. at det var helt umulig å kjøpe sko til henne, alle sko føltes ubehagelige. Det kunne ikke være tunge på skoa, av en eller annen grunn, og det er vanskelig å finne gode fritidssko uten tunge Det at det er noen materialer hun ikke klarer å ta på. Aggresjon ved middagsbordet av tyggelyder osv. Slike særheter som jeg forventet at hun skulle vokse av seg. Men som i stedet bare økte og økte i intensitet.

Det var først da puberteten nærmet seg at hun fikk voldsomme meltdowns og sinneutbrudd, som det rett og slett er vanskelig for resten av familien å hanskes med. Og som sikkert kommer av at hun er sliten av å "ta seg sammen" og maskere når hun er ute blant folk/på skolen.

Da vi innså at dette var noe vi måtte ha hjelp med, var hun kanskje 10 år. Og det peilet seg snart inn på asperger-symptomer/autisme. Jeg var helt knust da jeg skjønte hvor utredningen bar.

Er dere i utredningsprosess, TS?

Anonymkode: 26832...590

Takk for svar. Var det noe annet hun ble utredet for i utgangspunktet? Vår sliter jo med angst også, så BUP fokuserte veldig på det i starten. Har også tenkt leeenge at hun reagerer atypisk i samvær med andre. Pr nå er det feks sånn at hun ikke sier et eneste ord til de andre jentene på laget, i bilen f.eks. For 2 år siden sa hun at hun ikke liker klemmer eller øyekontakt. Hun nekter f.eks å bli venn med andre på laget sitt. Har foreslått å invitere jentene på pizzakveld eller noe annet. Men, nei...Ergo hun fikser ikke det sosiale. Allikevel er hun såpass rigid at hun ikke vil slutte (fordi hun trives med selve aktiviteten)

Idag er hun endelig under utredning og jeg føler vi ble tatt på alvor. 

Anonymkode: e8247...878

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Takk for svar. Var det noe annet hun ble utredet for i utgangspunktet? Vår sliter jo med angst også, så BUP fokuserte veldig på det i starten. Har også tenkt leeenge at hun reagerer atypisk i samvær med andre. Pr nå er det feks sånn at hun ikke sier et eneste ord til de andre jentene på laget, i bilen f.eks. For 2 år siden sa hun at hun ikke liker klemmer eller øyekontakt. Hun nekter f.eks å bli venn med andre på laget sitt. Har foreslått å invitere jentene på pizzakveld eller noe annet. Men, nei...Ergo hun fikser ikke det sosiale. Allikevel er hun såpass rigid at hun ikke vil slutte (fordi hun trives med selve aktiviteten)

Idag er hun endelig under utredning og jeg føler vi ble tatt på alvor. 

Anonymkode: e8247...878

Hei igjen,

Før vi startet utredningen var vi i samtaler med et lokale familieterapeut-tilbud (en instans der familier med problemer kunne komme og få hjelp). Det var en av psykologene der som ba oss få fastlegen til å henvise til Bup, for å utrede for aspergers.

Vår har også angst, som kommer og går litt. Men vi ble enige med Bup om å ikke utrede dette videre, da det er håndterbart. Og vi/de regner angsten som en del av autismediagnosen. Veldig gjenkjennbart dette du skriver med rigiditet. Vår går på en fritidsaktivitet hun ikke trives så godt med (hun liker aktiviteten, men ikke dert sosiale som følger med, pizzakvelder osv). Likevel holder hun ut og sier hun ikke vil slutte.....

Det er godt at dere blir tatt på alvor av utreder! Det betyr mye å endelig bli sett, bli trodd på.

Etter diagnosen ble satt, var vi ferdige hos Bup. Det kom som et sjokk på meg. Det er ikke noe mer å gjøre, her er diagnosen. Jeg lurer på om jeg var dum som ikke syntes det var så viktig å utrede angsten nærmere. Lurer på om de ikke ville skrevet oss ut så kjapt hvis det var snakk om tilleggsdiagnose angst, i stedet for at angsten er del av autismediagnosen.

Anonymkode: 26832...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hei igjen,

Før vi startet utredningen var vi i samtaler med et lokale familieterapeut-tilbud (en instans der familier med problemer kunne komme og få hjelp). Det var en av psykologene der som ba oss få fastlegen til å henvise til Bup, for å utrede for aspergers.

Vår har også angst, som kommer og går litt. Men vi ble enige med Bup om å ikke utrede dette videre, da det er håndterbart. Og vi/de regner angsten som en del av autismediagnosen. Veldig gjenkjennbart dette du skriver med rigiditet. Vår går på en fritidsaktivitet hun ikke trives så godt med (hun liker aktiviteten, men ikke dert sosiale som følger med, pizzakvelder osv). Likevel holder hun ut og sier hun ikke vil slutte.....

Det er godt at dere blir tatt på alvor av utreder! Det betyr mye å endelig bli sett, bli trodd på.

Etter diagnosen ble satt, var vi ferdige hos Bup. Det kom som et sjokk på meg. Det er ikke noe mer å gjøre, her er diagnosen. Jeg lurer på om jeg var dum som ikke syntes det var så viktig å utrede angsten nærmere. Lurer på om de ikke ville skrevet oss ut så kjapt hvis det var snakk om tilleggsdiagnose angst, i stedet for at angsten er del av autismediagnosen.

Anonymkode: 26832...590

Ja, forstår hva du mener. Vi får vel bare forbrede oss på å "klare oss" selv når diagnosen eventuelt er satt.

Autismeforeningen har vel også noe nyttig? Ser de arrangerer treff og lignende. 

Anonymkode: e8247...878

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ja, forstår hva du mener. Vi får vel bare forbrede oss på å "klare oss" selv når diagnosen eventuelt er satt.

Autismeforeningen har vel også noe nyttig? Ser de arrangerer treff og lignende. 

Anonymkode: e8247...878

Ja, absolutt, det er lurt. For min del har det ført til at jeg har møtt andre foreldre i samme situasjon. Og det var helt uvurderlig. Bare det at tenåringen min f.eks. ikke klarer å spise måltider med oss andre, hun spiser bare på sitt eget rom. Det er ting jeg ikke kan si til andre enn de som selv har erfaring med samme diagnose. Kan ikke si det i lunsjen på jobben uten å bli sablet ned som en udugelig mor Mens da jeg fortalte det på autismeforeningens gruppemøte, viste det seg at ALLE de andre barna, omtrent, spiste på rommene sine. Det er noe med at tenåringene må få i seg mat på egne premisser, og småsøsknene må få kunne spise uten å bli kjeftet på pga at de tygger maten... Familielivet lider voldsomt i slike situasjoner, så det er så viktig å ha tid og energi til å se småsøsknene også, eller andre familiemedlemmer som kommer helt i skyggen.

Autismeforeningen kan også tipse om ting man har rett til/krav på av offentlige stønader. Det er sikkert ulikt hvordan fylkeslagene fungerer, da, men lurt å sette seg inn i det, og hvis det arrangeres treff der du er i målgruppen, anbefaler jeg sterkt å go og og dele erfaringer og lære av andre som har gått samme løype

Anonymkode: 26832...590